Nesten... 17 uker!
I dag var det tid for første jordmortime. Og det var en veldig fin opplevelse. Hun var kjempesnill og søt og tok meg og min historie på alvor. Vi snakket en del om forrige svangerskap og fødsel. Og på bakgrunn av det ville hun gjerne henvise meg til samtale på Ahus for en gjennomgang av hva som skjedde den gangen, slik at jeg kan få legge det litt mer bak meg og fokusere på DETTE svangerskapet. Vi tok SF-mål, som lå på 16 cm, altså bittelitt over normalen. Blodtrykket var kjempefint og urinprøven var godkjent;) Skal tilbake på kontroll dit i uke 22!
Men over til noe annet. Noe litt mer privat, men jeg må nesten bare få det ut av hodet og ned på svart-hvitt! Det gjelder forholdet til meg og samboern min. Det er helt håpløst om dagen;( For det første har vi aldri sex lenger, noe som er min feil. Jeg føler bare ikke for det og når jeg først har lyst, så lar det seg ikke gjøre. Stakars sambo, han blir jo desperat sikkert;S Dette fører til at alt som heter nærhet er borte. Vi kysser nesten ikke engang. Det er så trist at det har blitt sånn, selv om jeg vet at jeg har det meste av skylda, for jeg har liksom trukket meg litt inn i min egen verden etter at jeg ble gravid. Dette har ført til misnøye og litt sur stemning. Men jeg vet at han elsker meg og vi vet begge at dette er noe som går over, for det var helt likt i forrige svangerskap. Det er bare så utrolig kjedelig at det skal være sånn;( Nå ser jeg bare mer og mer fram til at vi kan få en uke ferie og kanskje finne litt mer tilbake til det kjæresteforholdet vi burde ha!