) 
Er du sikker på at dette ikke kommer fra rumpa? Hvis du har hard mage så kan det jo oppstå små rift som gir blødninger "der bak"? (svært direkte det her, men det er det enkleste
Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
for et samtaleemne!
Ikke at jeg er en ekspert, men jeg hadde blitt roligere av dette iallefall!
Husk at livmoren er svært blodfylt, morkaka di kan ligge foran, skjeden er hoven osv... og alt dette kan bidra til blødninger når du trykker på do. Godt du har funnet en sammenheng, er det ikke? Det gir jo mening?
9+6
Nok et detaljert og pinlig innlegg fra meg..
Dagen i dag har vært fin! Et mye sliten, men det går jo bra siden det er ferie og kos uansett
Har vært litt plaget med magen siste dagene, og har erfart at etter avføring (flaut) får jeg litt farget utflod et par tørk etterpå. Tørr ikke lengre å presse når jeg er på do, jeg. Psykisk sliten av hele dette opplegget.
Jeg synes det høres ut som du er litt ekstra bekymret, og det tror jeg ingen tjener på. Sender deg en klem og en oppfordring nok en gang til å be om hjelp <3
Skjønner at du blir stressa, men det er jo til ingen nytte! Sier det like mye til meg selv som til deg. Vi må bare forsøke å la være og glede oss heller enn å bekymre oss! Hittil alt vel - nå er det bare 2 uker til tryggheten og vi kan begynne å virkelig KOSE oss!
har ei venninne som nettopp mista ganske sent i svgskapet. MEN, hun hadde ikke vært på ul eller sett/hørt hjertet slå. Det har jo jeg!!
Synes du skal ringe legen din og be om en time for å snakke om alt dette. Det er ikke sunt å være stresset og bekymret i svangerskapet, så du kan jo i verste fall skape en uheldig situasjon i kroppen din av alle disse vonde tankene du har (sannsynligvis ikke, men stress er jo ikke bra det heller, jeg forsøker ikke å gi deg dårlig samvittighet). Be om ekstra oppfølging hos jordmor f.eks.? Det er veldig lurt å forsøke å tenke at du har sett hjertet slå, da er det under 2 % risiko for at noe skal skje, det aller meste kroppen gjør av rare ting er innenfor "normalt" og din bekymring hjelper uansett ingenting. Forsøk å slappe av og kaste dopapirer rett i do uten å se så mye på det.
han legen min er jo ikke akkurat verdens triveligste type. Men må jo bare gi han en sjanse. Får se om jeg får bestille time på netter i morgen... Jeg er nemlig skikkelig pyse, og med tanke på at dama i skranken er min nærmeste nabo, så har jeg ikke noe lyst til å ringe.. Kan jo skrive at jeg ønsker time til første kontroll, feks.. Håper det går bra.. spesielt sårt er det at jeg er helt alene om det.. Jeg vil jo også ha en fantastisk kjæreste å dele dett med, men i stedet er jeg helt helt alene.. Syte syte
Men jeg gruer meg jo til det også..
Da kan jeg jo prøve å forklare han hvordan jeg har det, og kanskje han kan hjelpe meg på en eller annen måte.. Jeg vet ikke hva leger pleier å gjøre på slike undersøkelser, jeg..?
Prøver så godt jeg kan å fokusere på det fine jeg så for tre uker siden, men det er ikke lett alltid
Tror egentlig ikke det er så mye undersøkelser første gang, mer beregning av termin og høre om du har det bra og "sees senere". Det varierer visst fra lege til lege.
Jeg kan forstå at det blir mye tøffere når du er alene om dette, jeg mente ikke å være streng eller å hakke på deg, jeg bare blir litt bekymret for deg.
Hvis legen din ikke er god til å ta vare på den psykiske biten (roe deg ned, positive tanker, normale variasjoner) så ville jeg undersøkt om jordmor ved sykehuset du hører til kan ta deg inn til samtale. Jeg kjenner andre som har fått gå til jordmor pga litt sånn fødeslsangst, "svangerskapsdepersjon" osv. Altså, ikke nødvendigvis så alvorlig at de har fått en diagnose, men at lege og jordmor mener det er hensiktsmessig å bruke tid på samtaler for å berolige mor.
De andre undersøkelsene du skal ha på første kontroll vet jeg ingenting om, jeg har ikke vært på det enda selv.
Får du ikke sove i natt du heller? Jeg har vært så kvalm i dag at jeg har ligget rett ut, og da sovnet jeg istad, så nå er jeg jo ikke trøtt igjen.
hihi så jeg ligger å leser en bok, mens jeg overtaler meg selv til å IKKE begynner med den doppleren igjen! Fyfy
Her inne er vi vel alle mer eller mindre hysteriske og det er godt å være hysteriske sammen. Vet du; jeg vet at en ikke skal overbruke doppleren, men jeg synes ikke det virker noe å bedre å stresse seg til døde for ikke å bruke den Du er allerede såpass bekymret at du neppe blir mer bekymret av ikke å finne hjertelyden når du vet at det er veldig vanskelig enda. Skal ikke overtale deg til å bruke den eller noe, men tenker at det finnes tilfeller hvor det er bedre å prøve enn ikke å prøve
Du er iallefall ikke alene om å være redd!
HURRA for oss som er 10+0 idag!!
tenk, et foster allerede! Med armer og bein i full bevegelse. Blir varm inni meg av både glede og kjærlighet når jeg tenker på det. Så liten og hjelpesløs, men likevel så skal den vokse seg så stor og sterk. Det er rett imponerende! kvalmen kommer og går, men de dagene den er her er den faktisk verre enn den har vært tidligere. Det er litt slitsomt, men det går stort sett over etter å ha fått brekke meg en liten stund. I går, 10+0, kom det første oppkastet. Håper også det blir det siste, bank i bordet ikke særlig koselig, men det var jo uansett kort prosess. Puppene er ikke så ømme lengre, og mensmurringene har gitt seg en god del. Oppblåst på kveldene er jeg fortsatt, da doppleren har jeg forsåvidt pakket bort, og NEKTER å bruke den igjen før jeg er kommet til minst 11 uker. Det er sant som mange sier at man blir ganske unødvendig stressa når man ikke finner den. Her har jeg jo lett siden 9+4, selv om jeg mener bestemt jeg fant den da, og helt til i går. Uten så veldig stort hell velger å ikke tenke stort mer på det. Det går som det går ) dere er herlige! 
året livet mitt skal forandres for alltid. Det er ganske skummelt å tenke på, men også utrolig spennende og fint det kom så brått på akkurat når jeg skulle ut med søppla. Håper ingen så meg der jeg hang og slang. Når jeg kom meg inn hadde jeg både greier og blader i håret.. Jaja.. på barne- og ungdomsskolen der jeg allerede jobber som vikar innimellom! Ble litt paff av det hele, men det er jammen et så godt tilbud at jeg ikke kan si nei. Det beste av alt var jo at jeg skulle få bestemme både prosent og fag selv! Spennende.. Skal tenke på det over natten, og bestemme jeg i morgen hehe
Var sånn passe pessimistisk, men synes det har "skjedd" så mye nede i magen min siste tiden, så tenke jeg bare skulle sjekke sånn i tilfelle. Hadde egentlig lovet meg selv til å vente til jeg var 12 uker, haha.. er helt svett av hele seansen!! Endelig 
Lurer litt på å kjøpe en doppler jeg også, men er bare 6+1 nå da, så uansett for tidlig for hjemmebruk
Å så herlig å høre hjertet slå
håper bare det VAR den nå da, men jeg er ganske sikker da hva ellers skulle dunka så fort, liksom? 
Det var helt fantastisk
Sikkert lurt å vente ja. Jeg fikk min 9+4, og har leita nesten hver dag fra den tid. Har vært bittelitt bekymra og lei meg for at jeg ikke har funnet den. Selv om jeg innerst inne visste at det sikkert bare var for tidlig.
For å være sikker kan du jo telle antall slag i 30sek og gange med to
