Mens vi venter på en skatt nr. 2 ❤️

Ja det er sant, at det er så mange ukjente faktorer så man kan aldri planlegge konkret for hvordan det blir. Men så bra å høre at du gleder deg til å føde denne gangen! :) Gleder meg mer enn jeg gruer meg jeg også, er glad for det!

Nei, det er jo akkurat det. Riene mine har ikke vært like med noen av ungene, så... Selv den håndteringen kan jo bli vippet av pinnen. Men det er noe med det å skjønne gangen i det, og ha fått info på forhånd om ting. Det hjelper veldig, og det å ikke grue seg, gjør at man ikke anspenner seg like mye. Siste fødsel var feks den første fødselen hvor jeg aldri nådde 10 på smerteskalaen, liksom..!
 
Nei, det er jo akkurat det. Riene mine har ikke vært like med noen av ungene, så... Selv den håndteringen kan jo bli vippet av pinnen. Men det er noe med det å skjønne gangen i det, og ha fått info på forhånd om ting. Det hjelper veldig, og det å ikke grue seg, gjør at man ikke anspenner seg like mye. Siste fødsel var feks den første fødselen hvor jeg aldri nådde 10 på smerteskalaen, liksom..!
Ja tror det å ha kunnskap om hva som skjer under fødsel og de ulike scenariene hjelper mye. Men hører mange si at fødsel nr. 2, 3 osv er lettere enn nr. 1, lurer på hvor mye som skyldes at man mentalt og fysisk har vært gjennom det før, og hvor mye som skyldes at man kanskje er bedre forberedt og dermed mer avslappet.. Altså om nr. 1 alltid vil bli den tøffeste uansett, eller om mine forberedelser nå kan ha god effekt.. Noe effekt må det vel ha uansett, å være forberedt kontra å ikke være det :)
 
Ja tror det å ha kunnskap om hva som skjer under fødsel og de ulike scenariene hjelper mye. Men hører mange si at fødsel nr. 2, 3 osv er lettere enn nr. 1, lurer på hvor mye som skyldes at man mentalt og fysisk har vært gjennom det før, og hvor mye som skyldes at man kanskje er bedre forberedt og dermed mer avslappet.. Altså om nr. 1 alltid vil bli den tøffeste uansett, eller om mine forberedelser nå kan ha god effekt.. Noe effekt må det vel ha uansett, å være forberedt kontra å ikke være det :)

Tror det kan handle litt om det du sier der; at man er uforberedt. Men også kanskje at kroppen bruker lang tid på å modne første gang, og at man ikke er så forberedt på at det er SÅ slitsomt osv osv. At man kanskje er mer klar for det andre gang (og at det samtidig går fortere).

Her synes jeg dog gang 1 var bedre enn gang 2, da; på sett og vis. (Rier i lårene er vondt.) Tiden etterpå var verre med 1, dog. Var ikke forberedt på klipp i underlivet (ikke forberedt på noe egentlig), og hvor mye vondter jeg hadde etterpå; av sammensatte grunner. Etter nr2 kunne jeg hoppe rundt bare timer etter fødsel.

Men jeg tror forberedelse er gull altså. Med nr3 hadde jeg altså gjort det, og beholdt roen mye bedre da!
 
Tror det kan handle litt om det du sier der; at man er uforberedt. Men også kanskje at kroppen bruker lang tid på å modne første gang, og at man ikke er så forberedt på at det er SÅ slitsomt osv osv. At man kanskje er mer klar for det andre gang (og at det samtidig går fortere).

Her synes jeg dog gang 1 var bedre enn gang 2, da; på sett og vis. (Rier i lårene er vondt.) Tiden etterpå var verre med 1, dog. Var ikke forberedt på klipp i underlivet (ikke forberedt på noe egentlig), og hvor mye vondter jeg hadde etterpå; av sammensatte grunner. Etter nr2 kunne jeg hoppe rundt bare timer etter fødsel.

Men jeg tror forberedelse er gull altså. Med nr3 hadde jeg altså gjort det, og beholdt roen mye bedre da!
Nyttig å høre dine erfaringer fra de ulike fødslene :) Blir spennende å høre hvordan fødsel nr. 4 blir! Og ikke minst, NÅR ;)
 
37 fullgåtte uker! :love017

Enda en milepæl er nådd - om lille i magen skulle bli født nå er hun ikke lenger prematur :Heartpink
Jeg er nå 37+5, og har begynt svangerskapspermisjonen. Det er veldig godt! Jeg og mannen har gjort unna alle forberedelser vi ønsket å gjøre før fødsel, så nå er det bare å nyte sommerferien og vente. Med tanke på den tunge kroppen ser jeg frem til fødsel, men samtidig er jeg faktisk mindre utålmodig nå enn tidligere. Vi gleder oss masse til å bli foreldre og hilse på lille i magen, men jeg vet at det er veldig nærme nå uansett, så da prøver jeg heller å sette pris på hver dag frem til det endelig skjer. Jeg har ingen modningstegn foreløpig (annet enn kynnere og nedpress som jeg har hatt lenge), så det kan gå lang tid fremdeles. Satser på at tålmodigheten holder :)
 
Godt du enda har tålmodighet i alle fall ❤️ her har den rent helt fra meg de siste dagene :hilarious:
 
Godt du enda har tålmodighet i alle fall ❤️ her har den rent helt fra meg de siste dagene :hilarious:
Hehe, veldig forståelig det! Jeg tror det er det at jeg vet at livet blir snudd opp ned når som helst nå (siden det er første barnet) som gjør at jeg blir litt nervøs også, og dermed synes det er greit at det ikke skjer heelt enda :smiley-ashamed004 Håper du slipper gå så veldig mye lenger, følger spent med :D
 
Hehe, veldig forståelig det! Jeg tror det er det at jeg vet at livet blir snudd opp ned når som helst nå (siden det er første barnet) som gjør at jeg blir litt nervøs også, og dermed synes det er greit at det ikke skjer heelt enda :smiley-ashamed004 Håper du slipper gå så veldig mye lenger, følger spent med :D

Den ser jeg. Vet jo det blir en omveltning her også; å plutselig ha to små i hus. Men kommer liksom ikke unna den uansett nå; og jeg synes det er tungt å være gravid og ha småbarn.. Så nå vil jeg bare bli ferdig med det :hilarious:
Men ja. Det er jo greit å ha den innstillingen som du har sånn sett. At du ikke er utålmodig før 38 uker (mens du potensielt sett kan gå 3-4 uker til!)

Jeg tenker selv at jeg har vel egentlig 21 dager igjen MAKS uansett. Innen de neste 21 dagene, så føder jeg, uansett. Mest sannsynlig innen 2 uker. Forhåpentligvis innen 1 uke. :P
Så det er jo ikke så lenge. I teorien. Men har vært noen tunge dager, så... ><
 
Åååååhh, herremin som tiden flyr! Fantastisk å høre at alt står så bra til og at du nyter den siste tiden med kulemagen nå, veldig gledelig oppdatering fra deg :Heartred Masse masse lykke til med innspurten, måtte både den siste tiden og fødselen by på gode opplevelser :love017
 
Den ser jeg. Vet jo det blir en omveltning her også; å plutselig ha to små i hus. Men kommer liksom ikke unna den uansett nå; og jeg synes det er tungt å være gravid og ha småbarn.. Så nå vil jeg bare bli ferdig med det :hilarious:
Men ja. Det er jo greit å ha den innstillingen som du har sånn sett. At du ikke er utålmodig før 38 uker (mens du potensielt sett kan gå 3-4 uker til!)

Jeg tenker selv at jeg har vel egentlig 21 dager igjen MAKS uansett. Innen de neste 21 dagene, så føder jeg, uansett. Mest sannsynlig innen 2 uker. Forhåpentligvis innen 1 uke. :p
Så det er jo ikke så lenge. I teorien. Men har vært noen tunge dager, så... ><
Ja skjønner godt at det må være mer krevende å være gravid med en liten en i tillegg :smiley-ashamed004 ja tror jeg gjør lurt i å prøve å ikke forvente fødsel med det første..

Nei det er jo ikke lenge, i teorien. Men dagene (og timene…) kan føles uendelig lange når man bare går og venter :p
 
Ja skjønner godt at det må være mer krevende å være gravid med en liten en i tillegg :smiley-ashamed004 ja tror jeg gjør lurt i å prøve å ikke forvente fødsel med det første..

Nei det er jo ikke lenge, i teorien. Men dagene (og timene…) kan føles uendelig lange når man bare går og venter :p

Ja det er akkurat det. Og nå har jeg bestemt meg for å være ferdig, så da blir det lenge å vente en ekstra dag :hilarious:
 
Åååååhh, herremin som tiden flyr! Fantastisk å høre at alt står så bra til og at du nyter den siste tiden med kulemagen nå, veldig gledelig oppdatering fra deg :Heartred Masse masse lykke til med innspurten, måtte både den siste tiden og fødselen by på gode opplevelser :love017
Tusen takk VakreVenus! Ja håper det blir fine opplevelser fremover, er veldig spennende :love017 Håper alt er bra med deg og familien din :Heartpink
 
Ååå for ei spennende tid du er inne i nå❤️ Nyyyt alt du kan, både nå og etterpå og underveis i fødsel viss det er mulig :D ❤️
 
37 fullgåtte uker! :love017

Enda en milepæl er nådd - om lille i magen skulle bli født nå er hun ikke lenger prematur :Heartpink
Jeg er nå 37+5, og har begynt svangerskapspermisjonen. Det er veldig godt! Jeg og mannen har gjort unna alle forberedelser vi ønsket å gjøre før fødsel, så nå er det bare å nyte sommerferien og vente. Med tanke på den tunge kroppen ser jeg frem til fødsel, men samtidig er jeg faktisk mindre utålmodig nå enn tidligere. Vi gleder oss masse til å bli foreldre og hilse på lille i magen, men jeg vet at det er veldig nærme nå uansett, så da prøver jeg heller å sette pris på hver dag frem til det endelig skjer. Jeg har ingen modningstegn foreløpig (annet enn kynnere og nedpress som jeg har hatt lenge), så det kan gå lang tid fremdeles. Satser på at tålmodigheten holder :)
Hjelp, var det ikke forrige uke du ble gravid?! Det føles iallefall sånn - tenk at plutselig er tiden her og snart holder du den lille skatten i armene dine! Min lille skatt er ikke så liten lenger, han er plutselig blitt fire måneder, vokser som fy og smiler og pludrer til alle! Masse lykke til med innspurten, du har en fantastisk tid i vente. Jeg vil bade gi deg ett råd, fra en nybakt mor til en annen: lukk ørene for alle som vil gi råd. Din baby, ditt ansvar, ditt valg. Du vet best hva som fungerer for deg og den lille, selv om alle rundt deg vil mene noe.
 
Back
Topp