Presentasjonstråd

Hei hei!
Silje her, 36 år gammel
Litt sånn utenfor rammene-gravid her
Hadde en MA med forrige kjæreste i uke 9 i vinter.. Muligens det verste jeg har vært med på. Det ble for mye for oss og forholdet tok slutt.

Traff en ny fantastisk mann på 30 i sommer, som er en veldig god venn fra før, og vipps var jeg gravid igjen før vi rakk å diskutere både prevensjon og fremtid ;) Fort gjort gitt! Haha
Utrolig støttende og fin så nå har jeg trua på 2 gleder i en smell (på tjukka) ;)

4+1 nå, oppdaget det med et sjokk for noen dager siden. Pga MA og div komplikasjoner er jeg veldig nervøs. Men jeg har bestemt meg for å være forsiktig, ta det med ro og hvertfall være så positiv jeg bare kan
 
Melder meg litt forsiktig inn her.
Samboer og jeg er begge 28 år, vært sammen i litt over 6 år. Vært veldig klar for barn lenge, men slet lenge med å få tilbake mensen etter pilleslutt og vært gjennom konisering og nye celleprøver så ting har tatt tid og fant ut i januar at jeg ikke har eggløsning av meg selv. Så vært litt av en reise!
Ble gravid forrige periode, men det endte i en kjemisk ca 4+4..
Er nå 4+2 og er kjempe redd for nok en kjemisk da jeg har bitte litt brunling utflod en sjelden gang da jeg tørker meg.. Var slik den kjemiske startet sist, før utfloden tok seg opp og mensen til slutt kom..
Samboer er optimist, jeg er pesimist :sorry:
 
Melder meg litt forsiktig inn her.
Samboer og jeg er begge 28 år, vært sammen i litt over 6 år. Vært veldig klar for barn lenge, men slet lenge med å få tilbake mensen etter pilleslutt og vært gjennom konisering og nye celleprøver så ting har tatt tid og fant ut i januar at jeg ikke har eggløsning av meg selv. Så vært litt av en reise!
Ble gravid forrige periode, men det endte i en kjemisk ca 4+4..
Er nå 4+2 og er kjempe redd for nok en kjemisk da jeg har bitte litt brunling utflod en sjelden gang da jeg tørker meg.. Var slik den kjemiske startet sist, før utfloden tok seg opp og mensen til slutt kom..
Samboer er optimist, jeg er pesimist :sorry:
Krysser fingrene for deg! Håper spiren klorer seg fast❤️
 
Melder meg litt forsiktig inn her.
Samboer og jeg er begge 28 år, vært sammen i litt over 6 år. Vært veldig klar for barn lenge, men slet lenge med å få tilbake mensen etter pilleslutt og vært gjennom konisering og nye celleprøver så ting har tatt tid og fant ut i januar at jeg ikke har eggløsning av meg selv. Så vært litt av en reise!
Ble gravid forrige periode, men det endte i en kjemisk ca 4+4..
Er nå 4+2 og er kjempe redd for nok en kjemisk da jeg har bitte litt brunling utflod en sjelden gang da jeg tørker meg.. Var slik den kjemiske startet sist, før utfloden tok seg opp og mensen til slutt kom..
Samboer er optimist, jeg er pesimist :sorry:
Tvi tvi! Håper juni blir måneden for dere
 
Melder meg litt forsiktig inn her.
Samboer og jeg er begge 28 år, vært sammen i litt over 6 år. Vært veldig klar for barn lenge, men slet lenge med å få tilbake mensen etter pilleslutt og vært gjennom konisering og nye celleprøver så ting har tatt tid og fant ut i januar at jeg ikke har eggløsning av meg selv. Så vært litt av en reise!
Ble gravid forrige periode, men det endte i en kjemisk ca 4+4..
Er nå 4+2 og er kjempe redd for nok en kjemisk da jeg har bitte litt brunling utflod en sjelden gang da jeg tørker meg.. Var slik den kjemiske startet sist, før utfloden tok seg opp og mensen til slutt kom..
Samboer er optimist, jeg er pesimist :sorry:
Krysser fingrene for at spira sitter. Godt å ha en så fin og optimistisk samboer :Heartred
 
34 år her. Gift siden 2018 med en fantastisk mann på 35 år. Jente på 21 mnd fra før. Prøvd på nr.2 siden april og fikk veldig overraskende positiv test i dag (CB digital viste 1-2 uker). Vi hadde egentlig tatt en pause fra prøving pga celleforandringer, men en spontan nattlig aktivitet etter litt flere glass vin enn planlagt gjorde utslaget! Hadde tilfeldigvis gynekologtime for oppfølging av celleforandringene i dag, og heldigvis ble dommen at det holder med jevnlig oppfølging av forandringene fremover. Fikk også bekreftet graviditeten med innvendig UL. Gyn sa både at det var festet og livmorhals lukket og høy. Lite man kan se så tidlig, men alt så fint ut. Stor glede. Er 4+0 ut fra beregning basert på siste mens. Termindato 27.6.

Men… så kom ettermiddagen og kvelden med mensmurring og litt blod. Nå føler jeg mensen er rett rundt hjørnet. Dårlig følelse nå og prøver å ikke håpe for mye så jeg ikke blir skuffet. Men leser selvfølgelig alt jeg kommer over…
 
34 år her. Gift siden 2018 med en fantastisk mann på 35 år. Jente på 21 mnd fra før. Prøvd på nr.2 siden april og fikk veldig overraskende positiv test i dag (CB digital viste 1-2 uker). Vi hadde egentlig tatt en pause fra prøving pga celleforandringer, men en spontan nattlig aktivitet etter litt flere glass vin enn planlagt gjorde utslaget! Hadde tilfeldigvis gynekologtime for oppfølging av celleforandringene i dag, og heldigvis ble dommen at det holder med jevnlig oppfølging av forandringene fremover. Fikk også bekreftet graviditeten med innvendig UL. Gyn sa både at det var festet og livmorhals lukket og høy. Lite man kan se så tidlig, men alt så fint ut. Stor glede. Er 4+0 ut fra beregning basert på siste mens. Termindato 27.6.

Men… så kom ettermiddagen og kvelden med mensmurring og litt blod. Nå føler jeg mensen er rett rundt hjørnet. Dårlig følelse nå og prøver å ikke håpe for mye så jeg ikke blir skuffet. Men leser selvfølgelig alt jeg kommer over…


Og i dag mer blod og murringer i dag, så antagelig var dette bare en kort visitt innom her. Masse lykke til alle sammen ❤️
 
Hei,

Slenger meg på her jeg også. Slutta på pillene i september og jammen meg satt ikke spira på første forsøk! Tror jeg er 4+2 i dag, så termin 26. juni. Dette er min første graviditet. Sliter litt med å se for meg at jeg skal være så heldig at det går hele veien på første forsøk, men håper og krysser fingrene :love7

Hittil har jeg slitt mye med mens-lignende smerter, men ikke noe blod i trusa heldigvis. Har lest at flere merker det samme ang smerter, så håper det ikke er et tegn på at noe er galt! Noe med at egget borrer seg fast, og livmoren skal utvide seg? :anyone
Det positive er iallfall at samboer ordner og styrer ekstra i heimen, og spør meg ca annenhver time om hvordan det går med magesmertene nå :hilarious:

Jeg tester hver morgen med strimmeltester, og syns jeg stort sett ser en fin økning fra dag til dag :) Skal prøve å vente til neste helg før jeg tar digitaltest, håper den skal vise 3+!
 
Hei. Det er så hyggelig å lese litt om dere :)

Jeg er 34 år, og mannen min er 40 år. Vært sammen i litt over 11 år. Jeg sluttet med prevensjon for 10 år siden, og tenkte litt sånn at skjer det så skjer det. Tiden gikk og jeg ble aldri gravid... Turte ikke oppsøke hjelp offentlig, pga angst og overvekt, og mange negative møter jeg har hatt med helsevesenet.

Fikk endelig surret oss avgårde til en privat klinikk for fertilitetsutredning, og der fant vi ut at jeg har PCOS og må ha hjelp for å få eggløsning. Jeg tok Femar og satt sprøyten med Ovitrelle 27.september. Har nå veldig mange positive tester liggende i skuffen. Klarer ikke helt å tro at det er sant at vi traff på første forsøk, og er egentlig bare sliten. Lurer på om jeg burde be om blodprøver for å måle hcg, og finne meg noen å snakke med om alt som skjer inni meg. Kommer nok til å bestille time til tidlig ultralyd etterhvert, hvis ikke det går skeis før den tid kommer.

Håper at alt går fint fremover, og at jeg blir mer positiv. Beklager at jeg virker veldig negativ.
 
Velkommen inn til oss! Så flott at du har blir gravid etter så mange år! Gratulerer :excited001 Tror du litt av "negativiteten" din nå også handler om overvekten? At du gruer seg år til møtene med helsevesenet fremover? Jeg vil bare gi deg et klapp å skulderen, og si at vi er to. Jeg har bmi mellom 30-40 og er langt fra der folk synes jeg bør være. Mye av tankene dine har jeg nok jeg og. Den følelsen av å bli sett ned på, og redsel for kommentarer osv. Bruk oss for det vi kan da, for det er tross alt helt fantastisk at du er gravid :dance008 for en lykke!
 
Velkommen inn til oss! Så flott at du har blir gravid etter så mange år! Gratulerer :excited001 Tror du litt av "negativiteten" din nå også handler om overvekten? At du gruer seg år til møtene med helsevesenet fremover? Jeg vil bare gi deg et klapp å skulderen, og si at vi er to. Jeg har bmi mellom 30-40 og er langt fra der folk synes jeg bør være. Mye av tankene dine har jeg nok jeg og. Den følelsen av å bli sett ned på, og redsel for kommentarer osv. Bruk oss for det vi kan da, for det er tross alt helt fantastisk at du er gravid :dance008 for en lykke!

Gruer meg veldig til møtene med helsevesenet ja, de kommer til å mase om denna vekta og kanskje behandle meg som om jeg er dum. Og så er jeg redd for å legge på meg for mye fremover, etter å ha brukt det siste året på å gå ned 30 kg..

I tillegg så klarer jeg ikke å tro at det kommer til å gå fint med knøttet, er redd 'han' skal forlate meg hele tiden. Masse bekymringer, sukk! Får bare komme seg gjennom en dag av gangen :)

Takk for klapp på skulder! Klapp tilbake :)
 
Ja, det er vanskelig å ikke legge på seg.. Selv om man spiser som før graviditet, så kommer det på, både økt væske, baby og hormoner gjør sitt. Det fine med det som ikke er fett, er at det forsvinner fort igjen etterpå når baby er ute :) Men ja, skjønner deg. Jeg synes f.eks. det er litt urettferdig at de sier at de som er overvektig bør gå opp veldig lite, vel, vi hadde vel ikke vært overvektige om det hadde vært så lett å gå ned. Og noe lettere når man er gravid blir det heller ikke. De ber oss regelrett om å slanke oss som gravid. Som om det ikke er nok å tenke på. Velvel, jeg er nå her om du vil øse ut frustrasjon, redsel eller hva :) Kom gjerne inn i skravletråden vår når du er klar!
 
Jeg er 34 år og samboer er 37 år. Var også medlem i termingruppe april 2020. Fikk ei jente 23. april 2020, da hele landet var stengt ned (pyton!)

Jobber i Politiet som saksbehandler, og ser frem til å kose meg masse lesing inne på forumet her :blob7

Tok dose to medio septemer, og sluttet på minipiller to uker etter. Visste lite om at det skulle klaffe på første forsøk. Prøvde litt lengre med første baby :bunny
 
Jeg er 33 og samboer 39. Vi har en mini fra juli 2020 og ønsker oss én til. Samboer ønsker et par til, men det er jeg usikker på om jeg er med på:hilarious:

Var (litt uplanlagt, men veldig gledelig) gravid tidligere i år med termin i mars. Det endte med en MA. Fikk tatt begge dosene med coronavaksine raskt etter det:smiley-ashamed004 To uker etter aborten var jeg på UL som så fin ut. En mnd etter aborten så fant sykehuset ut at jeg haddd igjen hcg i kroppen som sank litt for sakte. Avtalte at jeg skulle inn etter neste mens for en sjekk av evt forkalkninger/rester.

Men her er jeg nå:Heartred Gynekologen velsignet det å bli gravid raskt etter MA før jeg ble det, så vi prøvde én gang. Og jammen satt den ikke igjen:love7 Har målt hcg på sykehuset som stiger tilfredsstillende og skal på UL til neste uke for å bekrefte at noe utvikler seg. Er så glad for at de følger meg godt opp :)

Barna får mindre enn to års aldersforskjell, men samboeren er i alle fall ferdig med pappaperm før nestemann kommer, det hadde han ikke vært i mars:whacky011
 
Hei

Jeg er 30 år og samboer blir 28 år. Ingen barn fra før, førstegangsgravid nå med hjelp av ivf. Er 5+0 idag xsmile2
Jeg har vært prøver i 9 år tilsammen aldri vært gravid før. 7 år av de med min x mann, og 2 år nå med min nåværende samboer. :)

Nå gleder vi oss veldig til å bli foreldre for første gang sent i juni 2022:love7
 
Jeg er 32, min mann 33, gift i 9 år sammen i 12.
Har en gutt fra februar 2012.

Er 4+6 idag ifølge mens termin, termin 29 juni.
Hadde HG i sist svangerskap fra uke 5-20 og har allerede nå begynt å bli dårlig igjen, noe som passer dårlig i forhold til jobben, men håper på mer hjelp fra lege denne gangen.
Vi krysser fingrene for at spiren klarer seg frem til juni :)
 
3+ på digital idag, 5+1, så da presenterer jeg meg her, jeg og :cat:

31 år her, med en mann på 32, vært sammen i ti år og har en gutt på tre år, født i mars 2018 :love017 Den gang satt han på pp5, akkurat da jeg hadde gitt litt opp og tracket ingenting, annet enn sporadisk temping, og dette lille frøet satt på pp7, typisk nok den ppen jeg igjen hadde «gitt opp» og var så lei. Rart med det, det der:rolleyes: eeeller bare tilfeldig;) Tok ganske lang tid før jeg følte meg klar for å prøve på en til, etter litt turbulente år med fullføring av studier samtidig som barnehagestart, begynne i fulltidsjobb, flytte til større bolig osv. Følte meg egentlig ikke klar før i januar i år, og begynte prøvingen i mars. Håper håper håpeeer på terminspire, med termin 29.juni:happy093.Da blir det litt over fire år mellom de to:love2
 
Back
Topp