Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Gratulerer som ruger! Håper veldig for degDa var en liten blastocyst satt inn akkurat der den skal være, og vi krysser fingrene for at den fester seg og slår seg til ro der inne de neste ni månedene![]()


Det er helt forståelig at du kjenner på frustrasjon, men det er imponerende at du allerede planlegger neste steg.12 dpo og fremdeles helt blanke tester. Nå er det meste av håp ute her i gården, men jeg venter på endelig blodprøve svar på torsdag. Jeg tror likevel dette er første gang jeg allerede har lagt en plan for ting som skal avklares før jeg setter i gang igjen. Så sånn sett er jeg optimistisk. Jeg VET jo at i min alder må det ofte flere forsøk til, men man begynner jo å tvile når det drøyer på. Er det likevel noe galt?
Dere som har endometriose, hva er symptomene deres? Jeg har lurt på dette en liten stund da jeg begynte å få en del mens smerter i starten av 30-åra. Det er ikke veldig ille, og noen sykluser er mye verre enn andre. Så jeg trodde lenge det var stress. Men leste et sted at man fikk lettere endometriose hvis man ikke har barn? Vet ikke om det stemmer… Men så tok jeg jo endometritest og hadde null i betennelse, og vil vel tro at det hadde slått ut noe der? For er ikke endometriose en betennelsestilstand?
Ønsker alle lykke til med stimulering, ventetid, innsett og ruging! Heier på dere videre fra sidelinjen![]()
Tusen takkDet er helt forståelig at du kjenner på frustrasjon, men det er imponerende at du allerede planlegger neste steg.
Jeg har selv endometriose og adenomyose, noe som ble oppdaget da jeg fjernet en cyste. Mine symptomer var kun smerter under samleie trodde jeg, men det viser seg at mine menssmerter (som jeg trodde var normale) også var et symptom (de var et par ganger så sterke at jeg besvimte). Håper det hjelper litt?
Lykke til med blodprøvesvarene og veien videre, jeg heier på deg!
Jeg vet ikke om det er imponerende, mer enn slags overlevelsesteknikk
Jeg har allerede brukt opp så mye tid på å kollapse og følelser som må håndteres at nå er jeg mer i «gjøre-modus» enn noen gang.Sender over en god klem12 dpo og fremdeles helt blanke tester. Nå er det meste av håp ute her i gården, men jeg venter på endelig blodprøve svar på torsdag. Jeg tror likevel dette er første gang jeg allerede har lagt en plan for ting som skal avklares før jeg setter i gang igjen. Så sånn sett er jeg optimistisk. Jeg VET jo at i min alder må det ofte flere forsøk til, men man begynner jo å tvile når det drøyer på. Er det likevel noe galt?
Dere som har endometriose, hva er symptomene deres? Jeg har lurt på dette en liten stund da jeg begynte å få en del mens smerter i starten av 30-åra. Det er ikke veldig ille, og noen sykluser er mye verre enn andre. Så jeg trodde lenge det var stress. Men leste et sted at man fikk lettere endometriose hvis man ikke har barn? Vet ikke om det stemmer… Men så tok jeg jo endometritest og hadde null i betennelse, og vil vel tro at det hadde slått ut noe der? For er ikke endometriose en betennelsestilstand?
Ønsker alle lykke til med stimulering, ventetid, innsett og ruging! Heier på dere videre fra sidelinjen![]()
Jeg har aldri noensinne fått en positiv test så jeg spør sikkert dumt; men er virkelig alt håp ute, eller kaaaan det fortsett skje noe der inne? Kan det slå ut på blodprøven selvom du har blanke tester feks?
Gratuuuuleeereeeer!!Så… på søndag sprakk jeg. Etter en tullete emosjonell lørdag med mye stikking i livmorområdet klarte jeg ikke vente lenger og tok en test og den var faktisk positiv!
Min aller første positive test noensinne. Jeg er i sjokk. Er jo ikke over målstreken enda, men bare tanken på at det kanskje gikk med det ene egget føles helt sykt. Dette er så rart!

ikke over målstreken, men du er over et stort "hinder" i løypa! Jeg skal fortsette å krysse for deg 



Jeg krysser fingrene for at onsdag blir en lykkedag for oss begge to!For min del så har jeg hatt den mest positive kontrolltimen til nå. Nå føler jeg meg faktisk veldig optimistisk. Endelig. Kjenner det langt inne at jeg faktisk har litt troen på at det kan gå nå. Slimhinnen var veldig bra sa legen og jeg har hatt eggløsning i går som forventet. Men det mest positive var at hun så INGEN væske i livmor! Det er da en mulighet for at væsken i eggeledern er kapslet inn og ikke lekker ut i livmor som vi har trodd og fryktet.
Skal da sette inn vårt ene lille embryo på onsdag, og om det likevel har kommet noe væske ut i livmor når de sjekker på onsdag så skal de "suge ut" denne først. Jeg vet ikke om jeg er helt delulu, men jeg føler plutselig at dette kan gå...
Så da har jeg innsett samme dag som deg @SnartBabyNå♥️![]()
Jeg ogsåJeg krysser fingrene for at onsdag blir en lykkedag for oss begge to!
Ser vi er ca like gamle, første barn, første forsøk (fryseforsøk fra første uttak i vår) for oss begge og samme innsettdato. Syns det var litt koselig 
Mine endo-symptomer begynte nok med sterke mensensmerter i tenårene. Men så gikk jeg på p-piller i mange år, som holdt det fint i sjakk. Da jeg endelig slutta på pillene i 2020 tok det seg opp såpass gradvis at jeg ikke la merke til hvor ille det faktisk ble. Men hovedsaklig sterke mensensmerter de første 2-3 dagene,inkludert smerter ved dobesøk (hadde mye endo på tarm). Manglende energi, feberfølelse (og høy temp) på dag 3-4, og etterhvert mer eller mindre konstante blødninger med mye væske. Alle symptomene forverret seg i tillegg kraftig i perioder med høyt stress, til det punktet at jeg ikke klarte å stå oppreist, og måtte bli hjemme i fosterstilling de første dagene av syklusen,uansett hvor mye smertestillende jeg tok.12 dpo og fremdeles helt blanke tester. Nå er det meste av håp ute her i gården, men jeg venter på endelig blodprøve svar på torsdag. Jeg tror likevel dette er første gang jeg allerede har lagt en plan for ting som skal avklares før jeg setter i gang igjen. Så sånn sett er jeg optimistisk. Jeg VET jo at i min alder må det ofte flere forsøk til, men man begynner jo å tvile når det drøyer på. Er det likevel noe galt?
Dere som har endometriose, hva er symptomene deres? Jeg har lurt på dette en liten stund da jeg begynte å få en del mens smerter i starten av 30-åra. Det er ikke veldig ille, og noen sykluser er mye verre enn andre. Så jeg trodde lenge det var stress. Men leste et sted at man fikk lettere endometriose hvis man ikke har barn? Vet ikke om det stemmer… Men så tok jeg jo endometritest og hadde null i betennelse, og vil vel tro at det hadde slått ut noe der? For er ikke endometriose en betennelsestilstand?
Ønsker alle lykke til med stimulering, ventetid, innsett og ruging! Heier på dere videre fra sidelinjen![]()
Veldig artig å ha noen i 'samme båt' å prate med jaJeg ogsåSer vi er ca like gamle, første barn, første forsøk (fryseforsøk fra første uttak i vår) for oss begge og samme innsettdato. Syns det var litt koselig
![]()

kjenner litt på det iblant da alle i vennekretsen allerede har fått (flere) barn på naturlig vis. Forståelig nok litt vanskelig for de å relatere til alt som skjer i denne prosessen,selv om de prøver og er veldig forståelsesfulle Ja jeg vet. Sånn er det i vår vennekrets også. De siste 4 årene har alle fått barn. Og bare denne måneden har vi vært i 2 ettårsdager og en 2årsdag til barna til nære venner. Veldig koselig, men jeg har kjent ekstra på det akkurat denne måneden. Har faktisk 3 vennepar som har fått barn med ivf de siste 4 årene, så vi er heldige som har de som faktisk forstår hva vi står i. Men likevel så er alles vei/reise veldig forskjellig.Veldig artig å ha noen i 'samme båt' å prate med jakjenner litt på det iblant da alle i vennekretsen allerede har fått (flere) barn på naturlig vis. Forståelig nok litt vanskelig for de å relatere til alt som skjer i denne prosessen,selv om de prøver og er veldig forståelsesfulle
![]()

Er helt lik som fyremadelSkal ta Gonapeptyl i morgen - erfaringer med den?

Selvsagt er det koselig med alle de små i vennekretsen, alle tantebarn, fadderbarn, osv, de er jo en frydJa jeg vet. Sånn er det i vår vennekrets også. De siste 4 årene har alle fått barn. Og bare denne måneden har vi vært i 2 ettårsdager og en 2årsdag til barna til nære venner. Veldig koselig, men jeg har kjent ekstra på det akkurat denne måneden. Har faktisk 3 vennepar som har fått barn med ivf de siste 4 årene, så vi er heldige som har de som faktisk forstår hva vi står i. Men likevel så er alles vei/reise veldig forskjellig.
Håper selvfølgelig det er "vår tur" nå, men det er jo ikke sikkert det noen gang vil bli det. Og jeg vet vi kommer til å ha et meningsfylt liv likevel (vi har 17 fantastiskeår bak oss som bare oss 2), men det er jo verdens største "bonus" OM![]()
Men så er det noe med ønsket om å ha egne barn også 

Helt enig. Sier det nok mest til meg selv for å beskytte meg mot nedturene.Selvsagt er det koselig med alle de små i vennekretsen, alle tantebarn, fadderbarn, osv, de er jo en fryd![]()
Men så er det noe med ønsket om å ha egne barn også
Så gøy med noen som kan relatere til prosessen da![]()
men det blir noen lange uker frem til testdagen kjenner jeg. Er så spent.Jeg har prøvd å minne meg selv på at det ikke er sikkert vi treffer på første forsøk, og har klart å holde på den tanken ganske lenge. Men nå kjenner jeg det blir vanskeligere og vanskeligere, med 6 faktiske egg ute fantaserer jeg mer og mer om positiv test om et par ukerHelt enig. Sier det nok mest til meg selv for å beskytte meg mot nedturene.
Jeg skal ihvertfall prøve å holde på den positive og gode følelsen jeg har nå, mer får jeg jo ikke gjort.men det blir noen lange uker frem til testdagen kjenner jeg. Er så spent.

Aldri tatt Fyremadel, men ser på bildene ar den ligner litt på Ganirelix, så går forhåpentligvis greitEr helt lik som fyremadel![]()