Prøve på nr 3

Hvordan går det ❤️
Nja, har vel egentlig gitt opp prøvingen :) jeg verken tester etter el, temper ikke. Men kan ikke unngå å kjenne el, så vet noenlunde hvor jeg er i syklus:p jeg ser flere fordeler med å "bare" ha to barn og tror jeg kan slå meg til ro med det :)
Men vi har fått oss kattunge og holder på å ruge ut kyllinger, så "babyer" blir det i hus likevel :hilarious:
 
Usj, tydeligvis el-dagen idag, så grusomt vondt!!
Det har dog ikke blitt noe aksjer da stemningen i huset ikke har vært på topp etter jeg tok den nye tatoveringen, men det har kommet seg og han har godtatt den :p (dato for dagen pappa døde)
Vurderer å begynne på cerazette igjen, men samtidig er det virkelig å sette strek for prøvingen. Selv om sjansen for at noe skjer er dårlig.
Æsj, orker ikke mer smerter...
 

Vedlegg

  • PXL_20240716_215514223.MP.jpg
    PXL_20240716_215514223.MP.jpg
    4,9 MB · Visninger: 130
Hvorfor skulle han reagere på en slik tatovering? Det synes jeg blir litt feil. :oops: Kjempefin hyllest til pappaen din❤️ :happy:
Han syns ikke noe om tatoveringer, men jeg har snakket om det et års tid og sa fra 1,5uke før timen at timen var bestilt. Da sa han at han ikke liker det, men at det var mitt valg.
Så da gjennomførte jeg det og han ble kjempesur... Endte med at jeg gikk og sov hos mamma en natt, skikkelig forbannet (skulle uansett på tidligvakt på samme sted som mamma bor). Og han godtok det etterhvert, at den tatoveringen er for å bli :) jeg elsker den!
 
Han syns ikke noe om tatoveringer, men jeg har snakket om det et års tid og sa fra 1,5uke før timen at timen var bestilt. Da sa han at han ikke liker det, men at det var mitt valg.
Så da gjennomførte jeg det og han ble kjempesur... Endte med at jeg gikk og sov hos mamma en natt, skikkelig forbannet (skulle uansett på tidligvakt på samme sted som mamma bor). Og han godtok det etterhvert, at den tatoveringen er for å bli :) jeg elsker den!
Så barnslig av han, ikke rart det ikke blir lagt inn aksjer da. Kjempefin tatovering :Heartred
 
Han syns ikke noe om tatoveringer, men jeg har snakket om det et års tid og sa fra 1,5uke før timen at timen var bestilt. Da sa han at han ikke liker det, men at det var mitt valg.
Så da gjennomførte jeg det og han ble kjempesur... Endte med at jeg gikk og sov hos mamma en natt, skikkelig forbannet (skulle uansett på tidligvakt på samme sted som mamma bor). Og han godtok det etterhvert, at den tatoveringen er for å bli :) jeg elsker den!
For en så betydningsfull og fin tatovering burde han virkelig ha lagt sitt til side. Skikkelig smålig av han! :bored: Du hadde jo tross alt snakket om det et helt år - han burde innsett hvor viktig den er for deg. Skjønner godt at du sov borte. ❤️ og kjempebra at du gjennomførte! :D
 
For en så betydningsfull og fin tatovering burde han virkelig ha lagt sitt til side. Skikkelig smålig av han! :bored: Du hadde jo tross alt snakket om det et helt år - han burde innsett hvor viktig den er for deg. Skjønner godt at du sov borte. ❤️ og kjempebra at du gjennomførte! :D
Fin og betydningsfull tatovering du har tatt. Og en fin hyllest til pappaen din ❤️
Ja, denne betyr mye for meg, en påminnelse om pappa og om den tøffe tiden vi var gjennom :Heartred
Skal sies at jeg også kan bli litt smålig :hilarious:
Hvis jeg blir møtt av slik trassig/barnslig oppførsel, så utviser jeg noe av det samme tilbake :hilarious:
 
Ja, denne betyr mye for meg, en påminnelse om pappa og om den tøffe tiden vi var gjennom :Heartred
Skal sies at jeg også kan bli litt smålig :hilarious:
Hvis jeg blir møtt av slik trassig/barnslig oppførsel, så utviser jeg noe av det samme tilbake :hilarious:
Kjenner meg litt igjen der, altså. :hilarious:
 
Da har jeg slått meg til ro med de to fine barna vi har vært så heldige å få, og avslutter med det denne dagboken :(:Heartred
Tror ikke jeg ønsker å begynne på cerazette igjen da jeg mistet helt sexlysten på dem, så får se hva jeg finner på :) jeg vurderer også å gjennomføre laparoskopien som jeg venter på, men ikke bestemt meg for det enda :p
 
Så trist å lese :( håper du plutselig er tilbake med positiv test, jeg håper for deg ❤️
Masse lykke til, uansett hva du bestemmer deg for. Du blir savnet her inne ❤️
God klem ❤️
 
Så leit at det ble sånn ❤️ Håper du finner ro i beslutningen, også blir det nok godt å legge fra seg prøvingen og ❤️
 
Da har jeg slått meg til ro med de to fine barna vi har vært så heldige å få, og avslutter med det denne dagboken :(:Heartred
Tror ikke jeg ønsker å begynne på cerazette igjen da jeg mistet helt sexlysten på dem, så får se hva jeg finner på :) jeg vurderer også å gjennomføre laparoskopien som jeg venter på, men ikke bestemt meg for det enda :p
Det var trist, men det gleder meg å høre at du har funnet roen i det. Håper det går bra med deg, dere og resten av flokken. Takk for at du har delt fra livet ditt. :Heartred Klemmer.
 
Det var trist, men det gleder meg å høre at du har funnet roen i det. Håper det går bra med deg, dere og resten av flokken. Takk for at du har delt fra livet ditt. :Heartred Klemmer.
Jeg har tildels funnet roen med det, men skal ikke nekte for at hvis det skulle skje et uhell etterhvert, så hadde jeg blitt glad :hilarious: uansett så skal det bli bra, vi er tross alt heldige som har to friske og fine unger :Heartred
 
Denne dagboken var egentlig avsluttet.
Men jeg er bare nødt til å lufte noen tanker.

På fredag gikk sønnen min (på snart 7år) på besøk til ei venninne, han tok sykkelen. Det siste pappaen sa til ham var at han måtte trille ned den ene bakken da den er litt bratt.
Da jeg stod og laget middag, så får jeg tlf fra ei som opplyste at sønnen min hadde falt på sykkelen og noen hjalp ham bort på legekontoret, om jeg kunne møte der.

Jeg slo av komfyren, heiv meg i bilen og freste bort. Da jeg kom inn, så var han helt oppskrapet i ansiktet, hoven i leppe og panne og bare nikket/ristet på hodet ved tiltale. Ble bestemt at han skulle bli hentet med ambulanse. Mens vi ventet på den, så slet vi med å holde ham våken.

Ila ambulanseturen, så forsvant han mer og mer vekk. Blodet begynte å sive ut av munnviken, og ambulansearbeideren sa at han ikke reagerte så mye på smertestimuli. Det er særlig dette øyeblikket som sitter printet fast i hodet mitt, jeg var sikker på at nå dør han.

Ble møtt av et helt traumeteam som sjekket han fra topp til tå. Tårene strømmet nedover kinnene mine da jeg hørte at han svarte på hvor gammel han var og hvor han bodde.

Ble tatt ct x 2, røntgen av kne osv. Han slapp fra dette med en kraftig hjernerystelse, en liten blødning på hjernen som gror av seg selv og generelt mørbanket og oppskapt.

Jeg er evig takknemlig for at det gikk så godt som det gjorde, og at han hadde hjelmen. Ellers hadde ikke han vært her idag. Men jeg sliter litt med store følelser i kroppen, klarer ikke helt å beskrive det som strømmer gjennom kroppen.
 
For en tøff og ekkel opplevelse. Skjønner godt at du sitter med et ubehag etter dette ❤️ Kanskje det kunne være en idé å snakke godt ut om dette traumet med en psykolog? Ta godt vare på dere selv, og håper gutten kommer seg kjapt igjen ❤️
 
Back
Topp