Oktober 2022 ❤️

Føler meg bare som en idiot. Snakket med en i koret på tirsdag. Han vet ikke direkte om prosessen, men jeg sa at jeg hadde det tungt psykisk. Han mente at det da var bedre at jeg kom på øvelser, men jeg kjenner det er tungt da vi synger vekdig følelseslada sanger og tårene triller ❤️
 
Du vet best hva som er bra for deg @Engelpia <3 Har du mulighet til å få brukt musikken/sangen på noen annen måte, enn gjennom koret akkurat nå? Jeg er musikkpedagog og synger selv, og oppdaget for noen år tilbake appen «smule». Der kan du synge både alene og sammen med andre fra din egen stue. Kan det være noe? :)
 
Last edited:
Nå skal jeg til byen å kjøpe EL tester. Tenker å kjøpe både strimmel og digital... må IKKE gå glipp av LH toppen denne måneden. (Jeg har en kort LH topp, testen kan være negativ på morgenurin, positiv på ettermiddagen og negativ igjen samme kveld...). Så skal jeg ha UL på tirsdag for å sjekke tilstanden.
 
Nå skal jeg til byen å kjøpe EL tester. Tenker å kjøpe både strimmel og digital... må IKKE gå glipp av LH toppen denne måneden. (Jeg har en kort LH topp, testen kan være negativ på morgenurin, positiv på ettermiddagen og negativ igjen samme kveld...). Så skal jeg ha UL på tirsdag for å sjekke tilstanden.
Det blir helt sikkert noen nervepirrende dager! Hold oss oppdaterte! :happy:
 
Hopper inn her fra september siden jeg akkurat begynte idag med Gonal F, sluttet med Primolut på mandag, men mensen ville visst ikke komme med en gang.

Aller første sprøyten satt idag, og det var akkurat like fælt som for 6 år siden :p

Feyra - 35 - B2 - Hausken - #1 - Primolut, Gonal F, Fyremadel, Cyclogest, Ovitrelle. Startet med Gonal F 30/9.
 
Du vet best hva som er bra for deg @Engelpia <3 Har du mulighet til å få brukt musikken/sangen på noen annen måte, enn gjennom koret akkurat nå? Jeg er musikkpedagog og synger selv, og oppdaget for noen år tilbake appen «smule». Der kan du synge både alene og sammen med andre fra din egen stue. Kan det være noe? :)
Ja har smule appen ❤️ synger mye med beboerne på jobb også, jobber på sykehjem ❤️
 
Vi har ikke rukket å bli så mange her inne og enda jeg kjenner igjen navnene deres fra tidligere grupper hører jeg gjerne mer om dere! Gøy å se at vi er flere som har bikket 30 også :) Så om noen av dere vil dele litt om dere selv, hvor dere er fra, reisen så langt og hvilke erfaringer og tanker dere har gjort dere osv, så er jeg lutter øre :happy::Heartred
Hei damer!

Dette ble visst en novelle, håper på ternikast 6 :wacky: og skjønner de som ikke er keen på å lese en hel bok nå :hilarious:

Jeg fylte nylig 36 år. Bor med forloveden min, vi har snart vært sammen i 10 år. Juli neste år gifter vi oss endelig ❤️ Sammen har vi verdens beste hund, som vi skaffet oss i 2015. Jeg har opprettet en blogg under navnet veientilbabylykke.no, der jeg deler reisen vår på godt og vondt. Jeg startet bloggen i 2019 da vi mistet. Jeg følte meg så alene, og ville snakke høyt om det så andre slapp føle seg alene. Jeg er anonym i bloggen, da jeg har familie som er litt gammeldags og som mener at to av samme kjønn ikke burde få barn osv. Så jeg har ikke orket ta den kampen og har valgt å være anonym frem til jeg er gravid.

Vi er som dere kanskje ha skjønt to jenter, så vi har ikke fått prøvd så mye hjemme.. Vi har øvd en del, men blir desverre ikke barn ut av det :knegg: I 2018 bestemte vi oss for å prøve på alvor. Vi hadde hørt mye positivt om stork klinisk i Danmark, og valgte derfor dem. Det var en lang reise før vi kunne sette i gang. Jeg vet ikke hvordan det er for heterofile som trenger hjelp, men jeg synes i alle fall det er ganske trist at lesbiske må gjennom så mye for å bevise at vi er foreldreegnet. Måtte ha papirer fra legen om at jeg var frisk både fysisk og psykisk, og jordmor måtte ha en lang samtale med oss for å godkjenne oss. For eksempel har jeg Adhd, og det ble et tema. Uansett, vi ble selvsagt godkjent ❤️ Men jeg måtte gjennom den vanlige ultralyd kontrollen for å sjekke at alt så fint ut. I livmorhulen fant de en polypp som de ønsket at vi fjernet før vi begynte prosessen. Den ble fjernet januar 2019 og mars samme år hadde vi vårt første forsøk i Danmark.

Jeg ble gravid på forsøk nummer 2, og gleden var stor. Desverre så mistet jeg i uke 9. Jeg trodde alt var i skjønneste orden, for jeg hadde de vanlige symptomene osv, og ingen smerter. Det viste seg at jeg hadde hatt en MA.. Jeg kommer aldri til å glemme det. Fikk med meg piller hjem som jeg skulle ta, og jeg kommer aldri til å glemme da jeg satt på do med intense smerter å presset ut det som skulle bli barnet vårt :sad010

Vi hadde tre forsøk til i Danmark, men vi fant ut at dette ble veldig dyrt. 5 forsøk privat, der vi valgte donor selv, ble nærmere 100 tusen kastet ut av vinduet (pluss reise osv). Så vi hadde vårt siste forsøk i Danmark rett før corona kom.

Bestemte oss for å søke oss inn offentlig. Fikk avslag på Riksen grunnet for høy bmi. Jeg ble så demotivert. Men vil jo ha barn, så gikk ikke bare ned 8 kilo som de ønsket, jeg gikk ned 17 kilo! Vi søkte oss inn til porsgrunn i stedet, da det er fritt sykehusvalg og dette var en plass som ikke «alle» brukte. Men det vi ikke visste var at det ikke var godkjent for lesbiske enda, men at de jobbet med saken.. Snakket med en av de som jobbet der og hun mente at det ville være mer lønnsomt å bli værende i Porsgrunn selv om det ikke var godkjent enda, for når det ble godkjent ville vi fortere få nye forsøk, og ikke måte vente i veldig mange måneder mellom hvert forsøk som hos riksen.. Så vi ble værende. Tok vel et år ca før de endelig hadde det på plass. Vi søkte oss inn august 2020, og hadde første "samtale" november 2021. Hun som hadde timen med oss fikk helt sjokk når hun innså at vi hadde ventet i over ett år på første samtale.


Vi har hatt tre uttak i Porsgrunn. Første forsøk så var ikke eggene modne. Det var helt forferdelig. Eggene satt fast, og de måtte skylle foliklene flere ganger for å få dem ut. Det var så vondt. De fikk ut fire egg, men ingen av de var modne og alle gikk til grunne. Andre forsøk så fikk de ut tre egg. Heldigvis var de modne nå. De ringte dagen etter og sa at ett lot seg befruktet og at de ønsket sette inn dagen etter. Jeg gråt av glede, men rett før vi skulle dra ringte Porsgrunn å sa at egget hadde sluttet å dele seg. Jeg tok dette så tungt. Jeg ble etter dette forsøket ganske deprimert. Følte ingen mening med livet, og alt var helt forferdelig. Kom meg ut av den og var ærlig med venner og samboeren, og det hjelp en del ❤️

Tredje uttak var nå den 30 september. De fikk ut tre egg, og dagen etter ringte de og sa at ALLE eggene ble normalt befruktet! Jeg fikk felt sjokk! 3 av 3 egg! For første gang tør jeg ha et håp om at vi kanskje får satt inn. Det har vært så forferdelig vondt å proppe kroppen full av hormoner, og føle at jeg har gjort det for moro skyld. Jeg trenger en liten opptur, et lite håp.. Så nå håper jeg vi får satt inn etter 2 avbrutte forsøk bak oss.

Oppi all prøvingen, nederlagene og håpet så har jeg ikke hatt det så greit på privaten heller. Mamma fikk konstantert uhelbredelig hjernekreft. Det har vært fryktelig tungt å se mamma så syk. Og jeg mistet mamma litt og litt mot slutten. Hadde hun hatt kreft i nyrene så hadde jeg sluppet miste mamma mer enn en gang. Men når det er hjernen krefter herjer i, så blir det mange tap underveis. Hun mistet språket, ble lam på hele høyre side, mistet synes på høyre side, mistet forståelse. Og alt litt og litt. Vi har alltid vært flinke til å si "glad i deg" til hverandre, og jeg husker så godt den dagen hun ikke klarte si det tilbake. Hun sa bare "okey" tilbake. Det har satt sine spor. Og det å se mammas frykt, redsel og frustrasjon i øynene og vite at hun ikke får delt tankene sine med noen. Hun satt med redsel og frykt helt for seg selv stakkar. Tenk å være ha vonde tanker og ikke kunne dele det med noen. Før hun mistet språket nevnte hun ofte at hun var redd, og at hun ikke ville dø.. Så forferdelig vondt for meg å vite at mamma er redd for å dø, og jeg ikke får gjort noen ting for at det skulle gå over. Og hun var veldig opptatt av at jeg skulle ha det bra.. Mamma og jeg hadde et så vanvittig tett bånd ❤️ Så det å prøve å få barn mens jeg selv står i en livskrise tror jeg har bidratt til at det ikke var gått veien. Jeg tror stress kan ha mye å si, og det er umulig å ikke ha indre stress når man står i en slik livskrise. Kreften vant over mamma i fjor. 11 juni. Og 8 juni i år hadde jeg eggutak og ett egg overlevde. Jeg følte at det var meningen. Men dagen før det var 1 år siden mamma døde så fikk jeg beskjed om at det stoppet opp. Det var tungt. Dobbel sorg. Jeg fortalte aldri mamma at vi prøvde få barn, for jeg ville ikke bekymre hun unødig. Hun hadde nok med seg selv.. Mamma var veldig overbeskyttende ovenfor meg, og jeg ville heller gjøre hennes tid så god som mulig enn å snakke om mine ting som kunne stresse henne ❤️

Jeg krysser alt jeg eier og har at dette er gangen vi endelig får innsett. 3 forsøk, 3 egg, 3 befruktet.. This is it ❤️
 
Last edited:
Hei damer!

Dette ble visst en novelle, håper på ternikast 6 :wacky: og skjønner de som ikke er keen på å lese en hel nok nå :hilarious:

Jeg fylte nylig 36 år. Bor med forloveden min, vi har snart vært sammen i 10 år. Juli neste år gifter vi oss endelig ❤️ Sammen har vi verdens beste hund, som vi skaffet oss i 2015. Jeg har opprettet en blogg under navnet veientilbabylykke.no, der jeg deler reisen vår på godt og vondt. Jeg startet bloggen i 2019 da vi mistet. Jeg følte meg så alene, og ville snakke høyt om det så andre slapp føle seg alene. Jeg er anonym i bloggen, da jeg har familie som er litt gammeldags og som mener at to av samme kjønn ikke burde få barn osv. Så jeg har ikke orket ta den kanoen og har valgt å være anonym frem til jeg er gravid og gy

Vi er som dere kanskje ha skjønt to jenter, så vi har ikke fått prøvd så mye hjemme.. Vi har øvd en del, men blir desverre ikke barn ut av det :knegg: I 2018 bestemte vi oss for å prøve på alvor. Vi hadde hørt mye positivt om stork klinisk i Danmark, og valgte derfor dem. Det var en lang reise før vi kunne sette i gang. Jeg vet ikke hvordan det er for heterofile som trenger hjelp, men jeg synes i alle fall det er ganske trist at lesbiske må gjennom så mye for å bevise at vi er foreldreegnet. Måtte ha papirer fra legen om at jeg var frisk både fysisk og psykisk, og jordmor måtte ha en lang samtale med oss for å godkjenne oss. For eksempel har jeg Adhd, og det ble et tema. Uansett, vi ble selvsagt godkjent ❤️ Men jeg måtte gjennom den vanlige ultralyd kontrollen for å sjekke at alt så fint ut. I livmorhulen fant de en polypp som de ønsket at vi fjernet før vi begynte prosessen. Den ble fjernet januar 2019 og mars samme år hadde vi vårt første forsøk i Danmark.

Jeg ble gravid på forsøk nummer 2, og gleden var stor. Desverre så mistet jeg i uke 9. Jeg trodde alt var i skjønneste orden, for jeg hadde de vanlige symptomene osv, og ingen smerter. Det viste seg at jeg hadde hatt en MA.. Jeg kommer aldri til å glemme det. Fikk med meg piller hjem som jeg skulle ta, og jeg kommer aldri til å glemme da jeg satt på do med intense smerter å presset ut det som skulle bli barnet vårt :sad010

Vi hadde tre forsøk til i Danmark, men vi fant ut at dette ble veldig dyrt. 5 forsøk privat, der vi valgte donor selv, ble nærmere 100 tusen kastet ut av vinduet (pluss reise osv). Så vi hadde vært siste forsøk i Danmark rett før corona kom.

Bestemte oss for å søke oss inn offentlig. Fikk avslag på Riksen grunnet for høy bmi. Jeg ble så demotivert. Men vil jo ha barn, så gikk ikke bare ned 8 kilo som de ønsket, jeg gikk ned 17 kilo! Vi søkte oss inn til porsgrunn i stedet, da det er fritt sykehusvalg og dette var en plass som ikke «alle» brukte. Men det vi ikke visste var at det ikke var godkjent for lesbiske enda, men at de jobbet med saken.. Snakket med en av de som jobbet der og hun mente at det ville være mer lønnsomt å bli værende i Porsgrunn selv om det ikke var godkjent enda, for når det ble godkjent ville vi fortere få nye forsøk, og ikke måte vente i veldig mange måneder som god riksen.. Så vi ble værende. Tok vel et år ca før de endelig hadde det på plass. Vi søkte oss inn august 2020, og hadde første "samtale" november 2021. Hun som hadde timen med oss fikk helt sjokk når hun innså at vi hadde ventet i over ett år på første samtale.


Vi har hatt tre uttak i Porsgrunn. Første forsøk så var ikke eggene modne. Det var helt forferdelig. Eggene satt fast, og de måtte skylle foliklene flere ganger for å få dem ut. Det var så vondt. De fikk ut fire egg, men ingen av de var modne og alle gikk til grunne. Andre forsøk så fikk de ut tre egg. Heldigvis var de modne nå. De ringte dagen etter og sa at ett lot seg befruktet og at de ønsket sette inn dagen etter. Jeg gråt av glede, men rett før vi skulle dra ringte Porsgrunn å sa at egget hadde sluttet å dele seg. Jeg tok dette så tungt. Jeg ble etter dette forsøket ganske deprimert. Følte ingen mening med livet, og alt var helt forferdelig. Kom meg ut av dem og var ærlig med venner og samboeren, og det hjelp en del ❤️

Tredje uttak var nå den 30 september. De fikk ut tre egg, og dagen etter ringte de og sa at ALLE eggene ble normalt befruktet! Jeg fikk felt sjokk! 3 av 3 egg! For første gang tør jeg ha et håp om at vi kanskje får satt inn. Det har vært så forferdelig vondt å proppe kroppen full av hormoner, og føle at jeg har gjort det for moro skyld. Jeg trenger en liten opptur, et lite håp.. Så nå håper jeg vi får satt inn etter 2 avbrutte forsøk bak oss.

Oppi all prøvingen, nederlagene og håpet så har jeg ikke hatt det så greit på privaten heller. Mamma fikk konstantert uhelbredelig hjernekreft. Det har vært fryktelig tungt å se mamma så syk. Og jeg mistet mamma litt og litt mot slutten. Hadde hun hatt kreft i nyrene så hadde jeg sluppet miste mamma mer enn en gang. Men når det er hjernen krefter herjer i, så blir det mange tap underveis. Hun mistet språket, ble lam på hele høyre side, mistet synes på høyre side, mistet forståelse. Og alt litt og litt. Vi har alltid vært flinke til å si "glad i deg" til hverandre, og jeg husker så godt den dagen hun ikke klarte si det tilbake. Hun sa bare "okey" tilbake. Det har satt sine spor. Og det å se mammas frykt, redsel og frustrasjon i øynene og vite at hun ikke får delt tankene sine med noen. Hun satt med redsel og frukt for seg selv med noen. Før hun mistet språket nevnte hun ofte at hun var redd, og at hun ikke ville dø.. Og hun var veldig opptatt av at jeg skulle ha det bra.. Mamma og jeg hadde et så vanvittig tett bånd ❤️ Så det å prøve å få barn mens jeg selv står i en livskrise tror jeg har bidratt til at det ikke var gått veien. Jeg tror stress kan ha mye å si, og det er umulig å ikke ha indre stress når man står i en slik livskrise. Kreften vant over mamma i fjor. 11 juni. Og 8 juni i år hadde jeg eggutak og ett egg overlevde. Jeg følte at det var meningen. Men dagen før det var 1 år siden mamma døde så fikk jeg beskjed om at det stoppet opp. Det var tungt. Dobbel sorg. Jeg fortalte aldri mamma at vi prøvde få barn, for jeg ville ikke bekymre hun unødig. Hun hadde nok med seg selv.. Mamma var veldig overbeskyttende ovenfor meg, og jeg ville heller gjøre hennes tid så god som mulig enn å snakke om mine ting som kunne stresse henne ❤️

Jeg krysser alt jeg eier og har at dette er gangen vi endelig får innsett. 3 forsøk, 3 egg, 3 befruktet.. This is it ❤️
Jeg har ikke ord..har prøvd meg på både grusomt og forferdelig, men vet ikke en gang om det dekker noe av det du har vært i gjennom. Å fy søren for et mot, en vilje og styrke du har til å stå i det. Jeg håper med alt jeg har at du får en skikkelig opptur nå <3
 
Jeg har ikke ord..har prøvd meg på både grusomt og forferdelig, men vet ikke en gang om det dekker noe av det du har vært i gjennom. Å fy søren for et mot, en vilje og styrke du har til å stå i det. Jeg håper med alt jeg har at du får en skikkelig opptur nå <3
Tusen takk beadybird ❤️ Det hadde ikke gjort noe om noe gikk litt min vei nå, nei.. Trenger en liten opptur ❤️
 
På vei til Porsgrunn for innsett. Har foreløpig hvilepuls, men er jo spent på om jeg får den telefonen ingen vil ha i løpet av de nærmeste timene eller ei. Kan også nevne at jeg er i gang med Lutinus og det har IKKE blitt mindre klinete siden sist :bored:
Lykke til med innsett! :Heartred
 
Noen her som går på andre vitaminer enn folsyre og gravid vitaminer? Som f.eks. Q10 eller E-vitaminer?

Nå er det jo for sent for oss å starte mtp dette forsøket, men lurer på om jeg kanskje ikke skulle begynt allerede nå for et evt neste forsøk hvis ikke dette fungerer.
 
Noen her som går på andre vitaminer enn folsyre og gravid vitaminer? Som f.eks. Q10 eller E-vitaminer?

Nå er det jo for sent for oss å starte mtp dette forsøket, men lurer på om jeg kanskje ikke skulle begynt allerede nå for et evt neste forsøk hvis ikke dette fungerer.
Jeg bruker magnesium, Q10, multivitamin, d vitaminer, flytende sink, flytende Jod og flytende D3❤️
 
Noen her som går på andre vitaminer enn folsyre og gravid vitaminer? Som f.eks. Q10 eller E-vitaminer?

Nå er det jo for sent for oss å starte mtp dette forsøket, men lurer på om jeg kanskje ikke skulle begynt allerede nå for et evt neste forsøk hvis ikke dette fungerer.
Går på en hel haug! Frøyaklinikken i Oslo er rågode på å anbefale hvilke tilskudd som kan hjelpe i akkurat deres unike situasjon! :)
 
Back
Topp