Presentasjonstråd

Hei :happy: Jeg har ventet i det lengste (for lenge?) med å presentere meg her da jeg har vært så utrolig redd for å jinxe ting :woot: Men nå er det på tide! I dag er jeg 7+2 etter egne beregninger.

Jeg er 32 år og bor utenfor Oslo med min samboer på 31. Jeg hadde en SA i juni som satt meg veldig ut av spill. Mye mer enn jeg hadde trodd på forhånd. Den graviditeten var ikke planlagt, men vi kjente begge på en euforisk lykke med en gang vi fant ut av det, så nedturen var stor når det resulterte i en SA. Det ga oss dog veldig lyst på barn, så vi satt igang med prøvingen i sommer. Samboeren min og jeg møttes for rett under et år siden, så man kan trygt si at ting har gått fort!:rolleyes: Men, jeg har aldri møtt en så snill mann i hele mitt liv og vi har det så utrolig fint sammen at jeg har ikke vært i tvil om at dette er riktig. Når krysser jeg alt jeg har for at dette går veien! Det blir så fall vårt første barn :Heartred
 
Heihei! Jeg er 28, samboeren min er 27, vi har vært sammen i tre år, men flyttet sammen først i sommer. Jeg har en gutt på snart 5 år fra før.

I følge appen min er termin 2.juli. Legen mente det var 29.juni, men tror appen stemmer bedre pga lang syklus.
Det klaffa på første eggløsning etter at jeg fjerna spiral:Heartred
 
Hei☺️
Jeg er 39 år og gift med min drømmemann som er 10 år eldre. Vi har ei frøken på 3 år, men ønsket veldig ett søsken Prøvd i 1,5 år og hadde en spontanabort på min egen bursdag i vår, var bare i uke 5.. men har følt veldig på at klokka tikker høyt og fort…
Er nå veldig spent på om det kan bli en junibaby på oss Er i dag 6+5 og skal på UL om 5 dager, så håååper veldig på at det går denne gangen❤️
 
Hei,
Sniker meg inn her, og håper jeg blir her helt til mål
Samboer og jeg er like gamle, 33 år og venter nå (håper den sitter) nytt tilskudd i familien i midten av juni en gang tror jeg.
Fordi jeg ikke hadde kommet i gang med mensen ordentlig etter uttak av spiral, er vi usikre på EL, så håper vi får tidlig ul. For å finne ut av termin.

Har allerede symptomer,som kvalme utslitt og kviser

Dette blir vårt andre barn sammen, mens jeg har to fra før i tillegg, så mitt fjerde barn
 
Jeg er 27 år og jobber som sykepleier. Samboeren min er elektriker. Vi har vært sammen nesten 5 år, men kjent hverandre nærmere 10. Vi har mista to små spirer tidligere, i mars og august 2018. Ingen av de var planlagte, men veldig ønska. Denne gangen er det veldig planlagt og selvsagt fortsatt veldig ønska!

Vi har vært på TUL i dag (8+3) og «møtt» minien vår:love017var ikke forberedt på å bryte ut i krampegråt når jeg så det lille hjerteslaget, men jeg var så utrolig nervøs i forkant, så det var nok det som gjorde det. Alt så fint ut og mini har det bra :Heartred mamma’n er litt shaky enda, men har det bra hun også :laughing002
 
Hei.
Jeg er 37 og samboer er 39. Er ca 6+3 idag og jeg håper vi er med helt til juni!
Vi mistet uke 6+4 i mai i år, med en god del komplikasjoner etter det med livmorbetennelse og x antall soppinfeksjoner pga antibiotika.
Vi er egentlig under utredning for gjentatt abort og kommer til å få tett oppfølging nå av gyn, har tul 8. november og håper vi får se noe der
Har hatt tre spontanaborter tidligere (ikke med nåværende samboer), i tillegg til den i vår. Første gang var i uke 12, det tok veldig lang tid før jeg kom meg etter det.
Har i tillegg forsøkt å bli gravid på egen hånd og har gått gjennom fire inseminasjoner og en ivf alene. Etter 13 befruktede egg, fikk jeg ingen som kunne settes inn eller fryses. Så ja, det har vært en lang reise og nå håper vi virkelig at det er vår tur
 
Hei!

Kvinne i slutten av 20-årene som er gift og har en september 2020-årgang fra før av. Dette var ikke planlagt men vi gleder (og gruer) oss ❤️ Usikker på termin men medio juni tror jeg.
 
Hei.
Jeg er 37 og samboer er 39. Er ca 6+3 idag og jeg håper vi er med helt til juni!
Vi mistet uke 6+4 i mai i år, med en god del komplikasjoner etter det med livmorbetennelse og x antall soppinfeksjoner pga antibiotika.
Vi er egentlig under utredning for gjentatt abort og kommer til å få tett oppfølging nå av gyn, har tul 8. november og håper vi får se noe der
Har hatt tre spontanaborter tidligere (ikke med nåværende samboer), i tillegg til den i vår. Første gang var i uke 12, det tok veldig lang tid før jeg kom meg etter det.
Har i tillegg forsøkt å bli gravid på egen hånd og har gått gjennom fire inseminasjoner og en ivf alene. Etter 13 befruktede egg, fikk jeg ingen som kunne settes inn eller fryses. Så ja, det har vært en lang reise og nå håper vi virkelig at det er vår tur
Nå er det deres tur! Helt sikker på :Heartred
 
Hei juni-gjengen!:)

Jeg og min samboer har nå blitt 33 år, og grublet lenge over det å skulle få en til eller ikke. Vi har to friske fine gutter på 3 og 7 år, og kjente begge to aller mest på gleden over å skulle få en liten baby til, som trolig blir sistemann i flokken vår.

Vi har vært veldig heldig med alle svangerskapene og blitt gravid på første forsøk❤️
Nå krysser jeg fingrene for at jeg blir ferdig med eksamener til våren før fødsel og holder meg frisk og rask gjennom dette svangerskapet også!
De sier jo at alle gode ting er 3, så håper er at denne fødselen skal gå lekende lekk sammenlignet med to litt tøffe fødsler!
 
Her venter vi nummer to etter en litt tøff spontanabort i mai i år. Var da i 12. uke, så var veldig glad når vi ble gravide igjen så fort. :) Nå krysses alt for at vi får gå hele veien denne gangen.
 
Hei!
Jeg (31) og samboer (34) er endelig gravide etter nesten 3 års prøving, hormonbehandling og IVF! Vi har vært sammen i 7,5 år. Er 11+3 i dag. Har vært uheldig med noen ganske skumle blødninger i oktober og trodd dette ikke skulle gå bra, men så senest en liten sprellende klump på TUL 9+2, så håper virkelig at det skal være vår tur nå. Jeg er ganske urolig og klarer foreløpig ikke å glede meg så mye, men jeg håper det kommer mer og mer utover i svangerskapet.
 
Hei,

Jeg er 36 år og gift med min mann på 40 år.
Vi har vært sammen i 10 år.

Fikk en sønn i mars 2017 - ble gravid på første forsøk.

Vi ønsket to tette, men det tok tid før vi var klar for nr to. Når vi endelig ble klar ble jeg langtidsyk og måtte få behandling. Etter 1,5 år ble jeg friskmeldt og kunne starte prøvingen. Etter prøving i overkant 1 år gikk det endelig - nesten litt overraskende.

Er 9+2 i dag og har termin 20 juni.

Har foreløpig ikke knyttet meg så mye til situasjonen - vil vente med å fortelle det til den kommende storebroren etter 12 uker + en ultralyd. Blir nok mer reelt da
 
Hei,

Jeg er 36 år og gift med min mann på 40 år.
Vi har vært sammen i 10 år.

Fikk en sønn i mars 2017 - ble gravid på første forsøk.

Vi ønsket to tette, men det tok tid før vi var klar for nr to. Når vi endelig ble klar ble jeg langtidsyk og måtte få behandling. Etter 1,5 år ble jeg friskmeldt og kunne starte prøvingen. Etter prøving i overkant 1 år gikk det endelig - nesten litt overraskende.

Er 9+2 i dag og har termin 20 juni.

Har foreløpig ikke knyttet meg så mye til situasjonen - vil vente med å fortelle det til den kommende storebroren etter 12 uker + en ultralyd. Blir nok mer reelt da
Samme her. Storesøster får vite etter ultralyd i uke 12. :) Lykke til!!!!
 
Jeg er 31, og er nå 8 uker gravid med vårt andre barn :) har allerede fortalt det til kommende storesøster!
 
Tror jammen jeg har glemt å presentere meg.
Jeg er 36 og mannen 38. Jeg har 4 SA og 1 ex.u bak meg, og er mildt sagt ganske bekymret denne gangen. Er kommet til 12+2, men føler meg langt fra sikker enda.
Mannen har 2 fra før og er roligheten selv. Er glad for at jeg har han til å trygge meg:Heartred
Var ikke planlagt, og første gang jeg har blitt spontant gravid uten hormonbehandling, men veldig veldig ønsket :Heartred
 
Hei!

Jeg er 26 år og mannen er 29. Vi har vært kjærester i 5 år og samboere i 2 av dem. Vi venter vårt første barn 2. juni og vi gleder oss skikkelig!

Er 14+2 uker på vei nå. Vi var på ultralyd i uke 13 og det var en helt fantastisk opplevelse! Babyen er frisk og rask og vokser som den skal.
 
Hei!
Jeg er 31 år gammel og samboer er 32 år gammel.
Vi har vært kjærester i nesten 3 år og samboere i 2 år.
Er gravid for første gang og er veldig spent, men også veldig redd på hva som venter meg.
I dag er jeg 14+0 uker på vei og terminen er foreløpig 8. juni. :Heartred

Vi er ganske sikre på dagen babyen ble unnfanget og det var det aller første forsøket vi gjorde.
Var veldig innstilt på å måtte prøve lenge, men her ble det full klaff på første forsøk, gitt!

Vi bor på St. Hanshaugen i Oslo, men har planer om å flytte fra byen snart.
Håpet er å kjøpe hus i utkanten av Oslo før babyen kommer.
Om to uker får vi også forhåpentligvis vite kjønnet på babyen og jeg kan nesten ikke vente! :Heartred:cat:
 
Last edited:
Heisann!
Er ny i gruppa, har nedten vært i fornektelse på at denne graviditeten skulle gå bra. Men nå er det godt forbi 1.trimester så er begynt å bli optimist. Er gift på 14.året, har ei datter som snart er 3. Vår vei til barn har vært ganske langvarig og tøff. Tok mye prøving før vi ble gravide første gang, det endte dessverre med hasteinnleggelse og operasjon pga exu. Vi har også vært igjennom ivf i det offentlige, og forsøkt både fersk og fryseforsøk uten positive resultater. Vi bestemte oss for et siste forsøk, da med eggdonor, og resultatet er et mirakel på straks 3 år, og en til på vei nå ❤
 
Jeg er 36 år og mannen er 38. Vi har tre barn på 10 (i dag), 7 og snart 2 år, og har fått alle ved prøverør.

Barn nr 1: Første ferskforsøk på Rikshospitalet
Barn nr 2: Første fryseforsøk på Rikshospitalet
MA: Første ferskforsøk på Hausken
Barn nr 3: Første fryseforsøk på Hausken
Barn nr 4?: Andre fryseforsøk på Hausken

Jeg har altså blitt gravid alle gangene jeg har fått satt inn befruktede egg, og er veldig glad for det, selv om en ble en MA og siste fremdeles er usikkert.

Vi hadde ett egg igjen i frysen på klinikken og ville ikke kaste det så det ble satt inn i midten av september. Fikk positive graviditetstester, men de var svakere enn med de tre svangerskapene som har gått fint. Siden jeg hadde en MA før barn nr 3 så er redd for at det er noe galt nå også. Jeg har fått lov av klinikken å måle hcg i blodprøver og det va lavt, men innenfor normalområdet i følge klinikken. På 14 dpo hadde jeg 34, på 16 dpo hadde jeg 48 og på 18 dpo hadde jeg 81. Så vi får se hvordan dette går. Jeg er veldig klar for et barn nr fire, mens mannen var mest opptatt av å gi embryoet en sjanse selv om han egentlig føler seg ferdig med barn.


hvordan gikk det? sitter spiren fortsatt?
 
Back
Topp