Min dagbok

Litt symptomer: oppblåst buk og ømme pupper regner jeg med skyldes Lutinus. I dag fikk jeg skikkelige tak i magen samtidig som jeg ble akutt kvalm. Varte bare en kort stund på formiddagen. Nå i kveld kjenner jeg en gryende kvalme og mye murring nederst i magen. Da jeg ble gravid med sønnen og gangen etter da jeg mistet hadde jeg en episode på en kveld hvor jeg ble skikkelig dårlig med magesmerter og oppkast for så å være like bra igjen dagen etter. Hvis jeg får noe lignende nå tar jeg det som et positivt tegn. Er så spennende dette!
 
FruAlve skrev:
Det er jo såå lenge til blodprøvedag da! Den skal tas den 15. Ser det er flere som får positiv rundt 10 DPO slik du sier. Regnes uttaksdag som 1 DPO? Eller er det dagen etter uttak som er 1 DPO?
Klikk for å utvide …
Uttaksdag er dag 0, dagen etter befruktning er 1 DPO.
Har inntrykk av at mange får svake tester rundt 10 dpo, men ikke alle får det heller altså, og det er ofte slik at man da tyder de om det bare er skygge eller om det er en faktisk babystrek.
12 dpo har de fleste fått positiv test om man er gravid har jeg inntrykk av, men noen produserer også hcg sent og får ikke positiv test før etter ikm (14dpo).
 
Kicks skrev:
Uttaksdag er dag 0, dagen etter befruktning er 1 DPO.
Har inntrykk av at mange får svake tester rundt 10 dpo, men ikke alle får det heller altså, og det er ofte slik at man da tyder de om det bare er skygge eller om det er en faktisk babystrek.
12 dpo har de fleste fått positiv test om man er gravid har jeg inntrykk av, men noen produserer også hcg sent og får ikke positiv test før etter ikm (14dpo).
Klikk for å utvide …
Da er jeg 7 DPO i dag:) Og tror jeg fikk litt sent utslag på test sist så jeg må nok bare smøre meg med tålmodighet. Jeg vil jo helst unngå strektyding og skyggestreker.
 
Herlighet hvor nervepirrende dette er. Det er i dag 10 dager siden Ovitrelle, 8 dager siden uttak og 6 dager siden innsett. Jeg vil vite NÅ! Lite symptomer i går og i dag, så langt hvertfall.
 
Fikk brev om de har fryst to egg. Så da må de 4 som ikke ble med i fryseren ha falt fra før dag 5. Litt skuffet over det, men må bare tenke at det er to potensielle innsett der dersom det ikke skulle gå denne gangen og at det er bedre enn ingen!
 
2 blasto på frys er kjempebra[emoji173]️ men de skal ikke brukes før det er søskenforsøk, det er jeg sikker på[emoji5]
 
YoghurtNøtt skrev:
2 blasto på frys er kjempebra[emoji173]️ men de skal ikke brukes før det er søskenforsøk, det er jeg sikker på[emoji5]
Klikk for å utvide …
Å som jeg håper du har rett! Jeg blir helt testesyk av å lese inne på januartråden, folk som er like langt som meg som får positive tester nå, vet ikke hvor lenge jeg klarer å vente nå. Blir helt skjelven bare ved tanken på å teste!
 
Dum som jeg er tok jeg en test når jeg kom hjem fra jobb. Negativ. Har hatt lite symptomer i det siste også så mistet litt troa nå. Tenker litt sånn: hvorfor skulle jeg være så heldig å få det til på første forsøk? Oddsen er vel ikke så stor.
 
FruAlve skrev:
Dum som jeg er tok jeg en test når jeg kom hjem fra jobb. Negativ. Har hatt lite symptomer i det siste også så mistet litt troa nå. Tenker litt sånn: hvorfor skulle jeg være så heldig å få det til på første forsøk? Oddsen er vel ikke så stor.
Klikk for å utvide …

Hvor mange dpo er du?[emoji5]
 
lmn86 skrev:
Da kan fortsatt myyye skje[emoji7][emoji7] ingen grunn til å gi opp[emoji8][emoji8]
Klikk for å utvide …
Takk :Heartbigred Blir helt tullete av dette, som du sikkert vet mye om.
 
Testet i dag?:Heartred
 
Testet igjen i morges, også blenda. Gir ikke opp, men kjenner hele meg innstiller seg på at dette ikke går. Og det er like greit, så kanskje nedturen blir mindre når den kommer og svaret er klart. Jeg vet jo at sannsynligheten for at det skulle gå nå på første forsøk ikke er stor. Men jeg synes jeg hadde fortjent det likevel. Jeg synes jeg har hatt nok nedturer de siste 2 og et halvt årene. Jeg er lei nedturer, lei av å veksle mellom håp og deprimerende pessimisme. Lei av to hele familier som ikke bryr seg eller spør hvordan det går. Kjip dag i dag.
 
FruAlve skrev:
Testet igjen i morges, også blenda. Gir ikke opp, men kjenner hele meg innstiller seg på at dette ikke går. Og det er like greit, så kanskje nedturen blir mindre når den kommer og svaret er klart. Jeg vet jo at sannsynligheten for at det skulle gå nå på første forsøk ikke er stor. Men jeg synes jeg hadde fortjent det likevel. Jeg synes jeg har hatt nok nedturer de siste 2 og et halvt årene. Jeg er lei nedturer, lei av å veksle mellom håp og deprimerende pessimisme. Lei av to hele familier som ikke bryr seg eller spør hvordan det går. Kjip dag i dag.
Klikk for å utvide …
Sender deg en god klem ❤️ Vet alt for godt hvordan du har det :(
 
God klem til deg[emoji173]️ håper du snart lykkes!! Jeg har en tipp topp svigerfamilie som er kjempe engasjerte, men min familie er ikke det! Fra mamma fikk jeg hverken lykke til eller spørsmål om hvordan uttaket hadde gått, sa hu ikke hadde hatt tid!! Men sende snapper og kommentere på andres bilder og statuser på facebook hadde hun tid til[emoji20] så skjønner hvordan du har det!! håper du får en bedre dag utover dagen[emoji173]️[emoji173]️
 
Bringebærpudding skrev:
Sender deg en god klem ❤️ Vet alt for godt hvordan du har det :(
Klikk for å utvide …
Takk! Ja huff, du har vært gjennom litt du også. Jeg synes livet er urettferdig av og til. Vi fortjener litt medvind nå, litt flaks, en opptur vi som holder på med dette! Jeg blir glad for hver og en her inne som får drømmen sin oppfylt!
 
lmn86 skrev:
God klem til deg[emoji173]️ håper du snart lykkes!! Jeg har en tipp topp svigerfamilie som er kjempe engasjerte, men min familie er ikke det! Fra mamma fikk jeg hverken lykke til eller spørsmål om hvordan uttaket hadde gått, sa hu ikke hadde hatt tid!! Men sende snapper og kommentere på andres bilder og statuser på facebook hadde hun tid til[emoji20] så skjønner hvordan du har det!! håper du får en bedre dag utover dagen[emoji173]️[emoji173]️
Klikk for å utvide …
Åh du.. Så trist å høre om din mor. Er det noe vi trenger i denne prosessen så er det noen nære å snakke med! Jeg skjønner ikke at det skal være så vanskelig å forstå det! Blir du lei deg eller klarer du å se forbi det?

Etter jeg hadde operasjon og blei deprimert og absolutt ingen spurte meg hvordan jeg hadde det - som om ingenting hadde skjedd. Da snakket jeg med min mor og fortalte hvor ille jeg hadde det og at jeg syntes hun kunne brydd seg mer. Hun la seg flat og innrømte at hun ikke hadde brydd seg nok om å snakke med meg. Samme skjedde igjen nå nettopp. Ingen spørsmål om hvordan uttaket og innsettet hadde gått. Og jeg sa til henne i fortvilelsen at jeg var skuffet over det. Nå ringer hu hver dag nesten, men nå er det jo ikke noe nytt. Og det er jo ingen god følelse at hu ringer fordi jeg har sagt det. Så jeg kunne ønske jeg kunne slå av mine følelser omkring dette og bare ikke bry meg om at dem ikke bryr seg.
 
Back
Topp