Siden denne graviditeten kom som en overraskelse, så er jeg så redd for å miste.. har alltid ønsket å få ett søsken til datteren min, og nå tenker jeg at så heldig er jeg ikke, at jeg skal faktisk få oppleve å få det! Jeg er jo 40 og føler jeg leser "overalt" at da er det så mye større sjanse for at det ikke går bra, eller får syke barn osv.. er 9 uker idag, og største frykten er jo at det har sluttet å utvikle seg inni der
symptomer kommer og går litt men ømme pupper, tidvis kvalme og konstant sliten kjenner jeg på hver dag. Jordmor sa at jeg skulle stole på kroppen min, men så leser man om alle som opplever MA feks og da blir det vanskelig og hue tenker at det kan jo fort skje meg også.. huff, dagens lille utblåsning
har ikke tidlig ul før 20 april, det blir lange uker å vente...