Hei! Jeg har lest mye i dagboken din mens du har vært borte
Ville bare titte innom å si at jeg håper veldig at du blir gravid snart
Ville bare titte innom å si at jeg håper veldig at du blir gravid snart
Min første dagbok om min største drøm
- Trådstarter Superappelsin
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Så godt det er å høre fra deg igjen, Superappelsin! Jeg har vært bekymret for deg, så det er veldig fint å høre at fraværet ditt fra forumet heller har skyldtes at du har hatt det bra med prøvepause enn at du har vært for deprimert til å skriveHei igjen! Det tok ikke lange tiden før jeg var tilbake her, selv om jeg fremdeles har prøvepause (tror jeg?)
Denne uken har jeg tenkt veldig på hvordan jeg kan få tiden til å gå. Tiden har på en måte gått av seg selv det siste halvåret, men nå har det begynt å stoppe litt igjen. På den ene siden ønsker jeg å hoppe rett frem til dagen jeg får en positiv test, men samtidig ønsker jeg jo å leve i påvente av den positive testen også. Det er vel kanskje det som blir vanskelig, kunsten å leve i uvissheten. Det som er så rart er at jeg kan gå flere dager uten å tenke særlig på prøvingen, men så blir jeg plutselig bare dratt rett inn i det, hvor jeg kan gå i flere dager uten å tenke på noe annet enn prøvingen. Det er som om jeg faller ned i et mørkt hull hvor jeg ikke kommer meg opp, og at ingen rundt meg ser hvor mørkt hullet er fordi jeg forsøker så godt jeg kan å møblere hullet fint for å skjule, for å sette opp en fasade. Om det gir mening? Jeg lurer egentlig på om jeg har vært i dette mørke hullet hele tiden, og at jeg for hver prøveperiode har gått et trappetrinn lenger ned. Jeg tror jo at jeg på et tidspunkt her traff rock bottom, altså kjellergulvet i dette hullet, og at jeg ikke har kommet meg opp etterpå. Tror kanskje den trappa forsvant, slik at jeg bare har blitt her nede, bare at jeg ikke innser det selv. Jeg tror at jeg er blitt så flink til å skjule for andre hvordan jeg egentlig har det, at jeg også har skjult det for meg selv, på en måte?
I prøvepausen har jeg egentlig ikke hatt det slik, jeg har virkelig hatt pause som jeg skrev i innlegget litt over her. Når tankene om prøving har streifet meg har jeg greid å legge det fra meg ganske raskt, og jeg har hatt mye annet å fokusere på. Derfor tror jeg at nøkkelen ligger mye i hvordan jeg kan få tiden til å gå, ha noe å fylle tiden med. SÅ, tips og råd tas i mot med åpne armer! Hva liker dere å fylle dagene med? Jeg prøvde meg jo på strikking for noen år siden, har fundert på om jeg kanskje skal ta opp denne tråden igjen (hehe bokstavelig talt).
Avslutningsvis må jeg bare lufte en annen ting som har vært litt vanskelig å håndtere. Jeg har en venninne som på nyåret fortalte meg at de nylig hadde sluttet med prevensjon, og at de var i gang med prøving. Jeg har ikke sagt noe til denne venninnen om min situasjon, og jeg sa det heller ikke når hun fortalte meg dette. Jeg tenkte jo at hun kunne bli gravid allerede neste måned, og da følte jeg at hensikten med å åpne meg om min situasjon ville gjøre vondt verre for min del (her har vi egoisten i meg). Denne venninnen har i etterkant av dette snakket en del om prøvingen, hun fortalte om eggløsningstester, graviditetstester og om nedturen som kom hver gang mensen kom. Jeg har støttet henne og vært der, men da vi møttes for en måned siden viste hun meg ultralydbilde og fortalte meg at hun hadde vært gravid hele tiden, men hun ville vente til etter ultralyden med å fortelle det. Jeg sliter så med å forholde meg til det, fordi på den ene måten vet jo ikke denne venninnen om min situasjon, og hun har jo på en måte ikke gjort noe galt, jeg forstår godt ønsket hennes om å vente med å fortelle det. Til tross for dette føler jeg jo at hun på en måte har lurt meg, ved å fortelle om tester, mensen og nedturer som egentlig aldri har skjedd.. Hadde jeg jo ikke vært i den situasjonen jeg er, så hadde jeg nok ikke følt det på samme måte, men jeg kjenner at jeg sliter veldig med å forholde meg til henne og alt hun nå forteller om graviditeten.. Samtidig vil jeg ikke fortelle henne om min situasjon, for da blir alt bare så "stakkar deg", og det takler jeg ikke.
Huff altså, jeg måtte bare lufte det her, og forventer ingen svar på dette, men jeg kjenner det gjorde godt å skrive det ned sammen med tankene mine..
. Og så morsomt at du har drømt om meg!
Jeg håper jeg oppførte meg pent i drømmen!Jeg har dessverre ingen gode råd ang. venninna di. Jeg hadde nok reagert akkurat sånn som deg. Jeg hadde nok, overfor henne, låst følelsene inni meg og skjøvet henne litt fra meg. Derfor er det så fint å ha dette forumet hvor man kan få utløp for de følelsene man ellers ikke deler med noen. Håper det hjalp deg litt bare å få skrevet det her
.Gleder meg til å følge prøvingen din videre når den tas opp til høsten! Og det du måtte legge ut her i mellomtiden, selvsagt
Superappelsin! Det var jo turbulent for deg sist du var innom, så håper det går bedre med deg nå. Vit at du har en heiagjeng her fremdeles som tenker på deg <3 
Tenker fremdeles på deg og håper på det beste for deg, Superappelsin
Superappelsin
Forelsket i forumet
To år senere...
Tenk at det er over to år siden jeg skrev forrige innlegg her inne. To år siden jeg logget ut av forumet med en tanke om en liten pause. Selv om jeg ikke har vært aktiv her inne, så er det flere her inne jeg har tenkt på jevnt og trutt. Jeg skal ta meg en runde her inne senere for å oppdatere meg på hva som har skjedd siden forrige gang!
Så, hva har egentlig skjedd i livet mitt siden forrige oppdatering? Ganske mye, både stort og smått. Jeg har blitt to år eldre, og med dette - mange erfaringer rikere. Jeg har byttet jobb, tatt mini-utdanning og følgelig fått mer ansvar. Hverdagen har stort sett gått med til jobb, i tillegg til flere oppussingsprosjekt i og utenfor huset. Vi har nemlig også flyttet! Men det største av alt... jeg er gravid
Det har enda ikke gått opp for meg. Jeg blander mellom å være overlykkelig og livredd. Overlykkelig fordi jeg aldri hadde trodd jeg skulle få oppleve å se en positiv graviditetstest. Livredd fordi jeg er så redd for at det skal skje noe galt. Jeg er 8 uker på vei, så det er enda tidlig. Jeg har vurdert å dra på tidlig ultralyd bare for å være sikker på at det er noe der, men så har jeg ikke helt turt det heller. Jeg holder håpet oppe og klamrer meg bare til alle symptomene jeg har, og de er det heldigvis mange av. Vet ikke helt om jeg skal si meg heldig som må løpe til doskåla for å spy flere ganger daglig, samtidig så vil jeg egentlig si at jeg er heldig - fordi det er akkurat dette jeg har lengtet etter så lenge. Derfor håper jeg så på at det holder hele veien til mål
Jeg vet ikke om dette er et comeback eller om det bare forblir en oppdatering, tiden vil kanskje vise. Jeg har som sagt savnet forumet og alle dere flotte folk her inne, så skal ikke se bort i fra at jeg blir her. Jeg tenker også at dersom dette skulle gå galt, så vil jeg trenge et sted å få utløp for alle følelser og tanker, altså har jeg egentlig konkludert med at jeg trenger forumet uansett hva tiden fremover vil vise
Tenk at det er over to år siden jeg skrev forrige innlegg her inne. To år siden jeg logget ut av forumet med en tanke om en liten pause. Selv om jeg ikke har vært aktiv her inne, så er det flere her inne jeg har tenkt på jevnt og trutt. Jeg skal ta meg en runde her inne senere for å oppdatere meg på hva som har skjedd siden forrige gang!
Så, hva har egentlig skjedd i livet mitt siden forrige oppdatering? Ganske mye, både stort og smått. Jeg har blitt to år eldre, og med dette - mange erfaringer rikere. Jeg har byttet jobb, tatt mini-utdanning og følgelig fått mer ansvar. Hverdagen har stort sett gått med til jobb, i tillegg til flere oppussingsprosjekt i og utenfor huset. Vi har nemlig også flyttet! Men det største av alt... jeg er gravid
Det har enda ikke gått opp for meg. Jeg blander mellom å være overlykkelig og livredd. Overlykkelig fordi jeg aldri hadde trodd jeg skulle få oppleve å se en positiv graviditetstest. Livredd fordi jeg er så redd for at det skal skje noe galt. Jeg er 8 uker på vei, så det er enda tidlig. Jeg har vurdert å dra på tidlig ultralyd bare for å være sikker på at det er noe der, men så har jeg ikke helt turt det heller. Jeg holder håpet oppe og klamrer meg bare til alle symptomene jeg har, og de er det heldigvis mange av. Vet ikke helt om jeg skal si meg heldig som må løpe til doskåla for å spy flere ganger daglig, samtidig så vil jeg egentlig si at jeg er heldig - fordi det er akkurat dette jeg har lengtet etter så lenge. Derfor håper jeg så på at det holder hele veien til mål
Jeg vet ikke om dette er et comeback eller om det bare forblir en oppdatering, tiden vil kanskje vise. Jeg har som sagt savnet forumet og alle dere flotte folk her inne, så skal ikke se bort i fra at jeg blir her. Jeg tenker også at dersom dette skulle gå galt, så vil jeg trenge et sted å få utløp for alle følelser og tanker, altså har jeg egentlig konkludert med at jeg trenger forumet uansett hva tiden fremover vil vise
Gratulerer så mye, det var veldig koselig å lese tenk at du er gravid
tenk at du er gravid 
Åh, fine gode superappelsin! Så glad jeg ble når jeg kom og så en oppdatering fra deg - også med så gode nyheter!!! Gratulerer så mye med lille spire, håper den sitter heeeeeelt til den er ferdig bakt i mammas mage og klar for verden utenfor
Håper alt står bra til og at formen er god??
Håper alt står bra til og at formen er god??
Herregud, Superappelsin! 
Hjertet mitt gjorde et stort hopp da jeg så varselet om at du hadde postet noe! Og for et innlegg det var!!!
Jeg har tenkt så mye på deg, og lurt på hvordan det går med deg. Har fryktet at det kanskje ikke gikk så bra, siden du ikke «var å se» her lenger, så nå ble jeg oppriktig glad og lettet over at det både har skjedd positive ting for deg i pausen din, og ikke minst AT DU NÅ ER GRAVID! Gratulerer så mye!
Det er deg så vel unt!
Hjertet mitt gjorde et stort hopp da jeg så varselet om at du hadde postet noe! Og for et innlegg det var!!!Jeg har tenkt så mye på deg, og lurt på hvordan det går med deg. Har fryktet at det kanskje ikke gikk så bra, siden du ikke «var å se» her lenger, så nå ble jeg oppriktig glad og lettet over at det både har skjedd positive ting for deg i pausen din, og ikke minst AT DU NÅ ER GRAVID! Gratulerer så mye!
Det er deg så vel unt!
To år senere...
Tenk at det er over to år siden jeg skrev forrige innlegg her inne. To år siden jeg logget ut av forumet med en tanke om en liten pause. Selv om jeg ikke har vært aktiv her inne, så er det flere her inne jeg har tenkt på jevnt og trutt. Jeg skal ta meg en runde her inne senere for å oppdatere meg på hva som har skjedd siden forrige gang!
Så, hva har egentlig skjedd i livet mitt siden forrige oppdatering? Ganske mye, både stort og smått. Jeg har blitt to år eldre, og med dette - mange erfaringer rikere. Jeg har byttet jobb, tatt mini-utdanning og følgelig fått mer ansvar. Hverdagen har stort sett gått med til jobb, i tillegg til flere oppussingsprosjekt i og utenfor huset. Vi har nemlig også flyttet! Men det største av alt... jeg er gravid
Vis vedlegget 443734Vis vedlegget 443736
Det har enda ikke gått opp for meg. Jeg blander mellom å være overlykkelig og livredd. Overlykkelig fordi jeg aldri hadde trodd jeg skulle få oppleve å se en positiv graviditetstest. Livredd fordi jeg er så redd for at det skal skje noe galt. Jeg er 8 uker på vei, så det er enda tidlig. Jeg har vurdert å dra på tidlig ultralyd bare for å være sikker på at det er noe der, men så har jeg ikke helt turt det heller. Jeg holder håpet oppe og klamrer meg bare til alle symptomene jeg har, og de er det heldigvis mange av. Vet ikke helt om jeg skal si meg heldig som må løpe til doskåla for å spy flere ganger daglig, samtidig så vil jeg egentlig si at jeg er heldig - fordi det er akkurat dette jeg har lengtet etter så lenge. Derfor håper jeg så på at det holder hele veien til mål
Jeg vet ikke om dette er et comeback eller om det bare forblir en oppdatering, tiden vil kanskje vise. Jeg har som sagt savnet forumet og alle dere flotte folk her inne, så skal ikke se bort i fra at jeg blir her. Jeg tenker også at dersom dette skulle gå galt, så vil jeg trenge et sted å få utløp for alle følelser og tanker, altså har jeg egentlig konkludert med at jeg trenger forumet uansett hva tiden fremover vil vise
Såå gøy, gratulerer med spire i magen og velkommen tilbake!!!
Ååååå, endelig er du her igjen! Og med DEN nyheten, ææææhhh 
Gratulerer så himla mye, fy søren så fortjent og på tide!! Ser frem til å høre mer fra deg, og følge med videre nå
Gratulerer så himla mye, fy søren så fortjent og på tide!! Ser frem til å høre mer fra deg, og følge med videre nå
Máire29
Forelsket i forumet
Å så glad keg er på dine vegne, gratulererTo år senere...
Tenk at det er over to år siden jeg skrev forrige innlegg her inne. To år siden jeg logget ut av forumet med en tanke om en liten pause. Selv om jeg ikke har vært aktiv her inne, så er det flere her inne jeg har tenkt på jevnt og trutt. Jeg skal ta meg en runde her inne senere for å oppdatere meg på hva som har skjedd siden forrige gang!
Så, hva har egentlig skjedd i livet mitt siden forrige oppdatering? Ganske mye, både stort og smått. Jeg har blitt to år eldre, og med dette - mange erfaringer rikere. Jeg har byttet jobb, tatt mini-utdanning og følgelig fått mer ansvar. Hverdagen har stort sett gått med til jobb, i tillegg til flere oppussingsprosjekt i og utenfor huset. Vi har nemlig også flyttet! Men det største av alt... jeg er gravid
Vis vedlegget 443734Vis vedlegget 443736
Det har enda ikke gått opp for meg. Jeg blander mellom å være overlykkelig og livredd. Overlykkelig fordi jeg aldri hadde trodd jeg skulle få oppleve å se en positiv graviditetstest. Livredd fordi jeg er så redd for at det skal skje noe galt. Jeg er 8 uker på vei, så det er enda tidlig. Jeg har vurdert å dra på tidlig ultralyd bare for å være sikker på at det er noe der, men så har jeg ikke helt turt det heller. Jeg holder håpet oppe og klamrer meg bare til alle symptomene jeg har, og de er det heldigvis mange av. Vet ikke helt om jeg skal si meg heldig som må løpe til doskåla for å spy flere ganger daglig, samtidig så vil jeg egentlig si at jeg er heldig - fordi det er akkurat dette jeg har lengtet etter så lenge. Derfor håper jeg så på at det holder hele veien til mål
Jeg vet ikke om dette er et comeback eller om det bare forblir en oppdatering, tiden vil kanskje vise. Jeg har som sagt savnet forumet og alle dere flotte folk her inne, så skal ikke se bort i fra at jeg blir her. Jeg tenker også at dersom dette skulle gå galt, så vil jeg trenge et sted å få utløp for alle følelser og tanker, altså har jeg egentlig konkludert med at jeg trenger forumet uansett hva tiden fremover vil vise
Åssen går det med deg nå, Superappelsin?? Tenker på deg og håper alt er bare vel (men unntak av formen pga graviditeten evt)
Superappelsin
Forelsket i forumet
Uke 38
Tusen takk for alle fine kommentarer, jeg setter så stor pris på dere alle sammen! Både for at dere heier nå, men også for at jeg har hatt en så fin heiagjeng her inne i løpet av de siste årene Jeg har ikke ord for å beskrive hvor mye det har betydd for meg!
Det ble litt stille fra meg igjen her inne, det har vært en ganske hektisk periode av ulike årsaker, som jeg ikke kan gå nærmere inn på her.
Denne uken startet svangerskapspermisjonen min, og hverdagen er nå blitt veldig rolig. Jeg kjenner det var på høy tid å gå ut i permisjon, for kroppen er tung, bekkenet er vondt og det er minimalt med søvn for tiden. Jeg føler tiden går fryktelig sakte, men jeg prøver å nyte hver dag og gjøre ting som gjør meg glad - som å vaske babyklær, sette opp møbler og pakke fødebag. Foreløpig har jeg ikke kommet i særlig nesting-modus når det kommer til rengjøring og rydding i huset, det har vel heller vært mer ork de siste ukene, så mannen må virkelig trå til med både stort og smått. Heldigvis er han verdens snilleste, han gjør alt for meg uten et eneste sukk - og jeg føler virkelig jeg har blitt enda mer forelsket i løpet av graviditeten!
Jeg føler meg så utrolig heldig på så mange måter. Både med tanke på alle de fine folkene jeg har rundt meg, mannen min, hjemmet mitt, familien min og jobben min. Det jeg er aller mest takknemlig for akkurat nå er imidlertid den lille miniappelsinen som ligger i magen min, som er en liten jente Jeg er så heldig som har fått se henne utvikle seg godt på de ulike ultralydene vi har vært på, og som får kjenne henne bevege seg flere ganger om dagen. Jeg er så heldig som kan synge til henne, snakke til henne og dagdrømme om hvordan det skal bli å endelig få se henne. Det føles nesten for godt til å være sant, og jeg kommer ikke unna at jeg har en iboende frykt om at noe fremdeles skal gå galt eller at det skal vise seg at hun ikke er frisk, men prøver å trøste meg med at alle ultralyder har vært positive, at hun vokser fint og at hun beveger seg mye.
Tenk at jeg snart skal få oppfylt min største drøm, som er å bli mamma! Jeg skulle ønske jeg kunne gått tilbake i tid for å fortelle dette til meg selv da jeg først opprettet denne dagboken, men samtidig har dagboken også vært en fin reise for meg selv, og prosessen har lært meg at jeg er sterkere enn jeg tror.
Jeg har lært at jeg ikke skal love ut at jeg blir mer aktiv her inne, men samtidig er det en stor sjanse for at det kommer flere innlegg fra meg de neste ukene frem mot fødsel. Hverdagen er som sagt svært rolig og jeg trenger noe å fylle dagene med, hihi!
Tusen takk for alle fine kommentarer, jeg setter så stor pris på dere alle sammen! Både for at dere heier nå, men også for at jeg har hatt en så fin heiagjeng her inne i løpet av de siste årene
Jeg har ikke ord for å beskrive hvor mye det har betydd for meg!Det ble litt stille fra meg igjen her inne, det har vært en ganske hektisk periode av ulike årsaker, som jeg ikke kan gå nærmere inn på her.
Denne uken startet svangerskapspermisjonen min, og hverdagen er nå blitt veldig rolig. Jeg kjenner det var på høy tid å gå ut i permisjon, for kroppen er tung, bekkenet er vondt og det er minimalt med søvn for tiden. Jeg føler tiden går fryktelig sakte, men jeg prøver å nyte hver dag og gjøre ting som gjør meg glad - som å vaske babyklær, sette opp møbler og pakke fødebag. Foreløpig har jeg ikke kommet i særlig nesting-modus når det kommer til rengjøring og rydding i huset, det har vel heller vært mer ork de siste ukene, så mannen må virkelig trå til med både stort og smått. Heldigvis er han verdens snilleste, han gjør alt for meg uten et eneste sukk - og jeg føler virkelig jeg har blitt enda mer forelsket i løpet av graviditeten!
Jeg føler meg så utrolig heldig på så mange måter. Både med tanke på alle de fine folkene jeg har rundt meg, mannen min, hjemmet mitt, familien min og jobben min. Det jeg er aller mest takknemlig for akkurat nå er imidlertid den lille miniappelsinen som ligger i magen min, som er en liten jente
Jeg er så heldig som har fått se henne utvikle seg godt på de ulike ultralydene vi har vært på, og som får kjenne henne bevege seg flere ganger om dagen. Jeg er så heldig som kan synge til henne, snakke til henne og dagdrømme om hvordan det skal bli å endelig få se henne. Det føles nesten for godt til å være sant, og jeg kommer ikke unna at jeg har en iboende frykt om at noe fremdeles skal gå galt eller at det skal vise seg at hun ikke er frisk, men prøver å trøste meg med at alle ultralyder har vært positive, at hun vokser fint og at hun beveger seg mye.Tenk at jeg snart skal få oppfylt min største drøm, som er å bli mamma! Jeg skulle ønske jeg kunne gått tilbake i tid for å fortelle dette til meg selv da jeg først opprettet denne dagboken, men samtidig har dagboken også vært en fin reise for meg selv, og prosessen har lært meg at jeg er sterkere enn jeg tror.
Jeg har lært at jeg ikke skal love ut at jeg blir mer aktiv her inne, men samtidig er det en stor sjanse for at det kommer flere innlegg fra meg de neste ukene frem mot fødsel. Hverdagen er som sagt svært rolig og jeg trenger noe å fylle dagene med, hihi!
Superappelsin
Forelsket i forumet
Min graviditet så langt
Jeg spoler meg litt tilbake til august 2024, jeg har akkurat startet på jobb etter en måned med ferie, vi er godt i gang med diverse oppussingsprosjekter i huset, og det er egentlig dette som har fullt fokus hos både meg og samboeren min. På dette tidspunktet har jeg hatt pause fra prøvingen i lang tid, og jeg har null oversikt over syklusen min. Det går plutselig opp for meg at det er lenge siden jeg har hatt mensen, men roer meg ned med at den sikkert kommer i løpet av de neste dagene. Det nærmer seg kveld, og jeg greier ikke å legge fra meg tanken, så jeg bestemmer meg for å børste støv av alle graviditetstestene jeg hadde gjemt innerst inne i skapet. Jeg tar en strimmeltest, og ser at det dukker opp to streker ganske raskt. Jeg har aldri fått en positiv graviditetstest før, og sliter veldig med å tro på at det kan stemme. Jeg har heldigvis en digital test liggende, som raskt viser "Gravid 1-2". Det er vanskelig å beskrive følelsene som dukker opp, for det er så uventet, men også så utrolig etterlengtet. Jeg roper på samboeren min, og viser frem testene. Vi begge gråter, og er i sjokk over at jeg endelig har blitt gravid. Resten av kvelden (og natten
) ble brukt til googling, ulike graviditetsapper og mye prat om hva som venter oss i tiden fremover
Symptomer: Jeg tror ikke jeg hadde noen symptomer før jeg fikk positiv test, jeg har i alle fall ikke registrert det selv. I uke 5 kjente jeg de første symptomene, som var ekstrem trøtthet og hadde generelt lite energi. Kvalmen kom i uke 6, og varte helt til ca uke 13. I hele første trimester var jeg svært trøtt, sovnet med en gang jeg la meg ned på sofaen og kunne sove lenge. Jeg fikk også ømme bryster ganske tidlig som varte hele første trimester. Samtlige symptomer forsvant da jeg bikket andre trimester, og jeg følte meg plutselig ikke gravid lenger. I andre og tredje trimester har jeg slitt en del med bekkenet og ryggen, og det har mildt sagt vært minimalt med søvn. Jeg prøver likevel å ikke klage, det er jo tross alt dette jeg har ønsket meg!
Cravings: Min første craving var ananas, dette kom vel rundt uke 6. Deretter har det gått mye i kjeks, grønnsaker, frukt og isbiter.
Ultralyder: Jeg har av ulike årsaker hatt noen ekstra ultralyder for oppfølging, alle ultralydene har heldigvis vist normal utvikling hos babyen. Jeg kommer aldri til å glemme første gangen vi fikk se babyen vår og høre hjertelyden Før første ultralyd hadde jeg veldig på følelsen at vi ventet en gutt, men etter den første ultralyden følte jeg veldig sterkt at det var en jente, noe som viste seg å stemme
Bevegelser: Jeg kjente babyen for første gang i uke 18. Det var akkurat som en boble i magen som sprakk. Jeg har en aktiv baby i magen, og har kjent henne hver dag siden omtrent uke 19. Jeg elsker å kjenne henne røre seg!
Nå er det helt sikkert mye jeg har glemt av, men det får jeg komme nærmere tilbake til senere
Jeg spoler meg litt tilbake til august 2024, jeg har akkurat startet på jobb etter en måned med ferie, vi er godt i gang med diverse oppussingsprosjekter i huset, og det er egentlig dette som har fullt fokus hos både meg og samboeren min. På dette tidspunktet har jeg hatt pause fra prøvingen i lang tid, og jeg har null oversikt over syklusen min. Det går plutselig opp for meg at det er lenge siden jeg har hatt mensen, men roer meg ned med at den sikkert kommer i løpet av de neste dagene. Det nærmer seg kveld, og jeg greier ikke å legge fra meg tanken, så jeg bestemmer meg for å børste støv av alle graviditetstestene jeg hadde gjemt innerst inne i skapet. Jeg tar en strimmeltest, og ser at det dukker opp to streker ganske raskt. Jeg har aldri fått en positiv graviditetstest før, og sliter veldig med å tro på at det kan stemme. Jeg har heldigvis en digital test liggende, som raskt viser "Gravid 1-2". Det er vanskelig å beskrive følelsene som dukker opp, for det er så uventet, men også så utrolig etterlengtet. Jeg roper på samboeren min, og viser frem testene. Vi begge gråter, og er i sjokk over at jeg endelig har blitt gravid. Resten av kvelden (og natten
) ble brukt til googling, ulike graviditetsapper og mye prat om hva som venter oss i tiden fremover Symptomer: Jeg tror ikke jeg hadde noen symptomer før jeg fikk positiv test, jeg har i alle fall ikke registrert det selv. I uke 5 kjente jeg de første symptomene, som var ekstrem trøtthet og hadde generelt lite energi. Kvalmen kom i uke 6, og varte helt til ca uke 13. I hele første trimester var jeg svært trøtt, sovnet med en gang jeg la meg ned på sofaen og kunne sove lenge. Jeg fikk også ømme bryster ganske tidlig som varte hele første trimester. Samtlige symptomer forsvant da jeg bikket andre trimester, og jeg følte meg plutselig ikke gravid lenger. I andre og tredje trimester har jeg slitt en del med bekkenet og ryggen, og det har mildt sagt vært minimalt med søvn. Jeg prøver likevel å ikke klage, det er jo tross alt dette jeg har ønsket meg!
Cravings: Min første craving var ananas, dette kom vel rundt uke 6. Deretter har det gått mye i kjeks, grønnsaker, frukt og isbiter.
Ultralyder: Jeg har av ulike årsaker hatt noen ekstra ultralyder for oppfølging, alle ultralydene har heldigvis vist normal utvikling hos babyen. Jeg kommer aldri til å glemme første gangen vi fikk se babyen vår og høre hjertelyden
Før første ultralyd hadde jeg veldig på følelsen at vi ventet en gutt, men etter den første ultralyden følte jeg veldig sterkt at det var en jente, noe som viste seg å stemme Bevegelser: Jeg kjente babyen for første gang i uke 18. Det var akkurat som en boble i magen som sprakk. Jeg har en aktiv baby i magen, og har kjent henne hver dag siden omtrent uke 19. Jeg elsker å kjenne henne røre seg!
Nå er det helt sikkert mye jeg har glemt av, men det får jeg komme nærmere tilbake til senere
Nå er jeg helt ny i dagboken din her men FOR en vei dere har hatt å gå... 4 år... Måtte bare legge igjen en melding og si gratulerer så mye!!! 
så utrolig flott! Håper du får en nydelig fødsel og barselstid, denne tiden i livet er helt magisk
så utrolig flott! Håper du får en nydelig fødsel og barselstid, denne tiden i livet er helt magisk