O'store skravletråden

[Lykke_lille93]

Sniker meg litt inn her, men vet ikke helt hvorfor, anna enn at det føles litt trygt, og litt vant (jeg har nemlig alltid vært her inne under prøving og de gangene jeg har vært gravid).

I går ettermiddag (4+2) tok jeg en test som var positiv. Vi har ikke prøvd å bli gravide - snarere tvert i mot har vi snakket om at vi ikke skal ha flere enn de to vi har. Jeg har en syklus man nesten kan stille klokka etter, og det var denne syklusen også. MEN, en liten menneskelig svikt (hukommelse/mental tilstedeværelse eller noe) gjorde at jeg helt glemte at det i det hele tatt finnes noen syklus. Kom på det da jeg kjente EL, og innså at vi hadde ubeskytta sex to dager før.. Vel, da TR ikke kom, testa jeg, og jepp. Preggers!

Jeg er sykt rådvill, for på ene sida er jeg litt glad og spent, samtidig som store deler av meg ikke vil eller tør å ha et tredje barn. Jeg vet at det kun er jeg og samboer som kan finne ut av dette, men jeg har likevel sneket her inne siden testen vart positiv i går.

Greia er at jeg har ikke vært helt hundre prosent sikker på om jeg/vi faktisk er ferdig med barn, og det er nok også litt av grunnen til at jeg ikke har begynt på prevensjon etter andremann (som er 2 år). Jeg fikk også en veldig alvorlig fødselsdepresjon etter andremann, og jeg er først ganske nylig begynt å få hodet over vannet. Det er ganske skremmende å tenke at vi kanskje skal på en ny runde nå. Det aner jeg ikke om jeg eller vi klarer..

Vi har også litt historikk bak oss mtp babymaking som gir en ekstra dimensjon: med førstemann tok det nesten 2,5 år pluss tre MA-er/SA-er før jeg ble gravid med med det som i dag er datteren vår. Da vi prøvde på andremann gikk det raskere, men jeg rakk likevel 1 MA og 1 SA. Med andre ord: det er nå åttende gang jeg er gravid, men vi har kun to barn. Fellesnevneren de to gangene det har gått bra er at jeg har fått blodfortynnende og hormonstøtte fra positiv test ved IKM til ca uke 10/12. Det føles derfor ekstra vanskelig/rart å skulle avbryte noe, når det på en måte føles litt som en "gave/tegn" at vi var helt uventet er gravide igjen. Og hvert fall hvis det ikke ender i SA/MA (pleier å miste ca uke 7/8).

Samboer har ikke sagt så mye enda, tror han er litt i sjokk. Fra tiden vi prøvde på første og andre barn, har vi (som de fleste andre prøvere) erfaring med at man legger inn aksjer på "perfekte" tidspunkt og så kommer likevel TR. Vi trodde derfor at den ene runden antageligvis ikke skulle bli noe. Det eneste samboeren egentlig har sagt om det siden i går er "vi kan jo ikke ha flere barn". Samtidig sier han at vi får vente og se, for historikken vår tilsier at det gjerne ender med MA/SA.

Men hva hvis ikke? Da må vi ta et valg.. Jeg/vi har fremdeles noen uker på oss for å se hvordan det går, men samtidig er jeg litt der at skal vi ha flere barn, så er det gjerne nå. Jeg er 36 i år, og jeg vil helst ikke strekke småbarnsfasen så altfor lenge.

Vel, jeg spør naturligvis ikke om råd om hva vi skal gjøre. Det føles bare trygt å være her inne litt utover å snakke med samboer og søstera mi, er det forumet her jeg har delt alle tanker, gleder, bekymringer og sorger all den tida vi faktiske prøvde, mista og lykkes.

Nei, uff, nå går jeg helt i grininga her. Vart en lang melding, men trengte å ventilerte hodet og hjertet litt.

Det som er er litt rart, er at menstermin er samme dag som med førstemann - 24. desember! Hva er oddsen?! Uten at jeg tror på noe som helst, så er det likevel nesten som jeg tar det som et tegn på noe

For en historie! Først av alt vil jeg gratulere deg med den lille - for en gave

Vi har stått i samme situasjon, da jeg ble uplanlagt gravid med nr 3 når vi egentlig hadde bestemt oss for at vi var ferdige. Jeg fikk også depresjon etter nummer 2, ikke like ille som deg virker det som, og kjenner på bekymringene rundt det jeg også

Det var ei heftig uke den første uka hvor jeg sikkert var innom heele følelsesspekteret før jeg landet skikkelig i godfølelsen - for en velsignelse!

Håper virkelig dere får en ro over svangerskapet og at det går sin gang uten komplikasjoner

Velkommen inn til oss! En skravlete, støttende gjeng her inne

 

[Maggie86]

Tusen takk for fine ord, Maggie86

(Kjenner forresten igjen nicket ditt, tror vi har vært i en eller flere IKM-grupper og termingrupper sammen tidligere )

Ja stemmer det det var vel i 2019 og 2020?? ser du har en mars21 baby? Jeg har januar 21 så gøy vi har bare 1 barn fra før. Så dette blir 2 og siste så vidt jeg vet!! uansett så blir denne reisen veldig spennende

 

[Canario]

Sniker meg litt inn her, men vet ikke helt hvorfor, anna enn at det føles litt trygt, og litt vant (jeg har nemlig alltid vært her inne under prøving og de gangene jeg har vært gravid).

I går ettermiddag (4+2) tok jeg en test som var positiv. Vi har ikke prøvd å bli gravide - snarere tvert i mot har vi snakket om at vi ikke skal ha flere enn de to vi har. Jeg har en syklus man nesten kan stille klokka etter, og det var denne syklusen også. MEN, en liten menneskelig svikt (hukommelse/mental tilstedeværelse eller noe) gjorde at jeg helt glemte at det i det hele tatt finnes noen syklus. Kom på det da jeg kjente EL, og innså at vi hadde ubeskytta sex to dager før.. Vel, da TR ikke kom, testa jeg, og jepp. Preggers!

Jeg er sykt rådvill, for på ene sida er jeg litt glad og spent, samtidig som store deler av meg ikke vil eller tør å ha et tredje barn. Jeg vet at det kun er jeg og samboer som kan finne ut av dette, men jeg har likevel sneket her inne siden testen vart positiv i går.

Greia er at jeg har ikke vært helt hundre prosent sikker på om jeg/vi faktisk er ferdig med barn, og det er nok også litt av grunnen til at jeg ikke har begynt på prevensjon etter andremann (som er 2 år). Jeg fikk også en veldig alvorlig fødselsdepresjon etter andremann, og jeg er først ganske nylig begynt å få hodet over vannet. Det er ganske skremmende å tenke at vi kanskje skal på en ny runde nå. Det aner jeg ikke om jeg eller vi klarer..

Vi har også litt historikk bak oss mtp babymaking som gir en ekstra dimensjon: med førstemann tok det nesten 2,5 år pluss tre MA-er/SA-er før jeg ble gravid med med det som i dag er datteren vår. Da vi prøvde på andremann gikk det raskere, men jeg rakk likevel 1 MA og 1 SA. Med andre ord: det er nå åttende gang jeg er gravid, men vi har kun to barn. Fellesnevneren de to gangene det har gått bra er at jeg har fått blodfortynnende og hormonstøtte fra positiv test ved IKM til ca uke 10/12. Det føles derfor ekstra vanskelig/rart å skulle avbryte noe, når det på en måte føles litt som en "gave/tegn" at vi var helt uventet er gravide igjen. Og hvert fall hvis det ikke ender i SA/MA (pleier å miste ca uke 7/8).

Samboer har ikke sagt så mye enda, tror han er litt i sjokk. Fra tiden vi prøvde på første og andre barn, har vi (som de fleste andre prøvere) erfaring med at man legger inn aksjer på "perfekte" tidspunkt og så kommer likevel TR. Vi trodde derfor at den ene runden antageligvis ikke skulle bli noe. Det eneste samboeren egentlig har sagt om det siden i går er "vi kan jo ikke ha flere barn". Samtidig sier han at vi får vente og se, for historikken vår tilsier at det gjerne ender med MA/SA.

Men hva hvis ikke? Da må vi ta et valg.. Jeg/vi har fremdeles noen uker på oss for å se hvordan det går, men samtidig er jeg litt der at skal vi ha flere barn, så er det gjerne nå. Jeg er 36 i år, og jeg vil helst ikke strekke småbarnsfasen så altfor lenge.

Vel, jeg spør naturligvis ikke om råd om hva vi skal gjøre. Det føles bare trygt å være her inne litt utover å snakke med samboer og søstera mi, er det forumet her jeg har delt alle tanker, gleder, bekymringer og sorger all den tida vi faktiske prøvde, mista og lykkes.

Nei, uff, nå går jeg helt i grininga her. Vart en lang melding, men trengte å ventilerte hodet og hjertet litt.

Det som er er litt rart, er at menstermin er samme dag som med førstemann - 24. desember! Hva er oddsen?! Uten at jeg tror på noe som helst, så er det likevel nesten som jeg tar det som et tegn på noe

Gratulerer så mye, kjære du! Hadde håpet du skulle komme snikende inn hit etter at du likte en av postene mine i går.

Skjønner godt hodet kverner, det gjør mitt også. Venter jo også nummer 3, og det er mange tanker rundt det. Hva, hvis, at, om.. Be om en tidlig jordmor- eller legesamtale for å få lufta tankene kanskje? Når det første sjokket har lagt seg hos mannen er det kanskje enklere å få han i tale også. Sier som @Maggie86; jeg tror det er en mening med alt som skjer

 

[Jozo]

Det blir spennende med tul! Hvor langt er du på vei i morgen?

Ifølge menstermin 8+1 men det vet jeg ikke stemmer ut fra når jeg testet positivt, har regnet meg frem til 7+2 i morgen men skal bli godt å få noe mer konkret å forholde seg til fra i morgen

 

[Jozo]

Lykke til på TUL

Takk

 

[Sini]

Ifølge menstermin 8+1 men det vet jeg ikke stemmer ut fra når jeg testet positivt, har regnet meg frem til 7+2 i morgen men skal bli godt å få noe mer konkret å forholde seg til fra i morgen

Ja, det skjønner jeg. Masse lykke til i morgen!

 

[Jozo]

Ja, det skjønner jeg. Masse lykke til i morgen!

Takk

 

[Lillemo123]

I morgen er første legetime og så videre til privat tul etterpå. Begynner å kjenne litt på nervene ang. tul nå! Skal bli godt å forhåpentligvis se ett bankene hjerte

Gleder meg til å høre hvordan dagen har gått

 

[Lillemo123]

Gleder meg til å høre hvordan dagen har gått

Og masse lykke til

 

[Jozo]

Og masse lykke til

Takk

 

[Annemennemone]

For en historie! Først av alt vil jeg gratulere deg med den lille - for en gave

Vi har stått i samme situasjon, da jeg ble uplanlagt gravid med nr 3 når vi egentlig hadde bestemt oss for at vi var ferdige. Jeg fikk også depresjon etter nummer 2, ikke like ille som deg virker det som, og kjenner på bekymringene rundt det jeg også

Det var ei heftig uke den første uka hvor jeg sikkert var innom heele følelsesspekteret før jeg landet skikkelig i godfølelsen - for en velsignelse!

Håper virkelig dere får en ro over svangerskapet og at det går sin gang uten komplikasjoner

Velkommen inn til oss! En skravlete, støttende gjeng her inne

Takk for fine ord Oi, ja da har vi noen like erfaringer. Så fint at dere har landetpå det som er ebst for dere, og gratulerer med tredjemann i magen

Jeg kommer nok il å ruble mye de neste dagene, og samtidig henge litt her og følge med på den fine gjengen her inne

 

[Annemennemone]

Ja stemmer det det var vel i 2019 og 2020?? ser du har en mars21 baby? Jeg har januar 21 så gøy vi har bare 1 barn fra før. Så dette blir 2 og siste så vidt jeg vet!! uansett så blir denne reisen veldig spennende

Ja, det stemmer! Vi har ei jente førdt i desember 2018, og så begynte vi å prøve på andremann i slutten av 2019. Da var det nok noen IKM-grupper rundt prøving på andremann vi var i samtidig. Mulig jeg også var en sveip innom termingruppa for januar 2021, tror jeg hadde en kjemisk da. og så vart jeg gravid med sistemann kort tid etter, og han kom 1. mars 2021

Gratulerer med spire i magen igjen! Er alltid like kjekt å "treffe" igjen de man har fulgt tidligere

 

[Annemennemone]

Gratulerer så mye, kjære du! Hadde håpet du skulle komme snikende inn hit etter at du likte en av postene mine i går.

Skjønner godt hodet kverner, det gjør mitt også. Venter jo også nummer 3, og det er mange tanker rundt det. Hva, hvis, at, om.. Be om en tidlig jordmor- eller legesamtale for å få lufta tankene kanskje? Når det første sjokket har lagt seg hos mannen er det kanskje enklere å få han i tale også. Sier som @Maggie86; jeg tror det er en mening med alt som skjer

Haha, så jeg ble spottet altså!

Gratulerer med tredjemann i magen Ser det er flere som venter nr 3 her inne, en slags "trygghet" i det. Føler også det er et stort steg med tre barn, som gir så veldig mange ekstra tanker, spesielt mtp. logistikk, kapasitet, osv osv.

Jeg og samboer hadde en litt lengre samtale i går (ikke lengre som i lang, men lengre som i lengre enn lørdagens samtale ). Vi har mange avb de samme tankene, samme bekymringene og de samme kvalene. Men jeg tror nok han er mer reservert enn det jeg er. Prøver å kjøre noen tankescenarioer ala hva ville jeg tenkt om han sa han ville beholde? Da tror ejg kanskje at jeg ville følt meg enda tryggere og kanskje ikke ville vært like usikker.. Jeg vet ikke, men det tankeeksperimentetgir likevel en liten pekepinn på noe inni meg, hva jeg kanskje føler. Det er hvert fall noe i meg som vil ha dette. Samtidig klarer jeg ikke sortere det helt enda.

Jeg får ta tida til hjelp, og i mellomtida skal jeg følge med på dere, jenter

 

[Klumpen2018]

Ja, det stemmer! Vi har ei jente førdt i desember 2018, og så begynte vi å prøve på andremann i slutten av 2019. Da var det nok noen IKM-grupper rundt prøving på andremann vi var i samtidig. Mulig jeg også var en sveip innom termingruppa for januar 2021, tror jeg hadde en kjemisk da. og så vart jeg gravid med sistemann kort tid etter, og han kom 1. mars 2021

Gratulerer med spire i magen igjen! Er alltid like kjekt å "treffe" igjen de man har fulgt tidligere

Syntes også jeg kjente igjen brukernavnet ditt. Jeg har også ei født i desember 2018 og i februar 2021, så har vel sett deg litt rundt her

 

[Annemennemone]

Syntes også jeg kjente igjen brukernavnet ditt. Jeg har også ei født i desember 2018 og i februar 2021, så har vel sett deg litt rundt her

Helt riktig! Jeg har spotta deg også Hvor tilfeldig og kult hadde det ikke vært om vi tre ganger på rad skulle fått barn ca samtidig! Det er nesten som jeg tar også det som et tegn på at dette er ment to be

 

[Maylo88]

Hvor lang tid tar det ca fra man henvises til TUL til man får time? Jeg syns det tar aaaaaaalt for lang tid å vente
Er bare "bittelitt" utålmodig

 

[Klumpen2018]

Helt riktig! Jeg har spotta deg også Hvor tilfeldig og kult hadde det ikke vært om vi tre ganger på rad skulle fått barn ca samtidig! Det er nesten som jeg tar også det som et tegn på at dette er ment to be

Hadde vært moro! Satser på at det går veien!

 

[Klumpen2018]

Hvor lang tid tar det ca fra man henvises til TUL til man får time? Jeg syns det tar aaaaaaalt for lang tid å vente
Er bare "bittelitt" utålmodig

Jeg var hos jordmor en torsdag, hun leverte henvisningen på fredag, og på mandag fikk jeg tildelt både TUL og OUL. Fikk ikke time før 1.juni, og da er jeg 13+4... Synes det er lenge å vente! Håper du får time snart!

 

[Annemennemone]

Nå har jeg bestilt time både hos lege og hos Amathea mtp. veien videre. Hos lege tenker jeg å få tatt bloprøve for å måle hcg og progesterone (slik som jeg "pleier") og ellers bare snakke litt. Fastlegen min kjenner historikken med både prøving, MA/SA, og fødselsdepresjon godt, så tror han kan være en god samtalepartner (spesielt mtp tilrettelegging dersom vi ønsker å beholde).

Amathea tror jeg kan være en god ressurs for å sortere tankene og for å sortere følelsene fra det mer "tekniske/overfladiske".

Akkurat i dag kjenner jeg mest for å beholde og for å bli trebarnsmamma

 

[Maylo88]

Jeg var hos jordmor en torsdag, hun leverte henvisningen på fredag, og på mandag fikk jeg tildelt både TUL og OUL. Fikk ikke time før 1.juni, og da er jeg 13+4... Synes det er lenge å vente! Håper du får time snart!

Tusen takk for svar! Jeg håper jeg får raskt svar og slipper å vente så lenge
Jeg ringte helsestasjonen for å få time hos jordmor, da legen mebte jeg burde ha annenhver gang til lege og jordmor for det er visst det som er anbefalt nå sa ho. Helsestasjonen har ikke ledig før i juni
De har skikkelig manko på jordmødre og har kun 2 der for tida