I dag stod jeg å kikket på kalenderen og planla denne uken som vi nå er inne i og plutselig imens jeg stod der i mine tidlige morgen timer gikk det opp for meg at dette er en årsdag og en spesielt vond en.
En kvinne kan kanskje virke urørt av sin spontanabort, kanskje aldri snakke om det, men om man spør henne hvor gammel hennes lille skatt ville vært i dag vet hun dets alder nøyaktig.
I dag skulle vi hatt en liten skatt nr 2 på nøyaktig 1 år, 4 måneder og 2 uker.
Som prøver i snart 4 år har jeg den siste tiden begynt å kjenne på en utmattelse ulik noe annet, men tanken om å gi seg skremmer meg mer og derfor fortsetter jeg. Jeg klarte ikke la være å felle noen tårer i dag og lashe ut mot mannen min, men stakkarn kan jo ikke vite nøyaktig hvordan dette føles. Deres virkelighet går jo ikke bestandig opp for dem før den dagen kommer der de faktisk kan kjenne livet på utsiden av magen når barnet sparker for første gang.
Men vi, vår verden forandrer seg fra øyeblikket disse 2 strekene lyser mot oss! Vår verden forandres på et øyeblikk, de første sekundene før vi rekker å fortelle oss selv at vi er gravide går vi igjennom 9 måneder med svangerskap, symptomer, hormoner, fødsel og årene som kommer med det barnet vi nå venter. Alt det kjære som ventes for framtiden en ny framtid du har skap sammen med den mannen du deler et liv med. Et liv som nå skal utvides og deles med et barn. I værtfall gjør min det!
Vi er heldige og har allerede en vakker datter og jeg skal ikke klage for det er dem som ikke har vært så heldige engang, men jeg kan likevel ikke noe for å ønske meg en opplevelsen av at hun en dag skal få bli store søster. Jeg vil høre mine datter lære vårt ufødte barn ulike ting, krangle om alt mellom himmel og jord, se dem iført hver sin pysj på julaften. Jeg vil ha en trang King Size seng fylt med små føtter og tær som tvinger oss til å ta gulvet eller flyttes oss over i deres senger for natten.
Jeg vil ville gjort nesten hva som helst for å oppleve en smertefull fødsel igjen, våken netter og dager hvor jeg omtrent holder på å klikke fordi jeg er så sliten etter netter uten søvn. Jeg vil fylle badet med stinkende bæsje lukt fra fulle bleier, jeg vil trollbindes i den vakre babylatteren og se vår datter dulle med sin lille bror eller søster.
Jeg tenkte plutselig på å ringe min oldemor i dag og snakke med henne, men hun mistet jeg i vinter. Så etter et liten quote på nettet i dag formet jeg min egen mentale samtale med henne for å klare å døyve smertene og skuffelsen mine som denne dagen bringer.
Jeg tenkte på deg og lukket øynene i dag, og jeg ba til oldemor som sitter der høyt oppe.
Jeg spurte hva som gjør en mor? Og jeg vet at jeg hørte henne si:
"En mor har en baby, dette vet vi nå er sant."
Men oldemor, kan du være en mor når babyen din er ikke med deg?
Ja, du kan det, svarte hun med tillit i sin stemme.
Mange kvinner har fått babyer, når de forlater dere er det ikke deres valg.
Noen har blitt sendt for en levetid, og andre for en dag. Og noen blir sendt bare for å oppleve sin mors liv, men det er ikke alltid nødvendig bli værende.
Jeg forstår ikke dette Oldemor! Jeg vil ha babyen min her!
Hun tok en pust og kremtet, og da så jeg en tåre.
Jeg skulle ønske at jeg kunne vise dere, hva barnet deres gjør i dag.
Hvis dere kunne se Barnet deres smile og høre dem fortelle dere.
Vi kom til jorden og lærte våre lekser, om kjærlighet og liv og frykt.
Mamma elsket oss og så mye, at vi fikk komme rett til himmelen. Vi føler oss så heldig å ha en mor, som hadde så mye kjærlighet for oss. Jeg lærte min lekse veldig raskt, og dermed ble vi satt fri. Jeg savner mamma å så mye, men vi besøker henne hver kveld. Når hun legger seg for kvelden, på hennes pute, der møter vi henne. Vi stryker henne over håret og kysser henne på kinnet og hvisker i hennes øre:
"Mamma ikke være trist i dag, vi er dine barn, og vi ser deg vår egen mamma, dine barn har det helt fint."
Babyene dine er her i mitt nye hjem nå til du en dag skal få møte dem igjen, for de vil være himmelens port for deg. Så nå ser du hva som gjør en mor. Det er den følelsen i ditt hjerte, det er den kjærligheten du hadde så mye av, helt fra første start.
Selv om mange dere ned på deres jord ikke vet det nå, inntil deres tid er ferdig vil de sammen med deg en dag få dele gleden av alle dine barn og du vil en dag lære dem å kjenne like godt som du kjenner din første fødte datter <3 På jorden er du i dag mor til en, men i hjerte er du mor til så mange flere <3
Kan ikke vi snart få lov å komme vellykket i mål for alt jeg vil er å oppfylle vår datters største ønske om å få en søster eller bror <3