Jeg hadde 44675 i går 6+1 (tester pga brun utflod), men har ikke fått tatt test nr 2 enda. Fikk beskjed fra legen at hcg må tas med noen dagers mellomrom. Som kommentar fra labben på blodprøven sto det dobbler seg hver 1,5-3 dag frem til uke 9, og vil deretter falle. Det har jo ikke gått 3 dager mellom testene dine, så kanskje du bruker 3 dager å dobble, istedenfor 2
Fikk 2-3 når jeg var 3+2 og 3+ da jeg var 4+0
Fikk 2-3 når jeg var 4+3 og 3+ når jeg var 5+5
Fikk 3+ på 19 DPO (4+5).
2-3 13 dpo og 3+ 20 dpo
Tok ikke digital før 18 dpo/4+4 2-3 og 21 dpo/5+0 3+
Gleder meg til TUL om 10 dager 
7+1. Jeg tror jeg har vært heldig, føler meg kun litt uggen og kvalm til tider, men det går over hvis jeg slapper av, eller får i meg litt mat. Andre symptomer er murring i mage og korsrygg, konstant ømme bryster, oppblåst og treg mage.. og forloveden min mener jeg har blitt litt (les; veldig) hormonellHvor langt er dere på vei og hvordan er formen? Jeg har begynt å bli skikkelig kvalm, 5+4. Mer eller mindre konstant. Dundersalt og tyrkisk pepper fungerer som kvalmedempende Strikking er fin aktivitet når man ikke er i form.
6+6, vert veldig uggen og kvalm i snart en uke. Nå fikk jeg veldig lyst på dundersaltHvor langt er dere på vei og hvordan er formen? Jeg har begynt å bli skikkelig kvalm, 5+4. Mer eller mindre konstant. Dundersalt og tyrkisk pepper fungerer som kvalmedempende Strikking er fin aktivitet når man ikke er i form.
Mitt strikketøy har ikke fått mye oppmerksomhet siste uken, men håper det kommer seg Blir spennende om 10 dager 
Er 7+2! Har ikke så mange symptomer. Ømme bryst og veldig trøtt. Jeg hadde ikke noen symptomer sist svangerskap heller. Ganske fin form. Har type 1 diabetes så jeg har veldig mye å styre med rundt blodsukker. Så det holder for meg egentligHvor langt er dere på vei og hvordan er formen? Jeg har begynt å bli skikkelig kvalm, 5+4. Mer eller mindre konstant. Dundersalt og tyrkisk pepper fungerer som kvalmedempende Strikking er fin aktivitet når man ikke er i form.
og har en 2 åring som trenger meg så jeg er veldig glad jeg slipper så ja, jeg er veldig heldig der 
7+0 i dag, og formen er bra. Kvalmen er lett, og kommer og går. Blir kvalm når jeg er sulten, sliten eller stresset (og ved treg mage)... Bekkenplagene begynte å melde seg for et par dager siden. Jeg var så optimistisk da de forsvant (har vært plages siden forrige svangerskap, men det forsvant rundt ikm) og håpet jeg skulle slippe denne gangen.Hvor langt er dere på vei og hvordan er formen? Jeg har begynt å bli skikkelig kvalm, 5+4. Mer eller mindre konstant. Dundersalt og tyrkisk pepper fungerer som kvalmedempende Strikking er fin aktivitet når man ikke er i form.
Ååh, så spennende! Beste følelsen å få se et bankede hjerteI morgen er første legetime og så videre til privat tul etterpå. Begynner å kjenne litt på nervene ang. tul nå! Skal bli godt å forhåpentligvis se ett bankene hjerte
Det blir spennende med tul! Hvor langt er du på vei i morgen?I morgen er første legetime og så videre til privat tul etterpå. Begynner å kjenne litt på nervene ang. tul nå! Skal bli godt å forhåpentligvis se ett bankene hjerte
Lykke til på TULI morgen er første legetime og så videre til privat tul etterpå. Begynner å kjenne litt på nervene ang. tul nå! Skal bli godt å forhåpentligvis se ett bankene hjerte
) gjorde at jeg helt glemte at det i det hele tatt finnes noen syklus. Kom på det da jeg kjente EL, og innså at vi hadde ubeskytta sex to dager før.. Vel, da TR ikke kom, testa jeg, og jepp. Preggers! utover å snakke med samboer og søstera mi, er det forumet her jeg har delt alle tanker, gleder, bekymringer og sorger all den tida vi faktiske prøvde, mista og lykkes.
først av alt så vil jeg jo gratulererSniker meg litt inn her, men vet ikke helt hvorfor, anna enn at det føles litt trygt, og litt vant (jeg har nemlig alltid vært her inne under prøving og de gangene jeg har vært gravid).
I går ettermiddag (4+2) tok jeg en test som var positiv. Vi har ikke prøvd å bli gravide - snarere tvert i mot har vi snakket om at vi ikke skal ha flere enn de to vi har. Jeg har en syklus man nesten kan stille klokka etter, og det var denne syklusen også. MEN, en liten menneskelig svikt (hukommelse/mental tilstedeværelse eller noe
Jeg er sykt rådvill, for på ene sida er jeg litt glad og spent, samtidig som store deler av meg ikke vil eller tør å ha et tredje barn. Jeg vet at det kun er jeg og samboer som kan finne ut av dette, men jeg har likevel sneket her inne siden testen vart positiv i går.
Greia er at jeg har ikke vært helt hundre prosent sikker på om jeg/vi faktisk er ferdig med barn, og det er nok også litt av grunnen til at jeg ikke har begynt på prevensjon etter andremann (som er 2 år). Jeg fikk også en veldig alvorlig fødselsdepresjon etter andremann, og jeg er først ganske nylig begynt å få hodet over vannet. Det er ganske skremmende å tenke at vi kanskje skal på en ny runde nå. Det aner jeg ikke om jeg eller vi klarer..
Vi har også litt historikk bak oss mtp babymaking som gir en ekstra dimensjon: med førstemann tok det nesten 2,5 år pluss tre MA-er/SA-er før jeg ble gravid med med det som i dag er datteren vår. Da vi prøvde på andremann gikk det raskere, men jeg rakk likevel 1 MA og 1 SA. Med andre ord: det er nå åttende gang jeg er gravid, men vi har kun to barn. Fellesnevneren de to gangene det har gått bra er at jeg har fått blodfortynnende og hormonstøtte fra positiv test ved IKM til ca uke 10/12. Det føles derfor ekstra vanskelig/rart å skulle avbryte noe, når det på en måte føles litt som en "gave/tegn" at vi var helt uventet er gravide igjen. Og hvert fall hvis det ikke ender i SA/MA (pleier å miste ca uke 7/8).
Samboer har ikke sagt så mye enda, tror han er litt i sjokk. Fra tiden vi prøvde på første og andre barn, har vi (som de fleste andre prøvere) erfaring med at man legger inn aksjer på "perfekte" tidspunkt og så kommer likevel TR. Vi trodde derfor at den ene runden antageligvis ikke skulle bli noe. Det eneste samboeren egentlig har sagt om det siden i går er "vi kan jo ikke ha flere barn". Samtidig sier han at vi får vente og se, for historikken vår tilsier at det gjerne ender med MA/SA.
Men hva hvis ikke? Da må vi ta et valg.. Jeg/vi har fremdeles noen uker på oss for å se hvordan det går, men samtidig er jeg litt der at skal vi ha flere barn, så er det gjerne nå. Jeg er 36 i år, og jeg vil helst ikke strekke småbarnsfasen så altfor lenge.
Vel, jeg spør naturligvis ikke om råd om hva vi skal gjøre. Det føles bare trygt å være her inne litt
Nei, uff, nå går jeg helt i grininga her. Vart en lang melding, men trengte å ventilerte hodet og hjertet litt.
Det som er er litt rart, er at menstermin er samme dag som med førstemann - 24. desember! Hva er oddsen?! Uten at jeg tror på noe som helst, så er det likevel nesten som jeg tar det som et tegn på noe
om dette går riktig vei uten noe komplikasjoner så må det være meningen. Uansett er dette deres valg å ta når den tiden kommer. Og dere kommer garantert til å gjøre det rette (for dere)
Tusen takk for fine ord, Maggie86først av alt så vil jeg jo gratulerer
Tøft å ta et sånt. Valg uansett, og med tanke på en depresjon som du sier du akkurat har kommet deg litt opp fra, så er det tøft å skulle hoppe i en graviditet og barseltid igjen.
Dere får bruke tiden godt, og vet dere finner ut av det. Jeg tror at det er en mening med alt som skjer
)
