Min lille prinsesse <3

[sofiebrvik]

I går, når jeg var 8+4, starta jeg på pencilinkur. Ante fred og ingen fare, og tenkte at NÅ ble det orden i sakene. Tok første kapsel før jeg stod opp, og gikk på badet. Til min store fortvilelse var det lyyys brun utflod i trusa. Samme på papiret. Ble selvfølgelig veldig redd, og tørka og tørka. Gikk opp for å spise frokost, og når jeg kom ned igjen var det rosa/oransje i bindet i trusa uheldigvis måtte jeg på jobb senere på dagen, så kunne ikke legge meg bed å slappe av heller. Hadde litt merkelige menssmerter. Har hatt smerter hele veien, men føler de er annerledes nå.

Uansett så avtok dette utover ettermiddagen, og siden har det ikke vært noe tegn til verken rosa eller brunt. Bare vanlig utflod. Men har smertene enda, så det store spørsmålet er om det er på grunn av at livmoren strekker seg eller om jeg mister.. Får bare vente å se

 

[Lykkeliten_86]

Takk for det! <3

Det kommer og går, og jeg vet det egentlig er veldig teit av meg. Men jeg har alltid vært så forbanna lykkelig, og aldri hatt noe å klage på. Plutselig er livet snudd på hodet, og det er ikke noe grei for meg kjenner jeg.
Jeg har ikke noe godt forhold til legen min, dessuten er det jo MIDT oppi jula. Vet ikke om de har åpent engang. Hadde tenkt meg en tur dit etter nyttår

Ok. Bare husk at det er lov å si ifra (og lov å bytte fastlege) sånn at du passer på at det ikke får lov til å uvtikle seg. Depresjon, svangerskap og fødsel kan være en tung og vanskelig kombinasjon, så jeg håper du heller ber om hjelp da! Synes jo helst du skal kose deg med magen. <3

 

[sofiebrvik]

Ok. Bare husk at det er lov å si ifra (og lov å bytte fastlege) sånn at du passer på at det ikke får lov til å uvtikle seg. Depresjon, svangerskap og fødsel kan være en tung og vanskelig kombinasjon, så jeg håper du heller ber om hjelp da! Synes jo helst du skal kose deg med magen. <3

Helt sant <3 tror nok det bare er noe som er nå helt i startet. Har jo vært så redd for å miste også.. Men men, teit og håper det retter seg opp!

Kan ikke bytte lege, da dette er den eneste i kommunen så han må jeg nok holde ut mrf

 

[Tulipen]

Huff og huff, Sofie. Jeg blir trist av å lese dette. Har selv gått gjennom en lengre periode med utbrenthet og depresjon som følger. Var så ille at jeg var på sykehus en uke da kroppen og hodet kollapset samtidig. Fem måneder etter sammenbruddet var jeg gravid... og hva gjør man så?

Er sliten, engstelig og redd for å miste. Liker ikke at jeg ikke kan kontrollere alt, og det blir jo enda værre å tenke på å miste når jeg faktisk har TATT ET VALG. Et valg som var vanskelig både for meg og barnefaren. Det å ikke ha noen garantier er forferdelig.

Vet du, jeg har aldri vært så sint på og skuffet over moren min som jeg var i min periode med depresjon, og grunnen var at jeg (til tross for at hun virkelig var der for meg) misforstod alt hun sa og gjorde. Jeg tolket det på den værst tenkelige måten hver gang fordi jeg var i konstant forsvarsposisjon. Jeg sier ikke at dette gjelder deg, men jeg har lest i dagboka di og ser at vi er ganske like. Vi har tilogmed samme termin!

Prøv, om du klarer det, å få ro i kroppen og hodet ditt. Gråt om du må, men ikke begrav deg i mørket. Det finnes hjelp; på legevakta, fastlegekontoret (i morgen er vanlig arbeidstid!), krisetelefoner osv. fastlegen din kan også henvise deg videre om du tror du er deprimert. Det var dette som reddet meg i en veldig tung og mørk tid der jeg ikke så et eneste lyspunkt og var sikker på at jeg var dødssyk grunnet en kropp som ikke fungerte i det hele tatt. Med intens hvile, samtaleterapi, sykemelding og psykolog i 4 mnd kom jeg meg dog på beina; og nå er det bare å fortsette å ta ting i sneglefart. Jeg måtte bare akseptere at jeg ikke kan jobbe så mye som før, at jeg ikke kan prestere i alle ledd som før, at jeg ikke kan få en A på alle eksamener og innleveringer lenger og at jeg ikke kan kontrollere alle aspekter i livet. Og nå mens jeg er gravid MÅ jeg akseptere at kroppen min vet best, ikke jeg. Jeg kan ikke bekymre meg for SA/MA, sykemelding, dårlig samvittighet ovenfor familie og venner eller fremtiden. Akkurat nå må jeg bare sove, kvalme og få ut følelsene mine her på BV og til barnefaren.

Prøv å gi deg selv pusterom og pleie. Og vær så snill å ikke bekymre deg så inderlig. Det er så vondt å lese.

Mange store klemmer!

 

[sofiebrvik]

Huff og huff, Sofie. Jeg blir trist av å lese dette. Har selv gått gjennom en lengre periode med utbrenthet og depresjon som følger. Var så ille at jeg var på sykehus en uke da kroppen og hodet kollapset samtidig. Fem måneder etter sammenbruddet var jeg gravid... og hva gjør man så?

Er sliten, engstelig og redd for å miste. Liker ikke at jeg ikke kan kontrollere alt, og det blir jo enda værre å tenke på å miste når jeg faktisk har TATT ET VALG. Et valg som var vanskelig både for meg og barnefaren. Det å ikke ha noen garantier er forferdelig.

Vet du, jeg har aldri vært så sint på og skuffet over moren min som jeg var i min periode med depresjon, og grunnen var at jeg (til tross for at hun virkelig var der for meg) misforstod alt hun sa og gjorde. Jeg tolket det på den værst tenkelige måten hver gang fordi jeg var i konstant forsvarsposisjon. Jeg sier ikke at dette gjelder deg, men jeg har lest i dagboka di og ser at vi er ganske like. Vi har tilogmed samme termin!

Prøv, om du klarer det, å få ro i kroppen og hodet ditt. Gråt om du må, men ikke begrav deg i mørket. Det finnes hjelp; på legevakta, fastlegekontoret (i morgen er vanlig arbeidstid!), krisetelefoner osv. fastlegen din kan også henvise deg videre om du tror du er deprimert. Det var dette som reddet meg i en veldig tung og mørk tid der jeg ikke så et eneste lyspunkt og var sikker på at jeg var dødssyk grunnet en kropp som ikke fungerte i det hele tatt. Med intens hvile, samtaleterapi, sykemelding og psykolog i 4 mnd kom jeg meg dog på beina; og nå er det bare å fortsette å ta ting i sneglefart. Jeg måtte bare akseptere at jeg ikke kan jobbe så mye som før, at jeg ikke kan prestere i alle ledd som før, at jeg ikke kan få en A på alle eksamener og innleveringer lenger og at jeg ikke kan kontrollere alle aspekter i livet. Og nå mens jeg er gravid MÅ jeg akseptere at kroppen min vet best, ikke jeg. Jeg kan ikke bekymre meg for SA/MA, sykemelding, dårlig samvittighet ovenfor familie og venner eller fremtiden. Akkurat nå må jeg bare sove, kvalme og få ut følelsene mine her på BV og til barnefaren.

Prøv å gi deg selv pusterom og pleie. Og vær så snill å ikke bekymre deg så inderlig. Det er så vondt å lese.

Mange store klemmer!

Så utrolig godt å lese innlegget ditt!! <3 tusen hjertelig takk for de behjelpelige og fine ordene! Gull verdt, er de!

Når alt kommer til alt så er jeg nok i helt normal tilstand. Jeg er stort sett blid og fornøyd, og tror det er derfor det går som det går når jeg plutselig får en smell. Jeg er så vant til å være vellykket og fornøyd med alt her i livet. Nå får jeg se at det jammen ikke trenger være sånn. De dagene jeg faktisk er lei meg, så raknet det liksom helt. Men det går over, alltid!

Bare det med brun utflod sendte meg rett ned i kjelleren igjen!! Men nå er det borte, og jeg håper på det beste igjen tenk, 9 uker i dag!!! Niiiii!!

 

[sofiebrvik]

Her er min lille mage 9+0 ser kulen godt gitt. Håper derfor det er grunnen til smertene i det siste!

 

[sofiebrvik]

9 UKER!

Vips så var vi kommet helt til 9 uker! Nå er spiren min ikke lengre et embryo, men et foster. Tenkt på det om tre uker er jeg 12uker, og det er litt av en milepæl!
Siste uken har vært litt kronglete og vanskelig. Mye tårer og slit, men nå er alt så innmari mye bedre føler jeg. Har hatt heeelt normal utflod helt siden lørdag, og har egentlig ikke troen på at det har gått så veldig galt. Håper og tror det hele var helt uskyldig, og velger å ikke tenke noe særlig mer på det. For uansett så er det jo ingenting jeg kan gjøre, annet enn å vente. SÅ her nyter vi jula i stedet, og det er godt!!

Menssmertene kommer og går. Noen dager er det faktisk ganske vondt, mens andre murrer det bare litt. Noen dager kjenner jeg ikke noe som helst. I skrivende stund er jeg bare litt vond i magen, men det tror jeg kommer av all maten og brusen jeg har hatt i meg i dag. Bare vanlig magevondt tror jeg. Har kost meg masse med familien min i dag tenk så heldig jeg er som har så mange morsomme og koselige folk rundt meg. Er så uendelig glade i de alle sammen!

Kvalmen har faktisk blitt VERRE enn den har vært tidligere. Trodde ikke det var mulig, for jeg holdt jo på å bli aldeles gal av å være kvalm så ofte. Nå er jeg kvalm så snart jeg er litt sulten, og det er jo ganske ofte.. Må spise noe hele tiden, ellers går jeg bare rundt å brekker meg. Foreløpig er det enda ikke noe oppkast, og det er jeg uendelig glad for. Det er jo uansett bare noe jeg må leve med, og håpe det går fort over. Blir slitsomt å være kvalm i mange uker til, i alle fall. Spesielt nå i jula hvor det skjer ting absolutt hele tiden, og jeg er vandt til å være veldig mye på farten.

Magen har plutselig poppet litt frem, og synes det er vanskelig å skjule det nå. Er nok mest oppblåst kanskje enda, men en kul er i alle fall der. Det kan ingen nekte på Har lagt ut bilde over i dag tenkte jeg at jeg skulle prøve å skjule det så godt som mulig, og tok på meg en hold-in strømpebukse. Hehe... Kanskje dummeste valget på lenge, for det gjorde VONDT etterhvert. So much for that.. Måtte fint ta den av meg. Magen stramma noe veldig, og jeg får vel bare innse at klærne er blitt en smule for små, og at jeg ser litt tjukk ut for tiden. Gleder meg litt til katta er ute av sekken merker jeg. Men kan ikke fortelle noe til hele familien min enda (besteforeldre, tanter, onkler osv) siden de er ganske flinke til å sladre, så tar ikke sjansen. De får nok fint vente til det er greit for meg at alle vet det. Ikke minst til jeg selv har latt det synke inn, og kan gi de svar på hvordan i alle dager jeg har tenkt til å få til det her praktisk

Uansett, ønsker dere som er så søte at dere leser alt vissvass og tanker jeg skrabler ned en veldig, veldig god jul. Håper dere koser dere masse, for det gjør jeg sender en juleklem!

 

[Tulipen]

God jul, Sofie! Så godt å høre at du er ved godt mot igjen! Hold-in strømtebuksa og skjørtet måtte av midtveis i middagen og byttes ut med tidenes minst flatterende mammabukse fra H&M. Altså, en skulle tro jeg var minst 4 mnd på vei igår; magen bula som en fotball og var steinhard! Hadde ikke kjangs til å trekke den inn Jeg også må spise hele tiden for å få vekk kvalmen, og fordi jeg har sykt vondt i ryggen får jeg heller ikke mosjonert så mye. Jeg har faktisk gått opp en god del allerede! Ikke veldig snasent figurmessig, men jeg synes faktisk jeg er blitt penere i ansiktet, så noen fordeler er det! Ha en gledelig 1. juledag og kos deg med lillegull. Nå er vi over 9! WOOO!

 

[sofiebrvik]

God jul, Sofie! Så godt å høre at du er ved godt mot igjen! Hold-in strømtebuksa og skjørtet måtte av midtveis i middagen og byttes ut med tidenes minst flatterende mammabukse fra H&M. Altså, en skulle tro jeg var minst 4 mnd på vei igår; magen bula som en fotball og var steinhard! Hadde ikke kjangs til å trekke den inn Jeg også må spise hele tiden for å få vekk kvalmen, og fordi jeg har sykt vondt i ryggen får jeg heller ikke mosjonert så mye. Jeg har faktisk gått opp en god del allerede! Ikke veldig snasent figurmessig, men jeg synes faktisk jeg er blitt penere i ansiktet, så noen fordeler er det! Ha en gledelig 1. juledag og kos deg med lillegull. Nå er vi over 9! WOOO!

Skulle kanskje ikke ropt så høyt her i går om det... I dag tidlig (9+1) var det litt rosa utflod igjen!!! Blir helt utslitt av dette jeg.. Har ikke vært noe mer etter det, men uansett. Blir jo veldig redd. Så nå er jeg ikke ved så godt mot lengre

Hihi godt p høre! Ha en fantastisk jul du også

 

[Tulipen]

Som jeg skrev i en annen tråd; nå har du jo hatt dette rosa en stund og menssmerter også. Husk at småblødninger (Det er det du har isåfall, og ikke noen store greier!!) er like vanlig nesten som ikke å ha det. Selv hadde jeg rosa/beige en periode og så gikk det over. Nå er det tilbake igjen i ny og ne. Det er jo så sterk blodgjennomstrømning til underlivet nå, samtidig som ting strekker på seg der nede og vi er fulle av luft. Det er virkelig ikke rart om vi popper noen blodkar i skjeden her og der!

Synes ikke det høres ut som noe å bekymre seg for. Du blør ikke, og har hatt lys rosa utflod med såpass "store" mellomrom at det burde ha kommet blod nå om noe var galt, ikkesant? Prøv å tenke sånn også da

 

[sofiebrvik]

Som jeg skrev i en annen tråd; nå har du jo hatt dette rosa en stund og menssmerter også. Husk at småblødninger (Det er det du har isåfall, og ikke noen store greier!!) er like vanlig nesten som ikke å ha det. Selv hadde jeg rosa/beige en periode og så gikk det over. Nå er det tilbake igjen i ny og ne. Det er jo så sterk blodgjennomstrømning til underlivet nå, samtidig som ting strekker på seg der nede og vi er fulle av luft. Det er virkelig ikke rart om vi popper noen blodkar i skjeden her og der!

Synes ikke det høres ut som noe å bekymre seg for. Du blør ikke, og har hatt lys rosa utflod med såpass "store" mellomrom at det burde ha kommet blod nå om noe var galt, ikkesant? Prøv å tenke sånn også da

Hadde det på¨lørdag, da var jeg 8+4. Så forsvant det, men kom tilbake 9+1..
Ikke noe friskt blod i allefall, nei, og det må jo være et godt tegn. Alle symptomer er fortsatt her også, så velger å ikke være så innmari negativ helt enda. Ikke før det eventuelt kommer frisk blod og klumper.

Får satse på at det bare er en rift som har kommet av av livmora har vokst, for det må den ha gjort. Magen har i alle fall det. Uansett så får jeg bare avvente. Tenkte å bestille meg time til UL når jeg er i uke 12-13. Det blir i midten av januar, så det er jo ikke så altfor lenge til. Greit å eventuelt vite om det er liv der inne FØR ordinær ultlralyd!

 

[sofiebrvik]

I dag har jeg faktisk bestilt med doppler fra AngelSound. Er kanskje en råsjans å ta, men vil så gjerne ha NOE som kan roe meg ned. Leser jo at noen finner hjertelyd så tidlig som i uke 9 og 10, så da skader det vel ikke å prøve i alle fall. Har lovt meg selv å ikke bli panisk om jeg ikke finner, og heller vente en uke før jeg prøver på nytt. Er nok fortsatt et par dager før den kommer, men det blir uansett spennende.

I dag er det 2.juledag, og den skal tradisjon tro feires med stort selskap med hele slekta! Det blir koselig Så da spørs det bare om skjørtet mitt passer meg Ha en fin dag!

 

[sofiebrvik]

9+2 og det har kommet bittebittebittelitt rosa i dag også. Med lange mellomrom, og det er litt slimete faktisk.. Lurer veldi på hva som foregår er så redd

 

[sofiebrvik]

9+4

Hivohoi, så raskt posten skulle være nå da. Vips så var doppleren i posten!! fikk jo naturligvis blod på tann med én gang, men tenkte for meg selv at det kanskje kunne være lurt å vente litt slik at jeg ikke skulle bli skuffa
Men nej, den gang ei.. Første jeg gjorde når jeg kom meg hjem var jo å prøve! Haha. Utrolig nok så tror jeg faktisk at jeg at fant den.. En lyd i raskt tempo, mye raskere enn jeg vil tro at min egen puls går.. :O Tørr ikke helt å tro på dette her da, men synes det er litt rart at jeg bare hørte den samme lyden på ét sted langt nede på magen!

Hmm.. skal prøve å finne den igjen i kveld når jeg skal legge meg tror jeg. Deretter tror jeg at jeg skal legge den vekk til jeg er kommet litt uti neste uke, i alle fall. Vertfall ingen grunn til å bli skuffet om jeg ikke finner den. Men det hadde vært såååå greit å finne!!

Ellers har jeg menssmerter i dag. Hipp hurra var veldig kvalm i dag tidlig, men fikk drukket en del vann før jeg stod opp i dag, så da gikk det ganske mye over. Plutselig fikk jeg sååå lyst på loff med nugatti med melk til. Jeg som ikke liker melk noe særlig og så en brownie etter frokost. Ulikt meg, men men.. Har heller ikke hatt farget utflod i dag, og det er jo BRA! Tommel opp for det Nå skal jeg fortsette googlingen "hjertelyd i uke 9" hihi

 

[ToTilPåVei]

Jeg har blitt veldig glad i loff med nugatti. Er nesten det eneste av brødmat jeg vil spise:-(

 

[sofiebrvik]

9+5

Formen er fortsatt like laber. Ufattelig kvalm og vondt i hodet. Sliter med å stå opp

Prøvde finne hjertelyd i går kveld og i dag tidlig, men fant ikke. Bare en puls på 78, på begge sider av magen. Så det er nok ikke spiren i alle fall..
Tror jeg skal pakke vekk og vente noen dager nå. Men det spørs om jeg klarer det

 

[Vikem]

Håper du kommer deg snart

Ja, pakk vekk doppleren... Hvil og tenk gode tanker

 

[sofiebrvik]

Håper du kommer deg snart

Ja, pakk vekk doppleren... Hvil og tenk gode tanker

Takk men heldigvis er det ferie, så det går bra å være så sinnsykt trøtt kan ligge på sofaen hele dagen, for har egentlig ingenting som må gjøres så sånn sett er det flaks!

Tror jeg må det ja, men det er vanskelig å la være! Vil så gjerne finne

 

[sofiebrvik]

Jaja, det er alt en skal plages med også. Tror ikke det har vært et bekymringsfritt øyeblikk nå de siste ukene.. Det er stadig noe som dukker opp. Var så glad og letta når jeg var 7+0, for da fikk jeg se den lille spiren min. Ei uke varte den gleden..

8+4 fikk jeg brun/oransje utflod. Ikke særlig mye, men nok til å gjøre meg hysterisk.. Det avtok ganske raskt, og etter det har det jo bare vært bittelitt nå og da. Så jeg roa meg litt ned på det hele. I et par dager, haha
Nå i det siste har det vært SLIM som har uroet meg. Fikk det først på fredag (9+3), med spor av blod i. Freaket som vanlig ut igjen, og var tilbake som verdens mest negative person et lite øyeblikk. Det var bare et-to tørk, så var det over igjen. Tror jeg hørte hjertelyden i går, 9+4, men er sannelig ikke sikker. Uansett, dette var også et lyspunkt.

I sted satt jeg på do med avføring (haha, alt jeg skal dele altså..). Jaja, la gå.. Måtte jo ta i litt da, og etter det kom det også litt blodig slim på papiret. Bare et tørk denne gangen, og siden har det ikke vært noe. SØREN altså, nå må jeg snart komme meg til legen, og ikke minst få bestille meg en time til UL. Orker ikke denne usikkerheten igjen... Skal forsøke å finne hjertelyden igjen om ei uke eller så, så kanskje jeg kan roe meg litt da..

Har fortsatt menssmerter. Ganske mye til tider, men velger å tro at det er av andre grunner. Håper bare alt er bra med den lille spiren min. Jeg og spiren skal jo være sterkere enn verden, vi. Jeg har ofret så mye, og er virkelig innstilt på å få møte den lille skapningen som svømmer rundt inni magen min. Krysser alt jeg har av fingre og tær for at alt er fint.

 

[sofiebrvik]

9+6

Nok et detaljert og pinlig innlegg fra meg..
Dagen i dag har vært fin! Et mye sliten, men det går jo bra siden det er ferie og kos uansett
Har vært litt plaget med magen siste dagene, og har erfart at etter avføring (flaut) får jeg litt farget utflod et par tørk etterpå. Tørr ikke lengre å presse når jeg er på do, jeg. Psykisk sliten av hele dette opplegget.