Min første dagbok om min største drøm

Hei! Jeg har lest mye i dagboken din mens du har vært borte❤️ Ville bare titte innom å si at jeg håper veldig at du blir gravid snart
 
Superappelsin skrev:
Hei igjen! Det tok ikke lange tiden før jeg var tilbake her, selv om jeg fremdeles har prøvepause (tror jeg?) :playful:

Denne uken har jeg tenkt veldig på hvordan jeg kan få tiden til å gå. Tiden har på en måte gått av seg selv det siste halvåret, men nå har det begynt å stoppe litt igjen. På den ene siden ønsker jeg å hoppe rett frem til dagen jeg får en positiv test, men samtidig ønsker jeg jo å leve i påvente av den positive testen også. Det er vel kanskje det som blir vanskelig, kunsten å leve i uvissheten. Det som er så rart er at jeg kan gå flere dager uten å tenke særlig på prøvingen, men så blir jeg plutselig bare dratt rett inn i det, hvor jeg kan gå i flere dager uten å tenke på noe annet enn prøvingen. Det er som om jeg faller ned i et mørkt hull hvor jeg ikke kommer meg opp, og at ingen rundt meg ser hvor mørkt hullet er fordi jeg forsøker så godt jeg kan å møblere hullet fint for å skjule, for å sette opp en fasade. Om det gir mening? Jeg lurer egentlig på om jeg har vært i dette mørke hullet hele tiden, og at jeg for hver prøveperiode har gått et trappetrinn lenger ned. Jeg tror jo at jeg på et tidspunkt her traff rock bottom, altså kjellergulvet i dette hullet, og at jeg ikke har kommet meg opp etterpå. Tror kanskje den trappa forsvant, slik at jeg bare har blitt her nede, bare at jeg ikke innser det selv. Jeg tror at jeg er blitt så flink til å skjule for andre hvordan jeg egentlig har det, at jeg også har skjult det for meg selv, på en måte?

I prøvepausen har jeg egentlig ikke hatt det slik, jeg har virkelig hatt pause som jeg skrev i innlegget litt over her. Når tankene om prøving har streifet meg har jeg greid å legge det fra meg ganske raskt, og jeg har hatt mye annet å fokusere på. Derfor tror jeg at nøkkelen ligger mye i hvordan jeg kan få tiden til å gå, ha noe å fylle tiden med. SÅ, tips og råd tas i mot med åpne armer! Hva liker dere å fylle dagene med? Jeg prøvde meg jo på strikking for noen år siden, har fundert på om jeg kanskje skal ta opp denne tråden igjen (hehe bokstavelig talt).

Avslutningsvis må jeg bare lufte en annen ting som har vært litt vanskelig å håndtere. Jeg har en venninne som på nyåret fortalte meg at de nylig hadde sluttet med prevensjon, og at de var i gang med prøving. Jeg har ikke sagt noe til denne venninnen om min situasjon, og jeg sa det heller ikke når hun fortalte meg dette. Jeg tenkte jo at hun kunne bli gravid allerede neste måned, og da følte jeg at hensikten med å åpne meg om min situasjon ville gjøre vondt verre for min del (her har vi egoisten i meg). Denne venninnen har i etterkant av dette snakket en del om prøvingen, hun fortalte om eggløsningstester, graviditetstester og om nedturen som kom hver gang mensen kom. Jeg har støttet henne og vært der, men da vi møttes for en måned siden viste hun meg ultralydbilde og fortalte meg at hun hadde vært gravid hele tiden, men hun ville vente til etter ultralyden med å fortelle det. Jeg sliter så med å forholde meg til det, fordi på den ene måten vet jo ikke denne venninnen om min situasjon, og hun har jo på en måte ikke gjort noe galt, jeg forstår godt ønsket hennes om å vente med å fortelle det. Til tross for dette føler jeg jo at hun på en måte har lurt meg, ved å fortelle om tester, mensen og nedturer som egentlig aldri har skjedd.. Hadde jeg jo ikke vært i den situasjonen jeg er, så hadde jeg nok ikke følt det på samme måte, men jeg kjenner at jeg sliter veldig med å forholde meg til henne og alt hun nå forteller om graviditeten.. Samtidig vil jeg ikke fortelle henne om min situasjon, for da blir alt bare så "stakkar deg", og det takler jeg ikke.

Huff altså, jeg måtte bare lufte det her, og forventer ingen svar på dette, men jeg kjenner det gjorde godt å skrive det ned sammen med tankene mine..
Klikk for å utvide …
Så godt det er å høre fra deg igjen, Superappelsin! Jeg har vært bekymret for deg, så det er veldig fint å høre at fraværet ditt fra forumet heller har skyldtes at du har hatt det bra med prøvepause enn at du har vært for deprimert til å skrive :Heartred. Og så morsomt at du har drømt om meg!:laughing002 Jeg håper jeg oppførte meg pent i drømmen!

Jeg har dessverre ingen gode råd ang. venninna di. Jeg hadde nok reagert akkurat sånn som deg. Jeg hadde nok, overfor henne, låst følelsene inni meg og skjøvet henne litt fra meg. Derfor er det så fint å ha dette forumet hvor man kan få utløp for de følelsene man ellers ikke deler med noen. Håper det hjalp deg litt bare å få skrevet det her :Heartred.

Gleder meg til å følge prøvingen din videre når den tas opp til høsten! Og det du måtte legge ut her i mellomtiden, selvsagt ;)
 
Back
Topp