Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari

Så fortelle det til barna 5 og 8 år tidlig på julaften, og senere på julaften og 1. juledag til resten av familien.
Har lyst til å gjøre noe gøy som å pakke ett eller annet inn i en gave, eller gi en gave til noen som ingen kjenner og ingen ser (for den lille er jo i magen)

Det skjønner jeg veldig godt og så fint å dele detSist gang så alle det på meg når jeg var rundt uke 7, så vi fikk ikke sagt det til så mange sånn sett.
Nå sier vi det når vi møter folk, funnet ut at vi kan miste i andre trimester og så.
Sagt det til mamma og hans foreldre, har ikke kapasitet eller ønske å ikke si når det er så mye som rører seg i hodet mitt nå. Klarer ikke å være helt meg selv uansett.
De er veldig glad de har fått det fortalt så de kan og være med og kjenne håp og glede igjen![]()
veldig spent på hvor fort det vil synes på meg, ettersom det bare er 9mnd siden forrige fødsel..Jeg har lurt litt på det med storesøster. Mine er jo store (13 og 10), og jeg har lurt på om de klarer å holde det hemmelig så lenge. Kanskje spesielt for faren sin. Jeg og kjæresten er et relativt ferskt par, og jeg regner med at det blir en del reaksjoner blant enkelte folkHar sagt det allerede til to venninner som visste at vi prøvde, så skal vi prøve å holde det hemmelig til jeg er 12 uker. Hadde vært morsomt å gjøre noe stas på julaften. Men barna skal selvfølgelig få vite det før omverdenen, så kanskje de kan få fortelle etter hvert. Men tror det kan bli vanskelig å holde hemmelig, vi bor så nært alle i familien også merkes det nok fort hvis jeg sier mange nok ganger nei til blodig biff og rødvin
Så jeg har rett og slett litt skrekkblandet fryd for å dele det med omverdenen...
Da er de ikke helt alene, på en måte 
Sist jeg var gravid var eldste 12år og vi sa det til hu først, før vi sa det til nærmeste familie og venner samme dag.. tror ikke hu hadde klart å holde på det særlig lengeJeg har lurt litt på det med storesøster. Mine er jo store (13 og 10), og jeg har lurt på om de klarer å holde det hemmelig så lenge. Kanskje spesielt for faren sin. Jeg og kjæresten er et relativt ferskt par, og jeg regner med at det blir en del reaksjoner blant enkelte folkSå jeg har rett og slett litt skrekkblandet fryd for å dele det med omverdenen...
Men det med barna, jeg tenkte at de kanskje skulle få velge én venn å fortelle tilDa er de ikke helt alene, på en måte
![]()
Sist jeg var gravid var eldste 12år og vi sa det til hu først, før vi sa det til nærmeste familie og venner samme dag.. tror ikke hu hadde klart å holde på det særlig lenge![]()
Så jeg tenker det er lurt å si det til de man ønsker si det til selv ganske fort etter barna.. og det er ikke fordi de mener noe vondt med det, jeg tror de bare synes det er kjempespennende
Jeg og samboeren hadde vært offisielt kjærester i 7mnd når jeg ble gravid sist, men hadde kjent hverandre i 8-9år.. Så kanskje litt annerledes, vet ikke![]()
Jeg gleder meg sånn til å se hvordan de reagerer 
Litt sånn "When you know, you know"
Vi har begge vært gjennom litt av hvert av både fysisk og psykisk vold i tidligere forhold, så jeg føler at vi har funnet roen i hverandre. Endelig for oss begge, på en måte 
Høres kjempefint ut! Jeg er sikker på at man kan vite og jeg tenker at det er ingen garanti om man har vært sammen i mange år før man får barn hellerJa, det er vel noe sånt jeg også har tenkt. Hun på 10 kommer jo til å sprekkeJeg gleder meg sånn til å se hvordan de reagerer
Vi har ikke kjent hverandre så lenge heller, men vi har bare bestemt at det er oss to, uansett hva. Vi var klare for å gifte oss etter bare et par månederLitt sånn "When you know, you know"
Vi har begge vært gjennom litt av hvert av både fysisk og psykisk vold i tidligere forhold, så jeg føler at vi har funnet roen i hverandre. Endelig for oss begge, på en måte
![]()

Tid er bare tid. Vi har vært sammen i 10 år, og er gravid med første nå - men vi er unge og det er det som passet oss. Om jeg hadde møtt mannen nå, i denne alderen, kunne det absolutt gått rimelig fortJa, det er vel noe sånt jeg også har tenkt. Hun på 10 kommer jo til å sprekkeJeg gleder meg sånn til å se hvordan de reagerer
Vi har ikke kjent hverandre så lenge heller, men vi har bare bestemt at det er oss to, uansett hva. Vi var klare for å gifte oss etter bare et par månederLitt sånn "When you know, you know"
Vi har begge vært gjennom litt av hvert av både fysisk og psykisk vold i tidligere forhold, så jeg føler at vi har funnet roen i hverandre. Endelig for oss begge, på en måte
![]()
Eneste fasiten som finnes på kjærlighet er at det føles riktig! Lang tid sammen er ingen garanti.
Hvis du er født i 1997, så er jeg 7 år eldre enn degTid er bare tid. Vi har vært sammen i 10 år, og er gravid med første nå - men vi er unge og det er det som passet oss. Om jeg hadde møtt mannen nå, i denne alderen, kunne det absolutt gått rimelig fort![]()
Eneste fasiten som finnes på kjærlighet er at det føles riktig! Lang tid sammen er ingen garanti.
Gleder meg til å følge deg videre, det blir så fint![]()
Så ikke at vi følte at vi hadde dårlig tid, men jeg har alltid sett for meg å være ferdig med barn før jeg ble 30, så JEG hadde det litt travelt 
Gleder meg til å følge deg videre også 
Nei, det er akkurat detHøres kjempefint ut! Jeg er sikker på at man kan vite og jeg tenker at det er ingen garanti om man har vært sammen i mange år før man får barn heller![]()
![]()
Har vært i lange forhold før, hvor jeg egentlig ikke har fått vite hvem jeg virkelig var sammen med før det hadde gått 1-2 år
Og nå er jeg snart 33 år, og kjenner at nå var det på tide å bare slå seg til ro, ha tillit igjen, og føle meg trygg 
Det skjønner jeg <3 Vi sier ikke noe til barna heller før det ikke gjør noe lengre hvis de skulle forsnakke seg. Jeg har ikke så veldig store forventninger til gutter på 5 og 7 år når det kommer til hemmeligheterJeg har lurt litt på det med storesøster. Mine er jo store (13 og 10), og jeg har lurt på om de klarer å holde det hemmelig så lenge. Kanskje spesielt for faren sin. Jeg og kjæresten er et relativt ferskt par, og jeg regner med at det blir en del reaksjoner blant enkelte folkSå jeg har rett og slett litt skrekkblandet fryd for å dele det med omverdenen...
Men det med barna, jeg tenkte at de kanskje skulle få velge én venn å fortelle tilDa er de ikke helt alene, på en måte
![]()

Blir forhåpentligvis en fin juleoverraskelse 
Sist gang delte jeg tidlig med jobb, men orker ikke det denne gangen. Har lyst til å slippe å være den « gravide» hele tiden
Har noen kollegaer jeg forteller til, og sjefen etterhvert. Resten av verden tar jeg litt som det kommer!