Rart! Denne tråden startet jeg for over 2 år siden. Fremdeles barnløs men livet er snudd på hodet etter det. Jeg har ikke vært innom her på evigheter, men nå var jeg klar for å stikke innom en tur og se hvordan det gikk med dere
For vår del endte det hele med et samlivsbrudd i fjor sommer, noe som var mitt valg og ingenting traumatisk. Det var tilslutt uungåelig og jeg er svært glad for at det skjedde før barn. Litt av grunnen for at det ble et ganske brått brudd var at jeg etter et 12 år langt samboerskap endelig har fått oppleve hva ekte ned i tærne og opp i hårfeste forelskelse er. Jeg innså at det exen og jeg drev med, var å få barn for å redde forholdet. Vi holdt dessverre rett og slett på å kjede vettet av oss i hverandres selskap. Nå smiler derimot livet, jeg har aldri hatt det så gøy sammen med noen før og aldri følt meg så elsket som jeg gjør nå. Noe PGD blir det ikke på oss i første omgang, for vi har bestemt oss for å la det stå til når det kommer så langt og prøve naturlig
[/QUOTE
Oj! Her hadde det skjedd litt. Hørtes ut som du har kommet godt ut av det likevel
Hyggelig du oppdaterer oss
Jeg ruger på et blastosyst på dag 7, og blir snart gal. Veien fra evig optimisme til pessimisme er så kort, og symptomene (eller mangel på symptomer) Googles så langt det le seg gjøre. Testdag til mandag. Blir noen tøffe dager
Håper alt står bra til med dere alle