Jeg har ikke klaget så mye, i alle fall ikke så andre har hørt det, men i dag sa kroppen stopp. Har en mann som er mellom to jobber så denne siste uka i den gamle jobben jobber han dobbelt. Kommer i 24 tiden og drar kl. 07.00.
Det etterlater meg med to hunder, et hus som skal holdes rent og ryddig, en to åring som skal aktiviseres og til slutt guttungens nye rom hvor hele taket og alt av lister skal males.... Før dette har mannen heller ikke hatt mye fritid pga. Teite arbeidstider i den gamle jobben, så det lille han har hatt av fritid har gått med til lek med gutten vår og bygging i huset.
De siste dagene har jeg tatt husarbeid på formiddagen, malt mens guttungen sover luren sin, vært på stranda o.l med gutten på dagen, gått tur med hundene på ettermiddagen, laget middag mens gutten ser barne-tv, spist og lagt gutten og så malt igjen når han er i seng. Før jeg puster ut en times tid og legger meg i 24 tiden.
Jeg er i dag 34+3 og pga. varmen har søvnen også vært dårlig de siste nettene, så er jo ikke så rart kroppen streiker....
Avlyste akkurat dagens avtale om stranda med en venninne og da var hun så snill å tilby seg å komme og ta med seg gutten min så jeg kunne få slappe av. Verdens beste venninne! Hun har hatt han noen dager tidligere, men da har jeg løpt som en gal for å rekke alt jeg vanligvis ikke rekker, men i dag skal jeg virkelig slappe av!!
Det var dagens utblåsning fra stakkars, stakkars meg
Fredag er mannen ferdig for godt med den gamle jobben og i dag er det kun 6 uker til termin, så ting kan bare gå en vei herfra!
Sent from my iPhone using BV Forum