Redd for at de åpner skoler og barnehager etter påske

Her har kommunen sendt ut info om at astma og diabetes, om de er medisinert, ikke regnes som risikogruppe og må regne med å møte på jobb. Jeg er konstant tett i nesa pga svangerskapet, har astma og har ikke veldig lyst til å få korona oppå det, jobber i barnehage..
 
Mine unger krangler som hund og katt pga de bare har selskap av hverandre og oss :wacky: de hadde ikke hatt godt av å være hjemme i 1-3år (når vaksine er forventet ferdig) :nailbiting:
Så hadde vi ikke hatt Norge igjen da heller. Vi trenger normal hverdag vi nå, jeg er ganske langt nede psykisk av mange grunner. Og skulle de stengt barnehage/skole til vaksine så hadde familien her gått i oppløsning garantert!
 
Så hadde vi ikke hatt Norge igjen da heller. Vi trenger normal hverdag vi nå, jeg er ganske langt nede psykisk av mange grunner. Og skulle de stengt barnehage/skole til vaksine så hadde familien her gått i oppløsning garantert!
Hvertfall mer normal enn den har vært, selv om det blir en stund til den blir helt normal :shy:
 
Hvertfall mer normal enn den har vært, selv om det blir en stund til den blir helt normal :shy:
Kan ikle forvente helt normal hele 2020 tror jeg, for vi drar ut epidemien nå og jeg forstår det så mye vi har nedbemannet helsevesenet vårt over flere tiår.
 
Kan ikle forvente helt normal hele 2020 tror jeg, for vi drar ut epidemien nå og jeg forstår det så mye vi har nedbemannet helsevesenet vårt over flere tiår.
Nei, det blir et rart år.. :bag:
 
Jeg har lest de siste innleggene her, men jeg har nok å gjøre pga private anliggende så jeg har rett og slett ikke kapasitet til å sitte og gjenta meg selv 4 gang om dagen. Refererer til tidligere innlegg, det går uansett bare i sirkel med argumentene fra alle parter så her kan vi spare oss selv fra gjentakelser :)
 
Her har kommunen sendt ut info om at astma og diabetes, om de er medisinert, ikke regnes som risikogruppe og må regne med å møte på jobb. Jeg er konstant tett i nesa pga svangerskapet, har astma og har ikke veldig lyst til å få korona oppå det, jobber i barnehage..

min jordmor sa i går at Covid-19 nå står på listen over årsaker for å få svangerskapspenger fra nav! Så det kan du eventuelt sjekke ut :)
 
Husk at det er opplæringsplikt, ikke skoleplikt, i Norge :)
 
Hva med de voksne som skal passe på barna deres? Er det likegyldig at de får mangedoblet sjanse for å bli syk? Hva med de som har noe så vanlig som høyt blodtrykk, skal de tvinges på jobb selv om det betyr at de ved smitte kan dø?
Det synes jeg ikke.
 
Fin kommentar jeg fant på facebook:

På oppfordring legger jeg denne kommentaren ut som eget innlegg. Til orientering så er jeg lærer på en barneskole i Oslo.

Kanskje man blir litt smårar av dette anderledeslivet, men det er veldig underlig og ganske sårt å tenke på at min første nære sosiale kontakt, med andre voksne og barn, skal være på jobb. I løpet av disse ukene som har gått, har jeg sett mitt eget barnebarn to ganger. På trygg avstand, ingen kos eller deling av bolle. Har vi kommet for nær, så spretter vi tilbake. Det er som vi har en pest, eller noe som gjør at vi er livredde hverandre. Dette gjør noe fundamentalt med oss. Han er den første jeg vil ha på fanget, når det igjen er trygt. Jeg vil ikke måtte distansere meg enda mer, enda lenger, fra de jeg er aller nærmest i livet, fordi jeg utsetter meg for smittefare på jobb. Det skal ikke være sånn!

Mer egoistisk enn dette kan jeg ikke være, men dette er sannheten. Familie først, sies det. Når skolen åpnes, vil familie for svært mange av oss, være noe vi fremdeles møter på Facetime. Jeg ønsker å gi en stemme til sånne som meg. Sånne som savner sine voksne barn og barnebarn (som jeg aldri i livet vil stole på at ikke kan bli smittet) og alle andre som syns denne dugnaden begynner å stille urimelige krav til førstelinjetjenesten. Noen er redde for hva som vil skje med sine småbarn hvis foreldrene blir syke, noen har gamle foreldre som er avhengig av deres hjelp. Vi har alle et liv med noen som trenger oss og for mange av oss er det satt aldeles på vent. Jeg venter gjerne en stund til. For mine. For den datteren som har astma og ikke har vært utenfor døra på en måned. For den andre datteren og barnebarnet. Først dem. Først mine. Så for mine kjære kollegaer og nydelige elever. Men er jeg ikke der for mine egne, duger jeg heller ikke for noen andre.
 
Back
Topp