Renge sin dagbok

28 (27+0)

Da var enda en uke over. Fortsatt 100% sykemeldt frem til 8. januar.
Kroppen kjennes litt bedre ut! Fra og ha store smerter i bekkenet, så har det blitt mildere. Kiropraktoren mener at det er en god blanding av behandlingen og at jeg klarer å slappe av mer. Jeg kjenner at det er vondt hele tiden, men toppene er mildere og bedre og jeg kan stort sett gå på matbutikken uten å få sterke smerter. Jeg var også en kort tur på kjøpesenter her om dagen. Mye kortere enn jeg vanligvis er, og det gjorde vondt på slutten og neste dag. MEN ikke like vondt som tidligere. Og det er jeg veldig glad for.

Ellers har samboeren min vært i Nordsjøen søndag - onsdag. Så en kort tur, som jeg vanligvis ville elsket. Veldig deilig med sånn type alenetid noen ganger. Men ikke nå, siden jeg stort sett ligger i senga eller sofaen så har det vært ekstra ensomt når han har vært borte. Så glad for at han er tilbake. Har heldigvis gode venninner som har vært litt på besøk. Og det har hjulpet litt på!

Nå gleder jeg meg til å dra hjem til jul! Vi drar om en uke!! Gruer meg til biltur fra Stavanger - Oslo. Men skal bli godt å komme frem. Første julen jeg og samboer skal feire sammen, han blir med til min familie i år.

Nedtelling:
JM - 6 dager
Tredje trimester/ uke 28+0 - 7 dager
UL - 35 dager
Høygravid / uke 40+0 - 49 dager
Permisjonsstart - 72 dager
Termin - 94 dager
 
29 (28+0) tredje trimster!

Fortsatt 100% sykemeldt, og kommer nok til å være det frem til permisjon. Om ikke bekkenet plutselig blir bedre. Noe kiropraktor, jordmor og lege har lite tro på.
Denne uken har tv benken og spisestuestolene våres kommet på plass! Veldig deilig.

I går var jeg på julelunsj med jobben, hyggelig å se medarbeidere og barna igjen. Etter lunsjen dro jeg og samboer til jordmor. Fin urin, men ganske høyt blodtrykk. Usikker på om det var pga. stress med parkering og rask ganske til jordmor. Så vi skal følge med på det neste gang.

Ellers hadde jeg veldig lite jern, noe legen ikke hadde sagt til meg. Så har begynt på jern tabletter nå.

I dag har vi kjørt fra Stavanger til Oslo, 9 timer tok det! To raske ladestopp. Tok litt tid, men var ikke så alt for ille. Deilig å komme frem! Samboer skal feire jul med oss for første gang! Det blir gøy. Bekkenet taklet det overraskende greit. Så jeg er fornøyd.

nedtelling:
Ammekurs: 20
UL - 28
JM - 29
Høygravid / uke 40+0 - 42
Permisjonsstart - 65
Termin - 87
 
30 (29+0)

Rart hvor fort tiden har gått med tanke på at hver dag går så seint. Nå er det plutselig ikke så lenge igjen.

Vi feiret jul hos familien min i Oslo. Bekkenet mitt kjennes etter bilturen nedover. Så første dagen var rolig for min del. De andre var på shopping. På lille julaften dro vi til jul i vinterland, sparte opp krefter til det og det gikk helt ok. Veldig koselig å være der, og veldig sliten etterpå.

På julaften dro vi til farmor. God mat, godt selskap og fine gaver. Noen få gaver til «babyen» også! Av samboeren min fikk jeg spa og «snart mamma massasje» på sola Strand hotel i slutten av januar! Det gleder jeg meg til!

Ellers var vi på middag og fest med to familier fra barndommen 1. juledag slik vi alltid pleier. Veldig hyggelig å se alle igjen. Men det å sitte på se stolene hele kvelden. Det var ikke det lureste. Vi skulle nemlig kjøre tilbake til Stavanger andre juledag. Og jeg klarte nesten ikke bevege meg. Klarer å holde tårene tilbake når vi er rundt andre. Men så fort vi hadde sagt hade og satt oss inn i bilen kom tårene. Off, men vi kom oss hjem! Og dagen i går ble brukt på sofaen. Det skal denne dagen bli brukt til også.

Veldig glad for at jeg orket alt det selv om jeg kjenner det på kroppen nå. Jeg er som regel veldig sosial, og det å ligge på sofaen for lenge om gangen er heller ikke bra for psyken min. Så får ofre noen dager for at psyken skal ha det greit også.

Ellers er søvnen fortsatt dårlig, veldig varierende hvordan jeg sover og hvor lenge jeg er våken når jeg først våkner på nettene. Og Fortsatt supertett i nesa.

nedtelling:
Ammekurs: 13
UL - 21
JM - 22
Snart mamma massasje: 31
Høygravid / uke 40+0 - 35
Permisjonsstart - 58
Termin - 80
 
31 (30+0)

Rolige dager hjemme etter julefeiringen.
Det trengte kroppen! Julen er pakket bort, noe mer ting bestilt. Blant annet stelletopp til malm kommode, noen strømpebukser og noen sokker. Vi fikk også handlet sprinkelseng på Finn! 300kr!

På nyttårsaften feiret vi med noen av samboers venner. Kl 10 kjente jeg egentlig at jeg var ferdig, men klarte å holde ut til 00:10. da kjørte jeg hjem, mens han fortsatte feiringen.

Kroppen er fortsatt vond, men kjenner at jeg har blitt bedre på å sitte i ro når jeg bør gjøre det. Heldigvis ikke noe kvalm lengre, og kan spise mer og mer normalt. Sliter fortsatt litt med kjøtt, om det blir for mye av det.

I går var jeg hos kiropraktor igjen, 3 uker siden sist. Så det var godt. Prisen har steget, så nå kostet det 600kr for rundt 8 min. Godt jeg ikke skal dit før om en mnd igjen, så lenge jeg klarer å ta det med ro.

I dag har jeg fått vasket klær, noe jeg har drøyd i noen dager. Menmen, godt å få det gjort.

nedtelling:
Ammekurs: 6
UL - 14
JM - 15
Snart mamma massasje: 24
Høygravid / uke 40+0 - 28
Permisjonsstart - 51
Termin - 73
 
32 (31+0)

I helgen vasket vi huset, samboer gjorde mest da bekkenet mitt ikke er så glad i å gjøre noe som helst for tiden. Men jeg bidro med det jeg kunne! Vasket litt klær, ryddet litt og støvsugde. Og det var for mye bare det. Menmen, det ble nå fint her.
Jeg hadde også besøk av noen venninner. Vi snakket, så på Idrettsgallaen og koste oss.

Denne uken begynte vi på «positiv fødsel» sitt nettkurs. Har sett del 1, og skal se del 2 i dag tenkte vi. Det er 4 deler, og jeg har lyst til å ha gått igjennom alle før neste jordmortime 19. januar.

Mandag dro jeg til legen igjen og fikk ny sykemelding, 5 uker denne gangen. Og tok blodprøver for å se om kroppen tar opp tilskuddet av jern jeg har begynt på. Så jeg er spent på det svaret.

På tirsdag var jeg på besøk på jobb. Samtale med styrer der jeg skrev på permisjonsskjema og slikt. Vi ender opp med 100%, jeg tar hele fellesperioden, og 3 mnd ulønna. Vi tenkte egentlig på å ta 80%, og han skulle ha 3 uker av fellesdelen. Da hadde han fått 22 uker. Men nå blir det bare 15 på han. Da han tjener mer enn meg, så måtte det bli sånn.

Jeg fikk ikke ta ferie for 2025 i slutten av permisjonen, og strekke den lengre enn 26. februar. Pga vikarier og penger til dette. Men da løser vi det sommeren 2025 med litt ferie sammen, og litt hver for oss.
Når jeg først var innom på jobb, så var jeg innom avdelingen min også. Der lagde de romskip, så ble med på dette!

På onsdag var jeg på Ammetime med jordmortjenesten i Stavanger. Vi fikk en del informasjon, og hva man burde «øve» på når man er på sykehuset. Slik at man kan få veiledning der.

Samboeren min fikk omgangssyken på tirsdag. Nå er han så og si frisk igjen. Og jeg har heldigvis ikke blitt syk, så håper jeg klarte å holde meg unna nok for å unngå det.

nedtelling:
UL - 7
JM - 8
Snart mamma massasje: 17
Høygravid / uke 40+0 - 21
Permisjonsstart - 44
Termin - 66
 
33 (32+0)

Sist fredag hentet vi vognen! Så gøy å endelig ha den på plass! Nå begynner det virkelig å nærme seg! På en måte føler jeg at det er lenge igjen, men samtidig så føler jeg at det r veldig kort tid igjen, og det er mye som må fikses først.

Vi feiret også bursdagen til lillesøsteren min, jeg hadde laget kanelboller, sjokoladeboller. Vi spiste taco før bollene ble satt i ovnen og spiste det til dessert. Fredags kveld måtte jeg ta Paracet for å i det hele tatt orke å leve føltes det ut som. Bekkenet kjente godt at jeg hadde gjort mer enn vanlig den dagen. Så fredags kveld og lørdag var jeg store deler av dagen i senga. Paracet tar heldigvis toppene av smerte.

Ellers var jeg hos tannlegen på mandag, det gikk veldig fint! Ingen hull og alt så bra ut. Tirsdag kom eiendomsmegleren som solgte leiligheten min innom. Vi trengte en ny etakst på huset for å kunne få låne bittelitt mer penger. Vi skal nemlig lage kjøkken og bad i kjelleren og leie ut som hybel/ leilighet.

Så nå takket vi ja til tilbudet vi har fått og det eneste vi (samboer, da jeg ikke kan bevege meg noe særlig) må gjøre selv er å male taket på badet og sette opp et lite IKEA kjøkken. Det blir spennende! Og veldig godt med litt ekstra penger inn etterhvert.

I går fikk jeg svar på blodprøvene jeg tok i forhold til jern. De var nå på 11. sist var de på 28 og jeg økte dosen med jern fra 20mg til 60mg. Skal til jordmoren min morgen, så skal høre med hun hva jeg eventuelt kan gjøre. Normal blodprosent, så det var bra!

I dag var jeg på kontroll/ ultralyd for å se morkakens plassering. I uke 18 var de først usikre på om den var for langt ned, før på slutten av timen da de mente det så fint ut. Fikk time, så bestemte meg for å ta den. Både fordi jeg var usikker med tanke på at de var så usikre. Men også fordi da kunne jeg se hun enda en gang. Alt så fint ut! Hun var 1866 gram og 3%+ i vekst. Så jordmoren mente at det var akkurat sånn hun skulle være.

I dag skal vi spise bakt potet! Det gleder jeg meg til. Vi skal også se siste del, del 4 av positiv fødsel sitt kurs.

nedtelling:
JM - 1
Snart mamma massasje: 10
Høygravid / uke 40+0 - 14
Permisjonsstart - 37
Termin - 59
 
34 (33+0)

På fredag var vi hos jordmor igjen. Alt så fint ut, og jeg spurte de angående bevegelse. For det hadde vært litt mindre og annerledes de siste dagene. Men alt sto jo fint til på gårsdagens kontroll, så jeg var sånnsett ikke så bekymret. hun sa at jeg fortsatt skulle kjenne etter og hvis jeg følte at jeg burde ringe inn skulle jeg gjøre det.

På lørdag hadde vi julebord med venninnegjengen. Vi pleier som regel å ha det før jul, men det ble etter jul i år. Vi skulle egentlig vært hos en annen, men vi endte opp med å ha det her hos meg. Fikk hjelp av søsteren min og en venninne med mat og rydding etterpå, slik at bekkenet mitt skulle overleve dette. Og det gjorde det også sånn halvveis. Veldig vondt mot slutten av kvelden, natta og neste dag. Men det gikk fint på julebordet.

På mandag var vi på IKEA for å planlegge kjøkken til kjelleren der vi skal lage leilighet/ hybel, og vi er 99% sikre på hvordan vi skal ha det nå. Så må bare komme oss tilbake, endre litt og bestille. De startet å jobbe der nede i går. Så det er spennende!

I går endte jeg opp med å ringe føden, da jeg har kjent lite liv i over en uke nå. Har kjent bittelitt hver dag, med unntak av i går.
Var på føden i 2,5 time. Først litt venting, så ctg ganske lenge, der hjerte slo godt og normalt. Mye sammentrekninger i livmoren, men det var kun ganske kraftige kynnere. etterfulgt av urinprøve, litt mer venting og ultralyd. Alt så fint ut, bevegelse var det. Men mest sannsynlig så dekker morkaken alt. De var veldig greie og sa at om jeg så følte noe mer på det allerede neste dag så skulle jeg bare ringe igjen. Off, føler meg så hysterisk, synes det bare skulle vært en fasit på hvordan det skulle være. Hadde vært mye lettere.

Mamma har også vært her denne uken, og hjulpet oss å malt resten i huset. Det kommer så godt med nå som jeg ikke kan bevege meg noe særlig. Svigermor kommer også i morgen, og hører rykter om at tante kommer i helgen også. Jeg har i tillegg en søster som ikke er så god på hemmeligheter, så hører rykter om en babyshower i helga. Blanda følelser til det, men tror det kan bli hyggelig å samle både venner og familie!

Samboer er visst opptatt av at dette skal være hemmelig. Og siden jeg er bedre på å holde på hemmeligheter enn det min søster er, så vet alle at jeg vet det, unntatt han. Hahah!


nedtelling:
Snart mamma massasje: 3
Høygravid / uke 40+0 - 7
Permisjonsstart - 30
JM: 36
Termin - 52
 
34 (33+5)
I går kveld tok jeg kontakt med føden, igjen….
Var der jo senest på onsdag pga lite liv, alt så fint ut da. Men har ikke kjent noe etter det heller. Jeg ringte inn rundt 22:00 i går for å høre om når jeg eventuelt skal bli bekymret, for jeg kan jo ikke gå bekymret hver dag (?)..

De spurte om jeg ikke hadde kjent noe, og jeg svarte «nei». De ville derfor ha meg inn på enda en sjekk. Først ctg, som var helt fin. Og jordmoren synes det var rart jeg ikke hadde kjent mer, spesielt de gangene pulsen økte. Så jeg skulle vente på en lege for ultralyd.

Etter en time med venting kom legen og hun spurte om jeg ikke hadde kjent liv iløpet av døgnet. Og jeg sa «jeg har ikke kjent liv på en uke, og uken før kjente jeg 2 av 7 dager». Hun virket litt overrasket og satte i gang. Alt så fint ut denne gangen også (selvfølgelig)..

Jeg er jo veldig glad for at alt ser fint ut, men det gjør det jo litt vanskelig å vurdere for meg når jeg må være bekymret eller ikke. Så jeg spurte om hun kunne gi meg et konkret tidspunkt jeg eventuelt skulle ringe tilbake på hvis det fortsatte sånn. Det kunne hun ikke, men jeg skulle ta kontakt igjen om det ikke ble endring. Og hun sa at jeg skulle ta kontakt med jordmoren min for en time tidligere enn den som er satt opp. Jeg klarte ikke å holde tårene tilbake lengre og hun spurte om jeg var redd. Jeg svarte med «egentlig ikke, men jeg er redd for ansvaret det er på meg, som ikke vet når jeg skal ringe/ ikke ringe, og jeg er redd for å gjøre feil»..

Sendte melding til min jordmor og fikk svar i dag. Hun sa at jeg kunne få time hvis det gjorde meg tryggere. Og jeg svarte at jeg trenger bare noen som kan fortelle meg når jeg skal være bekymret og når jeg ikke trenger å være det. Og svaret jeg fikk var da «det er du som kjenner barnet best, så det er vanskelig for oss å si».. videre sa hun at jeg måtte ta kontakt med føden, og jeg skulle aldri legge meg uten å ha kjent noe, da måtte jeg ringe inn. Så da skal jeg liksom ringe inn hver dag?

Jeg er så frustrert og lei meg nå at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.. Føler meg hysterisk og samtidig som jeg føler at de tar meg seriøst, så føler jeg at de ikke gjør det på samme tid. Min jordmor mener jeg skal ringe de, de mener jeg skal ta kontakt med min jordmor..

Jeg trodde ikke jeg kunne hate å være gravid mer enn jeg gjorde. Med tanke på bekkenet og alt som følger med det. Men med dette på toppen, så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.
 
Veldig vanskelig, det der :sorry: Men det er bra de tar deg på alvor da, heller kom inn hver dag enn å la være. Jeg har ikke blitt tatt særlig seriøst når jeg har ringt inn, og ble t.o.m. nektet å komme inn igjen etter de ikke fant noe dagen før - og det viste seg at det kunne gått riktig ille hvis ikke jeg hadde mast flere ganger og forlangt å komme inn igjen. Ikke for å skremme, altså :smiley-ashamed004 Vær "hysterisk" og få det sjekket når de faktisk lar deg. Føden er vel best å ringe først når du er såpass langt, jordmor har vel ikke særlig kapasitet og utstyr osv. Men kan jo være greit å alternere litt hvis det får deg til å føle deg litt bedre ift. å "mase". Vi kvinner er jo ofte sånn at vi føler vi "maser", når vi egentlig bare ikke blir hørt på eller tatt seriøst. Vi må ta plass, det fortjener vi!
Håper alt det her blir bedre, så du slipper å være bekymret og alt :Heartred
 
Veldig vanskelig, det der :sorry: Men det er bra de tar deg på alvor da, heller kom inn hver dag enn å la være. Jeg har ikke blitt tatt særlig seriøst når jeg har ringt inn, og ble t.o.m. nektet å komme inn igjen etter de ikke fant noe dagen før - og det viste seg at det kunne gått riktig ille hvis ikke jeg hadde mast flere ganger og forlangt å komme inn igjen. Ikke for å skremme, altså :smiley-ashamed004 Vær "hysterisk" og få det sjekket når de faktisk lar deg. Føden er vel best å ringe først når du er såpass langt, jordmor har vel ikke særlig kapasitet og utstyr osv. Men kan jo være greit å alternere litt hvis det får deg til å føle deg litt bedre ift. å "mase". Vi kvinner er jo ofte sånn at vi føler vi "maser", når vi egentlig bare ikke blir hørt på eller tatt seriøst. Vi må ta plass, det fortjener vi!
Håper alt det her blir bedre, så du slipper å være bekymret og alt :Heartred
Var inne igjen nå nettopp. De ville ha meg tilbake igjen. Alt så fint ut i dag også, lavt undertrykk. Hun ville ha meg tilbake 12:15 i morgen med urinprøve og skulle sjekke blodtrykk igjen da.
 
34 (33+5)
I går kveld tok jeg kontakt med føden, igjen….
Var der jo senest på onsdag pga lite liv, alt så fint ut da. Men har ikke kjent noe etter det heller. Jeg ringte inn rundt 22:00 i går for å høre om når jeg eventuelt skal bli bekymret, for jeg kan jo ikke gå bekymret hver dag (?)..

De spurte om jeg ikke hadde kjent noe, og jeg svarte «nei». De ville derfor ha meg inn på enda en sjekk. Først ctg, som var helt fin. Og jordmoren synes det var rart jeg ikke hadde kjent mer, spesielt de gangene pulsen økte. Så jeg skulle vente på en lege for ultralyd.

Etter en time med venting kom legen og hun spurte om jeg ikke hadde kjent liv iløpet av døgnet. Og jeg sa «jeg har ikke kjent liv på en uke, og uken før kjente jeg 2 av 7 dager». Hun virket litt overrasket og satte i gang. Alt så fint ut denne gangen også (selvfølgelig)..

Jeg er jo veldig glad for at alt ser fint ut, men det gjør det jo litt vanskelig å vurdere for meg når jeg må være bekymret eller ikke. Så jeg spurte om hun kunne gi meg et konkret tidspunkt jeg eventuelt skulle ringe tilbake på hvis det fortsatte sånn. Det kunne hun ikke, men jeg skulle ta kontakt igjen om det ikke ble endring. Og hun sa at jeg skulle ta kontakt med jordmoren min for en time tidligere enn den som er satt opp. Jeg klarte ikke å holde tårene tilbake lengre og hun spurte om jeg var redd. Jeg svarte med «egentlig ikke, men jeg er redd for ansvaret det er på meg, som ikke vet når jeg skal ringe/ ikke ringe, og jeg er redd for å gjøre feil»..

Sendte melding til min jordmor og fikk svar i dag. Hun sa at jeg kunne få time hvis det gjorde meg tryggere. Og jeg svarte at jeg trenger bare noen som kan fortelle meg når jeg skal være bekymret og når jeg ikke trenger å være det. Og svaret jeg fikk var da «det er du som kjenner barnet best, så det er vanskelig for oss å si».. videre sa hun at jeg måtte ta kontakt med føden, og jeg skulle aldri legge meg uten å ha kjent noe, da måtte jeg ringe inn. Så da skal jeg liksom ringe inn hver dag?

Jeg er så frustrert og lei meg nå at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.. Føler meg hysterisk og samtidig som jeg føler at de tar meg seriøst, så føler jeg at de ikke gjør det på samme tid. Min jordmor mener jeg skal ringe de, de mener jeg skal ta kontakt med min jordmor..

Jeg trodde ikke jeg kunne hate å være gravid mer enn jeg gjorde. Med tanke på bekkenet og alt som følger med det. Men med dette på toppen, så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.
Ikke noe godt når de ikke gir tydelig liv fra seg. Jeg ville lent meg fullstendig på det jordmor sier, ikke legg deg uten å kjenne liv. Så ville jeg ringt hver kveld om jeg måtte! Om de ber deg ta kontakt med jordmor, så ville jeg sagt at jordmor ber meg kontakte føden om jeg ikke kjenner liv. Legg ansvaret tilbake på dem! Det er et ansvar man som mamma ikke kan klare å bære alene. Var selv inne to ganger pga lite liv sist svangerskap og kommer ikke til å nøle med å ringe så ofte som nødvendig denne gangen heller!

Ser du har vært inne igjen og skal i morgen. Det er bra ❤️ håper det plutselig blir mer aktivitet i magen igjen så du slipper den bekymringa!
 
Var inne igjen nå nettopp. De ville ha meg tilbake igjen. Alt så fint ut i dag også, lavt undertrykk. Hun ville ha meg tilbake 12:15 i morgen med urinprøve og skulle sjekke blodtrykk igjen da.
Veldig bra de tar deg på alvor, men må jo også være slitsomt å dra inn hver dag :Heartred
 
Veldig bra de tar deg på alvor, men må jo også være slitsomt å dra inn hver dag :Heartred
I dag var det litt protein i urin og ganske høyt blodtrykk. Ctg var fin.
De vil derfor ha meg på sjekk igjen fredags morgen. Jeg skulle bare ringe hvis jeg ble bekymret, men de mente at det skulle holde å komme inn da. så lenge ikke jeg får hodepine eller vondt noe sted, for da måtte jeg ringe inn igjen.
 
35 (34+0)

På lørdag hadde søsteren min invitert inn til babyshower. Jeg hadde jo allerede skjønt det. Men hadde ikke sagt at jeg hadde skjønt det til samboeren min. Han ville visst at det skulle være hemmelig, så da ble det også hemmelig at jeg visste :hilarious: Vi tok med oss moren hans ut på tur til Ølberg stranden, jeg gikk lite da bekkenet ikke takler det så godt. Men fikk litt frisk luft og det var godt! Vi kom hjem igjen til en superfin babyshower. Veldig avslappet, gode venner og familie!

I gaver fikk vi babygym, voksi vognpose, noe leker, bamser og litt klær! Noe strikkede plagg og teppe! Kjempefint!

På søndagen dro vi til sola Strand hotel, jeg hadde jo fått «snart mamma massasje» til jul! Så da ble det spa og massasje. Veldig deilig! Kom hjem og sov i 4 timer etterpå. Det trengtes!

Ellers har det vært en uke med mye bekymringer og frustrasjon. Noe som blir beskrevet over dette i dagboken..
Jeg har vært inn og ut av sykehuset disse dagene for å finne ut hvorfor jeg ikke kjenner bevegelse. Er det fordi morkaken dekker alt? Eller er det noe annet? Vi tror alle at det er det første, men det er godt at de tar det seriøst. Skal tilbake i morgen, skal ta ny ctg, ha med ny urinprøve, og ta nytt blodtrykk, tror de ville ta ny ultralyd også. Så med det i bakhodet så skal jeg klare å slappe av i dag. I natt sov jeg bedre enn jeg har gjort de siste ukene, så det var deilig!

nedtelling:
JM - 4 (ekstra time pga lite liv)
Permisjonsstart - 23
JM: 29
Termin - 45
 
35 (34+3)

I går ringte jeg føden igjen. Tenker at jeg bare må gjøre det når jeg har fått beskjed om det, uansett hvor mye energi og frustrasjon det tar.
Jeg ble bedt om å komme inn på sjekk.
Etter å ha tatt blodtrykk, urinprøve, blodprøver og ctg, der jeg hadde høyt blodtrykk og litt rar ctg så ville de ha meg på observasjon over natten. Samboer kom kjørende med litt ting, og ble her til jeg skulle legge meg etter de siste testene. Jeg ble fortalt at jeg skulle få ta nytt blodtrykk, og ny ctg i dag tidlig.

Etter det var gjort ventet jeg en stund på legen. Før hun kom inn og fortalte at alt i dag har sett fint ut, så de tror ikke det er noe feil, men de vil ha meg på observasjon enda en natt for å ta enda flere prøver.

Så nå ligger jeg her da, bilen er her i parkeringshuset, for planen var jo at jeg skulle kjøre hjem i dag. Så han gikk hjem i går kveld/ natt. Det tar heldigvis bare 30 minutter å gå, men han kunne jo like gjerne kjørt hjem..
Så nå skal jeg be han komme enda en gang med enda mer klær, og kanskje skift til 2 dager er lurt, istedenfor bare en..hvis jeg ender opp med å bli her litt
 
35 (34+4)
Endelig hjemme!

Dagen i går ble brukt på sykehuset, enda flere tester tatt. Alle så fine ut. Samboer var med meg fra 13 - 19. Før jeg sendte han hjem, så han kunne få slappe av litt der. Vi spilte yatzy, spiste is og prøvde å tenke på andre ting.

Etter han dro kom tårene igjen, og følelsen av å være alene kom. Kjempeteit, men jeg er så sliten nå at jeg gråter av alt..

Dagen i dag startet med ctg test 06:05.. Etter en natt med dårlig søvn. Testen var fin og skulle ta en ny test litt etter frokost. Da jeg tok denne testen så registrerte jeg det første sparket på to uker! Pulsen måtte opp i 186 før jeg kjente det, men da kjente jeg det. Ikke like tydelig som før, men jeg kjente det. Veldig god følelse, men samtidig litt skummelt. Tankene begynte å surre - kom jordmødrene og legene til å tenke at nå var alt fint? Og at jeg kunne bli sendt hjem uten noe mer svar på ting?

Neida, legen kom inn. En veldig hyggelig mann som skjønte frustrasjonen. Han var fornøyd med at jeg endelig hadde kjent noe. Og sa at siden prøvene var fine så kunne jeg få dra hjem i dag. Han ville kjenne litt på magen og kjenne om han merket til noe bevegelser. Og etter en stund gjorde han det, veldig små, men han kjente de. Han sa at jeg skulle prøve å kjenne etter akkurat som han gjorde 1-2 ganger om dagen, gjerne en time om gangen. Hvis jeg allikevel ikke skulle kjenne noe, så skulle jeg ringe inn etter 48 timer. For uansett om alt så fint ut nå, så kan man aldri vite, men jeg skulle ikke trenge å ringe inn før.

Håper jeg klarer å slappe av nå, har lagt meg i min EGEN seng igjen, det var deilig! Skal prøve å få sovet litt før samboer kommer hjem fra jobb. Da skal vi ha nachos og filmdaten vi egentlig skulle ha etter en « liten» kontroll på sykehuset på lørdag, som plutselig varte til nå..
 
35 (34+4)
Forhåpentligvis siste oppdatering i dag.
Legen ringte meg, og etter å ha diskutert med andre leger og overlegen, kom de frem til at siden det har vært som det har de siste ukene. Så vil de ha meg inn hver dag de nærmeste dagene til ctg. Så fikk time i morgen 12:15. Blanda følelser, hadde gledet meg til en dag hjemme uten noe planer og iallefall ikke inn til sykehuset. Men samtidig er jeg glad de tar det seriøst, og det er godt å få en time som er satt, så slipper jeg å ringe og tenke på det så mye.

Nå skal jeg prøve å nyte ettermiddagen og kvelden, og ikke minst en natt i egen seng.
 
36 (35+0)
Endelig ny uke og enda et «skritt» nærmere. Kan ikke vente til denne graviditeten er ferdig.. Ellers har jeg kjent en bevegelse siden jeg var på observasjon. Kjente det på tirsdag!

Har vært på kontroll med ctg hver dag siden sist. Alt ser fint ut, også i dag. I dag tok de ultralyd også, og det så fint ut der som vanlig. Jeg tror kroppen min har gått inn i et modus nå som er vanskelig å forholde seg til. Jeg sover ekstremt dårlig og lite, våknet hele tiden av enten at jeg har vondt i hodet, bekkenet eller må på do. Lite søvn gjør også at jeg får sinnsykt vondt i hodet. Fikk med meg en sovepille hjem, zopiclon. Jeg er egentlig ikke så glad i sånnt, men nå skal jeg faktisk ta den i kveld. Og kanskje får jeg sove bedre i natt, for det trenger jeg.

Veldig deilig å ha time hver dag, og slippe å ringe inn. Men skulle selvfølgelig bare ønske at jeg kjente normalt med bevegelse. For det å reise inn der tar på det også. Møte nye folk, forklare igjen og igjen. Få spørsmål «kjente du bevegelse nå?» når for eksempel pulsen går opp på ctg eller vi ser bevegelse på ultralyd. Og igjen skulle si «nei» hver gang.
38 dager igjen til termin, som er alt for lenge om det skal fortsette sånn her..

Ellers har vi fått handlet babycall, madrass til både sprinkelseng og bedside crib, og Nattpose fra easygrow. Fortsatt litt som mangler. Men nå begynner det å komme seg.

Skulle egentlig fått dratt innom jobb på besøk sist uke, men sa at jeg heller kom denne uken.. Nå har jeg sagt at jeg kanskje kommer neste uke om dette roer seg. Kjenner at all energi brukes på å dra inn og ut av sykehuset, kjenne etter bevegelse og tenke på det. Så ja,
Sånn er livet for tiden.

nedtelling:
Neste ctg og prøver - imorgen
Legetime - 4
Permisjonsstart - 16
JM: 22
Termin - 38
 
36 (35+0)
Endelig ny uke og enda et «skritt» nærmere. Kan ikke vente til denne graviditeten er ferdig.. Ellers har jeg kjent en bevegelse siden jeg var på observasjon. Kjente det på tirsdag!

Har vært på kontroll med ctg hver dag siden sist. Alt ser fint ut, også i dag. I dag tok de ultralyd også, og det så fint ut der som vanlig. Jeg tror kroppen min har gått inn i et modus nå som er vanskelig å forholde seg til. Jeg sover ekstremt dårlig og lite, våknet hele tiden av enten at jeg har vondt i hodet, bekkenet eller må på do. Lite søvn gjør også at jeg får sinnsykt vondt i hodet. Fikk med meg en sovepille hjem, zopiclon. Jeg er egentlig ikke så glad i sånnt, men nå skal jeg faktisk ta den i kveld. Og kanskje får jeg sove bedre i natt, for det trenger jeg.

Veldig deilig å ha time hver dag, og slippe å ringe inn. Men skulle selvfølgelig bare ønske at jeg kjente normalt med bevegelse. For det å reise inn der tar på det også. Møte nye folk, forklare igjen og igjen. Få spørsmål «kjente du bevegelse nå?» når for eksempel pulsen går opp på ctg eller vi ser bevegelse på ultralyd. Og igjen skulle si «nei» hver gang.
38 dager igjen til termin, som er alt for lenge om det skal fortsette sånn her..

Ellers har vi fått handlet babycall, madrass til både sprinkelseng og bedside crib, og Nattpose fra easygrow. Fortsatt litt som mangler. Men nå begynner det å komme seg.

Skulle egentlig fått dratt innom jobb på besøk sist uke, men sa at jeg heller kom denne uken.. Nå har jeg sagt at jeg kanskje kommer neste uke om dette roer seg. Kjenner at all energi brukes på å dra inn og ut av sykehuset, kjenne etter bevegelse og tenke på det. Så ja,
Sånn er livet for tiden.

nedtelling:
Neste ctg og prøver - imorgen
Legetime - 4
Permisjonsstart - 16
JM: 22
Termin - 38
Det høres utrolig tøft ut å gå sånn :Heartred Godt at de følger godt opp på sykehuset, men forstår også belastningen det blir å dra inn hver dag! Synes en sovepille hørtes ut som et godt tiltak, håper du får deg en god natt med søvn:Heartred
 
36 (35+1)

En ny dag - et nytt problem..
I dag startet dagen med at jeg ikke smakte noe særlig av frokosten, men tenkte ikke mer over det. For jeg skulle til sykehuset - igjen. Og tenkte egentlig bare på dette. I dag sto det i innkallelsen av jeg skulle til et annet oppmøtested, noe som ikke stemte og jeg fikk fortalt at de hadde skrevet feil. Kom meg heldigvis til føden igjen, og ble tatt i mot med en gang. Alt var fint. Etter en følsom prat med jordmoren, så ble vi og en lege enige om at jeg ikke skulle komme før på søndag. For å få en hviledag hjemme..

Denne hviledagen varte ikke lenge. Mye tårer og frustrasjon over situasjonen.. Og om ikke det var nok så mistet jeg følelsen i halve fjeset og underleppa på den ene siden «hang» litt. Samboer var tydlig på at jeg skulle ringe legevakta. Og de ville ha meg inn fort. De avkrefta fort slag - heldigvis. Men fant heller ut at det var Bells parese. Usikker på grunn, da jeg ikke har så mye hevelse i kroppen. Jeg ble sendt videre til øre- nese- hals lege. Og hun bekreftet også dette. Etter diskusjon med andre leger og gynekolog fikk jeg resept på medisin som skulle være trygt for barnet.

Men denne medisinen kan gjøre det værre å sove og kan gi meg mer sure oppstøt.. flott! Skal gå på disse medisinene i 10 dager. La meg få fred tenker nå Jeg. Denne dagboken blir bare mer og mer negativ kjenner jeg. Menmen. Nå er det the voice og etterlengta middag.
 
Back
Topp