Nydelige skatten vår...

emoticon  Gratulerer med 30 uker emoticon 

Tenk det - 30 uker - bare 10 igjen - tre fjerdedeler er overstått - håper du virkelig får nyte de siste ukene <3
Slappa av og tatt godt vare på deg selv. Håper du får deilig fotbehandling, massasje av ømme legger og masse deilig frukt.

Nyt livet - sov mye - vær kjærester - gå på kino - nyt nyt nyt <3

 


Uke 30: Vekt: 1600 g.....CRL: 26,5 cm.....Full lengde: 36 cm
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 28 uker gammelt. Hjernens overflate blir stadig mer rynkete etter hvert som vindingene dannes. Forskere mener intelligensen kommer fra dette laget. Når vindingene snor og bukter seg på overflaten, maksimeres antallet hjerneceller og overflaten blir større. Nå kontrollerer hjernen den rytmiske pusteøvelsen og regulerer temperaturen selv!

Lanugohårene begynner å forsvinne, men forblir lengst på ryggen og skuldrene. Fosteret har nå ordentlige hår på hodet. Fettlaget under huden blir tykkere og glatter ut huden. Fettet isolerer og fungerer som energikilde.

Fosteret fortsetter å bevege seg så mye som mulig på den begrensede plassen og sparker med føttene og dunker med hendene. Noen fostre begynner også å snu seg med hodet ned nå. Dette kjenner du når fosteret sparker og dunker mot mellomgulvet og ribbeina, og hodet presser mot bekkenbunnen.

Ukene bare flyyyr...samtidig som jeg stadig føler at jeg har god tid på meg...Har to nære venninner som har termin i juli...første kom faktisk i natt, så jeg kjente at alt sammen begynte å bli enda litt mer virkelig, nå som en av dem faktisk har blitt mamma...Jeg vet jo at de bare ligger ca 2 mnd foran meg...så det blir min tur også... :p

Formen er fortsatt fin...merker jo at det begynner å bli tyngre og tyngre...samt at vannet har begynt å innta kroppen, men ellers skal jeg fortsatt ikke klage! Gleder meg til helga, selv om sambo skal jobbe...skal bli godt å slappe av og bare kose seg etter at jeg er ferdig på jobb i morgen :)))
 

LVM skrev:
emoticon  Gratulerer med 30 uker emoticon 

Tenk det - 30 uker - bare 10 igjen - tre fjerdedeler er overstått - håper du virkelig får nyte de siste ukene <3
Slappa av og tatt godt vare på deg selv. Håper du får deilig fotbehandling, massasje av ømme legger og masse deilig frukt.

Nyt livet - sov mye - vær kjærester - gå på kino - nyt nyt nyt <3


Ja tenk!!! Uff....og iiiiiiiiiiiikkk....og jeeeeeeeeeeeeiiiiii...en smule skrekkblandet fryd som du kanskje ser!emoticon
Heldigvis nyter jeg rimelige rolige dager...jobber fortsatt, men sjefen min er snill og tar hensyn når hun setter opp vakter...så de er ikke så veldig lange...noe som hjelper på! Ellers så koser jeg og sambo oss alene...planlegger en liten biltur neste helg! Gleder meg som en unge...synes bilturer er sååå koselige...så jeg har allerede skrevet pakkeliste, kjøpt piknikbag som er fylt med engangsbestikk og tallerkener, teppe, servietter, etc...så stas:))))

Kjenner at jeg skal hinte litt frempå til min kjære når det gjelder litt mer massasje...føttene mine leeeengter...tror jeg må finne en eller annen krem som virker kjølende...for føttene mine er som regel rimelig HOT!

Håper dessuten du lever etter rådene du selv gav...nyt livet, vær kjærester, gå på kino....NYT NYT NYT! det er viktig og sååå deilig!
 
Tenkte jeg rett og slett skulle skrive litt om en del av svangerskapet som ikke har vært like grei å takle...men jeg tror at alle vi kommende mødre har en tendens til å bekymre oss...riktignok i ulik grad...men samtlige tror jeg at vi får en del vekkere i løpet av mnd vi bærer på den lille...

Som de fleste som har "fulgt meg" vet...så var bekymringene mine MANGE og svært ødeleggende for meg i starten...På grunn av min "prøverhistorie" klarte jeg ikke å glede meg over graviditeten i det hele tatt i de første mnd...spesielt ettersom jeg også var så og si symptomfri!!! og nå når jeg ser tilbake så føler jeg meg på mange måter litt snurt...Jeg vet med meg selv at jeg reagerte som jeg gjorde fordi jeg ønsket å beskytte meg selv...For det å miste et barn...selv om man kun er få uker på vei, er det tyngste jeg noen gang har måtte oppleve...Jeg klarer selv ikke, den dag i dag og ordlegge meg selv på en måte som gjør at jeg føler at andre skjønner hva det innebærer...Det går fint og snakke om det, men 2010 vil alltid være et år som jeg på mange måter skulle ønske jeg hadde sluppet og oppleve...

Jeg husker jeg gledet meg såååå til å passere de magiske 12, men selv ikke da klarte jeg og senke skuldrene og nyte det hele...Ikke følte jeg at jeg kunne snakke med så veldig mange heller, da ingen forstod...Hemmeligheten vår ble derfor bare utsatt og utsatt...ukene gikk...og først når jeg nærmet meg 20 uker begynte vi å dele mirakelet vårt med andre...

Etter at jeg ikke klarte og glede meg over de første 12...husker jeg at jeg sa til meg selv at så fort magen kom og jeg kjente sparkene...DA var det greit...Og selvfølgelig var det deilig...men det har også siden da vært en berg og dalbane i bekymringer...Dersom lille snuppa en dag nesten ikke ga seg til å kjenne...spredde panikken seg med en gang...jeg googlet som en gal, og selv om man ikke skulle kjenne liv hver dag før mye senere...så hjalp det ikke...enkelte dager telte jeg sparkene...og kjente jeg ikke flere etter hverandre, så kom frykten igjen...

Selv i dag, hele 30 uker ut i svangerskapet bekymrer jeg meg for at lille prinsessa mi ikke skal ha det bra...Jeg føler meg imidlertid mye tryggere nå enn det jeg gjorde i starten...og jeg har innsett at jeg bare er nødt til å godta at alt er som det skal, så lenge ikke noe annet tilsier det...Hovedtanken bak dette innlegget, var rett og slett det at jeg tenkte det kunne være greit for andre førstegangs gravide (og andre) som ikke er fullt så langt på vei som det jeg nå er...og lese om mine bekymringer...samt det faktum at ingen svangerskap er like...og den lille i magen har det nok alldeles utmerket selv om man ikke sparker x antall ganger hver dag...selv er frøkena mi ganske så rolig...og selv om hun kan være skikkeli turbo enkelte dager, så er hun kjempe rolige andre...Hun er ofte veldig stille på morgenen og utover dagen...også skjer det noe i 21-tiden...da er det liksom fest!

Ikke la andre fortelle deg hvordan ditt svangerskap burde oppleves og føles...selvfølgelig skal man lytte til de profesjonelle dersom man er bekymret, men nabokjerringa eller en god venninne kvalifiseres ikke alltid...noen har få symptomer, andre har alle, noen kjenner bevegelser dagen lang, andre enkelte ganger i løpet av dagen...kanskje går det også en dag eller to hvor man ikke merker den lille...husk at det ikke er normalt å kjenne liv hver eneste dag før rundt uke 28...prøv å slapp av og nyt det hele...!!! Jeg gjør mitt beste selv nå i hvert fall! :)))

Takk til de som orket å lese ;)
 
Du er så søt og snill Wembie! Og jeg forstår virkelig hva du mener, var superbekymret og negativ til at mitt eget svangerskap skulle gå bra. For har man mistet et barn før.
så sitter det godt.
Jeg kjenner ingen som har mistet i spontanabort før, så føler ikke at noen forstod meg og tomheten etter.. Jeg gråter enda av og til når jeg tenker på den som aldri fikk vokse og se verden. Kommer aldri til å glemme.

Og angrer meg når jeg tenker på at jeg ikke klarte å glede meg i begynnelsen.. Men det tar jeg igjen nå ihvertfall :))) Men det er som du sier; man beskytter seg selv!

Det hjelper veldig å lese om andre sin erfaring! Det skal jeg love deg! Du sa mye fine ord til meg da jeg var bekymret :) Og det takker jeg deg veldig for søte Wembie-gullet <3

Prinsessen din har det supert i magen din! Det er jeg sikker på <3 suss!
 
Takk for at dere begge så godt beskriver noe som ikke alle snakker så høyt om - redselen og de vanskelige tankene i starten av et svangerskap. - særlig for oss som har mistet.
Jeg gråt meg igjennom begge innlegg - kjenner hver nål som stikker i sårene som oppsto da.
Jeg bikka 18 uker igår, og det er først de par siste ukene jeg har klart å begynne å glede meg - og sakte men sikkert kommer den dype erkjennelsen av at vi skal bli en liten familie, samboern min og jeg.

Tviler ikke på at noen av oss blir dårlige mødre fordi vi har engstet oss og gnagd nærvene halvveigs inn i ryggmargen - tvert imot. Og jeg tror ikke vi skal ha dårlig samvittighet for at redselen har fått styre vårt svagnerskap. Vi må heller tenke på at nå, nå kan vi kose oss med de ulike tingene som skjer.

Wembie - du skriver at mangelen på symptomer gjorde deg redd, noe jeg forstår veldig godt. Hos meg var det slik at jeg ble mer frustrert av mine egne, sterke symptomer. Dette har jeg først innsett den siste tiden. Jeg har rett og slett opparbeidet avesjon mot pendlerhybelen min hvor jeg bodde den første tiden under graviditeten (bortsett ifra i helgene). Det var der jeg var mest dårlig, mest frustrert og sov (og fortsatt sover) skrekkelig dårlig. Det er først nå - når realiteten av at jeg bærer et barn i magen kommer, at hjernen min og kroppen min klarer å enes om at dette faktisk er greit.

Vi må ikke klandre oss fordi vi har bekymra oss - men dele det med våre nærmeste. På den måten kan vi gjøre en liknende situasjon enklere for dem som følger etter oss <3

 
Gratulerer med 31 uker <3
Og nå har du bare ettsifra uketall igjen til nurket ditt kommer <3

Gleder meg sånn, tårene står i øya på meg <3
 
Hei søta
Håper alt er i orden. Det er sommer, det er sol og det er mandag, og du har sikkert tusen andre ting å gjøre enn å sitte på Babyverden ;)
Litt bekymra klem sendes deg likevel
 

LVM skrev:
Hei søta
Håper alt er i orden. Det er sommer, det er sol og det er mandag, og du har sikkert tusen andre ting å gjøre enn å sitte på Babyverden ;)
Litt bekymra klem sendes deg likevel

Hei kjære deg...Tusen takk for at du etterlyser meg...jeg har nemlig vært syk...derfor jeg ikke har vært så aktiv i det siste...men heldigvis føler jeg meg mye bedre i dag, så kryss fingrene for at formen fortsetter å gå riktig vei...

Jeg og sambo dro dessuten til Gøteborg i helga...men den ble en smule amputert, ettersom formen min har vært så dårlig...klarte ikke å holde på noe, så de kiloene jeg har gått opp dette svangerskapet er borte igjen nå....jaja....da kan jeg spise noe godt senere i dag med goood samvittighet ;)

Håper du har det bra snuppa!?!
 

Uke 31: Vekt: 1750 g.....CRL: 27,5 cm.....Full lengde: 37 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 29 uker gammelt. Det øver seg iherdig på å svelge og tisser en halv liter hver dag. Det høres gjerne ikke så appetittlig ut, men husk at fostervannet fornyer seg hver tredje time. Etter som fosteret svelger, fylles også tarmen opp med barnets første avføring, mekonium, også kalt barnebek. Noen fostre har sin første avføring før de blir født, men de fleste venter til noen timer etter fødselen.

Øynene reagerer på lys, og vil gjerne reagere dersom sterkt lys skinner gjennom den stadig tynnere livmorveggen. Noen ganger strekker fostre seg mot lyskildene og kan følge en lyskilde med øynene.

Lungene og fordøyelsessystemet er nesten modne, men lungene vil fungere best om fosteret forblir i livmoren en stund til.

Ja, da har jeg rundet 31 uker...riktignok for noen dager siden, men formen og en del som skjer ellers.... har gjort at jeg ikke har fått muligheten til å oppdatere før nå!
Men nå er alt så mye bedre igjen...snuppa er kjempe aktiv i magen for tiden...kjenner hver en minste bevegelse! Og det er deilig....selv om jeg skulle ønske at hun kunne vært litt roligere når jeg lå over toalettet og spydde i helga...ikke noen god kombinasjon, så jeg missunner virkelig ikke de som sliter med kvalme store deler av svangerskapet...
 
Og navnediskusjonen fortsetter! emoticon
Hvorfor skal absolutt disse mannfolka ha meninger??? Kunne ikke bare gubben ha godtatt mine forslag??? Neida...tydeligvis ikke!
Guttenavn ble vi enige om med en gang...mens jentenavn var noe vi utsatta til vi visste sikkert...og ettersom vi gjør det nå...er vi jo nødt til å ta diskusjonen...Selv har jeg vært forelsket i Aurora lenge...men sambo nekter!!! Så etter mye om og men, skjønte jeg at jeg bare måtte gi slipp på det...Er mange fine jentenavn...men ingen som bare utmerker seg, hvis dere skjønner...Også hørte jeg navnet Emine, og forelsket meg på nytt...men nok en gang er ikke sambo enig...Natalie er det som topper hans liste...
Så det eneste vi er enige om så langt...er at INGEN av oss får det navnet vi vil ha emoticon Så hvis noen har tips....kom med de! Har nettopp gått igjennom en navnebok med 1500 navn og vi har blitt sånn halvveis enige om ett...men er langt ifra sikker enda...
 
DA, har jeg bestemt meg for at jeg skal begynne å strikke litt...trenger en liten avkobling...så nå har jeg lett rundt omkring og funnet ut at jeg skal starte med dette :)

Tror ikke det er sååå veldig komplisert noe som er bra, ettersom jeg på ingen måte er verdensmester...tror dessuten jeg må ha hjelp fra min kjære mor når pyntekanten skal på til slutt...Litt usikker på hvilke farger jeg vil ha...må ta meg en tur i butikken senere i dag...Så da håper jeg at dere hjelper meg, dersom jeg ikke klarer og tyde strikkeoppskriften :) Må ofte ha det inn med teskje!

I tillegg så mååå jeg jo bare vise dere denne:

Sååååå søt da...kanskje ikke verdens mest praktiske plagg, men herregud for en vakker baby...har forelsket meg heeelt!
 
Nå ble det mange innlegg på meg i dag gitt ;) Men seeee hva jeg kom over når jeg satt og koste meg litt på nettet i sted...tror jeg bare måååå ha en sånn på rommet til snuppa!

Kosta bare litt over 100 lappen også...litt usikker på om jeg synes det var litt mye brun farger på hestene...men da tar jeg bare og maler litt over :)))
 
Hei du!!

Lenge siden jeg har vært innom og se til deg!! Er i grunn veldig lite inne på BV selv da vi driver og pusser opp for alle penga og ikke minst all tida :P
Er så godt å høre at prinsessa trives inne i magen! Og jammen er det ikke lenge til dere får møte henne!!
Den derre navndebatten kjenner jeg altfor godt til! Men det ser faktisk ut som kjære er i ferd med å lene seg over til min side altså, men fy for en jobb det har vært :P
Dersom din kjære ikke vil gi seg, så fikk jeg anbefalt av en på jobben at du må "komme med kravene" rett etter fødelsen - da er de så medgjørlige som plastelina - haha!!!

Og det er så fantastisk å lese at du klarer å nyte svangerskapet nå!!! Håper du får noen fantastiske uker frem til fødelsen!!

<3<3<3
 

Uke 32: Vekt: 1800 g.....CRL: 28 cm.....Full lengde: 38 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 30 uker gammelt. Kroppen vokser ikke like fort lenger, men hjernens vekst fortsetter i samme tempo. Når nye hjernefolder dannes, presses hodeskallen utover slik at hodestørrelsen øker. Antallet nervesammenkoblinger i hjernen øker enormt!

Håret på hodet blir tykkere, og nå er både tå- og fingernegler ferdig formet. Lanugohåret dekker stadig mindre deler av kroppen, og øyebryn og øyevipper blir stadig lengre.

Nå har fosteret så dårlig plass i livmoren at det må trekke føttene opp og innta det vi kalles fosterstilling. Fosteret får stadig mer fett under huden slik at noe av rødfargen forsvinner og huden ikke lenger er så rynkete. Nå er fosteret i ferd med å få det litt lubne utseende som hos nyfødte.
 

Lambi`83 skrev:
Hei du!!

Lenge siden jeg har vært innom og se til deg!! Er i grunn veldig lite inne på BV selv da vi driver og pusser opp for alle penga og ikke minst all tida :P
Er så godt å høre at prinsessa trives inne i magen! Og jammen er det ikke lenge til dere får møte henne!!
Den derre navndebatten kjenner jeg altfor godt til! Men det ser faktisk ut som kjære er i ferd med å lene seg over til min side altså, men fy for en jobb det har vært :P
Dersom din kjære ikke vil gi seg, så fikk jeg anbefalt av en på jobben at du må "komme med kravene" rett etter fødelsen - da er de så medgjørlige som plastelina - haha!!!

Og det er så fantastisk å lese at du klarer å nyte svangerskapet nå!!! Håper du får noen fantastiske uker frem til fødelsen!!

<3<3<3
Hei kjære deg:)
Vet du...en venninne sa akkurat det samme til meg her om dagen...ta navnedebatten rett etter at snuppa er kommet ut...da godtar fedrene alt :)) Men tror jeg har prøvd med nok...og at han er så bestemt at det ikke kommer til å skje...Heldigvis har vi et navn som vi begge liker...så er nok ikke helt usansynlig at det er det snuppa skal hete...men tror kanskje ikke vi vet 100% sikkert før vi faktisk ser henne....Men det er leeeeenge til (er overhodet ikke klar til noen fødsel enda kjenner jeg:)) neida...ukene går fort...snart skal man ut i permisjon...skal ha litt ferie...også vips...:))))
 


Mine tanker går til alle døde, sårede, pårørende og ikke minst til alle som var på øya, som opplevde dette marerittet......
 
 
Uff...gruer meg skikkelig til å gå på jobb i dag...har en lang vakt som venter, og jeg har mest lyst til å hoppe under dyna:((( tror jeg skal være så frekk at jeg tar med meg strikketøyet;) for da går i det minste tiden litt kjappere dersom det blir stille! Heldigvis har sambo lovt meg fotmassasje når jeg kommer hjem, og i morgen har jeg fri!
 

Uke 33: Vekt: 2100 g.....CRL: 29 cm.....Full lengde: 39 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 31 uker gammelt. Ettersom det er mindre plass i livmoren, vil ikke fosteret kunne bevege seg like fritt som tidligere og bevegelsene blir mindre. Pupillene begynner å reagere på lys. Kanskje kjenner du rytmiske bevegelser – det er kanskje fosteret som hikker!

Ingen vet hva fostre tenker eller drømmer om, men nå har fosteret REM (Rapid Eye Movement) søvn, som vanligvis indikerer en drømmefase.
 
 Gratulerer med 33 uker + 3 dager <3

Nå synes jeg seriøst ukene dine renner avgårde.
Og gjør dine det, så veit jeg at jeg kommer rekende etter.

klæm :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp