Så redd!
- Trådstarter GardsHulder
- Opprettet
Tusen hjertelig takk gode dere!
Det var ikke noe kjekt å skrive den oppdateringen, men jeg hadde så god hjelp av å lese andres detaljerte opplevelser så jeg ville gjerne bidra til å kanskje hjelpe noen andre. For ikke å snakke om at jeg ikke vil glemme dette. Det føles viktig for meg å huske vår første lille drøm.
Husbonden har vært den største helt og hjelp gjennom dette. Det å vite at han har vært og fortsatt er like investert i dette som jeg er har vært enormt. Pinen han var i i løpet av helga var håndfast og likevel hadde han energi til å trøste meg. Jeg håper jeg klarte å trøste han litt også innimellom slagene.
Dette er det tristeste vi har opplevd, men samtidig føler jeg at det har brakt oss enda nærmere hverandre. Gjort oss sterkere. Vi er sikre på st vi kommer til å sitte med en liten skatt om ikke lenge
Enda en oppdatering. ADVARSEL! Kan bli grafisk!
Kort etter at jeg postet forige innlegget mitt opplevde jeg rier. Fikk skjelvende av smerte tatt noen av de smertestillende tablettene jeg fikk i dag og ringte gyn. pol. i panikk. Der fikk jeg vite at dette kunne skje og at jeg mest sansynlig ville begynne å blø snart. Ganske riktig, kl 18.00 fossblødde jeg. Og endelig kan jeg forstå at folk kaller det det. Det fosset virkelig!
Flere klumper datt og ut og ved de første føltes det virkelig som om dette var over. Satt på doskåla og grein enda litt til mens mannen, uvitende på dette tidspunktet, luftet hundene.
Jeg viste ikke at det gikk an å blø så voldsomt! Flere ultra night bind har allerede blitt blødd ut fortere enn det tar å skifte dem.
Har andre hatt lignende erfaringer etter å ha fått den første pilla hos legen? Husker ikke hva den het. Jeg trodde den bare skulle modne, ikke starte alt. Hadde jo vært greit å få forvarsel. Skal ringe de i morgen, men trenger jeg å ta cytotec tablettene i morgen når alt er i gang allerede?
Det var ikke noe kjekt å skrive den oppdateringen, men jeg hadde så god hjelp av å lese andres detaljerte opplevelser så jeg ville gjerne bidra til å kanskje hjelpe noen andre. For ikke å snakke om at jeg ikke vil glemme dette. Det føles viktig for meg å huske vår første lille drøm.
Husbonden har vært den største helt og hjelp gjennom dette. Det å vite at han har vært og fortsatt er like investert i dette som jeg er har vært enormt. Pinen han var i i løpet av helga var håndfast og likevel hadde han energi til å trøste meg. Jeg håper jeg klarte å trøste han litt også innimellom slagene.
Dette er det tristeste vi har opplevd, men samtidig føler jeg at det har brakt oss enda nærmere hverandre. Gjort oss sterkere. Vi er sikre på st vi kommer til å sitte med en liten skatt om ikke lenge
Enda en oppdatering. ADVARSEL! Kan bli grafisk!
Kort etter at jeg postet forige innlegget mitt opplevde jeg rier. Fikk skjelvende av smerte tatt noen av de smertestillende tablettene jeg fikk i dag og ringte gyn. pol. i panikk. Der fikk jeg vite at dette kunne skje og at jeg mest sansynlig ville begynne å blø snart. Ganske riktig, kl 18.00 fossblødde jeg. Og endelig kan jeg forstå at folk kaller det det. Det fosset virkelig!
Flere klumper datt og ut og ved de første føltes det virkelig som om dette var over. Satt på doskåla og grein enda litt til mens mannen, uvitende på dette tidspunktet, luftet hundene.
Jeg viste ikke at det gikk an å blø så voldsomt! Flere ultra night bind har allerede blitt blødd ut fortere enn det tar å skifte dem.
Har andre hatt lignende erfaringer etter å ha fått den første pilla hos legen? Husker ikke hva den het. Jeg trodde den bare skulle modne, ikke starte alt. Hadde jo vært greit å få forvarsel. Skal ringe de i morgen, men trenger jeg å ta cytotec tablettene i morgen når alt er i gang allerede?
Takk for at du deler historien din! Utrolig trist st det gikk slik, men godt å lese at du føler deg ivaretatt
Vet ikke svarer på de siste spørsmålene dine, men ring poliklinikken du var på så kan nok de gi gode svar.
Vet ikke svarer på de siste spørsmålene dine, men ring poliklinikken du var på så kan nok de gi gode svar.
Takk for at du deler historien din! Utrolig trist st det gikk slik, men godt å lese at du føler deg ivaretatt
Vet ikke svarer på de siste spørsmålene dine, men ring poliklinikken du var på så kan nok de gi gode svar.
Takk for at du tok deg tid til å lese! Alle, bortsett fra legevakta har tatt så godt vare på meg, men ingenting kan fikse den ubeskrivelige tomme følelsen. Tom blir liksom også feil ord. Dette stiller i en helt annen kategori
Ringte poliklinikken og fikk beskjed om å "ta hele kuren" som hun kallte det.
Det kan være alt er ute alt da. Men da må du sjekke med UL. Men det er ikke farlig å ta resten. Det er viktig at alt kommer ut så det ikke blir infeksjon.
Hadde selv en MA i oktober. Var kommet til 14+4 da det ble oppdaget. Babyen ble målt til å være 12+0. Så jeg skulle absolutt ikke gjøre det hjemme. Men fikk den første pilla på sykehuset. Og fikk dra til bror min. Var på sykehus i annen by og måtte sende mannen hjem til de andre ungene. Skulle komme igjen på lørdagen og få resten av kuren. Men natt til lørdag eksploderte det og alt ble rensket ut på en time. Enorme mengder blodklumper bare plasket ned i do. Og innimellom bare rant blodet rett ut og. Men har både mistet og født før, så fikk ikke panikk av den grunn - vet det kommer mye.
Hadde null smerter da. Trengte ikke en liten Paracet engang.
Jeg måtte bare vite hva vi skulle fått da, så måtte lete flere ganger i doskåla for å se om babyen var kommet. Plutselig hadde jeg fin liten baby i hånda. En miniatyrbaby med 10 fingre og 10 tær.. Fikk tatt bilder av han så faren kunne få se og, han var jo ikke tilstede.
De ville jeg skulle ta resten av kuren da jeg kom på sykehuset litt senere da. Men etter en UL fant de ut at alt var kommet. Jeg var kommet såpass langt at det var viktig at morkaka var komt ut. Men den hadde jeg ikke sjanse til å finne blandt alle blodklumpene..
Så blødde jeg i 2 uker (renselse) og 4 uker etter aborten kom mensen tilbake. Så babyen i magen er laget etter første mens. Så jeg krysser alt for at denne får bli hele veien. Den vi mista levde på UL 11+5. Så kjenner dette er slitsomt. Er 10+1 i dag. Så liv på UL på fredag.
Hadde selv en MA i oktober. Var kommet til 14+4 da det ble oppdaget. Babyen ble målt til å være 12+0. Så jeg skulle absolutt ikke gjøre det hjemme. Men fikk den første pilla på sykehuset. Og fikk dra til bror min. Var på sykehus i annen by og måtte sende mannen hjem til de andre ungene. Skulle komme igjen på lørdagen og få resten av kuren. Men natt til lørdag eksploderte det og alt ble rensket ut på en time. Enorme mengder blodklumper bare plasket ned i do. Og innimellom bare rant blodet rett ut og. Men har både mistet og født før, så fikk ikke panikk av den grunn - vet det kommer mye.
Hadde null smerter da. Trengte ikke en liten Paracet engang.
Jeg måtte bare vite hva vi skulle fått da, så måtte lete flere ganger i doskåla for å se om babyen var kommet. Plutselig hadde jeg fin liten baby i hånda. En miniatyrbaby med 10 fingre og 10 tær.. Fikk tatt bilder av han så faren kunne få se og, han var jo ikke tilstede.
De ville jeg skulle ta resten av kuren da jeg kom på sykehuset litt senere da. Men etter en UL fant de ut at alt var kommet. Jeg var kommet såpass langt at det var viktig at morkaka var komt ut. Men den hadde jeg ikke sjanse til å finne blandt alle blodklumpene..
Så blødde jeg i 2 uker (renselse) og 4 uker etter aborten kom mensen tilbake. Så babyen i magen er laget etter første mens. Så jeg krysser alt for at denne får bli hele veien. Den vi mista levde på UL 11+5. Så kjenner dette er slitsomt. Er 10+1 i dag. Så liv på UL på fredag.
Tusen takk for at du delte dette! Rennende blod og blodklumper var nøyaktig det jeg opplevde. Begynte kl 18.00 og fortsatte hele kvelden. Siste blodklmpen jeg har sett dukket opp rundt kl 06.00 i dag tidlig.
Har tatt de siste fire tablettene som instruert, men ikke blødd noe mer enda. Har litt vondt, men tok jo smertestillende også ettersom gynekologen var veldig nøye på at dem måtte jeg ta samtidig som cytotec. Tenkte jeg skulle vente noen dager og så spørre om å få komme inn til sjekk. Fikk beskjed om at de hadde veldig lav terskel for å ta meg inn igjen.
Noe annet betryggende var at gyekologen mente jeg burde få henvisning til TUL i uke 8 i neste svangerskap. Hun hadde sett folk komme til OUL uten å vite at det var gått galt! Er så glad jeg slapp det i det minste.
Så utrolig hygelig å høre solskinnshistorien om babyen du bærer nå
Føles viskelig som dere lukket det vonde kapittelet ved å åpnet et godt ett. Håper på noe lignende for oss om en liten stund
Bkno5230182
Betatt av forumet
Håper at alt er bra med deg ❤ Dette er ikke noe godt å høre etter en lang prøvetid og håpet som blir knust. ❤
Jeg opplevde dette i sommer ifjor. Men jeg gikk aldri så langt som deg før jeg fikk vite at lille tassen døde og ble en spontanabort.
Men ikke gi opp håpet nå. ❤ Man kan bli fort gravid igjen etter en SA/MA. Hvor fort vet jeg ikke som er normalt. Men jeg erfarte med at det tok 1,5 mnd. Og da henger den lille spirevippen som regel fast. Men vil jo være enda mer redd for at ting kan gå galt når man har opplevd dette rett før dette skjedde.
Det som er nå er at du kan få tidlig ultralyd feks i uke 6/7 for å sjekke den lille. Du vil få mer oppfølging neste gang. Nevn dette for de. (Jeg fikk det. Jeg kunne ringe inn å spør om de kunne sjekke for at man er redd. )
Sender en god varm klem❤ håper at det klaffer fort for dere etter denne opplevelsen som ingen burde oppleve❤❤❤
Jeg opplevde dette i sommer ifjor. Men jeg gikk aldri så langt som deg før jeg fikk vite at lille tassen døde og ble en spontanabort.
Men ikke gi opp håpet nå. ❤ Man kan bli fort gravid igjen etter en SA/MA. Hvor fort vet jeg ikke som er normalt. Men jeg erfarte med at det tok 1,5 mnd. Og da henger den lille spirevippen som regel fast. Men vil jo være enda mer redd for at ting kan gå galt når man har opplevd dette rett før dette skjedde.
Det som er nå er at du kan få tidlig ultralyd feks i uke 6/7 for å sjekke den lille. Du vil få mer oppfølging neste gang. Nevn dette for de. (Jeg fikk det. Jeg kunne ringe inn å spør om de kunne sjekke for at man er redd. )
Sender en god varm klem❤ håper at det klaffer fort for dere etter denne opplevelsen som ingen burde oppleve❤❤❤
Så utrolig trist å lese, får så vondt av deg Det er dog godt å se at du har blitt så bra ivaretatt av SUS oppi alt dette vonde.
Bruk tiden til å sørge og ta vare på hverandre fremover. Jeg ville absolutt tatt tilbudet om henvisning til TUL ved neste svangerskap. Har selv fått det, og har tett oppfølging av gyn med lav terskel for å ta kontakt. Det er betryggende og vel verdt. Sender deg en god klem
Det er dog godt å se at du har blitt så bra ivaretatt av SUS oppi alt dette vonde. Bruk tiden til å sørge og ta vare på hverandre fremover. Jeg ville absolutt tatt tilbudet om henvisning til TUL ved neste svangerskap. Har selv fått det, og har tett oppfølging av gyn med lav terskel for å ta kontakt. Det er betryggende og vel verdt. Sender deg en god klem
Bkno5230182
Betatt av forumet
Tusen hjertelig takk gode dere!
Det var ikke noe kjekt å skrive den oppdateringen, men jeg hadde så god hjelp av å lese andres detaljerte opplevelser så jeg ville gjerne bidra til å kanskje hjelpe noen andre. For ikke å snakke om at jeg ikke vil glemme dette. Det føles viktig for meg å huske vår første lille drøm.
Husbonden har vært den største helt og hjelp gjennom dette. Det å vite at han har vært og fortsatt er like investert i dette som jeg er har vært enormt. Pinen han var i i løpet av helga var håndfast og likevel hadde han energi til å trøste meg. Jeg håper jeg klarte å trøste han litt også innimellom slagene.
Dette er det tristeste vi har opplevd, men samtidig føler jeg at det har brakt oss enda nærmere hverandre. Gjort oss sterkere. Vi er sikre på st vi kommer til å sitte med en liten skatt om ikke lenge
Enda en oppdatering. ADVARSEL! Kan bli grafisk!
Kort etter at jeg postet forige innlegget mitt opplevde jeg rier. Fikk skjelvende av smerte tatt noen av de smertestillende tablettene jeg fikk i dag og ringte gyn. pol. i panikk. Der fikk jeg vite at dette kunne skje og at jeg mest sansynlig ville begynne å blø snart. Ganske riktig, kl 18.00 fossblødde jeg. Og endelig kan jeg forstå at folk kaller det det. Det fosset virkelig!
Flere klumper datt og ut og ved de første føltes det virkelig som om dette var over. Satt på doskåla og grein enda litt til mens mannen, uvitende på dette tidspunktet, luftet hundene.
Jeg viste ikke at det gikk an å blø så voldsomt! Flere ultra night bind har allerede blitt blødd ut fortere enn det tar å skifte dem.
Har andre hatt lignende erfaringer etter å ha fått den første pilla hos legen? Husker ikke hva den het. Jeg trodde den bare skulle modne, ikke starte alt. Hadde jo vært greit å få forvarsel. Skal ringe de i morgen, men trenger jeg å ta cytotec tablettene i morgen når alt er i gang allerede?
Jeg har aldri fått pilla men jeg har begynt å fosseblø. Trodde ikke det var mulig å blø så mye på så kort tid. Det var værtfall ikke noe vanlig mensen for å si det sånn.
Jeg fikk positiv test 3 dager før IKM. Ville ha tidlig ultralyd siden jeg begynte å spotte brunt(var bare litt som kom på papiret i uke 6.)
Så jeg fikk ultralyd men da fant ikke gynokologen noe foster ellr noe som sa at jeg var gravid. Så jeg var redd for en ny exu.
Fikk tatt blodprøver som viste at jeg hadde hcg på 500 og noe. Dvs det må ha vært i uke 4 den døde. Så sædcella rakk å ta egget før det skulle bli en mensen da. Så hcg rakk å stige så den slo ut på test.
Men jeg begynte å blø masse i uke 8. Da kom alt ut. Det var skikkelig vondt.
Men jeg begynte å tenke litt mer positivt på at det var godt det skjedde så tidlig enn at det skulle skje senere feks. Mange ganger grunnen til SA skjer. En feil på foster. Men det er trist å oppleve dette når man har prøvd lenge eller at man har et stort ønske.
Hadde jeg ikke hatt en sønn på 10 mnd da det skjedde , så tror jeg at jeg hadde vært mer i sorg. Men som sagt rett etter noe sånt skjer så er det som regel ikke lenge til en ny spire henger. Det gikk 1,5 mnd på meg etter SA. Ble gravid igjen. Nå er jeg 26 uker.
Jeg hadde også en blødning i dette svangerskapet men det var ikke noe farlig. Så er normalt med blødning som ikke er farlig men også blødning som ikke går greit. Så man er redd for ting skjer uansett bare det oppstår blødning. Det er forstålig ❤❤❤ Håper dere får en spire som vokser seg stor og sterk.
Virker som man mister 1 før man får 1 baby.
Første graviditet for meg var exu - måtte skjære vekk venstre eggleder med et levende foster i. Det var trist. Men hadde ikke gått ann å få noe til å leve i eggledern uten at man hadde dødd både meg og baby.
Andre graviditet ble en frisk baby gutt i 2018.
Tredde graviditet ble SA som nevnt over (2019)
Fjerde graviditet som er nå. Så håper man alltid på det beste. Men er jo alltid redd. Man vet jo aldri hva som kan skje og det er skremmende.
Så håper virkelig at dere er like heldige som meg og mange andre at det blir baby om ikke lenge ❤❤❤❤
Tusen takk for at du delte din erfaring og takk for klem!
Ting går bra med både Husbonden og meg sånn alt tatt i betraktning. Vi er lei oss og det er spesielt vondt nå mens aborten pågår
Vi har bestemt oss for å flytte ut av byen så snart som mulig og tenker det vil hjelpe å ha et annet mål å sikte etter mens vi kommer oss igjennom dette. Det skal også sies at våre to hunder har vært til stor hjelp. Det går ikke an å synke sammen i en klump når man har to små firbeinte liv å ta vare på og som leverer så my kjærlighet
Vi tenker at framover dropper vi bare prevensjonen og ser hva soem skjer før vi begynner å prøve aktivt.
Jeg skal definitivt benytte meg av TUL neste gang! Kommer ikke til å sitte helt til uke 12/13 en gang til uten å vite hva som foregår der inne.
Så utrolig trist å lese, får så vondt av deg
Bruk tiden til å sørge og ta vare på hverandre fremover. Jeg ville absolutt tatt tilbudet om henvisning til TUL ved neste svangerskap. Har selv fått det, og har tett oppfølging av gyn med lav terskel for å ta kontakt. Det er betryggende og vel verdt. Sender deg en god klem
SUS har virkelig vært fantastiske. Er glad jeg ble henvist til dem og fikk så god hjelp.
Vi føler at vi har kommet nermere hverandre gjennom dette. Det er noe med det å gå igjennom noe så gledesbringende snudd til forferdelig som har knyttet oss enda tettere sammen.
Vi har vært så godt som gift i 13 år. Jeg fridde som 18/19 åring, litt bedugget, under en fest på røykeloftet hos en venninne
Husbonden, fornuftig som han var, sa han ville vente til han var edru, så kunne jeg spør igjen. Jeg feiget jo ut og følte meg så dum som gjorde det i fylla, men han tok opp tråden et par dager seinere da han ble lei av å vente på meg
Vi ble ikke gift før i 2015, men etter så mange år sammen føles et spesielt å oppleve noe som blåser liv i noe som kun kan beskrives som nyforelskelse.Jeg skal benytte meg av TUL! Ikke sjans at jeg lar være.
Takk for klem
Det kan være skremmende med alt blodet om man ikke vet hva man skal forvente. Og det kan være veldig greit å få en sjekk i etterkant. Mange sliter med at ikke alt kommer ut, og at testene fortsatt blir svakt positive lenge etterpå. Men som regel vil litt rester komme ut med første mens etterpå da. Den kan bli kraftigere enn vanlig og.Tusen takk for at du delte dette! Rennende blod og blodklumper var nøyaktig det jeg opplevde. Begynte kl 18.00 og fortsatte hele kvelden. Siste blodklmpen jeg har sett dukket opp rundt kl 06.00 i dag tidlig.
Har tatt de siste fire tablettene som instruert, men ikke blødd noe mer enda. Har litt vondt, men tok jo smertestillende også ettersom gynekologen var veldig nøye på at dem måtte jeg ta samtidig som cytotec. Tenkte jeg skulle vente noen dager og så spørre om å få komme inn til sjekk. Fikk beskjed om at de hadde veldig lav terskel for å ta meg inn igjen.
Noe annet betryggende var at gyekologen mente jeg burde få henvisning til TUL i uke 8 i neste svangerskap. Hun hadde sett folk komme til OUL uten å vite at det var gått galt! Er så glad jeg slapp det i det minste.
Så utrolig hygelig å høre solskinnshistorien om babyen du bærer nå
Er veldig glad for at vi fikk det til så fort etter aborten. Men det preger meg en del. Er hele tiden redd for at det skal gå galt igjen. Vi så jo liv ganske sent sist. Så da følte vi oss jo ganske trygge. Så dette er slitsomt syns jeg.
Blir bedre når det går an å kjenne liv hver dag.
Dere må kjenne på det i forhold til når dere orker prøve igjen. Det er ingen grunn til å måtte vente lenger enn en mens ihvertfall. Og det er ofte lettere å bli gravid like etter en abort og. Lykke til ihvertfall
Uff, kondolerer så mye
Hadde en MA i uke 9 i sommer, hvor fosteret hadde dødd i uke 6. Så jeg vet godt hva du går igjennom nå <3
Jeg blødde daglig i varierende mengder, i tre uker helt til fosteret og alt kom ut av seg selv da i uke 9. Ingen leger som fulgte opp, ikke noe tilbud om UL eller piller. Var innom 2 fastleger og en legevakt.. Så det er godt å høre at du ihvertfall fikk mye bedre hjelp og oppfølgning.
Håper du og mannen har god støtte ihverandre i denne tiden, og når dere er klare for å prøve igjen så går det sikkert mye bedre skal du se.
Hadde en MA i uke 9 i sommer, hvor fosteret hadde dødd i uke 6. Så jeg vet godt hva du går igjennom nå <3
Jeg blødde daglig i varierende mengder, i tre uker helt til fosteret og alt kom ut av seg selv da i uke 9. Ingen leger som fulgte opp, ikke noe tilbud om UL eller piller. Var innom 2 fastleger og en legevakt.. Så det er godt å høre at du ihvertfall fikk mye bedre hjelp og oppfølgning.
Håper du og mannen har god støtte ihverandre i denne tiden, og når dere er klare for å prøve igjen så går det sikkert mye bedre skal du se.
Tusen, tusen takk for at du delte din erfaring også. Vi håper også et vi er like heldige som dere
Hadde vært herlig å få begynne på et nytt svangerskap snart.
Nå har jeg hatt lite blødning i hele dag fram til nå nettopp da jeg trodde jeg blødde ut en koagel til, men denne viste seg å være noe som så helt ut som en intakt morkake, komplett med navlestreng. Den var vel kanskje 2,5 cm i diameter. Ble helt tatt på senga av å se den i bindet! Håper på at dette var de siste så jeg kan være ferdig med dette marerittet!
Det kan være skremmende med alt blodet om man ikke vet hva man skal forvente. Og det kan være veldig greit å få en sjekk i etterkant. Mange sliter med at ikke alt kommer ut, og at testene fortsatt blir svakt positive lenge etterpå. Men som regel vil litt rester komme ut med første mens etterpå da. Den kan bli kraftigere enn vanlig og.
Er veldig glad for at vi fikk det til så fort etter aborten. Men det preger meg en del. Er hele tiden redd for at det skal gå galt igjen. Vi så jo liv ganske sent sist. Så da følte vi oss jo ganske trygge. Så dette er slitsomt syns jeg.
Blir bedre når det går an å kjenne liv hver dag.
Dere må kjenne på det i forhold til når dere orker prøve igjen. Det er ingen grunn til å måtte vente lenger enn en mens ihvertfall. Og det er ofte lettere å bli gravid like etter en abort og. Lykke til ihvertfall
Tusen takk!
Mengden blod kom virkelig som en overraskelse. Det var ikke vits i å prøve bind den første halvtimen, det bare rant ut av meg.
Vi krysser fingrene for at det går fort for oss også. Vi tenker å la være prevensjon framover og bare se hva som skjer.
Jeg er heldig med at det ser ut til at jeg får eggløsning bare et par dager etter at mensen er slutt. Det blir jo ofte noe på meg når det har vært tørke en uke
Satser på at dette går fort.Så trist å lese Ta vare på deg selv og lykke til videre Takk for at du deler
Ta vare på deg selv og lykke til videre Takk for at du deler
Nå håper jeg bare jeg klarer å beholde denne babyen....Begynte å renne ut blod i dag...ganske mye egentlig, og holder på enda... Har fått sett en levende baby på UL da. Så har grei beskjed om å gjøre minst mulig og helst bare ligge på sofaen og slappe av..Tusen takk!
Mengden blod kom virkelig som en overraskelse. Det var ikke vits i å prøve bind den første halvtimen, det bare rant ut av meg.
Vi krysser fingrene for at det går fort for oss også. Vi tenker å la være prevensjon framover og bare se hva som skjer.
Jeg er heldig med at det ser ut til at jeg får eggløsning bare et par dager etter at mensen er slutt. Det blir jo ofte noe på meg når det har vært tørke en uke
Bkno5044992
Andre møte med forumet
Utrolig trist å lese, godt dere tar dere tid tid å sørge og snakke dere igjennom det