November 2024

Her ble det totalfrys i dag. Jeg fikk "valget" selv, men virker ikke noe særlig å være gravid og overstimulert. Så jeg er litt skuffet i dag. Det positive er at vi fikk 5 embryo på frys. Jeg håper jeg får innsett før jul.. er det noen av dere andre som har vært overstimulert? Hvor lang tid tok det før dere ble bra igjen?
Jeg ble overstimulert ved mitt uttak (og fikk ut mange egg, 18 stk), gikk på Fragmin i 10 (?) dager etterpå og endte med totalfrys. Hadde mye ubehag i cirka en uke etterpå, men var på jobb som vanlig. Ble gravid på første fryseforsøk 2 måneder etterpå som endte med datteren min :)
 
Jeg måtte ta et par dager å regroupe og samle tankene sammen med samboeren. Nå er hodet litt på plass igjen.

Først; Så utrolig spennende og oppløftende å lese om dere som får positive tester! :love7
Og samtidig vondt å lese om dere som det ikke går veien for denne runden :Heartpink Jeg tenker på dere alle.

For vår del så har vi ikke fått noe svar fra riksen og har UL-kontroll i morgen. Vi har landet på at vi skal gi dette embryoet et forsøk som planlagt nå til uka på riksen. Vi skal ta opp (men roligere enn planlagt) hva vi syns om behandlingen vi har fått i morgen. Spesielt mtp operasjonen jeg aldri skulle hatt og mangelen på medisinering og tiltak for å maksimere sjansen vår. Men vi vil sette inn embryoet nå likevel.
Og når den negative testen kommer om noen uker så kan vi legge dette bak oss og vite at vi ihvertfall gjorde det VI kunne. Og så gå videre privat med nytt uttak. For det skal være mulig å få ut flere egg. Spesielt om vi får bedre hjelp og behandlingsopplegg.

Etter uttaket sist så følte jeg så sterkt at dette ene embryoet var "it". Fikk bare ut tre hvor kun dette ble befruktet og overlevde og utviklet seg "perfekt". Jeg skal prøve å tenke at det fortsatt kan være tilfellet og at forholdene i livmora ikke er for ille nå. Det kan jo hende...

Nå som jeg har hentet meg inn litt igjen så gleder jeg meg til å lese og følge med på dere alle her inne igjen :happy: Det gir mye.

Lykke og kjærlighet til dere alle :Heartpink
 
Da er jeg tilbake fra UL. Der er bare 2 eggposer å se. 1 på 7mm den andre mindre. Men vi gir ikke opp. De vokser så sakter likevel jeg tar klexane. Tar medisiner til mandag, neste UL 25.11. Skal vi se...igjen venting...
 
I dag, 7dpo har jeg null symptomer.
Alle gangene jeg har vært gravid så har jeg hatt murring og stråling nedover i beina fra innsett til positiv test. I går på kvelden hadde jeg skikkelig såre pupper og sviing i livmor, i dag har jeg ingenting. Nå har jeg mistet alle ganger tidligere når jeg har merket mye også, så kanskje det er et godt tegn at jeg ikke merker noe nå? Men det føles ikke godt...

Så er jeg dum da, Googler og leser at for mye progesteron har påvirke implantasjonen. Jeg hadde 152nmol/L dagen etter innsett. Max dagen for innsett, i følge amerikanske sider, ligger på 80... Jeg hadde nok for høyt progesteron ved innsett.

Og så tar jeg østrogen for å gi slimhinnen litt støtte ettersom den pleier å være litt tynn (nederste grense) og jeg leste i går at østrogen forhindrer implantasjon...

Dårlig dag i dag. Denne ventetiden er så grusom.
 
I dag, 7dpo har jeg null symptomer.
Alle gangene jeg har vært gravid så har jeg hatt murring og stråling nedover i beina fra innsett til positiv test. I går på kvelden hadde jeg skikkelig såre pupper og sviing i livmor, i dag har jeg ingenting. Nå har jeg mistet alle ganger tidligere når jeg har merket mye også, så kanskje det er et godt tegn at jeg ikke merker noe nå? Men det føles ikke godt...

Så er jeg dum da, Googler og leser at for mye progesteron har påvirke implantasjonen. Jeg hadde 152nmol/L dagen etter innsett. Max dagen for innsett, i følge amerikanske sider, ligger på 80... Jeg hadde nok for høyt progesteron ved innsett.

Og så tar jeg østrogen for å gi slimhinnen litt støtte ettersom den pleier å være litt tynn (nederste grense) og jeg leste i går at østrogen forhindrer implantasjon...

Dårlig dag i dag. Denne ventetiden er så grusom.
Jeg er også 7 dpo, og fy søren, så sakte tiden går! Det er virkelig som å være i en konstant berg-og-dal-bane av følelser og tanker. Men hei, nå er vi halvveis – bare 7 dager igjen til testdag (skal hvertfall gjøre mitt beste for å ikke teste før)! Prøver å minne meg selv om at hver dag uten symptomer eller med “rare” symptomer egentlig ikke sier noe sikkert. Kroppen vår er jo litt koko nå med all hormonbehandlingen. Vet at det er lett å si men det kan gå bra (dette er min første gang så jeg kommer med masse naiv optimisme, men av og til trengs det). Jeg krysser iallfall alt som kan krysses :hello2
 
Jeg måtte ta et par dager å regroupe og samle tankene sammen med samboeren. Nå er hodet litt på plass igjen.

Først; Så utrolig spennende og oppløftende å lese om dere som får positive tester! :love7
Og samtidig vondt å lese om dere som det ikke går veien for denne runden :Heartpink Jeg tenker på dere alle.

For vår del så har vi ikke fått noe svar fra riksen og har UL-kontroll i morgen. Vi har landet på at vi skal gi dette embryoet et forsøk som planlagt nå til uka på riksen. Vi skal ta opp (men roligere enn planlagt) hva vi syns om behandlingen vi har fått i morgen. Spesielt mtp operasjonen jeg aldri skulle hatt og mangelen på medisinering og tiltak for å maksimere sjansen vår. Men vi vil sette inn embryoet nå likevel.
Og når den negative testen kommer om noen uker så kan vi legge dette bak oss og vite at vi ihvertfall gjorde det VI kunne. Og så gå videre privat med nytt uttak. For det skal være mulig å få ut flere egg. Spesielt om vi får bedre hjelp og behandlingsopplegg.

Etter uttaket sist så følte jeg så sterkt at dette ene embryoet var "it". Fikk bare ut tre hvor kun dette ble befruktet og overlevde og utviklet seg "perfekt". Jeg skal prøve å tenke at det fortsatt kan være tilfellet og at forholdene i livmora ikke er for ille nå. Det kan jo hende...

Nå som jeg har hentet meg inn litt igjen så gleder jeg meg til å lese og følge med på dere alle her inne igjen :happy: Det gir mye.

Lykke og kjærlighet til dere alle :Heartpink
Godt å se at det går litt bedre, du er sterk som kommer deg opp igjen. Jeg fikk så vondt av deg når jeg leste de forrige postene dine! Den håpløsheten du skildrer er fæl og kald og fornedrende, og jeg kan bare tenke meg belastningen i en situasjon hvor man fra før er fratatt all kontroll og i fortvilelse over å være ufrilivillig barnløs. Jeg er rystet over at du ikke blir bedre ivaretatt. Du fortjener god hjelp, så jeg syns det er fornuftig av dere å sette inn dette embryoet, og - dersom det ikke går veien - søke bedre støtte privat. Man får nok ikke endret praksis på riksen, men håper virkelig dere varsler fra hvordan dere har opplevd det. Og at dere blir godt ivaretatt i veien videre. Lykke til med innsettet :Heartred
 
I dag, 7dpo har jeg null symptomer.
Alle gangene jeg har vært gravid så har jeg hatt murring og stråling nedover i beina fra innsett til positiv test. I går på kvelden hadde jeg skikkelig såre pupper og sviing i livmor, i dag har jeg ingenting. Nå har jeg mistet alle ganger tidligere når jeg har merket mye også, så kanskje det er et godt tegn at jeg ikke merker noe nå? Men det føles ikke godt...

Så er jeg dum da, Googler og leser at for mye progesteron har påvirke implantasjonen. Jeg hadde 152nmol/L dagen etter innsett. Max dagen for innsett, i følge amerikanske sider, ligger på 80... Jeg hadde nok for høyt progesteron ved innsett.

Og så tar jeg østrogen for å gi slimhinnen litt støtte ettersom den pleier å være litt tynn (nederste grense) og jeg leste i går at østrogen forhindrer implantasjon...

Dårlig dag i dag. Denne ventetiden er så grusom.
Jeg er også 7 dpo, og fy søren, så sakte tiden går! Det er virkelig som å være i en konstant berg-og-dal-bane av følelser og tanker. Men hei, nå er vi halvveis – bare 7 dager igjen til testdag (skal hvertfall gjøre mitt beste for å ikke teste før)! Prøver å minne meg selv om at hver dag uten symptomer eller med “rare” symptomer egentlig ikke sier noe sikkert. Kroppen vår er jo litt koko nå med all hormonbehandlingen. Vet at det er lett å si men det kan gå bra (dette er min første gang så jeg kommer med masse naiv optimisme, men av og til trengs det). Jeg krysser iallfall alt som kan krysses :hello2

8 dpo her og i samme båt :Heartred

Jeg veksler gjennom hele dagen på forventninger og følelser, tørr egentlig ikke å ta noe test eller kjenne etter på symptomer, men jeg har jo så sykt lyst!

Tidligere har jeg som oftest tidligtestet i ca. en uke før forventet TR. Plutselig er det en helt annen verden og følelser i sving, har aldri vært så nærme målet før :Heartred
 
Da er jeg tilbake fra UL. Der er bare 2 eggposer å se. 1 på 7mm den andre mindre. Men vi gir ikke opp. De vokser så sakter likevel jeg tar klexane. Tar medisiner til mandag, neste UL 25.11. Skal vi se...igjen venting...
Hos meg var det 4 forventet brukendes poser på ul, men på uttaket fikk de tømt 6 stk. Håper du får en positiv opplevelse på neste kontroll :Heartred

(Jeg endte opp med ett inn og ett på frys.) Sitter gullegget så sitter det! Krysser fingrene for gullegg i den lille potten vi får:Heartpink
 
I dag, 7dpo har jeg null symptomer.
Alle gangene jeg har vært gravid så har jeg hatt murring og stråling nedover i beina fra innsett til positiv test. I går på kvelden hadde jeg skikkelig såre pupper og sviing i livmor, i dag har jeg ingenting. Nå har jeg mistet alle ganger tidligere når jeg har merket mye også, så kanskje det er et godt tegn at jeg ikke merker noe nå? Men det føles ikke godt...

Så er jeg dum da, Googler og leser at for mye progesteron har påvirke implantasjonen. Jeg hadde 152nmol/L dagen etter innsett. Max dagen for innsett, i følge amerikanske sider, ligger på 80... Jeg hadde nok for høyt progesteron ved innsett.

Og så tar jeg østrogen for å gi slimhinnen litt støtte ettersom den pleier å være litt tynn (nederste grense) og jeg leste i går at østrogen forhindrer implantasjon...

Dårlig dag i dag. Denne ventetiden er så grusom.
Hadde kun murringer og sensitive nipler om jeg kjente etter 7dpo. Og testet ikke før 15 dpo og den var positiv. Så kan jo hende den fester seg senere. Masse lykke til! Ikke alle graviditeter er like :Heartred
 
Godt å se at det går litt bedre, du er sterk som kommer deg opp igjen. Jeg fikk så vondt av deg når jeg leste de forrige postene dine! Den håpløsheten du skildrer er fæl og kald og fornedrende, og jeg kan bare tenke meg belastningen i en situasjon hvor man fra før er fratatt all kontroll og i fortvilelse over å være ufrilivillig barnløs. Jeg er rystet over at du ikke blir bedre ivaretatt. Du fortjener god hjelp, så jeg syns det er fornuftig av dere å sette inn dette embryoet, og - dersom det ikke går veien - søke bedre støtte privat. Man får nok ikke endret praksis på riksen, men håper virkelig dere varsler fra hvordan dere har opplevd det. Og at dere blir godt ivaretatt i veien videre. Lykke til med innsettet :Heartred
Åh fine deg :Heartpink tusen takk for alt du skriver. Det kom noen tårer igjen nå, men de er ikke like vonde. Og ja du har helt rett i alt du skriver. Vi skal sende en klage nå når alt er over. Ikke bare for vår del, men for at det KANSKJE kan bidra til at de endrer rutiner for de som kommer etter. Både fastlegen min og gastrolegene som behandlingen meg til vanlig syns også dette er helt hårreisende og har anbefalt meg å klage. Nettopp for at rutinene kanskje kan forbedres.

Takk igjen. Nå håper jeg slimhinne og alt ser ut som det skal på UL i morgen.
 
Jeg er også 7 dpo, og fy søren, så sakte tiden går! Det er virkelig som å være i en konstant berg-og-dal-bane av følelser og tanker. Men hei, nå er vi halvveis – bare 7 dager igjen til testdag (skal hvertfall gjøre mitt beste for å ikke teste før)! Prøver å minne meg selv om at hver dag uten symptomer eller med “rare” symptomer egentlig ikke sier noe sikkert. Kroppen vår er jo litt koko nå med all hormonbehandlingen. Vet at det er lett å si men det kan gå bra (dette er min første gang så jeg kommer med masse naiv optimisme, men av og til trengs det). Jeg krysser iallfall alt som kan krysses :hello2
Jeg heier på dere fra sidelinjen, er nå lagt inn på sykehus med ohss. Holdt på å gråte da de trillet meg forbi føden..og UL rommene der. Håper det går på første forsøk for deg :Heartpink :happy093.
 
Jeg heier på dere fra sidelinjen, er nå lagt inn på sykehus med ohss. Holdt på å gråte da de trillet meg forbi føden..og UL rommene der. Håper det går på første forsøk for deg :Heartpink :happy093.
Ånei, Honu! Så fælt at det endte med ohss og innleggelse. Håper de tar godt vare på deg nå og veldig masse god bedring :Heartred
Du fikk jo 5 stk på frys, så gode sjangser for deg når du får sette inn etter du er blitt frisk igjen :Heartred
 
Ånei, Honu! Så fælt at det endte med ohss og innleggelse. Håper de tar godt vare på deg nå og veldig masse god bedring :Heartred
Du fikk jo 5 stk på frys, så gode sjangser for deg når du får sette inn etter du er blitt frisk igjen :Heartred
Takk søte deg @Skogsjente :Heartpink håper jeg slipper en runde til med stimulering ja :hungover:. Hva er planen videre for deg?
 
Back
Topp