Redd for at de åpner skoler og barnehager etter påske

For oss er det ingen problemer, da familiene til vedkommende er "vant" med situasjonen og stiller opp. Det være tanter, onkler eller så enkelt som at mor er hjemme. Om hun med 4 barn har mann som jobber på kiwi som leder, hvorfor kan ikke han være hjemme? Lederstillinger er de enkleste å utføre via hjemmekontor og enkelte ukentlige oppmøter på kontoret. Våre 3 øverste ledere (leder for produksjon, leder for mekanisk verksted/vedlikehold og leder for kraftverket) er alle i hjemmekontor med ukentlige møter på stedet hvis det er behov for det.

Jeg oppfatter det som enkelte unntak som ikke skal måtte bekrefte regelen om at hvis det er en vilje så er der en veg. Og om det vil oppstå situasjoner hvor samfunnet står på randen av å kollapse fordi alle som jobber i helsesektoren har familier som alle er risikopasienter og at alle har partnere som også har samfunnsviktige jobber og alle må jobbe kveldsvakter/nattevakter samtidig (hvordan løser man det uansett i dagligdags liv, hvilke skoler er åpne 19:30-22:30??) så må man jo finne en ekstraløsning for de? AFAIK har f.eks et annet mye større kraftverk (atomkraftverk) så mange ansatte at de har ordnet barnehage "on site" som er åpen 24/7. Samme mener jeg å ha hørt om et sykehus, vet ikke om det var her eller i Norge. Where there is a will, there is a way. Betyr ikke at det er et argument for å åpne normale barnehager eller skoler, spør du meg.

det er langt ifra alltid enklest for en leder å ha hjemmekontor nei. I så fall lurer jeg på hvorfor jeg som leder plutselig jobber 15 timer en dag? Hvem tror du må steppe inn ved feks sykdom? Dessuten får ansatte en helt annen respekt for jobben, og jobber mer effektivt med en leder på jobb.
 
det er langt ifra alltid enklest for en leder å ha hjemmekontor nei. I så fall lurer jeg på hvorfor jeg som leder plutselig jobber 15 timer en dag? Hvem tror du må steppe inn ved feks sykdom? Dessuten får ansatte en helt annen respekt for jobben, og jobber mer effektivt med en leder på jobb.

Jeg trodde det var snakk om en lederstilling i KIWIs administrative styring, ikke lokalbutikk-leder i selve butikkdriften.
Det er klart ansatte får en annen respekt for jobben når leder er der, derfor våre ledere er innom 1 gang i uka eller så. Men det er snakk om administrative ledere. Altså folk som uansett ofte er utenlands og henter informasjon eller erfaringsbytter. Mekanisk leder er et par mnd i året ute av huset pga avtaleskaping og diverse samarbeid med materialleverandør i Asia...

Nuvel, jeg vil generelt si at det er vanskelig å holde en debatt på et generelt nivå når alle skal komme med superspesielle tilfeller hvor hele familien har kronisk sykdom og/eller at man har viktig jobb i følge en selv men staten mener ikke det og man har ingen familie som kan hjelpe og samboer er kritisk og man jobber turnus som overlapper og månen og jupiter står på tverr av hverandre så ingen ting fungerer.... Vi kommer oss ingen veg og jeg tror personlig at vi aldri vil se at skoler og barnehager generelt åpnes på grunn av slike spesialtilfeller.

Vi vil heller ikke se at samfunnskritisk infrastruktur må stenge ned, da kriseplanene til disse er og skal være robuste. Hvis man ser en trussel mot de vil det skapes en løsning. Jeg ser f.eks at trusselen om dårlig jordbruksår fordi bøndene er avhengig av underbetalte slavearbeidere fra øst-europa nå har ført til unntak fra regelen om innreiseforbud. Dette både i mitt eget land så vel som Norge. Vi er sikret strøm, vann, avløp og mat. Også når skoler og barnehager forblir stengte.
 
Jeg trodde det var snakk om en lederstilling i KIWIs administrative styring, ikke lokalbutikk-leder i selve butikkdriften.
Det er klart ansatte får en annen respekt for jobben når leder er der, derfor våre ledere er innom 1 gang i uka eller så. Men det er snakk om administrative ledere. Altså folk som uansett ofte er utenlands og henter informasjon eller erfaringsbytter. Mekanisk leder er et par mnd i året ute av huset pga avtaleskaping og diverse samarbeid med materialleverandør i Asia...

Nuvel, jeg vil generelt si at det er vanskelig å holde en debatt på et generelt nivå når alle skal komme med superspesielle tilfeller hvor hele familien har kronisk sykdom og/eller at man har viktig jobb i følge en selv men staten mener ikke det og man har ingen familie som kan hjelpe og samboer er kritisk og man jobber turnus som overlapper og månen og jupiter står på tverr av hverandre så ingen ting fungerer.... Vi kommer oss ingen veg og jeg tror personlig at vi aldri vil se at skoler og barnehager generelt åpnes på grunn av slike spesialtilfeller.

Vi vil heller ikke se at samfunnskritisk infrastruktur må stenge ned, da kriseplanene til disse er og skal være robuste. Hvis man ser en trussel mot de vil det skapes en løsning. Jeg ser f.eks at trusselen om dårlig jordbruksår fordi bøndene er avhengig av underbetalte slavearbeidere fra øst-europa nå har ført til unntak fra regelen om innreiseforbud. Dette både i mitt eget land så vel som Norge. Vi er sikret strøm, vann, avløp og mat. Også når skoler og barnehager forblir stengte.
Altså, nå er det staten som har sagt at jeg visstnok har en viktig jobb:p
Men ja, vi er nok et spesielt tilfelle og vi forventer alldeles ikke at bhg/skoler skal åpne pga oss :eek:

Jeg har jo sagt at vi sammen med våre ledere må finne en løsning, men det går fort utover jobben til min samboer da min jobb faktisk er viktigere enn hans i det store bildet. Si hvis dette gjelder flere (han nevnte at et par hadde måttet vært hjemme slik han evnt må) pga jobben til samboer/kone, da går selvfølgelig produksjon av kontrastvæske ned fordi de har ikke vikarer å sette inn. Det er 3mnd opplæringstid på dette stedet, så da må de prøve å få inn på overtid eller så må de gå færre på jobb :)

Og som sagt, det var ikke for å krangle at jeg forklarte alt, det var for å vise at ikke alt er så enkelt for alle slik det fremstår der dere bor :)
 
Altså, nå er det staten som har sagt at jeg visstnok har en viktig jobb:p
Men ja, vi er nok et spesielt tilfelle og vi forventer alldeles ikke at bhg/skoler skal åpne pga oss :eek:

Jeg har jo sagt at vi sammen med våre ledere må finne en løsning, men det går fort utover jobben til min samboer da min jobb faktisk er viktigere enn hans i det store bildet. Si hvis dette gjelder flere (han nevnte at et par hadde måttet vært hjemme slik han evnt må) pga jobben til samboer/kone, da går selvfølgelig produksjon av kontrastvæske ned fordi de har ikke vikarer å sette inn. Det er 3mnd opplæringstid på dette stedet, så da må de prøve å få inn på overtid eller så må de gå færre på jobb :)

Og som sagt, det var ikke for å krangle at jeg forklarte alt, det var for å vise at ikke alt er så enkelt for alle slik det fremstår der dere bor :)

Nå var det ikke deg spesifikt jeg mente når jeg skrev det, tok bare en haug av enkelt-unnskyldninger/forklaringer jeg har lest i tråden og slo de sammen for å vise at det blir veldig mye "svært spesielle enkeltsituasjoner" om man ser alles argumenter under ett :)

Jeg skjønner det ikke er for å krangle, men jeg tenker... hvorfor argumenterer man med det da? :) Hvis du ikke forventer at skole/barnehage skal åpne pga det? Altså, hvorfor er de argumentene da et argument i en tråd som handler om at man er redd for at skole og barnehage skal åpne? :) Jeg skjønner det er kjipt med spesialsituasjoner, altså, jeg kan bare tenke meg hvordan det ville vært for meg med mann som er 8mnd vekk også skulle jeg dra til jobben min som er 2 timers pendling vekk og hatt et barn som på et eller annet vis skulle være hjemme? Men siden jeg er såpass vant med at livet er spesielt så tenker jeg at min situasjon ikke skal ha noe å si for andre, for jeg har valgt dette livet frivillig. Klart, det er ikke bare for meg å bytte det bort og si "nå finner jeg meg en annen mann" - men det er ikke slik at vår spesialsituasjon skal måtte sette andre under press eller fare. Altså ville jeg allikevel vært for stenging og heller forsøkt finne løsninger eller gått til media/politikken for å be om hjelp. Vi lever i 2020 i et vestlig rikt land (anser jeg meg selv for også :p ) - det vil finnes en løsning. Det vil ordne seg, alltid. Enten for menneskene, eller for produktet, eller whatever nå problemet er :) Man må se det positive nå i krisetid, for å sitte i negativiteten da ser man bare tåke og skyggeland. Og det vil ikke bedre seg med ukene som kommer...
 
Nå var det ikke deg spesifikt jeg mente når jeg skrev det, tok bare en haug av enkelt-unnskyldninger/forklaringer jeg har lest i tråden og slo de sammen for å vise at det blir veldig mye "svært spesielle enkeltsituasjoner" om man ser alles argumenter under ett :)

Jeg skjønner det ikke er for å krangle, men jeg tenker... hvorfor argumenterer man med det da? :) Hvis du ikke forventer at skole/barnehage skal åpne pga det? Altså, hvorfor er de argumentene da et argument i en tråd som handler om at man er redd for at skole og barnehage skal åpne? :) Jeg skjønner det er kjipt med spesialsituasjoner, altså, jeg kan bare tenke meg hvordan det ville vært for meg med mann som er 8mnd vekk også skulle jeg dra til jobben min som er 2 timers pendling vekk og hatt et barn som på et eller annet vis skulle være hjemme? Men siden jeg er såpass vant med at livet er spesielt så tenker jeg at min situasjon ikke skal ha noe å si for andre, for jeg har valgt dette livet frivillig. Klart, det er ikke bare for meg å bytte det bort og si "nå finner jeg meg en annen mann" - men det er ikke slik at vår spesialsituasjon skal måtte sette andre under press eller fare. Altså ville jeg allikevel vært for stenging og heller forsøkt finne løsninger eller gått til media/politikken for å be om hjelp. Vi lever i 2020 i et vestlig rikt land (anser jeg meg selv for også :p ) - det vil finnes en løsning. Det vil ordne seg, alltid. Enten for menneskene, eller for produktet, eller whatever nå problemet er :) Man må se det positive nå i krisetid, for å sitte i negativiteten da ser man bare tåke og skyggeland. Og det vil ikke bedre seg med ukene som kommer...
Jeg argumenterte med det for å vise HVORFOR det går utover jobben til samboer = risiko for mindre kontrastvæske til behandlinger på sykehuset. Når det skjer på et slikt sted, så kan det likegodt skje på et sted som driver med strøm, vann o.l.
Og ja, akkurat idag er jeg drittlei hele situasjonen og virker kanskje mer kranglete enn jeg mener å være. Men idag er en dårlig dag der jeg er bare negativ, og trenger å være for meg selv, perle og glemme hele situasjonen. Det pleier å hjelpe :)

Her er det hvertfall sjefene (hovedsaklig hans sjef) som må finne en løsning. Så for oss løser det seg jo, eller, det må de jo bare få til:p og gjennomsnittlig gjelder dette 1-2 ganger i mnd. Vi er vant til å bruke familie som barnevakt, bytte vakter o.l. Men når de muligheten tas fra oss, så står vi litt mer på bar bakke :p

Hvis jeg skal stille meg bak en mening (jeg har ikke info nok til å vite hva som er rett), så må det være å åpne gradvis.
 
Jeg trodde det var snakk om en lederstilling i KIWIs administrative styring, ikke lokalbutikk-leder i selve butikkdriften.
Det er klart ansatte får en annen respekt for jobben når leder er der, derfor våre ledere er innom 1 gang i uka eller så. Men det er snakk om administrative ledere. Altså folk som uansett ofte er utenlands og henter informasjon eller erfaringsbytter. Mekanisk leder er et par mnd i året ute av huset pga avtaleskaping og diverse samarbeid med materialleverandør i Asia...

Nuvel, jeg vil generelt si at det er vanskelig å holde en debatt på et generelt nivå når alle skal komme med superspesielle tilfeller hvor hele familien har kronisk sykdom og/eller at man har viktig jobb i følge en selv men staten mener ikke det og man har ingen familie som kan hjelpe og samboer er kritisk og man jobber turnus som overlapper og månen og jupiter står på tverr av hverandre så ingen ting fungerer.... Vi kommer oss ingen veg og jeg tror personlig at vi aldri vil se at skoler og barnehager generelt åpnes på grunn av slike spesialtilfeller.

Vi vil heller ikke se at samfunnskritisk infrastruktur må stenge ned, da kriseplanene til disse er og skal være robuste. Hvis man ser en trussel mot de vil det skapes en løsning. Jeg ser f.eks at trusselen om dårlig jordbruksår fordi bøndene er avhengig av underbetalte slavearbeidere fra øst-europa nå har ført til unntak fra regelen om innreiseforbud. Dette både i mitt eget land så vel som Norge. Vi er sikret strøm, vann, avløp og mat. Også når skoler og barnehager forblir stengte.

Ja altså, det er umulig å holde åpent for alle mulige spesialtilfeller, det går ikke. «Alle» føler jo at de er et spesialtilfelle har jeg inntrykk av.
 
Jeg argumenterte med det for å vise HVORFOR det går utover jobben til samboer = risiko for mindre kontrastvæske til behandlinger på sykehuset. Når det skjer på et slikt sted, så kan det likegodt skje på et sted som driver med strøm, vann o.l.
Og ja, akkurat idag er jeg drittlei hele situasjonen og virker kanskje mer kranglete enn jeg mener å være. Men idag er en dårlig dag der jeg er bare negativ, og trenger å være for meg selv, perle og glemme hele situasjonen. Det pleier å hjelpe :)

Her er det hvertfall sjefene (hovedsaklig hans sjef) som må finne en løsning. Så for oss løser det seg jo, eller, det må de jo bare få til:p og gjennomsnittlig gjelder dette 1-2 ganger i mnd. Vi er vant til å bruke familie som barnevakt, bytte vakter o.l. Men når de muligheten tas fra oss, så står vi litt mer på bar bakke :p

Hvis jeg skal stille meg bak en mening (jeg har ikke info nok til å vite hva som er rett), så må det være å åpne gradvis.

Er dette det eneste stedet i landet de lager kontrastvæske? Er det ikke mulig å bestille fra andre steder? Er det en type kontrastvæske som brukes i behandling av livsviktige og akutte helsesituasjoner, eller vil det uansett bli mindre etterspørsel etterhvert som sykehusene fylles opp med syke mennesker og ev. døde mennesker som må oppbevares et sted fram til de kan begraves - og at det dermed blir mindre etterspørsel etter denne kontrastvæsken?
Er det bare snakk om væsker med radioaktivitet, eller også generelle væsker? Hvis de er så livsviktige og så kortlevd at de MÅ lages på stedet kort tid før undersøkelser som er relatert til coronaviruset, er det ikke mulig at f.eks apotekfullmektige eller andre kan steppe inn og få instrukser via telefon? For eksempel.

Hvis det står om liv og død vil det være lov å omgås reglementer. Jeg kunne også driftet vårt kraftverk om det kom til det, med telefonisk hjelp. Selvfølgelig har jeg ikke lov til det uten sertifiseringer, men om det var slik at vårt kraftverk var det eneste som stod igjen og hvis det gikk av nettet så ville sykehuset ikke ha mer strøm - ja da måtte politikerene gitt et unntak eller stått for dødsfallene.

Forsøker bare se muligheter og alternative løsninger, vi står i en historisk unntakstilstand som vi ikke har sett maken til siden andre verdenskrig... Jeg velger å fokusere på at når alt så håpløst ut under andre verdenskrig så kunne mennesker strekke seg til det mest utrolige.

Har du hørt om Jan Baalsrud? Han marsjerte i 2 måneder igjennom knallhard nordnorsk vinter i Mars 1943 - fra Rebbenesøya til Sverige. Det er sinnsykt langt. Tidvis hadde han ski, tidvis hadde han ingen ting. Han var i dårlig forfatning og overlevde kun på vilje og hans medmennesker han traff på veien. Undervegs måtte han ligge i over 2 uker med koldbrann i ei grotte i manndalen. Allikevel overlevde han.

Mennesker finner alltid en veg. Vi er tilpasningsdyktige og vi er løsningsorienterte (stort sett :D ). Det finnes flere alternativer enn å utsette tusenvis av mennesker for fare og risiko.
 
Er dette det eneste stedet i landet de lager kontrastvæske? Er det ikke mulig å bestille fra andre steder? Er det en type kontrastvæske som brukes i behandling av livsviktige og akutte helsesituasjoner, eller vil det uansett bli mindre etterspørsel etterhvert som sykehusene fylles opp med syke mennesker og ev. døde mennesker som må oppbevares et sted fram til de kan begraves - og at det dermed blir mindre etterspørsel etter denne kontrastvæsken?
Er det bare snakk om væsker med radioaktivitet, eller også generelle væsker? Hvis de er så livsviktige og så kortlevd at de MÅ lages på stedet kort tid før undersøkelser som er relatert til coronaviruset, er det ikke mulig at f.eks apotekfullmektige eller andre kan steppe inn og få instrukser via telefon? For eksempel.

Hvis det står om liv og død vil det være lov å omgås reglementer. Jeg kunne også driftet vårt kraftverk om det kom til det, med telefonisk hjelp. Selvfølgelig har jeg ikke lov til det uten sertifiseringer, men om det var slik at vårt kraftverk var det eneste som stod igjen og hvis det gikk av nettet så ville sykehuset ikke ha mer strøm - ja da måtte politikerene gitt et unntak eller stått for dødsfallene.

Forsøker bare se muligheter og alternative løsninger, vi står i en historisk unntakstilstand som vi ikke har sett maken til siden andre verdenskrig... Jeg velger å fokusere på at når alt så håpløst ut under andre verdenskrig så kunne mennesker strekke seg til det mest utrolige.

Har du hørt om Jan Baalsrud? Han marsjerte i 2 måneder igjennom knallhard nordnorsk vinter i Mars 1943 - fra Rebbenesøya til Sverige. Det er sinnsykt langt. Tidvis hadde han ski, tidvis hadde han ingen ting. Han var i dårlig forfatning og overlevde kun på vilje og hans medmennesker han traff på veien. Undervegs måtte han ligge i over 2 uker med koldbrann i ei grotte i manndalen. Allikevel overlevde han.

Mennesker finner alltid en veg. Vi er tilpasningsdyktige og vi er løsningsorienterte (stort sett :D ). Det finnes flere alternativer enn å utsette tusenvis av mennesker for fare og risiko.
Disse produktene produseres i et av verdens mest moderne og effektive prosessanlegg (i vår kommune), og selskapet er et av verdens største innen dette. Så i følge den nettsiden er det nok ikke såå mange her i landet som produserer dette, og hvertfall ikke på samme nivå(global primærprodusent).

Min samboer er sertifisert for endel forskjellig innen bedriften (senior), men han kunne ikke tatt full kontroll over cella han jobber, nei. Jeg kan ikke såå mye om disse kontrastvæskene, men kan sende deg en pm :)

Vanskelig å si hvor mye kontrastvæske som trengs fremover, kommer helt ann på hvor mye undersøkelser norge og resten av verden trenger :) enn så lenge er vel alt annet enn det mest nødvendige avlyst, men de må jo åpne opp for mammografi og slike ting etterhvert, tenker jeg:shy:

Når mener du at de skal begynne å åpne opp samfunnet da? (åpne gradvis, ikke fullt) :) når er det riktig? Venter man for lenge, så utsetter man tusenvis for fare til høsten/vinteren igjen:sorry: (nei, jeg sier ikke at man MÅ åpne nå, men jeg sier at jeg stoler på at de som skal ta avgjørelsen gjør det de tror er det beste)
 
Tidvis opplever jeg at å påpeke ulemper og utfordringer med situasjonen vi nå er i er det samme som å ønske pandemien velkommen i alle hjem og død over alle i risikogrupper :confused005

Det er mulig å ha flere tanker i hodet samtidig, og ikke minst ha respekt for at ting kan være vanskelig for noen selv om vi selv tenker at det "bare" er å hold ut. Å håpe at samfunnet kan åpne igjen snart, er ikke det samme som å være en naiv idiot eller ønske at en haug av mennesker skal dø. De færreste vil vel at ting åpner opp igjen før det faktisk er forsvarlig at nettopp det skjer?
Det er likevel lov å påpeke visse utfordringer ved å skulle dekke rollene til flere arbeidsplasser samtdigi, sin egen, skolens og barnehagens på samme tid som vi ikke skal ha kontakt med andre mennesker eller få noen til å se til barna et par timer så man kan få jobbet. Det betyr ikke at man ikke har innsett alvoret eller at man ikke vil at ting er stengt så lenge som de svakeste i samfunnet behøver det :)

For min egen del er ikke denne situasjonen så slitsom i forhold til sjonglering av studier og barn, og dette særlig når jeg sammenligner med andre. Jeg er heldig, fordi vi er to som er hjemme og at vi har en balanse som fungerer. Jeg har respekt for at det ikke er slik for alle. Og ikke minst har jeg kanskje mer enn før respekt for at samfunnet vårt trenger alle former for arbeidsplasser. Man kan godt snakke om at noen nå er ekstra viktige at fortsetter, men rent dynamisk behøver vi likevel alle de arbeidsplassene som var i drift før lockdown og det er ikke uten risiko at så mange bedrifter går for halv maskin (kanskje ikke telefonselger som ringer på tross av at man har reservert seg mot salg, min personlige mening:talk030)

Kunne man ikke heller forsøke å akseptere de ulike utfordringene folk står i, fremfor å skulle arrestere hverandre? Og det er vel lov å stole på myndighetene?
Jeg gjør ingenting før jeg får beskjed om at det er greit altså, men når jeg da får beskjeden kommer jeg til å stole på at riktig vurdering er gjort.
 
Jeg ser noen kommuner allerede velger å holde stengt lenger enn til over påske.
 
Tidvis opplever jeg at å påpeke ulemper og utfordringer med situasjonen vi nå er i er det samme som å ønske pandemien velkommen i alle hjem og død over alle i risikogrupper :confused005

Det er mulig å ha flere tanker i hodet samtidig, og ikke minst ha respekt for at ting kan være vanskelig for noen selv om vi selv tenker at det "bare" er å hold ut. Å håpe at samfunnet kan åpne igjen snart, er ikke det samme som å være en naiv idiot eller ønske at en haug av mennesker skal dø. De færreste vil vel at ting åpner opp igjen før det faktisk er forsvarlig at nettopp det skjer?
Det er likevel lov å påpeke visse utfordringer ved å skulle dekke rollene til flere arbeidsplasser samtdigi, sin egen, skolens og barnehagens på samme tid som vi ikke skal ha kontakt med andre mennesker eller få noen til å se til barna et par timer så man kan få jobbet. Det betyr ikke at man ikke har innsett alvoret eller at man ikke vil at ting er stengt så lenge som de svakeste i samfunnet behøver det :)

For min egen del er ikke denne situasjonen så slitsom i forhold til sjonglering av studier og barn, og dette særlig når jeg sammenligner med andre. Jeg er heldig, fordi vi er to som er hjemme og at vi har en balanse som fungerer. Jeg har respekt for at det ikke er slik for alle. Og ikke minst har jeg kanskje mer enn før respekt for at samfunnet vårt trenger alle former for arbeidsplasser. Man kan godt snakke om at noen nå er ekstra viktige at fortsetter, men rent dynamisk behøver vi likevel alle de arbeidsplassene som var i drift før lockdown og det er ikke uten risiko at så mange bedrifter går for halv maskin (kanskje ikke telefonselger som ringer på tross av at man har reservert seg mot salg, min personlige mening:talk030)

Kunne man ikke heller forsøke å akseptere de ulike utfordringene folk står i, fremfor å skulle arrestere hverandre? Og det er vel lov å stole på myndighetene?
Jeg gjør ingenting før jeg får beskjed om at det er greit altså, men når jeg da får beskjeden kommer jeg til å stole på at riktig vurdering er gjort.

Er helt enig med deg i at det må være lov å se kompleksiteten i den vanskelige situasjonen vi står i uten å ønske pandemien velkommen. Verden er ikke svart-hvit.
 
Tidvis opplever jeg at å påpeke ulemper og utfordringer med situasjonen vi nå er i er det samme som å ønske pandemien velkommen i alle hjem og død over alle i risikogrupper :confused005

Det er mulig å ha flere tanker i hodet samtidig, og ikke minst ha respekt for at ting kan være vanskelig for noen selv om vi selv tenker at det "bare" er å hold ut. Å håpe at samfunnet kan åpne igjen snart, er ikke det samme som å være en naiv idiot eller ønske at en haug av mennesker skal dø. De færreste vil vel at ting åpner opp igjen før det faktisk er forsvarlig at nettopp det skjer?
Det er likevel lov å påpeke visse utfordringer ved å skulle dekke rollene til flere arbeidsplasser samtdigi, sin egen, skolens og barnehagens på samme tid som vi ikke skal ha kontakt med andre mennesker eller få noen til å se til barna et par timer så man kan få jobbet. Det betyr ikke at man ikke har innsett alvoret eller at man ikke vil at ting er stengt så lenge som de svakeste i samfunnet behøver det :)

For min egen del er ikke denne situasjonen så slitsom i forhold til sjonglering av studier og barn, og dette særlig når jeg sammenligner med andre. Jeg er heldig, fordi vi er to som er hjemme og at vi har en balanse som fungerer. Jeg har respekt for at det ikke er slik for alle. Og ikke minst har jeg kanskje mer enn før respekt for at samfunnet vårt trenger alle former for arbeidsplasser. Man kan godt snakke om at noen nå er ekstra viktige at fortsetter, men rent dynamisk behøver vi likevel alle de arbeidsplassene som var i drift før lockdown og det er ikke uten risiko at så mange bedrifter går for halv maskin (kanskje ikke telefonselger som ringer på tross av at man har reservert seg mot salg, min personlige mening:talk030)

Kunne man ikke heller forsøke å akseptere de ulike utfordringene folk står i, fremfor å skulle arrestere hverandre? Og det er vel lov å stole på myndighetene?
Jeg gjør ingenting før jeg får beskjed om at det er greit altså, men når jeg da får beskjeden kommer jeg til å stole på at riktig vurdering er gjort.

Tusen tusen takk. Har prøvd å skrive dette, men har ikke blitt forstått. Du skrev det så bra :)
 
Kveldsvaktene(og helligdagene) mine når han jobber ødelegger helt for oss, for vi har ingen som kan passe :wtf:
Bhg hjelper for oss når jeg jobber dagvakter i uka.

Men har begge dere samfunnskritiske yrker? Du har kanskje svart på det før.. hvis ikke må jo den som ikke har det, ta ut omsorgsdager? Og hvis begge har det, så får dere jo barnehage? Og i alle fall her i kommunen er barnehagene åpne helligdagene også..

Edit: jeg fikk svar på dette når jeg kom litt lenger i lesingen. Hang litt etter :)
 
Last edited:
Men har begge dere samfunnskritiske yrker? Du har kanskje svart på det før.. hvis ikke må jo den som ikke har det, ta ut omsorgsdager? Og hvis begge har det, så får dere jo barnehage? Og i alle fall her i kommunen er barnehagene åpne helligdagene også..

Edit: jeg fikk svar på dette når jeg kom litt lenger i lesingen. Hang litt etter :)
Fort gjort :p begge har, men min er hakket mer viktig enn hans i denne perioden:)
 
Jeg syns denne situasjonen er vanskelig å forholde seg til. Jeg er livredd for hva dette kommer til å gjøre med samfunnet vårt dersom vi ikke åpner, og jeg ser klart å tydelig hbir vanskelig dette er for mange. Men jeg er like livredd for økt smitte, dødsfall og overbelastede sykehus dersom vi faktisk åpner igjen. Begge alternativer er elendige, men jeg håper likevel at vi holder stengt en stund til. Økonomi kan vi bygge opp igjen, men døde mennesker får vi aldri tilbake.
 
Back
Topp