Que skal bli tobarnsmor!

Er så deilig at tiden går litt fort nå[:D] Fort frem til magene våre er store og vi kjenner babyene hver dag[:)]
Og til sommer og sol[:D]

Heldige dere er som har snøfri hage, vi har fortsatt masse snø igjen[:'(] Skal bli så deilig når den er borte[:)]

Kose deg masse i det kjempe fine været i dag, og gratulerer med 15uker[:D]
 
ORIGINAL: Groer

Er så deilig at tiden går litt fort nå[:D] Fort frem til magene våre er store og vi kjenner babyene hver dag[:)]
Og til sommer og sol[:D]

Heldige dere er som har snøfri hage, vi har fortsatt masse snø igjen[:'(] Skal bli så deilig når den er borte[:)]

Kose deg masse i det kjempe fine været i dag, og gratulerer med 15uker[:D]


Takk for det, du[:)] Vel, hagen er ikke heeelt snøfri, er en liten flekk ved terrassen hvor det har rast fra taket, så det kan ta litt lenger tid.. Også gleder jeg meg til vi blir ferdig med gravinga, slik at vi kan så gress der og få en ordentlig plen, men det skjer nok ikke denne sommeren[&:]
 
ORIGINAL: Que

ORIGINAL: Groer

Er så deilig at tiden går litt fort nå[:D] Fort frem til magene våre er store og vi kjenner babyene hver dag[:)]
Og til sommer og sol[:D]

Heldige dere er som har snøfri hage, vi har fortsatt masse snø igjen[:'(] Skal bli så deilig når den er borte[:)]

Kose deg masse i det kjempe fine været i dag, og gratulerer med 15uker[:D]


Takk for det, du[:)] Vel, hagen er ikke heeelt snøfri, er en liten flekk ved terrassen hvor det har rast fra taket, så det kan ta litt lenger tid.. Også gleder jeg meg til vi blir ferdig med gravinga, slik at vi kan så gress der og få en ordentlig plen, men det skjer nok ikke denne sommeren[&:]



Sjønner det, er jo veldig godt å ha plen[:)] Vi har en liten flekk vi må så plen på i år, skulle gjort det i 2 år nå, men har enda ikke kommet så langt. Rev en terasse der for 2 år siden, så nå brukes den plassen som sandkasse når tantebarna mine er på besøk[:)]

Har hørt flere si at når man kjøper hus, blir man aldri ferdig med prosjekter... Og det stemmer godt her iallefall. Har så mange planer, men ikke nok tid og penger til å gjøre alt på en gang, så tar nok mange år før vi er ferdige...
 
ORIGINAL: Groer

ORIGINAL: Que

ORIGINAL: Groer

Er så deilig at tiden går litt fort nå[:D] Fort frem til magene våre er store og vi kjenner babyene hver dag[:)]
Og til sommer og sol[:D]

Heldige dere er som har snøfri hage, vi har fortsatt masse snø igjen[:'(] Skal bli så deilig når den er borte[:)]

Kose deg masse i det kjempe fine været i dag, og gratulerer med 15uker[:D]


Takk for det, du[:)] Vel, hagen er ikke heeelt snøfri, er en liten flekk ved terrassen hvor det har rast fra taket, så det kan ta litt lenger tid.. Også gleder jeg meg til vi blir ferdig med gravinga, slik at vi kan så gress der og få en ordentlig plen, men det skjer nok ikke denne sommeren[&:]



Sjønner det, er jo veldig godt å ha plen[:)] Vi har en liten flekk vi må så plen på i år, skulle gjort det i 2 år nå, men har enda ikke kommet så langt. Rev en terasse der for 2 år siden, så nå brukes den plassen som sandkasse når tantebarna mine er på besøk[:)]

Har hørt flere si at når man kjøper hus, blir man aldri ferdig med prosjekter... Og det stemmer godt her iallefall. Har så mange planer, men ikke nok tid og penger til å gjøre alt på en gang, så tar nok mange år før vi er ferdige...


Hehe. Ja jeg vet.. Det er et evighetsprosjekt.. Vi har jo egentlig gjort ganske mye allerede, men det synes ikke for å si det sånn[&:] Planen er å bygge ny trapp og en platting/terrase på baksiden av huset, slik at vi kan utnytte ettermiddagsola også[:D] Sandkasse hørtes jo ikke dumt ut da.. unga blir sikkert lei seg når dere endelig får sådd der[8D]
 
ORIGINAL: Que

ORIGINAL: Groer

ORIGINAL: Que

ORIGINAL: Groer

Er så deilig at tiden går litt fort nå[:D] Fort frem til magene våre er store og vi kjenner babyene hver dag[:)]
Og til sommer og sol[:D]

Heldige dere er som har snøfri hage, vi har fortsatt masse snø igjen[:'(] Skal bli så deilig når den er borte[:)]

Kose deg masse i det kjempe fine været i dag, og gratulerer med 15uker[:D]


Takk for det, du[:)] Vel, hagen er ikke heeelt snøfri, er en liten flekk ved terrassen hvor det har rast fra taket, så det kan ta litt lenger tid.. Også gleder jeg meg til vi blir ferdig med gravinga, slik at vi kan så gress der og få en ordentlig plen, men det skjer nok ikke denne sommeren[&:]



Sjønner det, er jo veldig godt å ha plen[:)] Vi har en liten flekk vi må så plen på i år, skulle gjort det i 2 år nå, men har enda ikke kommet så langt. Rev en terasse der for 2 år siden, så nå brukes den plassen som sandkasse når tantebarna mine er på besøk[:)]

Har hørt flere si at når man kjøper hus, blir man aldri ferdig med prosjekter... Og det stemmer godt her iallefall. Har så mange planer, men ikke nok tid og penger til å gjøre alt på en gang, så tar nok mange år før vi er ferdige...


Hehe. Ja jeg vet.. Det er et evighetsprosjekt.. Vi har jo egentlig gjort ganske mye allerede, men det synes ikke for å si det sånn[&:] Planen er å bygge ny trapp og en platting/terrase på baksiden av huset, slik at vi kan utnytte ettermiddagsola også[:D] Sandkasse hørtes jo ikke dumt ut da.. unga blir sikkert lei seg når dere endelig får sådd der[8D]




Hehe, samme her[:D]
Vi får nok lage en ordentlig sandkasse når vi har sådd tror jeg[:D]
Vi har terasse på begge sider, bygde på fremsiden den første sommeren vi bodde her. Morgensola foran, og ettermiddagssola bak[:D]
Men jeg er jo så heldig å bo sammen med en snekker[:D]
 
ORIGINAL: Groer

ORIGINAL: Que

ORIGINAL: Groer

ORIGINAL: Que

ORIGINAL: Groer

Er så deilig at tiden går litt fort nå[:D] Fort frem til magene våre er store og vi kjenner babyene hver dag[:)]
Og til sommer og sol[:D]

Heldige dere er som har snøfri hage, vi har fortsatt masse snø igjen[:'(] Skal bli så deilig når den er borte[:)]

Kose deg masse i det kjempe fine været i dag, og gratulerer med 15uker[:D]


Takk for det, du[:)] Vel, hagen er ikke heeelt snøfri, er en liten flekk ved terrassen hvor det har rast fra taket, så det kan ta litt lenger tid.. Også gleder jeg meg til vi blir ferdig med gravinga, slik at vi kan så gress der og få en ordentlig plen, men det skjer nok ikke denne sommeren[&:]



Sjønner det, er jo veldig godt å ha plen[:)] Vi har en liten flekk vi må så plen på i år, skulle gjort det i 2 år nå, men har enda ikke kommet så langt. Rev en terasse der for 2 år siden, så nå brukes den plassen som sandkasse når tantebarna mine er på besøk[:)]

Har hørt flere si at når man kjøper hus, blir man aldri ferdig med prosjekter... Og det stemmer godt her iallefall. Har så mange planer, men ikke nok tid og penger til å gjøre alt på en gang, så tar nok mange år før vi er ferdige...


Hehe. Ja jeg vet.. Det er et evighetsprosjekt.. Vi har jo egentlig gjort ganske mye allerede, men det synes ikke for å si det sånn[&:] Planen er å bygge ny trapp og en platting/terrase på baksiden av huset, slik at vi kan utnytte ettermiddagsola også[:D] Sandkasse hørtes jo ikke dumt ut da.. unga blir sikkert lei seg når dere endelig får sådd der[8D]




Hehe, samme her[:D]
Vi får nok lage en ordentlig sandkasse når vi har sådd tror jeg[:D]
Vi har terasse på begge sider, bygde på fremsiden den første sommeren vi bodde her. Morgensola foran, og ettermiddagssola bak[:D]
Men jeg er jo så heldig å bo sammen med en snekker[:D]


Heldig du da, ja[;)] Jeg bor jo sammen med en handy-man da. Han fikser det meste, så jeg skal ikke klage.. Det er bare at han hater å spørre om hjelp[&:] Heldigvis har vi 2-3 snekkere/hobbysnekkere i familien som kan hjelpe til, så vi skal nok klare det.. [;)]
 
16 uker!!!

Da er man 16 uker på vei og det er bare tre små uker igjen til ordinær ultralyd. Jeg gleder meg som en liten unge. Kommer til å bli så utrolig skuffa hvis vi ikke får vite kjønnet altså;s Nå er det påske og jeg har en hel uke med fri. Det blir utrolig deilig.. Likevel blir det ikke mye tid til avslapping. Vi må shine huset til søndagen, for da fylles huset med familie som skal feire Davids 2 -års dag... Jeg er egentlig en veldig slækk og litt giddalaus person. Og akkurat det med servering og oppvarting velger jeg å gjøre minst mulig ut av.. Her blir det pølsegrilling på terrassen og ferdigpose-sjokoladekake;) 

I morgen skal vi en tur på teknisk museum. Håper og tror at David kommer til å storkose seg der. I hvert fall alt som har med bil å gjøre;s Han er helt ekstrem på biler altså.. Ingenting annet er interessant om dagen! På lørdag skal vi også feire bursdag, da med fardelen av familien til sambo. Vi slår sammen David og kusina han sin bursdag (de er født med 8 dagers mellomrom) nede hos svigers. Der blir det god mat (ste-svigermor er helt rå på å lage god mat) og påskespill;D Ser fram til det.. Oooog på mandag har vi bedt noen venner på kakerester og kaffe;)

Om en uke, onsdag 27/4 skal jeg til jordmor for første gang i dette svangerskapet. Kjenner jeg grugleder meg litt. Er spent på hvordan hun er og om jeg kommer til å trives med å gå dit. Håper jeg kan snakke ordentlig med henne om forrige fødsel og ghvordan jeg opplevde den osv.. Tror jeg trenger det egentlig:)

Slenger med et magebilde fra i dag. Begynner å bli en solid kul nå altså;)
 
Tusen takk for det du;D
 
På denne dag for 2 år siden, ble jeg mamma for første gang...
Tenkte derfor at jeg skulle legge ved fødselshistorien min fra den gang, hvis noen har ork til å lese den, hehe...


Det begynte egentlig da jeg var på svangerskapskontroll hos jordmor i uke 26, alt virket helt fint. Hadde begynt å få litt vann i kroppen, men ikke noe utenom det vanlige, blodtrykket var fint, men jeg fikk utslag på proteiner i urin (1+). Jordmora sa at det nødvendigvis ikke harr noe å si og regnet med at det var forbigående siden alt annet så helt fint ut.



To uker senere fikk jeg et sammenbrudd like etter jobb. Jeg var utslitt, hoven i hele kroppen og bare gråt av utmattelse. Bestemte meg for å bestille legetime dagen etter og fikk komme inn med en gang. Legen skrev ut en 50% sykemeld på meg før hun i det hele tatt undersøkte noenting, for hun SÅ at jeg var utslitt...

Etterpå målte hun blodtrykket, som lå på 140/90, altså akkurat på grensa til å bli litt bekymret for svangerskapsforgiftning. "Du skal ikke jobbe noe mer i det hele tatt, du!" var hennes umiddelbare beskjed. Deretter ble det tatt urinprøve og den viste nå 2+ på proteiner i urin. Ahus ble ringt og jeg måtte reise rett dit for videre undersøkelser. På Ahus gjorde de egentlgi ikke noe mer enn det som allerede var gjort legesenteret og resultatene var akkurat de samme. Det ble da bestemt at jeg skulle tilbake til fastlegen min en uke senere for ny kontroll. I mellomtiden skulle jeg holde meg helt i ro og ikke anstrenge meg what so ever! Noe som var lettere sagt enn gjort, men jeg prøvde så godt jeg kunne...



En uke senere var jeg tilbake hos legen. Denne gangen viste urinprøven 3+ på proteiner og blodtrykket hadde steget litt mer. Jeg ble igjen sendt inn til Ahus for kontroll, men denne gangen fikk jeg ikke reise hjem igjen. Jeg skulle bli der til jeg hadde født. Akkurat da raste verden litt sammen for meg. Skulle jeg liksom ligge der i 10 uker!?!?!



Dagene gikk og de føltes uendelig lange. Alt som skjedde var at jeg ble stukket i og undersøkt ved blodtrykksmåling flere ganger daglig. Var til ultralyd hver tredje dag for å sjekke blodgjennomstrømningen i navlesnoren og det så heldigvis ut til at min lille gutt ikke ble påvirket av min sykdom. Jeg fikk lungemodningssprøyter de to første døgnene også. Slik at David skulle ha bedre forutsetninger dersom han måtte møte verden tidligere en planlagt. I tillegg fikk jeg en liten omvisning på nyfødtintensiven, da de fleste visste at jeg ikke kom til å få gå helt fram til termin.



Den åttende dagen på Ahus var jeg veldig sliten og lei, føltes som om jeg hadde influensa, bare uten feber. Jeg gråt mye og kjente ubehag/vondt rundt ribbena. Disse smertene avtok aldri helt om da klokka var ca 03 våknet jeg av dem. De ble mer og mer intense, derfor ringte jeg på en av sykepleierne. Blodtrykket ble målt og nå var det VELDIG høyt (husker ikke de eksakte tallene), det ble tatt blodprøver, som visstnok ikke så særlig bra ut og jeg prøvde å spise litt, men det kom bare rett opp igjen helt uten forvarsel...



Like før kl 07, fredag 24. April 2009, 31+2 uker på vei, ble beslutningen tatt. Nå MÅTTE de bare ta ut ungen, for nå var det fare for liv![&:] 07.12 var han ute og stakars sambo rakk ikke å være der[:(] Han kom da jeg ble sydd igjen.



Etter dette ble jeg kjørt til oppvåkninga/post. operativ avdelinga, på eget rom, fordi jeg var veldig ustabil. Var full av morfin, men husker de var veldig bekymret for meg.. Ca 10-15 min etter at jeg kom dit fikk jeg kramper. Jeg husker godt at jeg hallusinerte og at jeg plutselig ikke kunne kontrollere kroppen. Det var ordentlig ekkelt. I tillegg hadde jeg skikkelig tåkesyn, noe som vedvarte i ca 3 mnd etterpå[&:] Jeg hadde visst fått Hellp-syndrom, uten at jeg egentlig har satt men ordentlig inn i hva det går ut på...



Jeg fikk ikke se David før to døgn senere. Skikkelig etterlengtet. Han var bare 1520 gram og 38 cm lang. Det er helt utrolig hvor bra det har gått.. Ingen problemer i det hele tatt, annet at han var litt i minste laget. Vi fikk reise hjem fra sykehuset 4 uker etter fødselen. Og siden har vi hatt det helt fantastisk[:)]



Det er ikke før i ettertid at jeg har begynt å forstå hvor kritisk hele situasjonen egentlig var. Herregud, jeg holdt jo på å stryke med. Likevel er jeg villig til å ta sjansen igjen, for det var så sinnsykt verdt alt sammen[:)][:D]

Slik så han ut, et døgn gammel<3
 

Og her er han litt over en uke gammel<3


I dag samler vi familien til pølsegrilling og kakespising for å feire vår lille bilfrelste 2-åring.
Å være mamman hans er det mest fantastiske i hele verden. Så utrolig mye glede og latter han sprer om dagen;D Jeg elsker denne gutten mer enn alt i hele verden<3<3<3 Lille klumpen min<3 

 
Gratulerer så mye med en skjønn liten 2-åring:)

Tøff historie... Er en skikkelig tøff mamma du:)
 
Groer skrev:
Gratulerer så mye med en skjønn liten 2-åring:)

Tøff historie... Er en skikkelig tøff mamma du:)



Takk for det;D Det er litt vanskelig å gjenfortelle hele hidtorien, for alt gikk så fort når det først skjedde og jeg sliter litt med å vite når ting skjedde i forhold til hverandre osv. Husker veldig lite fra de første 2 døgnene etterpå. Var i skikkelig god morfin-rus nemlig;S
 
Que skrev:
Groer skrev:
Gratulerer så mye med en skjønn liten 2-åring:)

Tøff historie... Er en skikkelig tøff mamma du:)



Takk for det;D Det er litt vanskelig å gjenfortelle hele hidtorien, for alt gikk så fort når det først skjedde og jeg sliter litt med å vite når ting skjedde i forhold til hverandre osv. Husker veldig lite fra de første 2 døgnene etterpå. Var i skikkelig god morfin-rus nemlig;S


Det skjønner jeg. Må ha vært en tøff opplevelse.
Og det endte gudskjelov godt:)
 
Nesten... 17 uker!

I dag var det tid for første jordmortime. Og det var en veldig fin opplevelse. Hun var kjempesnill og søt og tok meg og min historie på alvor. Vi snakket en del om forrige svangerskap og fødsel. Og på bakgrunn av det ville hun gjerne henvise meg til samtale på Ahus for en gjennomgang av hva som skjedde den gangen, slik at jeg kan få legge det litt mer bak meg og fokusere på DETTE svangerskapet. Vi tok SF-mål, som lå på 16 cm, altså bittelitt over normalen. Blodtrykket var kjempefint og urinprøven var godkjent;) Skal tilbake på kontroll dit i uke 22!

Men over til noe annet. Noe litt mer privat, men jeg må nesten bare få det ut av hodet og ned på svart-hvitt! Det gjelder forholdet til meg og samboern min. Det er helt håpløst om dagen;( For det første har vi aldri sex lenger, noe som er min feil. Jeg føler bare ikke for det og når jeg først har lyst, så lar det seg ikke gjøre. Stakars sambo, han blir jo desperat sikkert;S Dette fører til at alt som heter nærhet er borte. Vi kysser nesten ikke engang. Det er så trist at det har blitt sånn, selv om jeg vet at jeg har det meste av skylda, for jeg har liksom trukket meg litt inn i min egen verden etter at jeg ble gravid. Dette har ført til misnøye og litt sur stemning. Men jeg vet at han elsker meg og vi vet begge at dette er noe som går over, for det var helt likt i forrige svangerskap. Det er bare så utrolig kjedelig at det skal være sånn;( Nå ser jeg bare mer og mer fram til at vi kan få en uke ferie og kanskje finne litt mer tilbake til det kjæresteforholdet vi burde ha! 
 
Que skrev:
Nesten... 17 uker!

I dag var det tid for første jordmortime. Og det var en veldig fin opplevelse. Hun var kjempesnill og søt og tok meg og min historie på alvor. Vi snakket en del om forrige svangerskap og fødsel. Og på bakgrunn av det ville hun gjerne henvise meg til samtale på Ahus for en gjennomgang av hva som skjedde den gangen, slik at jeg kan få legge det litt mer bak meg og fokusere på DETTE svangerskapet. Vi tok SF-mål, som lå på 16 cm, altså bittelitt over normalen. Blodtrykket var kjempefint og urinprøven var godkjent;) Skal tilbake på kontroll dit i uke 22!

Men over til noe annet. Noe litt mer privat, men jeg må nesten bare få det ut av hodet og ned på svart-hvitt! Det gjelder forholdet til meg og samboern min. Det er helt håpløst om dagen;( For det første har vi aldri sex lenger, noe som er min feil. Jeg føler bare ikke for det og når jeg først har lyst, så lar det seg ikke gjøre. Stakars sambo, han blir jo desperat sikkert;S Dette fører til at alt som heter nærhet er borte. Vi kysser nesten ikke engang. Det er så trist at det har blitt sånn, selv om jeg vet at jeg har det meste av skylda, for jeg har liksom trukket meg litt inn i min egen verden etter at jeg ble gravid. Dette har ført til misnøye og litt sur stemning. Men jeg vet at han elsker meg og vi vet begge at dette er noe som går over, for det var helt likt i forrige svangerskap. Det er bare så utrolig kjedelig at det skal være sånn;( Nå ser jeg bare mer og mer fram til at vi kan få en uke ferie og kanskje finne litt mer tilbake til det kjæresteforholdet vi burde ha! 


Så herlig at du ble tatt på alvor av jm:) Og at alt er bra:)

Jeg kjenner meg veldig igjen angående det med sex og nærheten med sambo. Vi har det akkurat sånn selv... Et litt flinke med kos og kyss da. Sambo er fortsatt forståelsesfull og jeg merker ikke at han vil ha noe, men skjønner at det ikke er lenge til missnøyen kommer.
Men hva skal man gjøre da, når lysten ikke er der. I tillegg føler jeg meg stygg, feit og fæl om dagen, så ikke lett å ta noe initiativ da...:/

Men det blir nok bedre etterhvert, og de stakkars mennene våre overlever nok:)
 
Groer skrev:
Que skrev:
Nesten... 17 uker!

I dag var det tid for første jordmortime. Og det var en veldig fin opplevelse. Hun var kjempesnill og søt og tok meg og min historie på alvor. Vi snakket en del om forrige svangerskap og fødsel. Og på bakgrunn av det ville hun gjerne henvise meg til samtale på Ahus for en gjennomgang av hva som skjedde den gangen, slik at jeg kan få legge det litt mer bak meg og fokusere på DETTE svangerskapet. Vi tok SF-mål, som lå på 16 cm, altså bittelitt over normalen. Blodtrykket var kjempefint og urinprøven var godkjent;) Skal tilbake på kontroll dit i uke 22!

Men over til noe annet. Noe litt mer privat, men jeg må nesten bare få det ut av hodet og ned på svart-hvitt! Det gjelder forholdet til meg og samboern min. Det er helt håpløst om dagen;( For det første har vi aldri sex lenger, noe som er min feil. Jeg føler bare ikke for det og når jeg først har lyst, så lar det seg ikke gjøre. Stakars sambo, han blir jo desperat sikkert;S Dette fører til at alt som heter nærhet er borte. Vi kysser nesten ikke engang. Det er så trist at det har blitt sånn, selv om jeg vet at jeg har det meste av skylda, for jeg har liksom trukket meg litt inn i min egen verden etter at jeg ble gravid. Dette har ført til misnøye og litt sur stemning. Men jeg vet at han elsker meg og vi vet begge at dette er noe som går over, for det var helt likt i forrige svangerskap. Det er bare så utrolig kjedelig at det skal være sånn;( Nå ser jeg bare mer og mer fram til at vi kan få en uke ferie og kanskje finne litt mer tilbake til det kjæresteforholdet vi burde ha! 


Så herlig at du ble tatt på alvor av jm:) Og at alt er bra:)

Jeg kjenner meg veldig igjen angående det med sex og nærheten med sambo. Vi har det akkurat sånn selv... Et litt flinke med kos og kyss da. Sambo er fortsatt forståelsesfull og jeg merker ikke at han vil ha noe, men skjønner at det ikke er lenge til missnøyen kommer.
Men hva skal man gjøre da, når lysten ikke er der. I tillegg føler jeg meg stygg, feit og fæl om dagen, så ikke lett å ta noe initiativ da...:/

Men det blir nok bedre etterhvert, og de stakkars mennene våre overlever nok:)


Ja, det gjør nok det. Heldigvis;)
Jeg sendte han en sms da jeg var på jobb i går hvor jeg skrev at at jeg satte utrolig pris på han og elsket han akkurat like mye som før, selv om jeg har vært utrolig fjern i det siste. Og takket for at han han holde rut med meg;) Hehe... Tror han ble glad for det og jeg føler meg bittelitt lettere nå;D

men, ja, jeg føler meg også bare stygg, feit og fæl om dagen. Magen vokser, men jeg ser foreløpig bare feit ut, dessuten har jeg fått så sinnsykt uren hud. Gleder meg til magen blir litt større og sommeren og brunfargen kommer, da kommer nok selvtilliten litt tilbake også. Håper jeg!;D
 
Que skrev:
Groer skrev:
Que skrev:
Nesten... 17 uker!

I dag var det tid for første jordmortime. Og det var en veldig fin opplevelse. Hun var kjempesnill og søt og tok meg og min historie på alvor. Vi snakket en del om forrige svangerskap og fødsel. Og på bakgrunn av det ville hun gjerne henvise meg til samtale på Ahus for en gjennomgang av hva som skjedde den gangen, slik at jeg kan få legge det litt mer bak meg og fokusere på DETTE svangerskapet. Vi tok SF-mål, som lå på 16 cm, altså bittelitt over normalen. Blodtrykket var kjempefint og urinprøven var godkjent;) Skal tilbake på kontroll dit i uke 22!

Men over til noe annet. Noe litt mer privat, men jeg må nesten bare få det ut av hodet og ned på svart-hvitt! Det gjelder forholdet til meg og samboern min. Det er helt håpløst om dagen;( For det første har vi aldri sex lenger, noe som er min feil. Jeg føler bare ikke for det og når jeg først har lyst, så lar det seg ikke gjøre. Stakars sambo, han blir jo desperat sikkert;S Dette fører til at alt som heter nærhet er borte. Vi kysser nesten ikke engang. Det er så trist at det har blitt sånn, selv om jeg vet at jeg har det meste av skylda, for jeg har liksom trukket meg litt inn i min egen verden etter at jeg ble gravid. Dette har ført til misnøye og litt sur stemning. Men jeg vet at han elsker meg og vi vet begge at dette er noe som går over, for det var helt likt i forrige svangerskap. Det er bare så utrolig kjedelig at det skal være sånn;( Nå ser jeg bare mer og mer fram til at vi kan få en uke ferie og kanskje finne litt mer tilbake til det kjæresteforholdet vi burde ha! 


Så herlig at du ble tatt på alvor av jm:) Og at alt er bra:)

Jeg kjenner meg veldig igjen angående det med sex og nærheten med sambo. Vi har det akkurat sånn selv... Et litt flinke med kos og kyss da. Sambo er fortsatt forståelsesfull og jeg merker ikke at han vil ha noe, men skjønner at det ikke er lenge til missnøyen kommer.
Men hva skal man gjøre da, når lysten ikke er der. I tillegg føler jeg meg stygg, feit og fæl om dagen, så ikke lett å ta noe initiativ da...:/

Men det blir nok bedre etterhvert, og de stakkars mennene våre overlever nok:)


Ja, det gjør nok det. Heldigvis;)
Jeg sendte han en sms da jeg var på jobb i går hvor jeg skrev at at jeg satte utrolig pris på han og elsket han akkurat like mye som før, selv om jeg har vært utrolig fjern i det siste. Og takket for at han han holde rut med meg;) Hehe... Tror han ble glad for det og jeg føler meg bittelitt lettere nå;D

men, ja, jeg føler meg også bare stygg, feit og fæl om dagen. Magen vokser, men jeg ser foreløpig bare feit ut, dessuten har jeg fått så sinnsykt uren hud. Gleder meg til magen blir litt større og sommeren og brunfargen kommer, da kommer nok selvtilliten litt tilbake også. Håper jeg!;D


Tror jeg skal prate litt med min kjære også:) Stakars, han fortjener litt gode ord og oppmerksomhet nå:)

Jeg fikk et tips av ei venninne av meg angående den urene huden. Hun er sykepleier og hadde samme problem når hun gikk med sin datter.
Smør på sinksalve på kvelden og sov med det over natta. Og så vaske det av og smøre inn med en tykk god krem på morgenen. Da skal kvisene tørkes ut, og huden få tilbake fuktigheten. Jeg prøver på dette nå, og syns jeg har blitt litt bedre allerede (kun prøvd i 2 dager).
 
Groer skrev:
Que skrev:
Groer skrev:
Que skrev:
Nesten... 17 uker!

I dag var det tid for første jordmortime. Og det var en veldig fin opplevelse. Hun var kjempesnill og søt og tok meg og min historie på alvor. Vi snakket en del om forrige svangerskap og fødsel. Og på bakgrunn av det ville hun gjerne henvise meg til samtale på Ahus for en gjennomgang av hva som skjedde den gangen, slik at jeg kan få legge det litt mer bak meg og fokusere på DETTE svangerskapet. Vi tok SF-mål, som lå på 16 cm, altså bittelitt over normalen. Blodtrykket var kjempefint og urinprøven var godkjent;) Skal tilbake på kontroll dit i uke 22!

Men over til noe annet. Noe litt mer privat, men jeg må nesten bare få det ut av hodet og ned på svart-hvitt! Det gjelder forholdet til meg og samboern min. Det er helt håpløst om dagen;( For det første har vi aldri sex lenger, noe som er min feil. Jeg føler bare ikke for det og når jeg først har lyst, så lar det seg ikke gjøre. Stakars sambo, han blir jo desperat sikkert;S Dette fører til at alt som heter nærhet er borte. Vi kysser nesten ikke engang. Det er så trist at det har blitt sånn, selv om jeg vet at jeg har det meste av skylda, for jeg har liksom trukket meg litt inn i min egen verden etter at jeg ble gravid. Dette har ført til misnøye og litt sur stemning. Men jeg vet at han elsker meg og vi vet begge at dette er noe som går over, for det var helt likt i forrige svangerskap. Det er bare så utrolig kjedelig at det skal være sånn;( Nå ser jeg bare mer og mer fram til at vi kan få en uke ferie og kanskje finne litt mer tilbake til det kjæresteforholdet vi burde ha! 


Så herlig at du ble tatt på alvor av jm:) Og at alt er bra:)

Jeg kjenner meg veldig igjen angående det med sex og nærheten med sambo. Vi har det akkurat sånn selv... Et litt flinke med kos og kyss da. Sambo er fortsatt forståelsesfull og jeg merker ikke at han vil ha noe, men skjønner at det ikke er lenge til missnøyen kommer.
Men hva skal man gjøre da, når lysten ikke er der. I tillegg føler jeg meg stygg, feit og fæl om dagen, så ikke lett å ta noe initiativ da...:/

Men det blir nok bedre etterhvert, og de stakkars mennene våre overlever nok:)


Ja, det gjør nok det. Heldigvis;)
Jeg sendte han en sms da jeg var på jobb i går hvor jeg skrev at at jeg satte utrolig pris på han og elsket han akkurat like mye som før, selv om jeg har vært utrolig fjern i det siste. Og takket for at han han holde rut med meg;) Hehe... Tror han ble glad for det og jeg føler meg bittelitt lettere nå;D

men, ja, jeg føler meg også bare stygg, feit og fæl om dagen. Magen vokser, men jeg ser foreløpig bare feit ut, dessuten har jeg fått så sinnsykt uren hud. Gleder meg til magen blir litt større og sommeren og brunfargen kommer, da kommer nok selvtilliten litt tilbake også. Håper jeg!;D


Tror jeg skal prate litt med min kjære også:) Stakars, han fortjener litt gode ord og oppmerksomhet nå:)

Jeg fikk et tips av ei venninne av meg angående den urene huden. Hun er sykepleier og hadde samme problem når hun gikk med sin datter.
Smør på sinksalve på kvelden og sov med det over natta. Og så vaske det av og smøre inn med en tykk god krem på morgenen. Da skal kvisene tørkes ut, og huden få tilbake fuktigheten. Jeg prøver på dette nå, og syns jeg har blitt litt bedre allerede (kun prøvd i 2 dager).



Ja, det hørtes jo ikke så dumt ut;) Må prøves! Men blir det ikke litt klinete på puta i løpet av natta da?;P
 
Que skrev:
Groer skrev:
Que skrev:
Groer skrev:
Que skrev:
Nesten... 17 uker!

I dag var det tid for første jordmortime. Og det var en veldig fin opplevelse. Hun var kjempesnill og søt og tok meg og min historie på alvor. Vi snakket en del om forrige svangerskap og fødsel. Og på bakgrunn av det ville hun gjerne henvise meg til samtale på Ahus for en gjennomgang av hva som skjedde den gangen, slik at jeg kan få legge det litt mer bak meg og fokusere på DETTE svangerskapet. Vi tok SF-mål, som lå på 16 cm, altså bittelitt over normalen. Blodtrykket var kjempefint og urinprøven var godkjent;) Skal tilbake på kontroll dit i uke 22!

Men over til noe annet. Noe litt mer privat, men jeg må nesten bare få det ut av hodet og ned på svart-hvitt! Det gjelder forholdet til meg og samboern min. Det er helt håpløst om dagen;( For det første har vi aldri sex lenger, noe som er min feil. Jeg føler bare ikke for det og når jeg først har lyst, så lar det seg ikke gjøre. Stakars sambo, han blir jo desperat sikkert;S Dette fører til at alt som heter nærhet er borte. Vi kysser nesten ikke engang. Det er så trist at det har blitt sånn, selv om jeg vet at jeg har det meste av skylda, for jeg har liksom trukket meg litt inn i min egen verden etter at jeg ble gravid. Dette har ført til misnøye og litt sur stemning. Men jeg vet at han elsker meg og vi vet begge at dette er noe som går over, for det var helt likt i forrige svangerskap. Det er bare så utrolig kjedelig at det skal være sånn;( Nå ser jeg bare mer og mer fram til at vi kan få en uke ferie og kanskje finne litt mer tilbake til det kjæresteforholdet vi burde ha! 


Så herlig at du ble tatt på alvor av jm:) Og at alt er bra:)

Jeg kjenner meg veldig igjen angående det med sex og nærheten med sambo. Vi har det akkurat sånn selv... Et litt flinke med kos og kyss da. Sambo er fortsatt forståelsesfull og jeg merker ikke at han vil ha noe, men skjønner at det ikke er lenge til missnøyen kommer.
Men hva skal man gjøre da, når lysten ikke er der. I tillegg føler jeg meg stygg, feit og fæl om dagen, så ikke lett å ta noe initiativ da...:/

Men det blir nok bedre etterhvert, og de stakkars mennene våre overlever nok:)


Ja, det gjør nok det. Heldigvis;)
Jeg sendte han en sms da jeg var på jobb i går hvor jeg skrev at at jeg satte utrolig pris på han og elsket han akkurat like mye som før, selv om jeg har vært utrolig fjern i det siste. Og takket for at han han holde rut med meg;) Hehe... Tror han ble glad for det og jeg føler meg bittelitt lettere nå;D

men, ja, jeg føler meg også bare stygg, feit og fæl om dagen. Magen vokser, men jeg ser foreløpig bare feit ut, dessuten har jeg fått så sinnsykt uren hud. Gleder meg til magen blir litt større og sommeren og brunfargen kommer, da kommer nok selvtilliten litt tilbake også. Håper jeg!;D


Tror jeg skal prate litt med min kjære også:) Stakars, han fortjener litt gode ord og oppmerksomhet nå:)

Jeg fikk et tips av ei venninne av meg angående den urene huden. Hun er sykepleier og hadde samme problem når hun gikk med sin datter.
Smør på sinksalve på kvelden og sov med det over natta. Og så vaske det av og smøre inn med en tykk god krem på morgenen. Da skal kvisene tørkes ut, og huden få tilbake fuktigheten. Jeg prøver på dette nå, og syns jeg har blitt litt bedre allerede (kun prøvd i 2 dager).



Ja, det hørtes jo ikke så dumt ut;) Må prøves! Men blir det ikke litt klinete på puta i løpet av natta da?;P



Jo, det blir litt klinete. Jeg lar det trekke seg litt inn før jeg legger meg også, så da blir det ikke så ille... Så blir man så fin og hvit prikkete også...:)
 
18 uker!

Bare 2 små uker til jeg er halvveis, og bare EN uke til ordinær ul. Jeg klarer nesten ikke vente!!! Og dessuten er det bare 17 dager til vi reiser til Kypros, og det er veldig godt å tenke på nå som gråværet har kommet;) Mye fint å se fram til nå altså!
Den siste uka har den lille i magen gitt mer og mer liv fra seg. Jeg kjenner det daglig, flere gangen om dagen faktisk og de små sparkene blir sterkere for hver dag. Tror faktisk de kan kjennes utenpå også;) Men sambo har ikke kjent noe ennå da, er ikke så ofte vi sitter og kjenner på magen egentlig, men det er vel sånt som går seg til med ukene...  Fravær av næårhet og den dårlige stemningen mellom meg og sambo har i hvert fall blitt mye bedre og i helga fikk vi tid til å være litt ordentlige kjærester igjen. Det gjorde godt;D Egentlig er vi vidt forskjellige og har ganske lite til felles. Men har helt likt syn på hvordan vi vil ha det i hus og i forholdet og det er jo det viktigste. Da gjør det liksom ikke noe at han jeg elsker bil og motor og jeg ikke kunne brydd meg mindre, hehe... Han har dessuten begynt på MC-lappen nå og hadde første kjøretime i går. I snø og sluddvær;) Skikkelig heldig med den!
I dag skal jeg jobbe kveld og det er supertorsdag på Jessheim Storsenter, så det blir sikkert en fin kveld. Mye bedre enn å jobb alene hele kvelden, slik det pleier å være....

Også var det 18-ukers magen da. Den begynner å komme seg nå;)

 
Back
Topp