Tusen takk, jeg rakk ikke lese dette før nå, når det er over og jeg er vel hjemme igjen.
Kan fortelle litt om hvordan jeg opplevde det.
Sobril kvelden før, var helt supert, sov som en stein hele natten. Fikk spist frokost og stappet i meg alle de smertestillende og de andre medikamentene som skulle inntas 1 time før oppmøte.
Vel framme på sykehuset, fikk min mann levert inn sin prøve, som viste seg å være veldig god. Det er vi glade for, han har gjort alt han kan av anbefalinger for å bedre kvaliteten, spist og levd sunt, ikke badet i varmt vann o.l. Så det var godt nytt.
Mens vi satt på venterommet, ble jeg mer og mer groggy, sovnet nesten til slutt på skulderen hans. Vi måtte vente ganske lenge, faktisk så lenge at jeg følte virkningen var på vei ut av systemet da det omsider ble vår tur.. Så da jeg satt i stolen og de begynte å stikke lokalbedøvelse, så kjente jeg det veldig godt. Da selve stikkingen inn i eggposene startet, var det rett og slett helt jævlig... Jeg kjente press og selve stikket altfor godt, og jeg slet med å klare å sitte helt stille. Vet ikke helt hva som skjedde, men jeg ble både redd og veldig emosjonell så tårene trillet og jeg klarte ikke puste rolig. De var veldig snille mot meg de som jobbet der, men det var en veldig ubehagelig opplevelse. Mulig det var en kombinasjon av følelser, hormoner, medisiner og rett og slett hele opplevelsen som gjorde at det rant litt over. Men jeg kom meg ihvertfall gjennom det, og de fikk ut så mange som 14 egg...! Det var fortsatt noen små igjen som de lot være å ta ut. De var litt i tvil på om det var på grensen til overstimulering, men de skulle ta en vurdering på det mens jeg lå til observasjon. Der fikk jeg samlet meg litt, og ble glad da de kom inn og fortalte meg at de legger opp til innsett på tirsdag som planlagt. Jeg skulle følge med på vekten og at jeg ikke opplever noe økning i smerter, da måtte jeg gi beskjed.
Etter uttaket tok vi taxi tilbake til hotellet, hvor jeg fikk sove ut litt. Vi hadde heldigvis fått sen utsjekk. Så tok jeg litt paracet og vi klarte å rusle litt sakte gjennom Trondheim og se litt i butikker og spist litt mat. Det var veldig koselig.
Så tok vi fly hjem, jeg kjente litt på smerter og ubehag i hele kroppen på reisen hjemover, men det kom seg litt da vi kom hjem og jeg fikk lagt meg ned.
Nå, etter en natts søvn kjenner jeg meg mye bedre, har ikke tatt noe smertestillende siden kl. 18 i går.
Nå tar jeg Lutinus 3 ganger daglig, og vi får ikke høre noe mer nå fra St.Olavs før vi drar dit igjen for innsett på tirsdag. De ringer bare hvis alle eggene blir ødelagte/ ikke blir befruktet. Så jeg håper jeg slipper en telefon nå de neste dagene...!!
Det var tøffere enn jeg trodde med egguthentingen, men jeg tror det var dels pga. det tok så lang tid at de smertestillende hadde mistet noe av effekten. Vi var veldig fornøyd med de ansatte der, de tok utrolig godt imot oss, tok seg tid og forklarte alt grundig.
Føler vi har et godt utgangspunkt nå, med 14 egg og en god sædprøve, men jeg vet at det likevel ikke er noen garanti for at noen blir befruktet og utvikler seg bra. Krysser ihvertfall alt vi har for at det går bra, og at vi slipper unna med dette ene uttaket!
De må føle seg som noen torturister!
Om strekene er litt varierende i styrke kan vel også ha med hvor konsentrert urinen er og sånt også?
Jeg fikk bare en enkelt-tablett jeg. Jaja, bank i bordet og kryss i taket osv - forhåpentligvis trenger vi ikke å gjøre det flere ganger!
