Har vært litt usikker på om jeg skulle skrive dagbok eller ikke. Men etter å ha lest noen har jeg funnet ut at jeg skal prøve meg.
Litt om meg - Jeg er 28 år, jobber som pedagogisk leder i barnehage og bor i Stavanger. Jeg er samboer med en fantastisk mann og vært det i 1,5 år nå. Han er 27 år.
Jeg har gått på p piller siden jeg var 16 år, med ett opphold på ca et år for 5 år siden. Regner med at ikm i første prøveperiode er 12. juni, hvis alt stemmer.
Jeg har så lenge jeg kan huske hatt lyst på barn. Og for 5 år siden ble det nesten realitet (da med eksen min). Ble gravid på p pillen første gang, og begge ble egentlig veldig glade for dette. Men mistet i uke 6 + 1. fant ut at vi skulle prøve igjen, og ble gravid med en gang. Dette endte også i sa i uke 6 + 4.
Jeg tok dette veldig tungt, det gjorde han også. Men på en helt annen måte, og han låste seg så og si inne på ett rom for å spille. Forholdet gikk bare nedover derifra. Noe jeg er glad for den dag i dag. Men som jeg da tok tungt.
Så over til meg og samboer. Vi har nå funnet ut at vi skal prøve og at vi har lyst på barn sammen. Vi skal på en ferie august 2024, så vi tenker at det må gå på denne prøveperioden, eller neste, det er noe vi ser på som ganske umulig. Men vi prøver. hvis det ikke går, så har vi tenkt at vi skal sette igang med prøving for fullt januar 2024.
Jeg har vært åpen med han om frykten min for sa, og hvordan jeg kommer til å takle det. Han har vært støttende og vist forståelse ovenfor dette. Så jeg er litt mer rolig ovenfor dette nå.
Dette blir spennende.
Litt om meg - Jeg er 28 år, jobber som pedagogisk leder i barnehage og bor i Stavanger. Jeg er samboer med en fantastisk mann og vært det i 1,5 år nå. Han er 27 år.
Jeg har gått på p piller siden jeg var 16 år, med ett opphold på ca et år for 5 år siden. Regner med at ikm i første prøveperiode er 12. juni, hvis alt stemmer.
Jeg har så lenge jeg kan huske hatt lyst på barn. Og for 5 år siden ble det nesten realitet (da med eksen min). Ble gravid på p pillen første gang, og begge ble egentlig veldig glade for dette. Men mistet i uke 6 + 1. fant ut at vi skulle prøve igjen, og ble gravid med en gang. Dette endte også i sa i uke 6 + 4.
Jeg tok dette veldig tungt, det gjorde han også. Men på en helt annen måte, og han låste seg så og si inne på ett rom for å spille. Forholdet gikk bare nedover derifra. Noe jeg er glad for den dag i dag. Men som jeg da tok tungt.
Så over til meg og samboer. Vi har nå funnet ut at vi skal prøve og at vi har lyst på barn sammen. Vi skal på en ferie august 2024, så vi tenker at det må gå på denne prøveperioden, eller neste, det er noe vi ser på som ganske umulig. Men vi prøver. hvis det ikke går, så har vi tenkt at vi skal sette igang med prøving for fullt januar 2024.
Jeg har vært åpen med han om frykten min for sa, og hvordan jeg kommer til å takle det. Han har vært støttende og vist forståelse ovenfor dette. Så jeg er litt mer rolig ovenfor dette nå.
Dette blir spennende.
Last edited:
så har fått bestilt meg noen tidligtester som jeg kan ta denne dagen. Er da 12DPO hvis alt stemmer. Så får vi se da om jeg klarer å vente helt til da.
. Ikke optimalt nei, men hvis alt går bra så skal det la seg gjøre. Det er snakk om 5 dager. Og det er jo noe en opplever en gang i livet tenker jeg. Men samtidig er babydrømmen så stor at hvis jeg plutselig skulle blitt gravid, og det ikke skulle la seg gjøre av ulike årsaker, så hadde det gått fint å stått over tur.
. Ingen mistenkte noe og kvelden var bra! 