Da er første Menopur satt og jeg kan settes på stimulerer
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Da er første Menopur satt og jeg kan settes på stimulerer
Takk for at du deler <3 Dette er så tøft, så tøft. Jeg håper virkelig det sitter denne gangen. I fulle ni månederEr 35 år, bor med min samboer. Vært sammen i snart 10 år. Bor med to kattepuser på landet, litt utenfor Oslo.
Prøvd i ca 6 år med å få en liten etterkommer, men veien ble litt mer kronglete enn vi hadde tenkt.
Slutta på pillen i 2016, men det skjedde ingenting. Starter IVF hos Hausken i 2020, fersk innsett ble negativt. Hadde en kjemisk syklusen etter på egenhånd. Første positive test jeg har fått. Men blødde dagen etter.
Deretter skjedde det lite. Men i april i år ble vi spontant gravide, men lykken ble kortvarig og jeg mistet 5+0.
Så satte vi inn den eneste eskimoen vi hadde på frys i juni. Ble gravid. Plutselig fikk jeg ekstreme smerter i venstre lyske, og ble lagt inn på sykehus. Der ble det konstatert en exu. Var da kommet i uke 7. Kroppen rydda heldigvis opp selv, men det var noe av det tøffeste jeg har vært med på…
Så nå krysser vi fingre og tær for at en liten spire klorer seg fast til termin denne gangen
Velkommen til oktobergruppen og masse lykke til denne runden <3Krøllene - B1- 37 år - Riksen - 2. Fryseforsøk Forsøk #2. Progynova og Crinone. Innsett ca uke 42.
Velkommen Håper det går veien for deg <3*RSB* - 35 år - B2 - St. Olavs - Forsøk nr 3 - Menopur/Bemfola, fyremadel og Ovitrelle/gonapeptyl - oppstart ca 6.10
Masse lykke til med første forsøk og oppstart i dag! <3Avenae - 41 - B1 - Medicus - Forsøk #1 - Gonal-F, Fyremadel, Ovitrelle, Duphaston - oppstart med Gonal-F 27/09
Det er ekstremt tøft! Folk aner ikke hvor heldige dem er som blir raskt gravide Krysser fingrene for oss alleTakk for at du deler <3 Dette er så tøft, så tøft. Jeg håper virkelig det sitter denne gangen. I fulle ni måneder
Jeg er egentlig ganske ny i IVF "gamet", men det føles likevel tøft allerede... så jeg har STOR respekt for dere som står på etter flere forsøk. Virkelig.Vi har ikke rukket å bli så mange her inne og enda jeg kjenner igjen navnene deres fra tidligere grupper hører jeg gjerne mer om dere! Gøy å se at vi er flere som har bikket 30 også Så om noen av dere vil dele litt om dere selv, hvor dere er fra, reisen så langt og hvilke erfaringer og tanker dere har gjort dere osv, så er jeg lutter øre
Jeg bor i Kristiansand sammen med samboeren min.Vi har ikke rukket å bli så mange her inne og enda jeg kjenner igjen navnene deres fra tidligere grupper hører jeg gjerne mer om dere! Gøy å se at vi er flere som har bikket 30 også Så om noen av dere vil dele litt om dere selv, hvor dere er fra, reisen så langt og hvilke erfaringer og tanker dere har gjort dere osv, så er jeg lutter øre
Så leit å lese at dere har vært så uheldige med både kjemisk og exu.Er 35 år, bor med min samboer. Vært sammen i snart 10 år. Bor med to kattepuser på landet, litt utenfor Oslo.
Prøvd i ca 6 år med å få en liten etterkommer, men veien ble litt mer kronglete enn vi hadde tenkt.
Slutta på pillen i 2016, men det skjedde ingenting. Starter IVF hos Hausken i 2020, fersk innsett ble negativt. Hadde en kjemisk syklusen etter på egenhånd. Første positive test jeg har fått. Men blødde dagen etter.
Deretter skjedde det lite. Men i april i år ble vi spontant gravide, men lykken ble kortvarig og jeg mistet 5+0.
Så satte vi inn den eneste eskimoen vi hadde på frys i juni. Ble gravid. Plutselig fikk jeg ekstreme smerter i venstre lyske, og ble lagt inn på sykehus. Der ble det konstatert en exu. Var da kommet i uke 7. Kroppen rydda heldigvis opp selv, men det var noe av det tøffeste jeg har vært med på…
Så nå krysser vi fingre og tær for at en liten spire klorer seg fast til termin denne gangen
Jeg heier på deg og eskimoene! <3 All ære til både deg og alle andre som gjør dette om igjen og om igjen. Det være seg to eller tjue gangerJeg er egentlig ganske ny i IVF "gamet", men det føles likevel tøft allerede... så jeg har STOR respekt for dere som står på etter flere forsøk. Virkelig.
Jeg er 32, har bursdag nå midt i oktober. Vi har prøvd å få barn siden mai 2020. Jeg har et barn på 8 år fra et tidligere forhold som kom "uplanlagt". Jeg trodde jeg ble lett gravid, så det ble en stor overraskelse da det ikke klaffet måned etter måned... men det viste seg at samboeren min har svært få sædceller. Vi var heldige og ble henvist til IVF allerede i høst 2021, bare at det ble mye ventetid før vi startet opp med første forsøk.
Vi ble gravide i juni (ICSI, fersk) men mistet i uke 6+. Jeg ble ganske deprimert og var usikker på om jeg hadde lyst å fortsette med dette. Men vi har jo 2 blastoer på frys, så til slutt bestemte vi oss for å prøve igjen. Jeg grugleder meg veeeldig. Ønsker å bli gravid snart igjen, men jeg vet ikke om jeg takler enda en spontanabort.
Husker deg fra to andre grupper jeg har vært med i og forstår at dere har hatt en lang vei med alt som hører til. Håper med alt jeg har at dere får det til og at dette blir månedenFørste inseminasjon i Porsgrunn ble det klaff, og vi kunne ikke tro at vi hadde vært så heldige. Dessverre mistet vi i uke 6. Vi fortsatte med to inseminasjoner i november og desember som ble negative. Skulle ha IUI nr 4 i januar 2020, men den endte i avbrutt da jeg hadde 4 store eggposer.
Etter dette ønsket vi oss over på IVF.
Første runde IVF var i mars 2020 - kort protokoll. Ble satt på 150IU Menopur, og stimulerte i evigheter følte jeg selv. Ser det ble 14 dager. Hadde 10 eggposer på 10-12mm tirsdagen, så valgte de av en eller annen grunn uttak på fredagen, uten å sjekke med mer UL. Det endte med kun 3 egg ut (jeg mener de burde hatt en UL til og ventet til over helga), ingen av eggene ble dessverre befruktet og jeg var helt knus av avbrutt forsøk.
Forsøk nr 2 var lang protokoll 200IU Gonal-F. 5 egg ut (mener også de burde ventet til over helga denne gangen også, hadde utrolig mange på gang). De gikk heretter over til ICSI. Det endte med ferskinnsett av blasto til tross for mild overstimulering, og en blasto på frys. Begge negative forsøk.
Forsøk nr 3 - lang protokoll. 225IU Bemfola. Stimulerte i 11 dager. Fikk ut 15 egg, 12 ble befrukta og endte opp med 6 blastoVi har foreløpig satt inn 4 av de, ett fersk og tre frys, eneste som kom ut av det så langt
er kjemisk på styrt syklus i juni.
Ellers så har vi valgt å gå for inseminasjon privat i ventemnd i Porsgrunn. Har i snitt måtte vente over 3 mnd mellom hver gang, så vi føler tiden renner fra oss. Første IUI ved Hausken Stavanger i august. Ble gravid på første forsøk der, men mista i en MA i uke 8 dessverre. Vi får starte opp der igjen på første syklus nå etter MA, og så skal vi ha innsett i styrt syklus hos Porsgrunn syklusen etter der om ikke IUI klaffer.
Kan også legge til at jeg hadde en SA fra før med annen partner, riktignok IMENS jeg gikk på p-piller og levde livets glade dager. Hadde hatt mellomblødninger i flere mnd etter at jeg byttet over til minipillen. Ante ingenting om at jeg var gravid før jeg plutselig sto med en blodpøl mellom beina da jeg reiste meg opp fra solarium på Brun Og Blid Vi fant ut på legevakta at jeg måtte ha vært rundt uke 10 eller 11.
Sorry - det ble langtApplaus til dere som holdt ut helt ned til her
Det må være utrolig tøft å «bli gitt opp». Jeg er så lei meg for at noen i det hele tatt må oppleve det. For en styrke du har til å fortsette <3 Uten at jeg helt kan sette meg inn i det, forstår jeg at eggdonasjon kan oppleves fremmed (?). Jeg håper virkelig at det klaffer for deg nåJeg er 39,samboer 40, fant ut i 2017 at jeg hadde tette eggledere og ble henvist til Porsgrunn. Vi startet ikke opp før 2020 pga jeg ønsket å fullføre lærling tiden min først, hadde nok blitt verre å ta lærling tiden nå. Hadde 4 forsøk i Porsgrunn, 2 avbrutt og ett innsett av ett 2-dagers og innsett av to, 3 dagers men begge negative. Så ga de meg opp pga kvaliteten. Jeg skiftet så over til Spiren i Trondheim da jeg har familien der selv om jeg bor 65 mil unna. Startet opp med forsøk i oktober der i fjor, 8 egg ut, 1 overlevde å bli fryst ned og satt inn i januar, første gangen jeg har fått blasto. Ble gravid på innsettet i januar men mistet i uke 4.nytt forsøk i mars og 15 egg ut, også denne gangen ble ett blasto og fryst ned og satt inn i juni, men fikk mensen en uke før testdag. Siste forsøk blir nå i oktober. Sist samtale med spiren så kom temaet eggdonasjon opp, men jeg klarer ikke helt omstille meg til det enda., jeg tok også endometrio test for 10 dager siden for å se om det kan være noe betennelse eller noe bakterielt i livmora selv om legen mente dem nok ikke kom til å finne noe.
Tusen takk trodde virkelig spiren heller ikke hadde trua når Porsgrunn som er en så kjent klinikk ga meg opp, men som spiren sa så kan sykluser være helt forskjellig. Egga mine i Porsgrunn varte bare i 2-3 dager. Men for første gang fikk jeg blasto begge gangene da jeg kom til Spiren. Psyken er helt på bånn for tiden. Skal ha konsert med koret jeg har vært med i 3 år til helga og trene har trillet hver øvelse siste tiden da vi øver med barnekoret som skal være med. Etter helgen så blir det en liten permisjon fra koret. Føler jeg ikke klarer gi så mye for tiden selv om sang og musikk er min store lidenskapDet må være utrolig tøft å «bli gitt opp». Jeg er så lei meg for at noen i det hele tatt må oppleve det. For en styrke du har til å fortsette <3 Uten at jeg helt kan sette meg inn i det, forstår jeg at eggdonasjon kan oppleves fremmed (?). Jeg håper virkelig at det klaffer for deg nå
Var den til meg?FOR et modig menneske du er! IVF kan være noe skikkelig dritt for både psykisk og fysisk helse. Forrige gang hadde jeg lyst til å gå fra både mann og barn og så ingen glede i noe som helst. Ta vare på deg selv og gjør det som føles godt. Noen ganger kan vi ikke, og skal vi ikke, gi så mye til andre. Du er viktigst for deg, og den lille spiren som venter <3
JaVar den til meg?