November 2024

Ultralyd på mandag, har begynt å gruglede meg litt!
 
Jeg har ikke vært så aktiv i denne gruppa enda fordi jeg fortsatt ikke vet om det blir innsett. Jeg venter på svar på endometritest som jeg tok for over 3 uker siden og avhengig av hva den sier så blir det innsett…eller ikke. Men nå kjenner jeg på en drøss av vonde følelser. Legen på Aleris mente svarene ville foreligge mest sannsynlig rundt 2 uker. Kanskje før. Og absolutt senest 3 uker. Dette var bakgrunnen for at jeg satte i gang med nytt forsøk. Fordi jeg ville hatt god tid på å få svaret før innsett. Men nei. I dag er det 3 uker og 1 dag siden jeg tok prøven. Når jeg snakket med Aleris i går mente de bestemt at den ville komme senest fredag (altså i dag). Noe annet var veldig, veldig uvanlig. Hun jeg snakket med gikk så langt som å si at hun aldri hadde opplevd at det tok mange dager over 3 uker før de fikk svar. Dagen er ikke over enda, men jeg har mistet litt troa. Og jeg er skikkelig lei meg. Det er veldig typisk meg.

Jeg har kun hatt 3 innsett på 1 år og 3 mnd på grunn av ting som dette her. Og nå skjer det igjen. Hvis jeg ikke får innsett i november så skal det et lite mirakel til å få innsett før jul (og mirakler har jeg ingen tillit til. De glimrer med sitt fravær under hvert steg i denne prosessen). Da blir det ikke innsett før i januar. For ikke å snakke om at jeg må betale for deler av det avbrutte forsøket som blir nærmere 5000kr. For ingenting. Jeg har ikke mange egg som er villige til å bli blasto. De fleste faller fra og er langt unna mål. Denne runden er første gang jeg fikk noe på frys, så jeg har ikke økonomi til fryktelig mange flere forsøk. Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvis testen kommer tilbake med funn kan jeg nesten leve med å avbryte innsettet i dag, men hvis den neste uke kommer tilbake med ingen funn - så kommer jeg til å gå rett i bakken. På den andre siden kommer jeg til å føle meg helt forferdelig hvis jeg går for innsett og testen kommer tilbake med funn. Hvis det ikke går da, kommer man ikke alltid til å lure på om det kunne gått hvis jeg bare hadde vært litt tålmodig…? Så, hvis du orket å lese hele denne klageposten (og tusen takk - det setter jeg pris på!) Hva ville du gjort? Gå for innsett uansett eller avlyse innsett i ettermiddag?
 
Jeg har ikke vært så aktiv i denne gruppa enda fordi jeg fortsatt ikke vet om det blir innsett. Jeg venter på svar på endometritest som jeg tok for over 3 uker siden og avhengig av hva den sier så blir det innsett…eller ikke. Men nå kjenner jeg på en drøss av vonde følelser. Legen på Aleris mente svarene ville foreligge mest sannsynlig rundt 2 uker. Kanskje før. Og absolutt senest 3 uker. Dette var bakgrunnen for at jeg satte i gang med nytt forsøk. Fordi jeg ville hatt god tid på å få svaret før innsett. Men nei. I dag er det 3 uker og 1 dag siden jeg tok prøven. Når jeg snakket med Aleris i går mente de bestemt at den ville komme senest fredag (altså i dag). Noe annet var veldig, veldig uvanlig. Hun jeg snakket med gikk så langt som å si at hun aldri hadde opplevd at det tok mange dager over 3 uker før de fikk svar. Dagen er ikke over enda, men jeg har mistet litt troa. Og jeg er skikkelig lei meg. Det er veldig typisk meg.

Jeg har kun hatt 3 innsett på 1 år og 3 mnd på grunn av ting som dette her. Og nå skjer det igjen. Hvis jeg ikke får innsett i november så skal det et lite mirakel til å få innsett før jul (og mirakler har jeg ingen tillit til. De glimrer med sitt fravær under hvert steg i denne prosessen). Da blir det ikke innsett før i januar. For ikke å snakke om at jeg må betale for deler av det avbrutte forsøket som blir nærmere 5000kr. For ingenting. Jeg har ikke mange egg som er villige til å bli blasto. De fleste faller fra og er langt unna mål. Denne runden er første gang jeg fikk noe på frys, så jeg har ikke økonomi til fryktelig mange flere forsøk. Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvis testen kommer tilbake med funn kan jeg nesten leve med å avbryte innsettet i dag, men hvis den neste uke kommer tilbake med ingen funn - så kommer jeg til å gå rett i bakken. På den andre siden kommer jeg til å føle meg helt forferdelig hvis jeg går for innsett og testen kommer tilbake med funn. Hvis det ikke går da, kommer man ikke alltid til å lure på om det kunne gått hvis jeg bare hadde vært litt tålmodig…? Så, hvis du orket å lese hele denne klageposten (og tusen takk - det setter jeg pris på!) Hva ville du gjort? Gå for innsett uansett eller avlyse innsett i ettermiddag?
Har du ringt Aleris i dag og purra på? Kanskje du kan få muntlig svar på telefon om du forklarer situasjonen?

Vanskelig å vite hva jeg hadde gjort i samme situasjon. Magefølelsen sier innsett. Hva sier din?
 
Har du ringt Aleris i dag og purra på? Kanskje du kan få muntlig svar på telefon om du forklarer situasjonen?

Vanskelig å vite hva jeg hadde gjort i samme situasjon. Magefølelsen sier innsett. Hva sier din?
Takk for svar :Heartred Jeg har allerede prøvd det, og de sier de ringer meg med en gang resultatene kommer. Det er lab’en i Tyskland hvor det drøyer på. Jeg har bare veldig uflaks i disse prosessene, så jeg kan ikke tro at de ringer i dag- i aller siste sekund og gir meg nyheter. Sannsynligheten for det er så liten, at jeg har helt gitt opp den muligheten. De må ringe innen de neste 2 timene for at det skal gå.

Jeg merker at jeg bare er så sint, at jeg nesten ikke vet om jeg vil prate med de idag. Og jeg er aldri sint! Jeg blir lei meg og skuffet, men aldri sint. Og nå er jeg så sykt forbanna at jeg har skikkelig lyst til å kjefte og skrike. Men det er jo ikke deres skyld. Noen andre som kjenner på sinne oppi dette?

Magefølelsen er ikke akkurat med meg. Det er ikke godt å vite. Men jeg heller vel mer mot ikke innsett, rett og slett fordi jeg ikke tør å risikere det. Men hvis det ikke er noe og jeg må vente til januar med innsett så føles det nå som om jeg kommer til å være svært utilgivende mot både Aleris og Medicus for at de rådet meg til noe som ble enda dyrere og enda mer langtekkelig enn de sa. Jeg vet det ikke er rasjonelt, men som sagt- jeg er sint og det er ikke en følelse jeg er godt vant med.
 
Takk for svar :Heartred Jeg har allerede prøvd det, og de sier de ringer meg med en gang resultatene kommer. Det er lab’en i Tyskland hvor det drøyer på. Jeg har bare veldig uflaks i disse prosessene, så jeg kan ikke tro at de ringer i dag- i aller siste sekund og gir meg nyheter. Sannsynligheten for det er så liten, at jeg har helt gitt opp den muligheten. De må ringe innen de neste 2 timene for at det skal gå.

Jeg merker at jeg bare er så sint, at jeg nesten ikke vet om jeg vil prate med de idag. Og jeg er aldri sint! Jeg blir lei meg og skuffet, men aldri sint. Og nå er jeg så sykt forbanna at jeg har skikkelig lyst til å kjefte og skrike. Men det er jo ikke deres skyld. Noen andre som kjenner på sinne oppi dette?

Magefølelsen er ikke akkurat med meg. Det er ikke godt å vite. Men jeg heller vel mer mot ikke innsett, rett og slett fordi jeg ikke tør å risikere det. Men hvis det ikke er noe og jeg må vente til januar med innsett så føles det nå som om jeg kommer til å være svært utilgivende mot både Aleris og Medicus for at de rådet meg til noe som ble enda dyrere og enda mer langtekkelig enn de sa. Jeg vet det ikke er rasjonelt, men som sagt- jeg er sint og det er ikke en følelse jeg er godt vant med.
Jeg forstår deg så inderlig godt!!!

Jeg har stått i noe av det samme og jeg valgte innsett. Nå ble det selvfølgelig ikke noe ut av det innsettet, men likevel. Å måtte vente en ekstra måned fordi ting ikke går som normalt gjør at man føler enormt mange følelser på én gang. Og så blir det enda en måned pga jula... Avmakt, frustrasjon, fortvilelse, oppgitthet, sinne og mange fler. Kan også være sorg i det.
Jeg opplever at klinikker kan bli litt for vant til praksisen sin i dette og glemme hvilken ekstrem påkjenning det er for dem som får behandlingen. For oss føles det som himmel og helvete, enten får man en sjanse til å lykkes ved innsett eller så blir det et helvete å skulle vente. Spesielt over jula!
Hva du burde gjøre er umulig å si. Dessverre. Når jeg ser tilbake på egen erfaring hadde jeg nok ventet med innsett, vi valgte feil den gang da. Men det er jo selvfølgelig ikke overførbare til deg og din situasjon.
Jeg må bare si at jeg føler sånn med deg. Noen har virkelig mer uflaks enn andre. </3
 
Jeg har ikke vært så aktiv i denne gruppa enda fordi jeg fortsatt ikke vet om det blir innsett. Jeg venter på svar på endometritest som jeg tok for over 3 uker siden og avhengig av hva den sier så blir det innsett…eller ikke. Men nå kjenner jeg på en drøss av vonde følelser. Legen på Aleris mente svarene ville foreligge mest sannsynlig rundt 2 uker. Kanskje før. Og absolutt senest 3 uker. Dette var bakgrunnen for at jeg satte i gang med nytt forsøk. Fordi jeg ville hatt god tid på å få svaret før innsett. Men nei. I dag er det 3 uker og 1 dag siden jeg tok prøven. Når jeg snakket med Aleris i går mente de bestemt at den ville komme senest fredag (altså i dag). Noe annet var veldig, veldig uvanlig. Hun jeg snakket med gikk så langt som å si at hun aldri hadde opplevd at det tok mange dager over 3 uker før de fikk svar. Dagen er ikke over enda, men jeg har mistet litt troa. Og jeg er skikkelig lei meg. Det er veldig typisk meg.

Jeg har kun hatt 3 innsett på 1 år og 3 mnd på grunn av ting som dette her. Og nå skjer det igjen. Hvis jeg ikke får innsett i november så skal det et lite mirakel til å få innsett før jul (og mirakler har jeg ingen tillit til. De glimrer med sitt fravær under hvert steg i denne prosessen). Da blir det ikke innsett før i januar. For ikke å snakke om at jeg må betale for deler av det avbrutte forsøket som blir nærmere 5000kr. For ingenting. Jeg har ikke mange egg som er villige til å bli blasto. De fleste faller fra og er langt unna mål. Denne runden er første gang jeg fikk noe på frys, så jeg har ikke økonomi til fryktelig mange flere forsøk. Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvis testen kommer tilbake med funn kan jeg nesten leve med å avbryte innsettet i dag, men hvis den neste uke kommer tilbake med ingen funn - så kommer jeg til å gå rett i bakken. På den andre siden kommer jeg til å føle meg helt forferdelig hvis jeg går for innsett og testen kommer tilbake med funn. Hvis det ikke går da, kommer man ikke alltid til å lure på om det kunne gått hvis jeg bare hadde vært litt tålmodig…? Så, hvis du orket å lese hele denne klageposten (og tusen takk - det setter jeg pris på!) Hva ville du gjort? Gå for innsett uansett eller avlyse innsett i ettermiddag?
Dette forstår jeg er skikkelig vanskelig for deg! Og på mange måter en litt håpløs situasjon. Magefølelsen min (uten at den på noen møte bør være avgjørende for hva du faktisk kommer til å gjøre) ville vært å avvente, for, selvom det virker helt håpløst og langdrygt nå, vil jo en måned eller to ekstra ikke bety noe i det lange løp. Og hvis den kommer tilbake uten funn, så ja, da kan du hvertfall trøste deg med at du ikke tok noen sjanser bare fordi du (100% forståelig og naturlig nok altså) er utålmodig. Men, jeg tenker det er din egen magefølelse som bør bestemme! Jeg ønsker deg all lykke til, uansett hva du velger å gå for :Heartred
 
Takk for svar :Heartred Jeg har allerede prøvd det, og de sier de ringer meg med en gang resultatene kommer. Det er lab’en i Tyskland hvor det drøyer på. Jeg har bare veldig uflaks i disse prosessene, så jeg kan ikke tro at de ringer i dag- i aller siste sekund og gir meg nyheter. Sannsynligheten for det er så liten, at jeg har helt gitt opp den muligheten. De må ringe innen de neste 2 timene for at det skal gå.

Jeg merker at jeg bare er så sint, at jeg nesten ikke vet om jeg vil prate med de idag. Og jeg er aldri sint! Jeg blir lei meg og skuffet, men aldri sint. Og nå er jeg så sykt forbanna at jeg har skikkelig lyst til å kjefte og skrike. Men det er jo ikke deres skyld. Noen andre som kjenner på sinne oppi dette?

Magefølelsen er ikke akkurat med meg. Det er ikke godt å vite. Men jeg heller vel mer mot ikke innsett, rett og slett fordi jeg ikke tør å risikere det. Men hvis det ikke er noe og jeg må vente til januar med innsett så føles det nå som om jeg kommer til å være svært utilgivende mot både Aleris og Medicus for at de rådet meg til noe som ble enda dyrere og enda mer langtekkelig enn de sa. Jeg vet det ikke er rasjonelt, men som sagt- jeg er sint og det er ikke en følelse jeg er godt vant med.
Huff, jeg føler virkelig med deg, det er et utrolig tøft valg som ikke unner deg å måtte ta. Jeg har heller ingen veldig gode svar på hva du bør gjøre, jeg vet så godt selv hvor stor påkjenning et par måneders venting er i denne prosessen. Det sagt, tror jeg kanskje jeg selv ville landet på å vente med innsett, fordi nedsiden i det lange løp kanskje er mindre. Men dette må du kjenne på selv og finne ut av hva som blir riktig.

Mange gode klemmer :Heartred Vi blir virkelig krigere av dette her.
 
Tusen takk for svar alle sammen! Det er så godt å høre fra noen som står i det samme. De rundt meg er fine og lar meg få utløp for alt av følelser, men de «forstår» det ikke. Og det merkes :smiley-ashamed004 Noen ganger trenger man litt støtte og påminnelser om perspektiver for å komme seg videre og kanskje klare å ta en beslutning som er basert på noe annet enn sinne, fortvilelse og banneord:banghead: Fra noen som står i det samme :Heartred

Det er fortsatt litt tid igjen, men ikke hørt noe og jeg er ganske sikker på at ingen resultater foreligger i dag. Og etter å ha tenkt meg om nå, så vet jeg jo innerst inne at jeg må gå for å avbryte. Det er skikkelig fortvilende for jeg har en liten følelse av at det ikke er funn. Men siden det er umulig å vite og jeg ikke ønsker å risikere blasto så er det tross alt det jeg kan leve best med. Jeg har virkelig ikke råd til å betale 5000kr for avbrutt forsøk nå midt oppi jul og særlig ikke etter en endometritest (og noen andre flott regninger nå i november). Noen som har erfaring med betalingsutsettelse på sånne regninger? Jeg regner med at det er uproblematisk?
 
Tusen takk for svar alle sammen! Det er så godt å høre fra noen som står i det samme. De rundt meg er fine og lar meg få utløp for alt av følelser, men de «forstår» det ikke. Og det merkes :smiley-ashamed004 Noen ganger trenger man litt støtte og påminnelser om perspektiver for å komme seg videre og kanskje klare å ta en beslutning som er basert på noe annet enn sinne, fortvilelse og banneord:banghead: Fra noen som står i det samme :Heartred

Det er fortsatt litt tid igjen, men ikke hørt noe og jeg er ganske sikker på at ingen resultater foreligger i dag. Og etter å ha tenkt meg om nå, så vet jeg jo innerst inne at jeg må gå for å avbryte. Det er skikkelig fortvilende for jeg har en liten følelse av at det ikke er funn. Men siden det er umulig å vite og jeg ikke ønsker å risikere blasto så er det tross alt det jeg kan leve best med. Jeg har virkelig ikke råd til å betale 5000kr for avbrutt forsøk nå midt oppi jul og særlig ikke etter en endometritest (og noen andre flott regninger nå i november). Noen som har erfaring med betalingsutsettelse på sånne regninger? Jeg regner med at det er uproblematisk?
Jeg skjønner deg så godt! Får helt vondt av deg stakkars. Det er så grusom følelse, man er helt hjelpesløs… og føles sikkert veldig urettferdig!
Etter å ha lest hvor mange som har tatt den testen fått påvist noe og fått behandling så blitt gravide, så hadde jeg nok også ventet… men det er et tøft og kjipt valg for deg uansett. Sender deg klem og styrke! :Heartpink Vet dessverre ikke noe om betalingsutsetting men regner med det ikke er noe problem. Syns det er litt kjipt av klinikken og ta seg betalt såpass mye for UL da eller?
 
Her ble det en kjemisk graviditet. Har ikke blødd enda, men blodprøver bekreftet at hcg er synkende. Så setter meg selv på ikke-gravid. Håper videre for alle dere andre :Heartred
Uff så trist å lese… håper du har noen rundt deg til å trøste deg i helgen. Håper du får hoppet på ny runde før juleferien:Heartpink
Sender deg en klem!
 
Jeg skjønner deg så godt! Får helt vondt av deg stakkars. Det er så grusom følelse, man er helt hjelpesløs… og føles sikkert veldig urettferdig!
Etter å ha lest hvor mange som har tatt den testen fått påvist noe og fått behandling så blitt gravide, så hadde jeg nok også ventet… men det er et tøft og kjipt valg for deg uansett. Sender deg klem og styrke! :Heartpink Vet dessverre ikke noe om betalingsutsetting men regner med det ikke er noe problem. Syns det er litt kjipt av klinikken og ta seg betalt såpass mye for UL da eller?
I utgangspunktet var det kun litt over 2000kr, men jeg har hatt 2 UL. På den første UL’en var hverken livmorslimhinnen eller follikel klare. Så jeg regner med at jeg må betale for begge to :dead: Og så har jeg jo hatt medisiner, så tenker det hele havner på rundt 4.800kr.

Men ja. Man føler seg virkelig helt hjelpesløs og det er også fryktelig utmattende! Og være i en tilstand av hverken eller. Leve som normalt, men ikke helt for det er lurt å tenke på kosten og ta vitaminer og andre medisiner de gangene du faktisk prøver. Jeg har hatt måneder hvor jeg ikke egentlig prøver, men likevel lever ganske som om jeg er gravid. Og den delen føler jeg at andre ikke helt klarer å forstå. Hvor utrolig slitsomt det er psykisk:grumpy:
 
Her ble det en kjemisk graviditet. Har ikke blødd enda, men blodprøver bekreftet at hcg er synkende. Så setter meg selv på ikke-gravid. Håper videre for alle dere andre :Heartred
Så trist å høre! :Heartred
 
Her ble det en kjemisk graviditet. Har ikke blødd enda, men blodprøver bekreftet at hcg er synkende. Så setter meg selv på ikke-gravid. Håper videre for alle dere andre :Heartred
Kan jeg spørre om du da slutter med støttemedisiner? Du er vel også i Porsgrunn, så din offisielle test-dato er vel ikke før over helga en gang?
 
Jeg kan ikke tro det! Nå ringte de! Kvart på fire, i siste sekund ringte de- og det var ingen funn. Betennelse var på null(!) og killer cells var under 300 som er grensa. Så da blir det innsett på mandag:happy093

Jeg er nesten i sjokk! Nå håper jeg bare planen om innsett går bra! Jeg skal få beroligende før innsett for å se om livmor holder seg mer i ro. Krysser fingre og alt jeg har for at dette kommer til å gå bra på mandag. Og tusen takk til alle dere som sendte oppmuntrende ord når jeg var nede i bølgedalen- dere er en fin gjeng:Heartred
 
Og er det noen her som har tatt ekstra progesteron? I tillegg til cycglogesten? Jeg lurer på om jeg vil spørre om jeg kan få det?
 
Back
Topp