Når en forfatterspire skriver dagbok
- Trådstarter FruMartinsen
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Det går veldig bra i dag.Hvordan går det med deg nå?
Det har kun kommet brunt, gammelt blod... så jeg tror jeg tør å tenke at blødningen har stoppet.
Det blir spennende å se hva de sier i morgen når jeg skal på den lenge avtalte TUL og NIPT.
Det går veldig bra i dag.
Det har kun kommet brunt, gammelt blod... så jeg tror jeg tør å tenke at blødningen har stoppet.
Det blir spennende å se hva de sier i morgen når jeg skal på den lenge avtalte TUL og NIPT.
Gurimalla, i morgen alt ja! Det blir veldig spennende
Godt det bare kommer brunt, håpe det som må ut er ute nå så du kan nyte resten av svangerskapet uten turer på sykehuset
Tusen takkGurimalla, i morgen alt ja! Det blir veldig spennende
Godt det bare kommer brunt, håpe det som må ut er ute nå så du kan nyte resten av svangerskapet uten turer på sykehuset
Se det fine profilbilde av veslegullet i dag!
Tok NIPT også, men nakkefolden så fin og slank ut.
IM IN LOVE!
Ny termin igjen... 25.oktober.
Tok NIPT også, men nakkefolden så fin og slank ut.
IM IN LOVE!
Ny termin igjen... 25.oktober.
Se det fine profilbilde av veslegullet i dag!
Tok NIPT også, men nakkefolden så fin og slank ut.
IM IN LOVE!
Ny termin igjen... 25.oktober.
Vakre lille skatten
Det var et klart fint bilde i profil ja! Nese, hake, panne. 
Og med perfekt nakkefold, det er jo bare så himla bra! Nå skal det stor-shoppes?
Har veldig lyst, men venter til vi får vite 100% sikkert hvilket kjønn det er.Vakre lille skatten
Og med perfekt nakkefold, det er jo bare så himla bra! Nå skal det stor-shoppes?
Selv om jeg verker etter å shoppe sløyfer og rosa... for det er 70% sjanse for jente!
Hvordan går det med deg nå?
Så lenge jeg tar det med ro, når jeg kan, føler jeg at det går ganske fint.
Det verker og styrer i magen, men det trur jeg er normalt... husker ikke hvordan dette var, jeg.
Det skal jo vokse og strekke seg inni der. Er i dag 14+6.
Det kommer litt brunt... men heller det enn friskt nytt blod!
Fikk litt skrekken, må jeg innrømme. Så tar det veldig pent og lytter til kroppen.
Med deg da?
Skal gå inn i dagboken din også og se.
Ååå! 
For en reise, frumartinsen! Alt du må igjennom 
. Så godt å se at alt er bra med lille og at du har kommet så langt! Har tenkt så masse på deg.
Her er vår lillebror fra 3D-ultralyd i forigårs. Er nå 27+3 og babis er en liten bolle ifølge jordmor
.
For en reise, frumartinsen! Alt du må igjennom . Så godt å se at alt er bra med lille og at du har kommet så langt! Har tenkt så masse på deg. Her er vår lillebror fra 3D-ultralyd i forigårs. Er nå 27+3 og babis er en liten bolle ifølge jordmor
.Vedlegg
Åh... herregud, så skjønn!Ååå!
Her er vår lillebror fra 3D-ultralyd i forigårs. Er nå 27+3 og babis er en liten bolle ifølge jordmor
Trives godt inne i magen din, daJa, det har vært litt tøft til tider... men godt å kjenne på hvor langt vi har kommet. 17+1 i dag.
Tusen takk, fine du!
Bilder fra vår superkoselige Gender reveal i dag.
Viser seg at det kommer ei lita prinsesse i oktober.
Gratulerer med ei lita jente!Vis vedlegget 382332
Bilder fra vår superkoselige Gender reveal i dag.
Viser seg at det kommer ei lita prinsesse i oktober.
Majaflyfly
Glad i forumet
Så gøy at dere venter ei jente
Herlighet... nå er det lenge siden jeg har vært aktiv her inne.
Og det er av den enkle grunn at jeg går gjennom en del, noe som igjen fører til at psyken har fått seg en real knekk...
Lillegull i magen løfter meg daglig, men det er tøft.
2.august mistet jeg pappa... noe jeg ikke klarer å forsone meg med i det hele tatt.
Lever i en egen boble hvor jeg fornekter det hele og later som han fortsatt har det helt fint.
Alt skjedde så brått. Og alle sier jeg må ta det innover meg så jeg kan begynne sorgprosessen.
Men da er jeg redd jeg ikke kommer meg opp igjen noen gang.
Jeg har alltid vært pappajente, og pappas øyensten.
Så jeg må bare gjøre som jeg gjør.
Ihvertfall enn så lenge.
Og i tillegg sliter jeg så veldig med å komme videre med den lille businessen min (Nu Skin), nå som jeg er i sjokk/ terapi, etc.
Det begynte å gå så fint. Og jeg jobbet for en fremtid hvor jeg kan jobbe på en måte som matcher helse og ønske om mer tid med barna.
Og nå ser det, pga manglende respons, ut som jeg må legge ned hele greia... vondt å føle at det er så mye som rakner.
Det som er godt å kunne formidle er at vi var til kontroll hos spesialistsenteret for kvinner i dag, med 3D.
Agnete (som skatten skal hete) veier nå ca. 2 kilo og har det veldig bra. Ikke stresset i det hele tatt, rundt og god.
Så selv om min form har vært dårlig til tider, har hun fått det hun skal og vel så det.
Må jo legge ved et lite skrytebilde også.
Ja.. jeg begynte å gråte da jeg så henne. Helt spesielt å se henne på denne måten.
Og det er av den enkle grunn at jeg går gjennom en del, noe som igjen fører til at psyken har fått seg en real knekk...
Lillegull i magen løfter meg daglig, men det er tøft.
2.august mistet jeg pappa... noe jeg ikke klarer å forsone meg med i det hele tatt.
Lever i en egen boble hvor jeg fornekter det hele og later som han fortsatt har det helt fint.
Alt skjedde så brått. Og alle sier jeg må ta det innover meg så jeg kan begynne sorgprosessen.
Men da er jeg redd jeg ikke kommer meg opp igjen noen gang.
Jeg har alltid vært pappajente, og pappas øyensten.
Så jeg må bare gjøre som jeg gjør.
Ihvertfall enn så lenge.
Og i tillegg sliter jeg så veldig med å komme videre med den lille businessen min (Nu Skin), nå som jeg er i sjokk/ terapi, etc.
Det begynte å gå så fint. Og jeg jobbet for en fremtid hvor jeg kan jobbe på en måte som matcher helse og ønske om mer tid med barna.
Og nå ser det, pga manglende respons, ut som jeg må legge ned hele greia... vondt å føle at det er så mye som rakner.
Det som er godt å kunne formidle er at vi var til kontroll hos spesialistsenteret for kvinner i dag, med 3D.
Agnete (som skatten skal hete) veier nå ca. 2 kilo og har det veldig bra. Ikke stresset i det hele tatt, rundt og god.
Så selv om min form har vært dårlig til tider, har hun fått det hun skal og vel så det.
Må jo legge ved et lite skrytebilde også.
Ja.. jeg begynte å gråte da jeg så henne. Helt spesielt å se henne på denne måten.
Kjære deg! Jeg har tittet innom dagboken din her og der, men ikke kommentert så mye. Så forferdelig leit å lese at du har mistet pappaen din. Kondolerer så mye. Livet er så brutalt og skjørtHerlighet... nå er det lenge siden jeg har vært aktiv her inne.
Og det er av den enkle grunn at jeg går gjennom en del, noe som igjen fører til at psyken har fått seg en real knekk...
Lillegull i magen løfter meg daglig, men det er tøft.
2.august mistet jeg pappa... noe jeg ikke klarer å forsone meg med i det hele tatt.
Lever i en egen boble hvor jeg fornekter det hele og later som han fortsatt har det helt fint.
Alt skjedde så brått. Og alle sier jeg må ta det innover meg så jeg kan begynne sorgprosessen.
Men da er jeg redd jeg ikke kommer meg opp igjen noen gang.
Jeg har alltid vært pappajente, og pappas øyensten.
Så jeg må bare gjøre som jeg gjør.
Ihvertfall enn så lenge.
Og i tillegg sliter jeg så veldig med å komme videre med den lille businessen min (Nu Skin), nå som jeg er i sjokk/ terapi, etc.
Det begynte å gå så fint. Og jeg jobbet for en fremtid hvor jeg kan jobbe på en måte som matcher helse og ønske om mer tid med barna.
Og nå ser det, pga manglende respons, ut som jeg må legge ned hele greia... vondt å føle at det er så mye som rakner.
Det som er godt å kunne formidle er at vi var til kontroll hos spesialistsenteret for kvinner i dag, med 3D.
Agnete (som skatten skal hete) veier nå ca. 2 kilo og har det veldig bra. Ikke stresset i det hele tatt, rundt og god.
Så selv om min form har vært dårlig til tider, har hun fått det hun skal og vel så det.
Må jo legge ved et lite skrytebilde også.
Ja.. jeg begynte å gråte da jeg så henne. Helt spesielt å se henne på denne måten.
Vis vedlegget 387506
For en nydelig liten jente du har i magen. Ta vare på deg selv fremover
Så godt å se at alt er bra med Agnete i magenHerlighet... nå er det lenge siden jeg har vært aktiv her inne.
Og det er av den enkle grunn at jeg går gjennom en del, noe som igjen fører til at psyken har fått seg en real knekk...
Lillegull i magen løfter meg daglig, men det er tøft.
2.august mistet jeg pappa... noe jeg ikke klarer å forsone meg med i det hele tatt.
Lever i en egen boble hvor jeg fornekter det hele og later som han fortsatt har det helt fint.
Alt skjedde så brått. Og alle sier jeg må ta det innover meg så jeg kan begynne sorgprosessen.
Men da er jeg redd jeg ikke kommer meg opp igjen noen gang.
Jeg har alltid vært pappajente, og pappas øyensten.
Så jeg må bare gjøre som jeg gjør.
Ihvertfall enn så lenge.
Og i tillegg sliter jeg så veldig med å komme videre med den lille businessen min (Nu Skin), nå som jeg er i sjokk/ terapi, etc.
Det begynte å gå så fint. Og jeg jobbet for en fremtid hvor jeg kan jobbe på en måte som matcher helse og ønske om mer tid med barna.
Og nå ser det, pga manglende respons, ut som jeg må legge ned hele greia... vondt å føle at det er så mye som rakner.
Det som er godt å kunne formidle er at vi var til kontroll hos spesialistsenteret for kvinner i dag, med 3D.
Agnete (som skatten skal hete) veier nå ca. 2 kilo og har det veldig bra. Ikke stresset i det hele tatt, rundt og god.
Så selv om min form har vært dårlig til tider, har hun fått det hun skal og vel så det.
Må jo legge ved et lite skrytebilde også.
Ja.. jeg begynte å gråte da jeg så henne. Helt spesielt å se henne på denne måten.
Vis vedlegget 387506
Har ikke opplevd å miste min far, men mistet min beste venn for 2 år siden. Og kan oppriktig si at jeg hadde nok ikke overlevd det tapet hadde det ikke vært for den ellers lykkelige tilværelsen av å være nyforelska. Så kan hende at med å «fortrenge» tapet av din far med å fokusere på det fantastiske vidunderet i magen, kan være din måte å sørge på
Uansett så ønsker jeg deg fortsatt lykke til, og fokuser på det gode å trygge i tilværelsen din akkurat nå
