Mens vi venter ...

11 dager forbi ikm. Nok en negativ CB test idag (ukesindikator).. Så imorgen skal jeg ringe å bestille legetime, for dette er stressende! Ellers vekte mannen meg inatt i 3tiden og lurte på om jeg ville bli med til Alanya om fire dager:') Så vi reiser en uke på torsdag! Skal bli godt med en pause fra hverdagen, bryllupsplanlegging og plikter hjemme;)
 
12 dager forbi ikm nå.. Ringte legekontoret i 10-tiden idag, og fikk bestilt time til klokken 13.30. Hadde med urinprøve og leverte den i resepsjonen for testing. Negativ g-test. Var inne til legen 15-20min senere, og ble enige om at jeg skulle ta blodprøver. Både for å få sjekket hormongreier og ekstra sensitiv hcg-test via blod(?). Så nå er det bare å smøre seg med tålmodighet de neste dagene. Får forhåpentligvis svar innen torsdag (reiser på ferie da) på om jeg venter smått eller ei:) Legen mente at hvis jeg er gravid så kan det hende jeg er så kort på vei at det hadde vært for tidlig til å slå ut på g-tester uansett. Men dersom blodprøvetesten viser negativ i forhold til graviditet, og jeg ikke får mensen innen to uker, så skal jeg komme tilbake om to uker for å undersøke nærmere:)
 
Pp11.. Når skal denne prøvingen nå en ende? Når skal det bli vår tur å få den etterlengtede positive testen? Hvor lenge skal man holde ut?

To venninner, to av mine søskenbarn og tanten til ene søskenbarnet mitt har rukket å bli gravid og fått barn eller nærmer seg termin allerede. Mens vi har ikke engang fått en antydning til positiv test. De siste 3-5 mnd har vi ikke prøvd like aktivt, og stresset mindre med det å bli gravid.. Likevel, det er slitsomt å gå gjennom dette, og ikke ha noen å snakke med som går gjennom det samme..

Jeg er så sliten av dette :(
 
Hei!
Vi er like gamle og har begge samboer som reiser mye i jobben. Utrolig frustrerende når de ikke er hjemme når du trenger det. Min samboer slapp bomben om at han ville begynne å prøve et par dager før han dro 3,5 uke bort i jobb sammenheng. Holdt på å gå på veggen! Nå skal de slutte med turnus til markedet tar seg opp igjen, og er blandet følelser. Før visste jeg når han var hjemme, nå kan de sende han ut på få dagers varsel.

Vi er enda i et tidlig stadie, PP2 og 3DPO ca. Skulle helst vært gravid i går! Har du prøvd conceive plus? Vi tenker å prøve det neste PP hvis det ikke klaffer. Ta gjerne en titt innom dagboka mi :)
 
Hei!
Vi er like gamle og har begge samboer som reiser mye i jobben. Utrolig frustrerende når de ikke er hjemme når du trenger det. Min samboer slapp bomben om at han ville begynne å prøve et par dager før han dro 3,5 uke bort i jobb sammenheng. Holdt på å gå på veggen! Nå skal de slutte med turnus til markedet tar seg opp igjen, og er blandet følelser. Før visste jeg når han var hjemme, nå kan de sende han ut på få dagers varsel.

Vi er enda i et tidlig stadie, PP2 og 3DPO ca. Skulle helst vært gravid i går! Har du prøvd conceive plus? Vi tenker å prøve det neste PP hvis det ikke klaffer. Ta gjerne en titt innom dagboka mi :)


Ja, er grusomt frustrerende.. Han er borte på reisejobb nå, og kommer først hjem 2.sept. Og 10.sept gifter vi oss. Er selvfølgelig midt i den fertile uka nå, så er ikke noe håp for befruktning denne måneden heller. Jeg vet sjeldent når han skal på reising, bortsett fra denne gangen når jeg fikk vite det 3 uker før han skulle reise. Men det gjør det ikke noe enklere fordi.

Har aldri hørt om conceive plus, så må undersøke det litt tror jeg. Takk, det skal jeg gjøre :)
 
Ja, er grusomt frustrerende.. Han er borte på reisejobb nå, og kommer først hjem 2.sept. Og 10.sept gifter vi oss. Er selvfølgelig midt i den fertile uka nå, så er ikke noe håp for befruktning denne måneden heller. Jeg vet sjeldent når han skal på reising, bortsett fra denne gangen når jeg fikk vite det 3 uker før han skulle reise. Men det gjør det ikke noe enklere fordi.

Har aldri hørt om conceive plus, så må undersøke det litt tror jeg. Takk, det skal jeg gjøre :)

Absolutt ikke, og er ekstra kjipt når man bommer på EL! Så spennende, årh jeg drømmer om å gifte meg, sambo er TRÆG!!

Ei anna her inne som tipset om det, verdt et forsøk! Er to forskjellige typer, noe man sprøyter inn i skjeden og lar virke i 10-15 min, og mer et glidemiddel. Grapefrukt juice er også noe flere har prøvd, men smaker ganske bittert tror jeg!
 
Absolutt ikke, og er ekstra kjipt når man bommer på EL! Så spennende, årh jeg drømmer om å gifte meg, sambo er TRÆG!!

Ei anna her inne som tipset om det, verdt et forsøk! Er to forskjellige typer, noe man sprøyter inn i skjeden og lar virke i 10-15 min, og mer et glidemiddel. Grapefrukt juice er også noe flere har prøvd, men smaker ganske bittert tror jeg!


Åh, ja.. Han er a"aaaaldri" hjemme under EL.. Så skikkelig frustrerende:p

Mannen her er visst ikke treig:p Vi ble sammen etter å ha kjent hverandre i to uker. Vi bodde sammen etter å ha vært kjærester i to uker, men jeg flyttet offisielt inn etter 6,5 mnd. Etter 8 mnd bestemte vi oss for å prøve å få barn, tre mnd senere( 24.nov 15) forlovet vi oss, og etter 10mnd som forlova og 1år og 9mnd som kjærester gifter vi oss:') så her har det gått fort;) Iallefall alt annet enn det å faktisk bli gravid:)


Vurderer å prøve juicen. Er så redd for allergisk reaksjon nedentil :p
 
Åh, ja.. Han er a"aaaaldri" hjemme under EL.. Så skikkelig frustrerende:p

Mannen her er visst ikke treig:p Vi ble sammen etter å ha kjent hverandre i to uker. Vi bodde sammen etter å ha vært kjærester i to uker, men jeg flyttet offisielt inn etter 6,5 mnd. Etter 8 mnd bestemte vi oss for å prøve å få barn, tre mnd senere( 24.nov 15) forlovet vi oss, og etter 10mnd som forlova og 1år og 9mnd som kjærester gifter vi oss:') så her har det gått fort;) Iallefall alt annet enn det å faktisk bli gravid:)


Vurderer å prøve juicen. Er så redd for allergisk reaksjon nedentil :p

Kjent sambo i 7 år til vinteren (da bodde vi et stykke unna hverandre), vært sammen i straks 6 år, flyttet sammen etter 1,5 år. Ingen ring i siktet enda! :P
 
Kjent sambo i 7 år til vinteren (da bodde vi et stykke unna hverandre), vært sammen i straks 6 år, flyttet sammen etter 1,5 år. Ingen ring i siktet enda! :P
Da får du legge gjen noen veldig tydelige hint til ham;)
 
Ja, er grusomt frustrerende.. Han er borte på reisejobb nå, og kommer først hjem 2.sept. Og 10.sept gifter vi oss. Er selvfølgelig midt i den fertile uka nå, så er ikke noe håp for befruktning denne måneden heller. Jeg vet sjeldent når han skal på reising, bortsett fra denne gangen når jeg fikk vite det 3 uker før han skulle reise. Men det gjør det ikke noe enklere fordi.

Har aldri hørt om conceive plus, så må undersøke det litt tror jeg. Takk, det skal jeg gjøre :)
Jeg vet akkurat hvordan du har det! Det føles vanvittig håpløst og blodig urettferdig når andre rundt deg blir gravide og rekker å føde, og du ikke en gang får positiv test.. Det samme skjer og har skjedd meg det siste året også. Har du vært og sjekket at alt er som det skal med deg? Og mannen? Det er i hvert fall en lettelse å få gjort det. Jeg gjorde det etter noen måneder, fikk vist etter 7mnd at jeg ikke hadde eggløsning og enda noen måneder senere fant vi ut at mannen har dårlige svømmere, så vi er i gang med ivf! Håper det løser seg for dere ganske snart i hvert fall! :)
 
Jeg vet akkurat hvordan du har det! Det føles vanvittig håpløst og blodig urettferdig når andre rundt deg blir gravide og rekker å føde, og du ikke en gang får positiv test.. Det samme skjer og har skjedd meg det siste året også. Har du vært og sjekket at alt er som det skal med deg? Og mannen? Det er i hvert fall en lettelse å få gjort det. Jeg gjorde det etter noen måneder, fikk vist etter 7mnd at jeg ikke hadde eggløsning og enda noen måneder senere fant vi ut at mannen har dårlige svømmere, så vi er i gang med ivf! Håper det løser seg for dere ganske snart i hvert fall! :)

Planen var egentlig å gjøre det i februar/mars.. Men så gikk fastlegen min ut i permisjon for å fullføre hudsykdomspesialiseringen sin på sykehuset i et år. Og når jeg da fikk vikar så ville jeg ikke ta opp noe slikt før jeg hadde tillitt til den nye vikaren:) Meeen så kom studier, eksamen og bryllupsplanleggingen i veien og nå har jeg bestemt meg for å vente til etter bryllupet med å få sjekket opp systemet:)

Tusen takk, og lykke til, til dere også<3
 
ImageUploadedByBV Forum1471435319.107800.jpg
PP11, CD16.. Mannen er på reisejobb, og kommer ikke hjem før 2.september..
Ellers er jeg kvalm, slapp, har av og på hodepine.. Ikke sulten, men spiser konstant..
 
Gårsdagen ble tyngre enn forventet.. en dag jeg har ventet på siden januar kom plutselig flere dager for tidlig.. min bestevenninne fødte sønnen sin igår.. en dag hvor jeg egentlig skulle ha vært overlykkelig på hennes vegne, så var jeg alt annet enn glad.. Jeg sørget, var sint, bitter og trist fra det øyeblikket nyheten om at hun var innlagt på fødeavdelingen kom.. jeg klarte å holde meg fattet hele dagen og kvelden etter babyen ble født, men jeg var i dårlig humør og var uendelig lei meg.. Etter at mannen hadde slått av nattbordslampen sin så ventet jeg så lenge jeg klarte før tårene begynte å trille.. til slutt måtte jeg bare surre på meg morgenkåpen min før jeg forsvant ut på badet hvor jeg begynte å gråte.. tårene strømmet på, og jeg ble sint og frustrert på meg selv som reagerte slik..

Når jeg omsider kom meg tilbake på soverommet etter å ha luftet meg ute på verandaen i kulden så lå jeg å snufset stille en stund.. Mannen spurte om jeg var ekkel i nesa (kronisk bihulebetennelse) eller om jeg hadde grått.. og da måtte jeg bare innrømme sannheten; jeg hadde grått og blitt lei meg og fylt med sorg over at min beste venninne hadde fått barnet sitt i armene sine.. Hun prøvde ikke å bli gravid engang, og ville ikke ha barn med han som hun ble gravid med.. Hvorfor skulle hun klare det og ikke vi, som har prøvd i et år nå uten hell?! Som elsker hverandre, og ønsker å få et barn sammen? Tårene fosset som bare det når mannen kom nærmere og la armen rundt meg.. og slik lå vi lenge..

Jeg føler meg skikkelig dum, teit, smålig og som verdens verste venninne som føler det på denne måten, og jeg vet at venninnen min er overlykkelig over den lille skatten sin, og at hun elsker ham over alt på jord.. men det gjør det ikke noe mindre tungt fordi... Jeg har gruet meg til denne dagen et helt svangerskap, og føler meg rett og slett gjennområtten.. :'(
 
Gårsdagen ble tyngre enn forventet.. en dag jeg har ventet på siden januar kom plutselig flere dager for tidlig.. min bestevenninne fødte sønnen sin igår.. en dag hvor jeg egentlig skulle ha vært overlykkelig på hennes vegne, så var jeg alt annet enn glad.. Jeg sørget, var sint, bitter og trist fra det øyeblikket nyheten om at hun var innlagt på fødeavdelingen kom.. jeg klarte å holde meg fattet hele dagen og kvelden etter babyen ble født, men jeg var i dårlig humør og var uendelig lei meg.. Etter at mannen hadde slått av nattbordslampen sin så ventet jeg så lenge jeg klarte før tårene begynte å trille.. til slutt måtte jeg bare surre på meg morgenkåpen min før jeg forsvant ut på badet hvor jeg begynte å gråte.. tårene strømmet på, og jeg ble sint og frustrert på meg selv som reagerte slik..

Når jeg omsider kom meg tilbake på soverommet etter å ha luftet meg ute på verandaen i kulden så lå jeg å snufset stille en stund.. Mannen spurte om jeg var ekkel i nesa (kronisk bihulebetennelse) eller om jeg hadde grått.. og da måtte jeg bare innrømme sannheten; jeg hadde grått og blitt lei meg og fylt med sorg over at min beste venninne hadde fått barnet sitt i armene sine.. Hun prøvde ikke å bli gravid engang, og ville ikke ha barn med han som hun ble gravid med.. Hvorfor skulle hun klare det og ikke vi, som har prøvd i et år nå uten hell?! Som elsker hverandre, og ønsker å få et barn sammen? Tårene fosset som bare det når mannen kom nærmere og la armen rundt meg.. og slik lå vi lenge..

Jeg føler meg skikkelig dum, teit, smålig og som verdens verste venninne som føler det på denne måten, og jeg vet at venninnen min er overlykkelig over den lille skatten sin, og at hun elsker ham over alt på jord.. men det gjør det ikke noe mindre tungt fordi... Jeg har gruet meg til denne dagen et helt svangerskap, og føler meg rett og slett gjennområtten.. :'(

Tror det er en helt naturlig følelse for dem som prøver, spesielt de som har prøvd lenge. Siden jeg ble prøver selv så har jeg blitt tante, fått vite at min lillebror venter barn og i går fikk jeg en fortvilet telefon av ei venninne som var gravid. Hun var ikke sikker på om hun ville beholde og slet veldig med ideen om et svangerskap skulle ødelegge kroppen hennes, men også det å sette et barn til i et forhold som har vært ustabilt.

Med lillebroren min, så gråt jeg noen modige tårer. Jeg hadde så lyst til å være først av mine helsøsken. Det har lagt seg, og nå gleder jeg meg til å bli tante nok en gang.

Venninna mi var redd for å komme til meg når hun visste at jeg prøvde, mens hun ble gravid bare han nøs på henne omtrent. Tok det faktisk bedre enn når lillebroren min fortalte.

Jeg har bare prøvd 2 PP, og har nå en prøvepause. Så kan ikke forestille meg hvor vondt det må være når du har prøvd i et år. Ville bare si at det er helt naturlig å ha slike følelser og forhåpentligvis så blir det bedre med tiden. Alt vil være glemt når det endelig er deres tur til å få en liten spire ❤
 
Tror det er en helt naturlig følelse for dem som prøver, spesielt de som har prøvd lenge. Siden jeg ble prøver selv så har jeg blitt tante, fått vite at min lillebror venter barn og i går fikk jeg en fortvilet telefon av ei venninne som var gravid. Hun var ikke sikker på om hun ville beholde og slet veldig med ideen om et svangerskap skulle ødelegge kroppen hennes, men også det å sette et barn til i et forhold som har vært ustabilt.

Med lillebroren min, så gråt jeg noen modige tårer. Jeg hadde så lyst til å være først av mine helsøsken. Det har lagt seg, og nå gleder jeg meg til å bli tante nok en gang.

Venninna mi var redd for å komme til meg når hun visste at jeg prøvde, mens hun ble gravid bare han nøs på henne omtrent. Tok det faktisk bedre enn når lillebroren min fortalte.

Jeg har bare prøvd 2 PP, og har nå en prøvepause. Så kan ikke forestille meg hvor vondt det må være når du har prøvd i et år. Ville bare si at det er helt naturlig å ha slike følelser og forhåpentligvis så blir det bedre med tiden. Alt vil være glemt når det endelig er deres tur til å få en liten spire ❤
Takk for gode ord <3 Gråt lenge inatt, og har grått i en time eller så nå.. Er ikke noe gøy å ha det slik som dette og skulle ønske jeg ble glad på venninnen min sine vegne, istedenfor trist og lei meg.. Håper det snart blir vår tur, og at disse vonde følelsene forsvinner <3

Fant dagboken din igår kveld, og leste meg gjennom hele.. må være trasig for deg også å gå gjennom prøvepause allerede nå.. håper spiren sitter fort hos dere, og at når dere får satt igang prøvingen gjen at den sitter <3

Gratulerer med tantebarnet som er på vei:)
 
Back
Topp