November 2024

Med timingen for innsettet blir vel menstermin og unnfangelsestermin det samme, tror jeg? Hvis jeg ikke har tenkt feil. Skal sjekke i kalkulatorene :)
En dags forskjell i kalkulatoren, 2+6 med unnfangelsesdato og 2+5 med mensdato.
 
Må bare tenke litt høyt og høre om dere er enige her!

Jeg er på CD20 og hadde innsett av 5-dagers blastocyst i går på CD19. Da er jeg vel 6dpo i dag?

Med tanke på en eventuell termin, betyr ikke det at jeg kan regne «eggløsning» på CD14 og derfor bruke mensen som utgangspunkt for termin, siden IVF-innsetter samsvarer med en regelmessig syklus på 28 dager? Har jeg tenkt riktig?
Det er egne terminkalkulatorer for ivf hvor du kan legge inn hvor mange dager embryoet er ved innsett også :love2
 
Måtte sjekke flere kalkulatorer og disse to har 3 dager forskjell noen som forstår hvorfor?



Den øverste regner termin til 40+3 (vanligst i Norge) og den nederste bruker 40+0 (internasjonalt). :)
 
3 av 6 egg er da befruktet og har delt seg, så da blir det innsett i morgen som planlagt :happy090 Av resten var det ett som har falt fra, og de to siste skal de se an til i morgen

Litt blandede følelser nå kjenner jeg; hadde håpet på at alle 6 skulle være med videre, men på samme tid takknemlig for at 3 av de allerede er 'i gang' :Heartred lurer på om jeg er litt hormonell ja... :dead:
 
Det skjønner jeg jo.. :Heartpink Jeg skal håpe så hardt for deg de neste dagene. Når har du testdag med blodprøve? Det er forferdelig å leve sånn i limbo. Selvom du føler håpet er nesten borte, så vil man jo bare ha et tydelig svar slik at du enten kan senke skuldrene litt eller begynne å legge det bak deg og tenke framover.
:smiley-angelic001:Heartpink
Tusen takk! Du har så rett :Heartred Det er en ulidelig limbo-tilstand, men for å være ærlig så føler jeg at jeg har vært i denne tilstanden evig-lenge. Før jeg faktisk begynte å prøve så var det alle tankene rundt om jeg SKAL prøve eller ikke, og før den tiden så var pandemien som virkelig føltes som om livet sto helt stille på den mest forferdelige måten (jeg er lærer på barneskole så gjorde virkelig ikke noe annet enn å jobbe og være hjemme i 2 år, da jeg var så redd for å smitte de rundt meg som var i risikogruppene…). Så nå har jeg gått fra å ønske meg videre, til å prøve å leve innenfor de rammene jeg har- og hele tiden fokusere så mye som mulig på hva som er bra for meg og hva som gir meg glede her og nå. Men det er ikke lett altså!
 
Henger meg litt på denne :) Sammenvoksinger kan i utgangspunktet ikke ses på hysteroskopi, i alle fall med mindre det er erfarne leger som vet hva de leter etter, og sammenvoksingene er helt tydelige der de kikker. MR er bedre, men forutsetter fremdeles erfarne leger som vet hva de leter etter. Som noen nevnte tidligere; endo sitter ikke nødvendigvis bare på reproduksjonsorganene.

Litt ubehag er normalt, men mensen skal egentlig ikke gjøre så vondt, og det er dessverre alt for mange leger som går rundt med de gamle og utdaterte holdningene om at 'jaja, det er vondt å være kvinne, ta en ibux du' :dead:
Det er dette jeg også tenker, men hva er for vondt? Det er det jeg synes er vanskelig… Er for vondt at du må ta smertestillende?
 
Ja, ta en Ibux, sier de, og så får man høre tyve år seinere at det påvirker livmorslimhinne og fruktbarhet. Er så lei meg for dette! Jeg vet jo ikke om det er derfor jeg ikke ble gravid tidligere i livet, men tror det kan være en av grunnene.

(Sorry, hijacker tråden for å rante litt om dustete manneleger!)
Shit! Er det sant? Jeg har også tatt mye Ibux (men kanskje mest Paracet), opp igjennom årene. Kan det være årsaken til at dette ikke går? Det er det absolutt INGEN lege som har fortalt meg, noen gang!
 
Det er dette jeg også tenker, men hva er for vondt? Det er det jeg synes er vanskelig… Er for vondt at du må ta smertestillende?
Vanskelig å si, vi har ulik smerteterskel, og det vil jo alltid være individuelt. Men tenker at hvis det går ut over livskvaliteten, og du er mer eller mindre avhengig av smertestillende for å komme deg igjennom de første dagene av mensen, er det kanskje noe som burde sjekkes opp i.

For meg ble den store aha-opplevelsen da jeg tenkte tilbake og sammenlignet symptomene mine på det verste mot symptomene mine noen år tilbake. Det hadde eskalert noe fælt i løpet av årene, men samtidig såpass gradvis at jeg ikke la merke til forskjellen fra måned til måned.
 
Vanskelig å si, vi har ulik smerteterskel, og det vil jo alltid være individuelt. Men tenker at hvis det går ut over livskvaliteten, og du er mer eller mindre avhengig av smertestillende for å komme deg igjennom de første dagene av mensen, er det kanskje noe som burde sjekkes opp i.

For meg ble den store aha-opplevelsen da jeg tenkte tilbake og sammenlignet symptomene mine på det verste mot symptomene mine noen år tilbake. Det hadde eskalert noe fælt i løpet av årene, men samtidig såpass gradvis at jeg ikke la merke til forskjellen fra måned til måned.
Tja, jeg er jo ikke det. Jeg tar smertestillende de fleste sykluser 2-3 dager på natta fordi jeg våkner av krampene og får ikke sove igjen. På dagtid er det nesten aldri behov (2 av 12 sykluser kanskje?). Men det har blitt verre med årene. Jeg har ofte tenkt at det er stress… for det har vært en del stress. Men jeg vet ikke. Jeg synes det er så vanskelig… Jeg tror ikke jeg ville tenkt at det var behov for å gjøre så mye med det hvis jeg ikke prøvde å bli gravid, og de fleste jeg kjenner har ingen smerter ved mensen.
 
Tja, jeg er jo ikke det. Jeg tar smertestillende de fleste sykluser 2-3 dager på natta fordi jeg våkner av krampene og får ikke sove igjen. På dagtid er det nesten aldri behov (2 av 12 sykluser kanskje?). Men det har blitt verre med årene. Jeg har ofte tenkt at det er stress… for det har vært en del stress. Men jeg vet ikke. Jeg synes det er så vanskelig… Jeg tror ikke jeg ville tenkt at det var behov for å gjøre så mye med det hvis jeg ikke prøvde å bli gravid, og de fleste jeg kjenner har ingen smerter ved mensen.
Jeg hadde aldri vært plaget med mensensmerter om natta tidligere, helt til for et par år siden, da måtte jeg ta smertestillende både ved leggetid og før jeg stod opp. Og i perioder med mye stress har symptomene eskalert til det uutholdelige. Håper virkelig at du ikke har det,for det er virkelig noe dritt. Men anbefaler likevel å ta symptomer på alvor, om så bare for å være på den sikre siden.
 
Jeg hadde aldri vært plaget med mensensmerter om natta tidligere, helt til for et par år siden, da måtte jeg ta smertestillende både ved leggetid og før jeg stod opp. Og i perioder med mye stress har symptomene eskalert til det uutholdelige. Håper virkelig at du ikke har det,for det er virkelig noe dritt. Men anbefaler likevel å ta symptomer på alvor, om så bare for å være på den sikre siden.
Tusen takk for svar :Heartred Da skal jeg snakke med legene om det… igjen! Men jeg vet liksom ikke helt hva de gjør med det? Er det lapraskopi? MR? Det er vel ventetid? Jeg har jo også en polypp som jeg tenker bør sjekkes ut. Så det begynner å bli litt, men jeg føler på meg at det er NOE. Jeg vet bare ikke hva, og det er ingenting som er «stort» nok eller «vondt» nok til at noen tar det på alvor føles det som. Og alt koster penger:smiley-ashamed004
 
Åh så spennende!!:love017 Tenk OM dette går bra for oss alle så kan vi følge hverandre i samme termingruppe også :Heartpink

Jeg har nesten vært litt euforisk i dag. Litt overdrevent. Vet ikke om det er fordi jeg har vært så negativ så lenge og så snudde det så plutselig. Spent på hvordan jeg føler meg i morgen. Cyclogest kan jo tulle litt med humøret og følelsene, så kan jo være litt det òg kanskje.
Det hadde vært fantastisk :love7
 
Shit! Er det sant? Jeg har også tatt mye Ibux (men kanskje mest Paracet), opp igjennom årene. Kan det være årsaken til at dette ikke går? Det er det absolutt INGEN lege som har fortalt meg, noen gang!
Første de sa til meg da vi ble utreda for infertilitet var «kutt alle Nsaid-smertestillende». Paracet er ok.
 
Tusen takk for svar :Heartred Da skal jeg snakke med legene om det… igjen! Men jeg vet liksom ikke helt hva de gjør med det? Er det lapraskopi? MR? Det er vel ventetid? Jeg har jo også en polypp som jeg tenker bør sjekkes ut. Så det begynner å bli litt, men jeg føler på meg at det er NOE. Jeg vet bare ikke hva, og det er ingenting som er «stort» nok eller «vondt» nok til at noen tar det på alvor føles det som. Og alt koster penger:smiley-ashamed004
Jeg ble henvist til MR (da de allerede visste om endo'en), men tenker at om det er sammenvoksinger kan de kanskje se det på MR hvis de vet hva de leter etter. Ellers er det vel kikkhull som er gullstandard for diagnosering. Men hjelper alltid med leger som tar det på alvor, og det er det dessverre ikke alle som gjør.
 
Tusen takk for svar :Heartpink Ja, jeg tar en dag av gangen, og så får vi se. Men nå begynner håpet virkelig å forsvinne…

Jeg har ikke så vonde mens-smerter, så jeg tror liksom ikke jeg kan ha det… Jeg besvimer ikke, og kan gå på jobb og alt. Det er ingen leger som har brydd seg om det i det hele tatt når jeg har sagt at jeg har en del mens-smerter. Men jeg regner vel med at hvis man har sammenvoksninger/vev i livmor så kan man se det på hysteroskopi? Eller kan man ikke det?

Også må jeg spørre litt dumt: hva er adenymose? :shy:
Adenomyose er en tilstand der livmorens slimhinne vokser inn i livmorens muskellag. Beslektet med endo, men en egen diagnose. Kan gjøre det vanskeligere å bli gravid og jeg tror man kan miste lettere også? Usikker. Har IKKE ønsket å finne ut av akkurat det. Trenger ikke mer stress. :dead:

Jeg synes du skal snakke med legene der du får behandling, spør dem om du kan ha endo eller andre ting som forhindrer deg i å bli gravid. Har man endo eller adeno så kan Prednisolon og/eller Plaquenil hjelpe mye.
 
Back
Topp