2. Juni
Lørdag. Rolf er 5 uker i dag. 30+1. Beste dagen hittil! [emoji170] Natten hadde vært sånn passe, så vi startet dagen litt forsiktig. Ingen hadde våget å sette pronger på Rolf siden i går, og vi hadde en liten diskusjon om han skulle få på det eller teste ut highflow igjen. Vi valgte det siste. Skiftet borrelåsplasteret på kinnene, mens Rolf øvde på lyden av sint veps. Da nesegrimen var på plass og blåste sine 9 liter luft per min, kom det serienys, sikkert 10-12 etter hverandre. Skikkelig komisk å se på. Rolf likte det heller dårlig. Men så merket han at det ikke var hat-prongene, men elsk-nesegrimen som var ankommet nesen, og han ble rolig. Sperret opp øynene og var plutselig kjempevåken. Strekte frem hendene som for å si «plukk meg opp!»
Vis vedlegget 260889
Siden han var så våken, prøvde vi på mer pupping. Prøvde «vanlig» ammestilling med Rolf liggende tvers over magen min. Han lå der med store, kulerunde, litt utstående, vidåpne øyne og søkte blikkontakt. Munnen åpen og den lille tungen søkte etter godsaker. Kroppen ble utålmodig og han begynte å kaste hodet mot puppen samtidig som han gapte alt han orket. Jeg fikk presset frem en liten melkedråpe, selv om jeg akkurat var ferdig med å pumpe. Lille bokstavelig talt kastet seg over puppen og koblet seg på som om han aldri hadde gjort noe annet. Merkelig følelse når den bittelille ungen lager vakuum og suger seg fast med voldsom kraft. Men så tar kreftene slutt, og han tar seg en pause. Ligger helt stille en stund, eller bare slikker på brystknoppen. Puster. Svelger unna det han har fått ut. Så kvikner han til og suger av hjertens lyst, før han nesten sovner. Slipper vakuumet, og bare nyter den myke smokken med innlagt mat i. Melken renner fra munnviken og highflowen i nesen, kombinert med åpen munn, gjør at det blir melkeskum...
Vis vedlegget 260888
2,5 time koste vi oss. 2,5 time uten et eneste pustestopp av betydning (her snakker vi seriøs herding i løpet av fem uker). Rolf viste seg fra sin beste side, og danderte seg selv i babyfoto-stillinger. Dessverre er det litt vanskelig å komme til med fotoapparatet fra de rette vinklene. Lettest å ta bilde litt nedenfra, men da kommer man rett på den slappåpne munnen, og han ser mildt sagt lite begavet ut... [emoji23]. Fra mine øynes vinkel, er han bare nydelig [emoji7]
Vis vedlegget 260887
Ettermiddagen var nokså lik som formiddagen, med unntak av at Rolf var litt mer søvnig, holdt på å drukne da en full pupp åpnet alle sluser under amming, og det var tid for bæsjepressing. Jeg blir aldri lei av å studere detaljene på Rolf, som endrer seg fra uke til uke. Denne uken er det blodårene i hodet og på magen som er kjempetydelige.
Merker at sykepleierne på vakt stoler mer og mer på våre observasjoner av Rolf. Som i dag, da Rolf lå på magen på brystet mitt og sov søtt. Pustet rolig og metningen lå jevnt på 95-96% med 27% oksygen. Rolf flyttet litt på hodet i en strekkebevegelse. Etter det sank metningen til 84-85% og ville liksom ikke stige mer enn til 90. (Det dinger i alarmen fra 85% og nedover.) De siste gangene det har skjedd, har det vært seig klyse i halsen til Rolf, som delvis har sperret luftveiene. Jeg lanserte min teori, Rolf ble sugd i svelget, og på magisk vis dukket det opp en seig slimkladd. Etter den ble fjernet, spratt metningen opp til 100% og det ble en periode med såkalte «velstandsalarmer» (99 eller 100% metning dinger også). [emoji1303][emoji1303]
Da vi skulle gå for kvelden, la vi Rolf oppi sengen sin for litt stell. Det hadde skjedd massiv deponering av bæsj i bleien. Oksygenmåleren ble flyttet til ledig fot, og det eneste som gjensto var å skifte tilbake til cpap. Sistnevnte ble slått på for at den skulle varme seg opp (luften i cpapen er 37 grader og fuktet). Da Rolf hørtesuselyden fra cpapen fikk han en reaksjon med ansiktsuttrykk og kroppsspråk som var helt priceless. Snakk om dramaqueen!! [emoji33][emoji12] Og det beste av alt - vi fanget det på kamera!
Vis vedlegget 260890
Vis vedlegget 260891
