21. Juli
Lørdag. Alt i alt en koselig dag. Rolf virker endelig å ha skjønt konseptet med måltider, og ansvar for egen metthetsfølelse. Nesten på minuttet hver tredje time, kommer den lille tungen snikende ut av munnen på det fortsatt sovende hodet. Kanskje det er noe gratismat rett utenfor munnen? Som oftest er det ikke det. Av og til er det en ledning, en hånd eller en t-skjorte der, men det er så tungt å suge inn at på ett eller annet tidspunkt må øynene slås opp uansett for å sjekke om det finnes bedre alternativ. Bleieskift går litt bedre, det kan faktisk virke som om Rolf etter hvert har skjønt at det er et uunngåelig onde. Veiingen har han definitivt skjønt er starten på puppemåltid, for da er det armer og bein i vill fart. Som tentakler på en brennmanet som prøver å lamme puppen, hvor enn den måtte være, og så grabbe den inntil seg...
(Tallene viser ca 200g for mye pga klær, bleie og ledninger)
Etter jeg var borte en hel dag, trodde jeg nesten puppingen skulle gå i vasken. Men i dag har Rolf virkelig fått i gang teknikken på venstrepuppen (uten skjold). Mellom 20 og 35 ml hvert eneste måltid. [emoji1303] Prøvde å tilby Rolf høyrepuppen med skjold via tvillingposisjon. Han ble bare liggende med halvåpen munn og stirre dumt på meg. Tok er par halvhjertede sugetak som for å understreke hvor håpløst forslag det var, før han slapp igjen, kastet hodet bakover og lukket øynene. Lurte et øyeblikk på om han var for trøtt til å spise, og flyttet litt på han. Da sperret han opp øynene og begynte å suge på overarmen min... vel overflyttet til venstrepuppen, gapte han så jeg var redd kjeven skulle gå ut av ledd, virret hodet frem og tilbake i vill fart for å lokalisere riktig påkoblingspunkt, før han stupte fremover og glefset i seg puppen foran alle de imaginære konkurrentene...
(Mett og venter på rapen)
Da vi dro hjem for dagen, hadde han spist (evt drukket) totalt 222 ml fordelt på fem måltid. Og ennå er det 2-3 måltider igjen før neste døgn starter når nattevakten går hjem. Det lukter ny rekord lang vei [emoji41].
Det som var mindre artig, var at metningsfall både før, under og etter måltid økte dramatisk i dag, både i hyppighet, dybde og varighet. Rolf brukte nok en god del krefter på å puste seg opp igjen, for han var merkbart sliten på slutten av dagen. Håper det bare er en overgangsfase etter flowen ble redusert, og at det bedrer seg raskt.
På morgenen i dag var det fire døgn siden forrige leveranse med bæsj. Det sies jo at blant de som ernæres på kun morsmelk, er det like vanlig med bæsj hver 14. dag, som med 14 bæsjebleier hver dag. Vel, ikke på nfi. Permen til Rolf har et observasjonsark som har egen rute for bæsj. Nå har den ruten stått tom flere dager på rad... Rolf virker ikke plaget med luft. Ei heller presser han uten resultat. Magen er slank. Han spiser godt. Ergo, vi synes ikke han fremstår som forstoppet. Men bæsj-ruten har altså stått tom i flere dager, så vi gikk under tvil med på å tilsette litt malt i den delen av melken som gis via flaske. Det var ikke så mye vi rakk å få i han, før bæsjen kom. I bøtter og spann. Og den var ikke fast... Det forundrer meg stadig hvor mye bæsj det er plass til inni den ungen. Etter en sånn seanse tenker jeg at jeg burde tatt bilde, men når det står på, har jeg egentlig mer enn nok med å holde Rolfs føtter unna bæsjebassenget, unngå at bassenget renner over bleiekanten og smitter sauen, og skaffe til veie nok kompresser til å tørke unna det værste etter hvert som det velter ut. Nå er i hvert fall malten nullet ut igjen [emoji6].
Etter en heftig bæsjerunde, var det på sin plass med et bad...