Oi! Takk! Jeg har tatt Ibux mellom prøveperioden. Jeg fikk beskjed om å ikke ta Ibux når jeg var i prøvesyklus….Første de sa til meg da vi ble utreda for infertilitet var «kutt alle Nsaid-smertestillende». Paracet er ok.
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Oi! Takk! Jeg har tatt Ibux mellom prøveperioden. Jeg fikk beskjed om å ikke ta Ibux når jeg var i prøvesyklus….Første de sa til meg da vi ble utreda for infertilitet var «kutt alle Nsaid-smertestillende». Paracet er ok.
Ja, jeg skal snakke med dem. Også hørt dette med prednisolon og albyl-e, og jeg kommer til å pushe på for å få dette neste gang uansett tror jeg. Jeg skal også minne dem på at jeg snakket om menssmerter og hadde spørsmål om endo allerede første gang jeg var hos dem for halvannet år siden. Men jeg føler jo litt at jeg stresser rundt for å avklare både det ene og det andre…Adenomyose er en tilstand der livmorens slimhinne vokser inn i livmorens muskellag. Beslektet med endo, men en egen diagnose. Kan gjøre det vanskeligere å bli gravid og jeg tror man kan miste lettere også? Usikker. Har IKKE ønsket å finne ut av akkurat det. Trenger ikke mer stress.
Jeg synes du skal snakke med legene der du får behandling, spør dem om du kan ha endo eller andre ting som forhindrer deg i å bli gravid. Har man endo eller adeno så kan Prednisolon og/eller Plaquenil hjelpe mye.
Hvor er det du får behandling? Hvis det er Riksen så... vet ikke om jeg burde si det... men jeg hadde nok søkt meg til Porsgrunn. Riksen har sagt plent NEI! til meg angående Prednisolon eller andre støttemedisiner hele veien. På tross av at jeg ble sendt til endo-operasjon og helt åpenbart har/hadde endo... Mulig de har fått andre rutiner de siste par årene da, du kan jo høre. Jeg er traumatisert av hele den klinikken, så det farger nok mitt råd om å søke deg vekk dersom du kan. Mange snakker uansett veldig varmt om Porsgrunn. Der får man visst Prednisolon osv også.Ja, jeg skal snakke med dem. Også hørt dette med prednisolon og albyl-e, og jeg kommer til å pushe på for å få dette neste gang uansett tror jeg. Jeg skal også minne dem på at jeg snakket om menssmerter og hadde spørsmål om endo allerede første gang jeg var hos dem for halvannet år siden. Men jeg føler jo litt at jeg stresser rundt for å avklare både det ene og det andre…
Hvordan går det med deg @Frøken66 ?
Er mye følelser og tanker oppi det her. Håper på en god (og hyggelig!) lege på uttaket ditt og god fangst med egg De sjekker nok igjen på uttaket ditt om du står i fare for overstimulering, så hvis det ser bra ut kombinert med at du har god form burde det ikke være noe i veien for å gå for ferskforsøkStimulerer, økte dose etter 1.ul og begynner å kjenne eggstokkene godt nå.
Hadde 2.ul i dag.
Har ganske blandet følelser denne runden. Har hatt to ul kontroller, begge kontrollene ble gjort av en lege jeg matcher dårlig med av flere grunner som føles kjipt.
Men planen er nå uttak fredag, og påfølgende fersk forsøk. Aldri fått fersk før pga fare for ohss, kun hatt fryse forsøk.
Men igjen, etter tidligere runde hvor denne legen her har gjort feil målinger som annen lege har oppdaget og dermed gjort kontroll målinger med tredje lege for å være sikker osv. Blir jeg veldig usikker av at det er kun denne legen som har fulgt meg opp denne runden.
Legen la frem at vi kunne prøve fersk på timen i dag, jeg prøvde å diskutere for og mot, og spørre om hva legen anbefalte, men opplevde ikke å få noe ut av det, legen bare avventet at jeg skulle ta et valg.
Så nå er jeg veldig usikker på om fersk er lurt eller ikke, og kjenner meg nervøs for å kun få ut et egg som blir blasto og ingen på frys.
Men har fått flere på frys hver runde, så håper at det skjer nå også. Håper og på å treffe en annen lege på uttak på fredag! Siste forsøk offentlig, så ekstra spent på uttak og befruktning.
Dette ble en lang og rotete oppdatering, men det er akkurat slik det er i hode og kroppen i dag. Sikker mye unødvendig bekymring her, men.
Det høres ut som du er mer reflektert og er hakket sterkere enn gjennomsnittet. Om det er lov å si Du har allerede hatt en lang og vond reise, men du klarer å ha det fokuset og innstillingen du har. Det er det som imponerer meg, og gir meg motivasjon for min egen reise.Tusen takk! Du har så rett Det er en ulidelig limbo-tilstand, men for å være ærlig så føler jeg at jeg har vært i denne tilstanden evig-lenge. Før jeg faktisk begynte å prøve så var det alle tankene rundt om jeg SKAL prøve eller ikke, og før den tiden så var pandemien som virkelig føltes som om livet sto helt stille på den mest forferdelige måten (jeg er lærer på barneskole så gjorde virkelig ikke noe annet enn å jobbe og være hjemme i 2 år, da jeg var så redd for å smitte de rundt meg som var i risikogruppene…). Så nå har jeg gått fra å ønske meg videre, til å prøve å leve innenfor de rammene jeg har- og hele tiden fokusere så mye som mulig på hva som er bra for meg og hva som gir meg glede her og nå. Men det er ikke lett altså!
Off.. får ikke sove. Har våknet hvert 40. min (la merke til det og det er nesten på minuttet hver gang. Merkelig) og stresser og er angstete.. Først og fremst tenker jeg på at de kan ringe å si at vi ikke skal komme fordi embryoet ikke overlevde opptining. Og så tenker jeg videre på alt annet negativt som kan skje/oppdages under innsettet.
Det igjen spinner hodet mitt videre til tanker som at jeg ikke kommer til å være eller forstå hvordan jeg kan være en så god mor som det potensielle barnet SKAL ha og fortjener. Alle mine "shortcomings" henter hjernen nå frem fra mørkeloftet. Jeg forstår at det nok er hjernens måte å prøve å beskytte meg om dette ikke skulle gå bra. Litt sånn "ja men du hadde ikke blitt noen god mor uansett osv". Er klar over at jeg kan være både hard og i overkant slem mot meg selv via tanker, og jeg vet også hva jeg må gjøre for å stoppe det. Det var bare litt ekstra vanskelig nå i natt..
Uten alt dette styret og drittanker som hjernen min holder på med, så lurer jeg på; (Det står ingenting om dette i brevet om timen til innsett eller noe info på dialogmelding)
Dette med full blære eller ikke; hva er best og anbefalt? Og om noen vet; hva vil Riksen at man har?
Jeg tror jeg aldri har grugledet meg mer til noe i hele mitt liv.
(måtte bare få ut noen tanker fra hodet.. takk for dere og dette forumet )
Tror ikke du har gjort noe galt. Det har sikkert bare kortvarig effekt. Vi var jo i prøving da vi fikk denne beskjeden. Jeg er bare så lei meg for at jeg fikk vite dette først da jeg var 38.Oi! Takk! Jeg har tatt Ibux mellom prøveperioden. Jeg fikk beskjed om å ikke ta Ibux når jeg var i prøvesyklus….
Full blære:Off.. får ikke sove. Har våknet hvert 40. min (la merke til det og det er nesten på minuttet hver gang. Merkelig) og stresser og er angstete.. Først og fremst tenker jeg på at de kan ringe å si at vi ikke skal komme fordi embryoet ikke overlevde opptining. Og så tenker jeg videre på alt annet negativt som kan skje/oppdages under innsettet.
Det igjen spinner hodet mitt videre til tanker som at jeg ikke kommer til å være eller forstå hvordan jeg kan være en så god mor som det potensielle barnet SKAL ha og fortjener. Alle mine "shortcomings" henter hjernen nå frem fra mørkeloftet. Jeg forstår at det nok er hjernens måte å prøve å beskytte meg om dette ikke skulle gå bra. Litt sånn "ja men du hadde ikke blitt noen god mor uansett osv". Er klar over at jeg kan være både hard og i overkant slem mot meg selv via tanker, og jeg vet også hva jeg må gjøre for å stoppe det. Det var bare litt ekstra vanskelig nå i natt..
Uten alt dette styret og drittanker som hjernen min holder på med, så lurer jeg på; (Det står ingenting om dette i brevet om timen til innsett eller noe info på dialogmelding)
Dette med full blære eller ikke; hva er best og anbefalt? Og om noen vet; hva vil Riksen at man har?
Jeg tror jeg aldri har grugledet meg mer til noe i hele mitt liv.
(måtte bare få ut noen tanker fra hodet.. takk for dere og dette forumet )
Ja, og: Stor klem til deg! Innsett er den minst vanskelige delen, syns jeg, men det er ikke rart å ha stresstanker. Jeg lå våken i to timer midt på natta før mitt innsett og grublet. Måtte slå på en podcast til slutt for å høre noe annet enn egne tanker.Off.. får ikke sove. Har våknet hvert 40. min (la merke til det og det er nesten på minuttet hver gang. Merkelig) og stresser og er angstete.. Først og fremst tenker jeg på at de kan ringe å si at vi ikke skal komme fordi embryoet ikke overlevde opptining. Og så tenker jeg videre på alt annet negativt som kan skje/oppdages under innsettet.
Det igjen spinner hodet mitt videre til tanker som at jeg ikke kommer til å være eller forstå hvordan jeg kan være en så god mor som det potensielle barnet SKAL ha og fortjener. Alle mine "shortcomings" henter hjernen nå frem fra mørkeloftet. Jeg forstår at det nok er hjernens måte å prøve å beskytte meg om dette ikke skulle gå bra. Litt sånn "ja men du hadde ikke blitt noen god mor uansett osv". Er klar over at jeg kan være både hard og i overkant slem mot meg selv via tanker, og jeg vet også hva jeg må gjøre for å stoppe det. Det var bare litt ekstra vanskelig nå i natt..
Uten alt dette styret og drittanker som hjernen min holder på med, så lurer jeg på; (Det står ingenting om dette i brevet om timen til innsett eller noe info på dialogmelding)
Dette med full blære eller ikke; hva er best og anbefalt? Og om noen vet; hva vil Riksen at man har?
Jeg tror jeg aldri har grugledet meg mer til noe i hele mitt liv.
(måtte bare få ut noen tanker fra hodet.. takk for dere og dette forumet )
Jeg har opplevd at de ikke bruker ultralyd på Riksen og da spiller ikke dette med blæra noen rolle sa de.Off.. får ikke sove. Har våknet hvert 40. min (la merke til det og det er nesten på minuttet hver gang. Merkelig) og stresser og er angstete.. Først og fremst tenker jeg på at de kan ringe å si at vi ikke skal komme fordi embryoet ikke overlevde opptining. Og så tenker jeg videre på alt annet negativt som kan skje/oppdages under innsettet.
Det igjen spinner hodet mitt videre til tanker som at jeg ikke kommer til å være eller forstå hvordan jeg kan være en så god mor som det potensielle barnet SKAL ha og fortjener. Alle mine "shortcomings" henter hjernen nå frem fra mørkeloftet. Jeg forstår at det nok er hjernens måte å prøve å beskytte meg om dette ikke skulle gå bra. Litt sånn "ja men du hadde ikke blitt noen god mor uansett osv". Er klar over at jeg kan være både hard og i overkant slem mot meg selv via tanker, og jeg vet også hva jeg må gjøre for å stoppe det. Det var bare litt ekstra vanskelig nå i natt..
Uten alt dette styret og drittanker som hjernen min holder på med, så lurer jeg på; (Det står ingenting om dette i brevet om timen til innsett eller noe info på dialogmelding)
Dette med full blære eller ikke; hva er best og anbefalt? Og om noen vet; hva vil Riksen at man har?
Jeg tror jeg aldri har grugledet meg mer til noe i hele mitt liv.
(måtte bare få ut noen tanker fra hodet.. takk for dere og dette forumet )
Først og fremst, mange gode tanker til deg Det er tøft og ikke rart kroppen stresser. Når jeg snakket med legen, så er prosenttallet på opptining så høy at det er 97% for at det skal gå bra (vet ikke om du har flere på frys eller en?). Så lenge dem har klart å fryse det ned, tror jeg ikke opptining skal være et problem. Krysser fingrene
Det er ikke farlig å ikke ha full blære. Det er for at det skal bli lettere å se på ultralyd når det settes inn. Men hadde gått for full blære om du ikke har hørt noe annet. Vet flere klinikker ønsker det. Dem sier at man ikke skal tisse på 1 1/2 time før innsett.
Full blære:
Tipset jeg fikk var å la være å tisse de siste to timene før innsett. I samme periode drikker du ca en halvliter vann. Det har funka for min del begge gangene.
Drakk litt mer på mandag, og da var blæra så stor at hun måtte zoome ut to ganger for å se livmora Men de får det til uansett. Bare litt mer rett vinkel for innsettet når blæra ikke er tom.
Takk for svar begge to! Da går jeg for full blæreJa, og: Stor klem til deg! Innsett er den minst vanskelige delen, syns jeg, men det er ikke rart å ha stresstanker. Jeg lå våken i to timer midt på natta før mitt innsett og grublet. Måtte slå på en podcast til slutt for å høre noe annet enn egne tanker.
Åh fine fine deg. Nå kom det noen GODE tårer hos meg. Jeg trengte visst å høre dette akkurat nå. Tusen takk. Og ja, jeg vet du har helt rett. For jeg tenker jo det samme om alle dere. At det skal være så vanskelig å gi seg selv samme empati, omsorg og forståelse som man så lett føler for andre.. OM jeg nå blir gravid så kanskje jeg klarer det bedre siden det også er et annet lite vesen inni meg som får det godt av at jeg er snill mot meg selv ogsåJeg har opplevd at de ikke bruker ultralyd på Riksen og da spiller ikke dette med blæra noen rolle sa de.
Ved privatklinikk har de skrevet det med store bokstaver og utropstegn, men forklart det med at dette gjør at de ser bedre på UL. Og de bruker alltid UL ved innsett for å være sikre på at de setter inn embryoet riktig. Dette kan de bruke ganske lang tid på også.
Hvorfor de ikke bruker UL ved Riksen aner jeg ikke. Kanskje det faktisk ikke har noe å si.
Tankene du har en helt normale og noe psykologen min sier at hun hører ofte av folk som gjennomgår fertilitetsbehandling. Som du sier så er det hjernen som prøver å beskytte deg på en måte som selvfølgelig ikke beskytter noe som helst. Har man en barnedrøm så forsvinner den ikke av å være slem mot seg selv. Men det er en så tøff prosess at man blir ekstra slem fordi det betyr ekstra mye å lykkes. Det er jo skikkelig skummelt å ha en drøm som man ikke kan kontrollere overhodet. Det vi kan påvirke er hva vi gjør og du gjør så godt du kan, pluss en hel del. Du kjemper for å oppfylle drømmen og det kan være godt å fokusere på. Det forteller deg helt konkret at du er villig til å ofre veldig mye for dette barnet og virkelig klarer å stå i møkka over tid. Ikke alle barn har slike foreldre.
Åh fine fine deg. Nå kom det noen GODE tårer hos meg. Jeg trengte visst å høre dette akkurat nå. Tusen takk. Og ja, jeg vet du har helt rett. For jeg tenker jo det samme om alle dere. At det skal være så vanskelig å gi seg selv samme empati, omsorg og forståelse som man så lett føler for andre.. OM jeg nå blir gravid så kanskje jeg klarer det bedre siden det også er et annet lite vesen inni meg som får det godt av at jeg er snill mot meg selv også
Jeg har tatt på meg de beste koseklærne mine og smiley-tøfler, og nå skal jeg lage en god frokost til meg og samboern. Dette kan bli en veldig god dag
Ønsker dere andre en god dag også. Uansett hvor dere er i reisen deres akkurat nå
Så kjedelig at de er trege! Håper tidsbruken skyldes at de bruker tid er for å finne en god individuelt tilpassa behandlingsplan som øker sjansene. Skal krysse fingrene for at du får raskt svar!Så spennende å følge med på dere som fortsatt er midt oppi reisen i November! Følger med og krysser fingrene for dere alle!!
Her fikk jeg beskjed om at videre behandlingsplan ikke er 100% klar ennå, og at jeg skal sjekke igjen med dem neste uke.. Dvs vi rekker ikke nytt innsett i desember. Skikkelig skuffa, sendte en i overkant depressiv melding til Porsgrunn Håper de skal få ut fingeren, men da må det vel et tidlig julemirakel til.
De brukte ultralyd på meg da jeg satte inn veldig rart at det er så forskjellig praksis på samme sted.Jeg har opplevd at de ikke bruker ultralyd på Riksen og da spiller ikke dette med blæra noen rolle sa de.
Ved privatklinikk har de skrevet det med store bokstaver og utropstegn, men forklart det med at dette gjør at de ser bedre på UL. Og de bruker alltid UL ved innsett for å være sikre på at de setter inn embryoet riktig. Dette kan de bruke ganske lang tid på også.
Hvorfor de ikke bruker UL ved Riksen aner jeg ikke. Kanskje det faktisk ikke har noe å si.
Tankene du har en helt normale og noe psykologen min sier at hun hører ofte av folk som gjennomgår fertilitetsbehandling. Som du sier så er det hjernen som prøver å beskytte deg på en måte som selvfølgelig ikke beskytter noe som helst. Har man en barnedrøm så forsvinner den ikke av å være slem mot seg selv. Men det er en så tøff prosess at man blir ekstra slem fordi det betyr ekstra mye å lykkes. Det er jo skikkelig skummelt å ha en drøm som man ikke kan kontrollere overhodet. Det vi kan påvirke er hva vi gjør og du gjør så godt du kan, pluss en hel del. Du kjemper for å oppfylle drømmen og det kan være godt å fokusere på. Det forteller deg helt konkret at du er villig til å ofre veldig mye for dette barnet og virkelig klarer å stå i møkka over tid. Ikke alle barn har slike foreldre.