Over 40 og gravid

Er 40 år og 15 uker på vei. Overraskende spontant gravid etter maaaaaange års prøving og IVF-forsøk både offentlig og privat. Vi hadde lagt den dedikerte prøvingen på hylla for et par år siden, men startet aldri på noen form for prevensjon da det virket meningsløst, selv om det har vært endel kjemiske/tidlige SAer mens vi har prøv.
Har et barn fra før som vi fikk på «første forsøk» før all den kronglete prøvingen på søsken. Ser ut til at alt er fint denne gangen, men jeg selv er ikke i like god form som sist selv om jeg ikke bare skylder det på alderen. Ingen møtt noen negative reaksjoner så langt og mange rundt oss vet varierende grad om historikken, så virker til at de fleste er gledelig overrasket på våre vegne. Merker at jeg tenker endel på at det blir en overgang å gå tilbake til barnehage og småskole igjen, men tipper det er mest en tanke nå før babyen er født. Håper at jeg finner noen jevnaldrende i nærheten i barselperioden. :)
 
39 år og tvillinggravid, på siste "egne" forsøk før planlagt IVF. Termin 17. mai, og fyller 40 måneden før, så er vel litt 50/50 om de kommer før eller etter jeg fyller 40.

For meg var det ikke aktuelt å få barn noe før (Var 36 da første kom), og har egentlig slått meg til ro med at jeg er en godt voksen mamma. Tror egentlig det er mange fordeler ved det og! Eller- som med ALT annet, det er fordeler og ulemper- og så kan man velge hva man vil fokusere på...
 
Hei! Nå er det jo en stund siden det har vært aktivitet på denne tråden. Noen andre rundt/over 40 som er gravid her? Jeg blir 41 snart og er ca 7 uker på vei. Kjenner jeg tenker en del på alder, og skulle gjerne hatt noen flere å dele tanker og refleksjoner med :)
 
Jeg skal i gang med IVF, har blitt spontant gravid to ganger siden oktober, men mistet begge gangene. Blir 40 om en måneds tid. Veldig spent.
 
I dag var jeg på første svangerskapskontroll. (Uke 7 +1) Første gang jeg snakket med noen andre enn mannen min om at jeg er gravid. Det gikk for så vidt helt greit. Men kjente meg ikke så høy i hatten. Jeg tenker på hva legen/de på legekontoret tenker når det kommer inn en på straks 41 som er gravid. Føler meg på en måte litt "dum", som er så sent ute. Føler litt at jeg må forsvare meg, og forklare hvorfor det ble sånn. Vi har en på 5 og en på 7 fra før, og alle i omgangskretsen regner oss nok som ferdige, så om dette går bra så tror jeg det blir mange som blir overrasket. Jeg tror jeg bekymrer meg alt for mye om hva folk synes. I tillegg til at jeg bekymrer meg for om alt er bra med babyen.... Noen andre som kjenner på lignende følelser?
 
Blaise skrev:
I dag var jeg på første svangerskapskontroll. (Uke 7 +1) Første gang jeg snakket med noen andre enn mannen min om at jeg er gravid. Det gikk for så vidt helt greit. Men kjente meg ikke så høy i hatten. Jeg tenker på hva legen/de på legekontoret tenker når det kommer inn en på straks 41 som er gravid. Føler meg på en måte litt "dum", som er så sent ute. Føler litt at jeg må forsvare meg, og forklare hvorfor det ble sånn. Vi har en på 5 og en på 7 fra før, og alle i omgangskretsen regner oss nok som ferdige, så om dette går bra så tror jeg det blir mange som blir overrasket. Jeg tror jeg bekymrer meg alt for mye om hva folk synes. I tillegg til at jeg bekymrer meg for om alt er bra med babyen.... Noen andre som kjenner på lignende følelser?
Klikk for å utvide …
Først og fremst, gratulerer med ny på vei!

Er i en litt annen situasjon da vi prøvde på søsken i mange år, men hvor det ikke ble noe før i fjor sommer hvor jeg ble spontant gravid og er i uke 36 nå. :) Siden mange har visst om prøvingen har vi nok derfor møtt mye glede og støtte når vi har fortalt det, og har ellers vært åpen om prøvingen dersom noen har lurt. Tror de fleste egentlig stort sett bare blir glade på andres vegne!
Men bekymringene for hvordan det skal bli deler jeg, så hadde flere private ultralyder før den første tidlige ordinære ULen, og har blitt fulgt godt opp i det offentlig etter den. Vet ikke om det har en sammenheng, men i helsekortet mitt står det litt opplysninger om tidligere prøving og jeg føler jeg har blitt godt tatt i mot av alle jeg har møtt på sykehuset. Ingen som har nevnt alderen min som noe negativt hvert fall!
 
Blaise skrev:
I dag var jeg på første svangerskapskontroll. (Uke 7 +1) Første gang jeg snakket med noen andre enn mannen min om at jeg er gravid. Det gikk for så vidt helt greit. Men kjente meg ikke så høy i hatten. Jeg tenker på hva legen/de på legekontoret tenker når det kommer inn en på straks 41 som er gravid. Føler meg på en måte litt "dum", som er så sent ute. Føler litt at jeg må forsvare meg, og forklare hvorfor det ble sånn. Vi har en på 5 og en på 7 fra før, og alle i omgangskretsen regner oss nok som ferdige, så om dette går bra så tror jeg det blir mange som blir overrasket. Jeg tror jeg bekymrer meg alt for mye om hva folk synes. I tillegg til at jeg bekymrer meg for om alt er bra med babyen.... Noen andre som kjenner på lignende følelser?
Klikk for å utvide …
Jeg kjenner litt på det, men føler jeg har gode grunner til å ha venta så lenge. Fikk direkte spørsmål fra lege på IVF-klinikken om hvorfor vi har ventet så lenge, og det føltes ubehagelig, men jeg hadde jo et svar. Og vi har ingen barn fra før. Jeg tenker at en ønsket baby må da være en gladnyhet for de som er rundt deg uansett, og at helsevesenet ser så mange ulike mennesker i samme situasjon, at de ikke dømmer. Og gjør de det, får de være profesjonelle nok til å ikke la det påvirke behandlinga.
 
Takk for svar @Attpåbaby og @1984håp . Jeg tror også egentlig at det generelt bare er en gledelig nyhet, jeg har et par i omgangskrets som har fått barn i min alder og selv har jeg bare kjent på glede for dem, i alle fall. Det er på en måte en ensom fase før vi forteller folk, der man kan gå seg litt vill i sine egne tanker tror jeg :Heartpink
 
Blaise skrev:
Takk for svar @Attpåbaby og @1984håp . Jeg tror også egentlig at det generelt bare er en gledelig nyhet, jeg har et par i omgangskrets som har fått barn i min alder og selv har jeg bare kjent på glede for dem, i alle fall. Det er på en måte en ensom fase før vi forteller folk, der man kan gå seg litt vill i sine egne tanker tror jeg :Heartpink
Klikk for å utvide …
Helt klart! Mye uro i starten. Håper alt går bra for dere, helt sikker på at mange vil glede seg på deres vegne! Jeg var redd for reaksjoner da jeg ble gravid, spesielt fra familie, men ble så positivt overraska over responsen da vi fortalte det. Har fått utelukkende støtte, også da vi var så uheldige å miste.
 
Blaise skrev:
Hei! Nå er det jo en stund siden det har vært aktivitet på denne tråden. Noen andre rundt/over 40 som er gravid her? Jeg blir 41 snart og er ca 7 uker på vei. Kjenner jeg tenker en del på alder, og skulle gjerne hatt noen flere å dele tanker og refleksjoner med :)
Klikk for å utvide …
Jeg er straks 43 år og er 35 uker på vei.
Bare å sende pm hvis du ønsker å dele tanker/bekymringer.

Jeg sov dårlig og forventet å miste de første 4 måneder. Det var helt forferdelig slitsomt. Sakte men sikkert har det gått opp for oss at vi får beholde henne og SOM vi gleder oss nå i innspurten :Heartred
Vi hadde prøvd i 4 år, hatt ivf forsøk osv. Ga opp og noen måneder senere ble jeg spontant gravid. Aner ikke hvordan, hadde ikke gjort noe annerledes med kost, vitaminer, livsstil eller noe. Det bare skjedde:Heartred
 
Blaise skrev:
Hei! Nå er det jo en stund siden det har vært aktivitet på denne tråden. Noen andre rundt/over 40 som er gravid her? Jeg blir 41 snart og er ca 7 uker på vei. Kjenner jeg tenker en del på alder, og skulle gjerne hatt noen flere å dele tanker og refleksjoner med :)
Klikk for å utvide …
Jeg blir 40 neste uke og er 34+4 på vei med tvillinger. Tenker egentlig lite på alderen min, men var stressa i starten siden vi mista tre ganger mellom første (som er 3 år) og disse.

Bor i stor-Oslo, og her er det ganske vanlig å være sent ute med barn :confused005 Min søster er derimot veldig opptatt av at jeg er «for gammel», men henne om det. Det plaget meg før, men etter mye mental jobbing så driter jeg i det. Mitt liv, mine valg, mine barn!

Min beste venninne har termin to uker før meg, og en annen felles venn av oss blir pappa i august. Og ei anna vi gikk i klasse med fikk i mars. Så vi er en god gjeng «gæmliser» med jevngamle barn etterhvert.

Jeg trodde jeg skulle møte fordommer fra helsepersonell- men det har ikke vært noe! De er så vant til store aldersspenn. Og selv om jeg er «gammel» og tvillinggravid, så er jeg i kjempeform, og mye mindre plaget enn en god del yngre, enlinggravide- så det er SÅ individuelt hvordan det påvirker en.

Men- jeg innser jo at alderen trolig er medvirkende til både at det er tvillinger nå (alder, litt overvektig, utprøving av hormoner OG tvillinger i slekta), og at førstemann har Downs syndrom. Eller det kan være HELT tilfeldig. Who knows :confused005
 
Blaise skrev:
Hei! Nå er det jo en stund siden det har vært aktivitet på denne tråden. Noen andre rundt/over 40 som er gravid her? Jeg blir 41 snart og er ca 7 uker på vei. Kjenner jeg tenker en del på alder, og skulle gjerne hatt noen flere å dele tanker og refleksjoner med :)
Klikk for å utvide …
Hei hei jeg er 41 og er i uke 22+4 dette er min første
 
Blaise skrev:
I dag var jeg på første svangerskapskontroll. (Uke 7 +1) Første gang jeg snakket med noen andre enn mannen min om at jeg er gravid. Det gikk for så vidt helt greit. Men kjente meg ikke så høy i hatten. Jeg tenker på hva legen/de på legekontoret tenker når det kommer inn en på straks 41 som er gravid. Føler meg på en måte litt "dum", som er så sent ute. Føler litt at jeg må forsvare meg, og forklare hvorfor det ble sånn. Vi har en på 5 og en på 7 fra før, og alle i omgangskretsen regner oss nok som ferdige, så om dette går bra så tror jeg det blir mange som blir overrasket. Jeg tror jeg bekymrer meg alt for mye om hva folk synes. I tillegg til at jeg bekymrer meg for om alt er bra med babyen.... Noen andre som kjenner på lignende følelser?
Klikk for å utvide …
Jeg får min første nå som 41 åring. Jeg skylder på at jeg ikke har fulgt med i biologitimen. Denne ungen er så ønsket, og alle unner meg denne. Nå har jeg venninner som er 10 år yngre. De blir også mødre nå.
Jeg ser det som en kjempe fordel, jeg er jo like usikker på alt det her som det de er, men jeg har jo venninner på egen alder som er ferdig med barn, og kan hente mye trygghet hos de.
Tenk på alle de fordelene vi har. Det er nok ikke bare ulemper med høy alder
 
CanisBebis skrev:
Jeg blir 40 neste uke og er 34+4 på vei med tvillinger. Tenker egentlig lite på alderen min, men var stressa i starten siden vi mista tre ganger mellom første (som er 3 år) og disse.

Bor i stor-Oslo, og her er det ganske vanlig å være sent ute med barn :confused005 Min søster er derimot veldig opptatt av at jeg er «for gammel», men henne om det. Det plaget meg før, men etter mye mental jobbing så driter jeg i det. Mitt liv, mine valg, mine barn!

Min beste venninne har termin to uker før meg, og en annen felles venn av oss blir pappa i august. Og ei anna vi gikk i klasse med fikk i mars. Så vi er en god gjeng «gæmliser» med jevngamle barn etterhvert.

Jeg trodde jeg skulle møte fordommer fra helsepersonell- men det har ikke vært noe! De er så vant til store aldersspenn. Og selv om jeg er «gammel» og tvillinggravid, så er jeg i kjempeform, og mye mindre plaget enn en god del yngre, enlinggravide- så det er SÅ individuelt hvordan det påvirker en.

Men- jeg innser jo at alderen trolig er medvirkende til både at det er tvillinger nå (alder, litt overvektig, utprøving av hormoner OG tvillinger i slekta), og at førstemann har Downs syndrom. Eller det kan være HELT tilfeldig. Who knows :confused005
Klikk for å utvide …
Det siste tror jeg er tilfeldig❤️ vi er så heldige med å ha deg i forumet❤️
 
Jeg er 39, men blir 40 i løpet av sommeren. Første graviditet, og tidlig ultralyd 2mai viste ingen unormaliteter. Denne ble tatt innvendig. Så var veldig gode og tydelige bilder. Jordmor mente alt så bra ut. Tok også nipt teste etter timen. Idag ringte hun og nyhetene var ikke gode. Resultatet viste høy sannsynlighet for Downs.
Vi er begge to enige om at selv om barnet er høyt ønsket så har vi ikke den kapasiteten til å ta vare på et barn med Downs. Godt at begge er enige, og full støtte fra familien om det valget også. Og de støtter om vi ombestemmer oss og. ❤️
 
38 år, plutselig gravid etter å ha gitt opp prøvingen for 2 år siden. Dette blir nr 4, har fra før av barn på 15, 9 og 7. Min mor hadde også så stort aldersspenn, broren min fikk hun 21 år gammel og meg ved 39 :oops: :)
 
41 år, begynte med IVF ifjor etter flere år med prøving. Måtte avbryte første forsøk pg så ble det bare syklusrot fram til i år. Første «ordentlige» forsøk i februar i år, og den satt jaggu. Etter en ganske humpete start (også etter innsett) virker det som om ting har stabilisert seg. Er idag 16+0 krysser fingre og tær for at dette går hele veien
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp