Mens vi venter på en skatt nr. 2 ❤️

[Alfakrøll]

Så gøy å lese at du har OUL senere i dag Tenk at du har kommet så langt allerede! Masse lykke til i dag

Ja det er helt sprøtt at jeg har kommet så langt.. Det har føltes som en evighet siden forrige ultralyd, samtidig som tiden går litt raskere nå enn i 1. trimester. Takk for det

 

[Lillafrosk]

Håper du får en fin opplevelse på OUL, og gjerne et par fine bilder! Dere skulle vite kjønn om mulig?

 

[LilleVimsen]

Tusen takk Var akkurat innom din dagbok nå, gratulerer så mye med å være over 12+0! Denne gangen skal det gå bra. Spennende med ultralyd om en uke, håper det blir en god opplevelse

Tusen takk! Er godt å være 12 fullgåtte uker og snart i 2. trimester Ja, kjenner jeg grugleder meg! Hadde ingen god opplevelse på sykehuset der sist (MA), så håper det blir bedre nå
Spennende med OUL! Håper alt fortsatt ser bra ut, og at du får vite kjønnet (om dere fortsatt ville?)

 

[Hirka89]

Ja det er helt sprøtt at jeg har kommet så langt.. Det har føltes som en evighet siden forrige ultralyd, samtidig som tiden går litt raskere nå enn i 1. trimester. Takk for det

Ja enig i at 1 trimester går tregt, og også frem til OUL egentlig. Men etter OUL går tiden bare raskere og raskere og raskere Kjenner jeg har litt småpanikk over at jeg nærmer meg slutten, selv om det skal bli godt å bli ferdig også. Gleder meg til oppdatering etter du har vært på OUL

 

[Alfakrøll]

Håper du får en fin opplevelse på OUL, og gjerne et par fine bilder! Dere skulle vite kjønn om mulig?

Takk, det håper jeg også Ja vil gjerne vite kjønn. Har klart å holde meg fra å bestille privat ultralyd for å få vite, så nå vil vi vite

 

[Alfakrøll]

Tusen takk! Er godt å være 12 fullgåtte uker og snart i 2. trimester Ja, kjenner jeg grugleder meg! Hadde ingen god opplevelse på sykehuset der sist (MA), så håper det blir bedre nå
Spennende med OUL! Håper alt fortsatt ser bra ut, og at du får vite kjønnet (om dere fortsatt ville?)

Veldig forståelig at du grugleder deg, spesielt med tanke på sist gang som må ha vært helt forferdelig.. Håper denne opplevelsen bare blir god, det fortjener du virkelig Ja håper det.. Det hjelper heldigvis at jeg kjenner liv nå, så jeg vet at babyen lever og har vokst siden sist Ja vil gjerne vite kjønn

 

[Alfakrøll]

Ja enig i at 1 trimester går tregt, og også frem til OUL egentlig. Men etter OUL går tiden bare raskere og raskere og raskere Kjenner jeg har litt småpanikk over at jeg nærmer meg slutten, selv om det skal bli godt å bli ferdig også. Gleder meg til oppdatering etter du har vært på OUL

Ah, akkurat nå ble jeg glad for å høre at tiden går raskere etter OUL, for føler det er såå lenge igjen. Men blir sikkert litt som du sier, at når jeg nærmer meg slutten blir jeg nok kanskje litt stressa også, hehe. Koselig, skal prøve å ikke være alt for treg med å oppdatere

 

[Lillafrosk]

Takk, det håper jeg også Ja vil gjerne vite kjønn. Har klart å holde meg fra å bestille privat ultralyd for å få vite, så nå vil vi vite

Da blir det jo litt ekstra spennende!

 

[VakreVenus]

Åh, så fint å høre fra deg igjen og at formen er bedre, så du klarer å nyte nå Og ja, helt villt at hun egentlig kan komme når som helst nå, bikket 37+0 og er dermed forbi prematur-stadiet i dag, så nå er hun "ferdig bakt" og skal bare fete seg opp den siste tiden Innmari moro med oul etterpå, da venter jeg spent på oppdatering fra det!!

 

[VakreVenus]

Er så spent på oppdatering fra oul'en din Alfakrøll!!

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Hvordan gikk det på OUL?

 

[Kitty]

Håper ul gikk fint igår

 

[Alfakrøll]

Åh, så fint å høre fra deg igjen og at formen er bedre, så du klarer å nyte nå Og ja, helt villt at hun egentlig kan komme når som helst nå, bikket 37+0 og er dermed forbi prematur-stadiet i dag, så nå er hun "ferdig bakt" og skal bare fete seg opp den siste tiden Innmari moro med oul etterpå, da venter jeg spent på oppdatering fra det!!

Er så spent på oppdatering fra oul'en din Alfakrøll!!

Tenk det, at hun er "ferdig" og snart klar for å komme ut og møte mammaen og pappaen sin
Straks ferdig med å skrive oppdateringen fra OUL

 

[Alfakrøll]

Hvordan gikk det på OUL?

Håper ul gikk fint igår

Oppdatering kommer veldig snart

 

[Alfakrøll]

Ordinær ultralyd

I går var jeg på ordinær ultralyd, og det meste gikk veldig bra. Jeg var veldig nervøs til tross for at jeg har kjent godt med liv de siste dagene, men alt var heldigvis bra med lille skatten i magen, og det er det aller viktigste Hjertet banket og lille babyen var såå fin der den lå og slappet av Babyen hadde vokst som den skulle, og alt de målte og undersøkte var i skjønneste orden. Takknemlig!

Jordmor sjekket også morkakens plassering, og var ganske sikker på at den lå delvis over livmorhalsen. Jeg får derfor en ekstra ultralyd i uke 32, for å se om morkaken har flyttet seg. Jeg har heldigvis ikke hatt noen blødninger, men skjønner at risikoen for å få det er litt høyere enn om morkaken ikke var over åpningen..

På slutten av timen spurte jordmor om vi hadde noen spørsmål, og det hadde vi.. De hadde ikke nevnt noe om kjønn, og ikke spurt om vi ønsket å vite. Men det ønsket vi jo! Og da tok hun en rask titt og sa at det så ut som ei jente Det stemte med magefølelsen min som sa jente, men dessverre satt både jeg og mannen igjen med følelsen av at jordmor ikke sjekket ordentlig. Hun sa heller ikke noe om hvorfor hun trodde det var jente (det var fra en vinkel der man ikke så noen genitalia), så jeg er litt usikker på om det stemmer.. Jeg blir glad for begge kjønn, men akkurat nå føler jeg at jeg ikke egentlig har fått et ordentlig svar. Inntrykket mitt av jordmor forsterker nok denne følelsen, skriver mer om det under her.

Til tross for gode nyheter på ultralyden, satt jeg og gråt på skulderen til mannen i kantina på sykehuset etter ultralyden. Gravidhormonene og all spenningen som hadde bygd seg opp spilte nok en rolle for at det var mye følelser, men jeg var ganske lei meg etter timen. Det skyldtes hovedsakelig at jordmor generelt var ganske krass, og det ble ikke en like hyggelig opplevelse som sist gang (annen jordmor). Spesielt da vi pratet om at jeg går på albyl-e var jordmor skikkelig uhyggelig. Hun sa at jeg aldri skulle ha fått albyl-e etter å ha mistet bare to ganger, for "her må man miste fire ganger for å få det", og hun syntes det var uhørt at jeg fremdeles gikk på det og sa at jeg måtte slutte med en gang. Hun ville til og med ha navnet på gynekologen som hadde gitt meg resepten!? Det føltes ut som om jeg fikk kjeft, for noe som er gjort i beste mening for å prøve å redusere risikoen for flere vonde opplevelser og for å øke sjansene for et etterlengtet barn. Jeg prøvde å si at jeg har fått det anbefalt fra både to gynekologer og fastlegen min, og at da jeg var på tidlig OUL (på samme sykehus!) fikk jeg klarsignal fra jordmoren om å gå på det frem til OUL, men det hjalp ikke. Det er tydelig at selv ikke jordmødrene på samme sykehus er enige.. Så nå slutter jeg med albyl-e (ble også litt engstelig for å ta det videre pga. økt blødningsrisiko grunnet morkake over livmorhalsen..), og bekymrer meg naturlig nok for det. Det går nok helt fint, men jeg vet at flere går på det lengre og jeg får en del frykttanker. Tenk om det var albyl-e som gjorde at alt har gått så fint til nå? Kanskje jeg burde tatt det til lille er levedyktig på utsiden i det minste? Jeg har bestemt meg for å bestille en ny ultralydtime, for å se at det går fint med lille jenta mi (?) etter at jeg har sluttet med albyl-e, og forhåpentligvis få en positiv opplevelse. Jeg ønsker også en ny sjekk av morkakens plassering, og få litt mer informasjon rundt det, for det fikk jeg ikke på OUL. Jeg engster meg dessverre veldig mye, og kjenner at jeg ble veldig urolig etter ultralyden. Jeg har mange spørsmål, og håper jeg neste gang kan treffe på en hyggelig gynekolog med litt empati som kan betrygge en sårbar førstegangsgravid..

 

[Lillafrosk]

Ordinær ultralyd

I går var jeg på ordinær ultralyd, og det meste gikk veldig bra. Jeg var veldig nervøs til tross for at jeg har kjent godt med liv de siste dagene, men alt var heldigvis bra med lille skatten i magen, og det er det aller viktigste Hjertet banket og lille babyen var såå fin der den lå og slappet av Babyen hadde vokst som den skulle, og alt de målte og undersøkte var i skjønneste orden. Takknemlig!

Jordmor sjekket også morkakens plassering, og var ganske sikker på at den lå delvis over livmorhalsen. Jeg får derfor en ekstra ultralyd i uke 32, for å se om morkaken har flyttet seg. Jeg har heldigvis ikke hatt noen blødninger, men skjønner at risikoen for å få det er litt høyere enn om morkaken ikke var over åpningen..

På slutten av timen spurte jordmor om vi hadde noen spørsmål, og det hadde vi.. De hadde ikke nevnt noe om kjønn, og ikke spurt om vi ønsket å vite. Men det ønsket vi jo! Og da tok hun en rask titt og sa at det så ut som ei jente Det stemte med magefølelsen min som sa jente, men dessverre satt både jeg og mannen igjen med følelsen av at jordmor ikke sjekket ordentlig. Hun sa heller ikke noe om hvorfor hun trodde det var jente (det var fra en vinkel der man ikke så noen genitalia), så jeg er litt usikker på om det stemmer.. Jeg blir glad for begge kjønn, men akkurat nå føler jeg at jeg ikke egentlig har fått et ordentlig svar. Inntrykket mitt av jordmor forsterker nok denne følelsen, skriver mer om det under her.

Til tross for gode nyheter på ultralyden, satt jeg og gråt på skulderen til mannen i kantina på sykehuset etter ultralyden. Gravidhormonene og all spenningen som hadde bygd seg opp spilte nok en rolle for at det var mye følelser, men jeg var ganske lei meg etter timen. Det skyldtes hovedsakelig at jordmor generelt var ganske krass, og det ble ikke en like hyggelig opplevelse som sist gang (annen jordmor). Spesielt da vi pratet om at jeg går på albyl-e var jordmor skikkelig uhyggelig. Hun sa at jeg aldri skulle ha fått albyl-e etter å ha mistet bare to ganger, for "her må man miste fire ganger for å få det", og hun syntes det var uhørt at jeg fremdeles gikk på det og sa at jeg måtte slutte med en gang. Hun ville til og med ha navnet på gynekologen som hadde gitt meg resepten!? Det føltes ut som om jeg fikk kjeft, for noe som er gjort i beste mening for å prøve å redusere risikoen for flere vonde opplevelser og for å øke sjansene for et etterlengtet barn. Jeg prøvde å si at jeg har fått det anbefalt fra både to gynekologer og fastlegen min, og at da jeg var på tidlig OUL (på samme sykehus!) fikk jeg klarsignal fra jordmoren om å gå på det frem til OUL, men det hjalp ikke. Det er tydelig at selv ikke jordmødrene på samme sykehus er enige.. Så nå slutter jeg med albyl-e (ble også litt engstelig for å ta det videre pga. økt blødningsrisiko grunnet morkake over livmorhalsen..), og bekymrer meg naturlig nok for det. Det går nok helt fint, men jeg vet at flere går på det lengre og jeg får en del frykttanker. Tenk om det var albyl-e som gjorde at alt har gått så fint til nå? Kanskje jeg burde tatt det til lille er levedyktig på utsiden i det minste? Jeg har bestemt meg for å bestille en ny ultralydtime, for å se at det går fint med lille jenta mi (?) etter at jeg har sluttet med albyl-e, og forhåpentligvis få en positiv opplevelse. Jeg ønsker også en ny sjekk av morkakens plassering, og få litt mer informasjon rundt det, for det fikk jeg ikke på OUL. Jeg engster meg dessverre veldig mye, og kjenner at jeg ble veldig urolig etter ultralyden. Jeg har mange spørsmål, og håper jeg neste gang kan treffe på en hyggelig gynekolog med litt empati som kan betrygge en sårbar førstegangsgravid..

Det høres ut som om jordmoren dyttet på sine egne personlige meninger over på deg, og jeg ville absolutt ha fått en second opinion på det altså!
Gjerne samtale med gynekolog som har gitt deg det. Det er klart, jordmødre har også lang utdannelse, men at du helst skulle ha mistet et par ganger til før du fikk det i utgangspunktet, er jo litt teit...
Blodfortynnende skal jo, etter hva jeg leser, være ufarlig for fosteret; men kunne forebygge blodpropp, svangerskapsforgiftning og blodpropp i morkaken.. (men kan øke sjansene for blødning hos deg, da. Likevel, så vil jo dem med tidligere blodpropp bli anbefalt å gå på medisinen til 6 uker etter fødsel for å forebygge blodpropp, så...)

Nei, second opinion er nok lurt her! Finnes utrolig mange ulike meninger på medisin. Det er jo f.eks slik at hvert enkelt sykehus har ulike prosedyrer og retningslinjer på samme ting (selv her jeg bor, hvor sykehusene i teorien skal være det samme sykehuset - Helgelandssykehuset, men i praksis har to ulike retningslinjer på f.eks fødsel.. ).

Forøvrig, fint at alt så bra ut!! Men kjedelig at du fikk en slik jm.. snakk om å gjøre noe koselig til en uhyggelig opplevelse...... :/

 

[VakreVenus]

Ordinær ultralyd

I går var jeg på ordinær ultralyd, og det meste gikk veldig bra. Jeg var veldig nervøs til tross for at jeg har kjent godt med liv de siste dagene, men alt var heldigvis bra med lille skatten i magen, og det er det aller viktigste Hjertet banket og lille babyen var såå fin der den lå og slappet av Babyen hadde vokst som den skulle, og alt de målte og undersøkte var i skjønneste orden. Takknemlig!

Jordmor sjekket også morkakens plassering, og var ganske sikker på at den lå delvis over livmorhalsen. Jeg får derfor en ekstra ultralyd i uke 32, for å se om morkaken har flyttet seg. Jeg har heldigvis ikke hatt noen blødninger, men skjønner at risikoen for å få det er litt høyere enn om morkaken ikke var over åpningen..

På slutten av timen spurte jordmor om vi hadde noen spørsmål, og det hadde vi.. De hadde ikke nevnt noe om kjønn, og ikke spurt om vi ønsket å vite. Men det ønsket vi jo! Og da tok hun en rask titt og sa at det så ut som ei jente Det stemte med magefølelsen min som sa jente, men dessverre satt både jeg og mannen igjen med følelsen av at jordmor ikke sjekket ordentlig. Hun sa heller ikke noe om hvorfor hun trodde det var jente (det var fra en vinkel der man ikke så noen genitalia), så jeg er litt usikker på om det stemmer.. Jeg blir glad for begge kjønn, men akkurat nå føler jeg at jeg ikke egentlig har fått et ordentlig svar. Inntrykket mitt av jordmor forsterker nok denne følelsen, skriver mer om det under her.

Til tross for gode nyheter på ultralyden, satt jeg og gråt på skulderen til mannen i kantina på sykehuset etter ultralyden. Gravidhormonene og all spenningen som hadde bygd seg opp spilte nok en rolle for at det var mye følelser, men jeg var ganske lei meg etter timen. Det skyldtes hovedsakelig at jordmor generelt var ganske krass, og det ble ikke en like hyggelig opplevelse som sist gang (annen jordmor). Spesielt da vi pratet om at jeg går på albyl-e var jordmor skikkelig uhyggelig. Hun sa at jeg aldri skulle ha fått albyl-e etter å ha mistet bare to ganger, for "her må man miste fire ganger for å få det", og hun syntes det var uhørt at jeg fremdeles gikk på det og sa at jeg måtte slutte med en gang. Hun ville til og med ha navnet på gynekologen som hadde gitt meg resepten!? Det føltes ut som om jeg fikk kjeft, for noe som er gjort i beste mening for å prøve å redusere risikoen for flere vonde opplevelser og for å øke sjansene for et etterlengtet barn. Jeg prøvde å si at jeg har fått det anbefalt fra både to gynekologer og fastlegen min, og at da jeg var på tidlig OUL (på samme sykehus!) fikk jeg klarsignal fra jordmoren om å gå på det frem til OUL, men det hjalp ikke. Det er tydelig at selv ikke jordmødrene på samme sykehus er enige.. Så nå slutter jeg med albyl-e (ble også litt engstelig for å ta det videre pga. økt blødningsrisiko grunnet morkake over livmorhalsen..), og bekymrer meg naturlig nok for det. Det går nok helt fint, men jeg vet at flere går på det lengre og jeg får en del frykttanker. Tenk om det var albyl-e som gjorde at alt har gått så fint til nå? Kanskje jeg burde tatt det til lille er levedyktig på utsiden i det minste? Jeg har bestemt meg for å bestille en ny ultralydtime, for å se at det går fint med lille jenta mi (?) etter at jeg har sluttet med albyl-e, og forhåpentligvis få en positiv opplevelse. Jeg ønsker også en ny sjekk av morkakens plassering, og få litt mer informasjon rundt det, for det fikk jeg ikke på OUL. Jeg engster meg dessverre veldig mye, og kjenner at jeg ble veldig urolig etter ultralyden. Jeg har mange spørsmål, og håper jeg neste gang kan treffe på en hyggelig gynekolog med litt empati som kan betrygge en sårbar førstegangsgravid..

Åååå, det var jo ikke SÅNN denne dagen skulle bli for deg/dere! Dette skulle jo være en lykkens dag, men hun jordmoren der hørtes jo rett og slett ut som en heks, så jeg forstår GODT at du endte med gråt! Enda godt lille har det tipptopp hvertfall, men innmari synd at gleden for det ble noe overskygget at den forferdelige oppførselen og fremtoningen til jm
Håper og tror at neste ul blir en myyye bedre opplevelse, og at dere da også får vite med større sikkerhet hvilket kjønn lille er Jeg ville forøvrig også skrevet spesifikt i fødebrevet at denne jordmoren (med fullt navn) ikke er ønsket til å være din jordmor under fødselen, når den tid kommer. Håper du snart får det bedre, og at du kan slå deg til ro med hva du føler er riktig angående albyl-e'en, for dette her fortjente du slettes ikke godeste Alfakrøll!

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Ordinær ultralyd

I går var jeg på ordinær ultralyd, og det meste gikk veldig bra. Jeg var veldig nervøs til tross for at jeg har kjent godt med liv de siste dagene, men alt var heldigvis bra med lille skatten i magen, og det er det aller viktigste Hjertet banket og lille babyen var såå fin der den lå og slappet av Babyen hadde vokst som den skulle, og alt de målte og undersøkte var i skjønneste orden. Takknemlig!

Jordmor sjekket også morkakens plassering, og var ganske sikker på at den lå delvis over livmorhalsen. Jeg får derfor en ekstra ultralyd i uke 32, for å se om morkaken har flyttet seg. Jeg har heldigvis ikke hatt noen blødninger, men skjønner at risikoen for å få det er litt høyere enn om morkaken ikke var over åpningen..

På slutten av timen spurte jordmor om vi hadde noen spørsmål, og det hadde vi.. De hadde ikke nevnt noe om kjønn, og ikke spurt om vi ønsket å vite. Men det ønsket vi jo! Og da tok hun en rask titt og sa at det så ut som ei jente Det stemte med magefølelsen min som sa jente, men dessverre satt både jeg og mannen igjen med følelsen av at jordmor ikke sjekket ordentlig. Hun sa heller ikke noe om hvorfor hun trodde det var jente (det var fra en vinkel der man ikke så noen genitalia), så jeg er litt usikker på om det stemmer.. Jeg blir glad for begge kjønn, men akkurat nå føler jeg at jeg ikke egentlig har fått et ordentlig svar. Inntrykket mitt av jordmor forsterker nok denne følelsen, skriver mer om det under her.

Til tross for gode nyheter på ultralyden, satt jeg og gråt på skulderen til mannen i kantina på sykehuset etter ultralyden. Gravidhormonene og all spenningen som hadde bygd seg opp spilte nok en rolle for at det var mye følelser, men jeg var ganske lei meg etter timen. Det skyldtes hovedsakelig at jordmor generelt var ganske krass, og det ble ikke en like hyggelig opplevelse som sist gang (annen jordmor). Spesielt da vi pratet om at jeg går på albyl-e var jordmor skikkelig uhyggelig. Hun sa at jeg aldri skulle ha fått albyl-e etter å ha mistet bare to ganger, for "her må man miste fire ganger for å få det", og hun syntes det var uhørt at jeg fremdeles gikk på det og sa at jeg måtte slutte med en gang. Hun ville til og med ha navnet på gynekologen som hadde gitt meg resepten!? Det føltes ut som om jeg fikk kjeft, for noe som er gjort i beste mening for å prøve å redusere risikoen for flere vonde opplevelser og for å øke sjansene for et etterlengtet barn. Jeg prøvde å si at jeg har fått det anbefalt fra både to gynekologer og fastlegen min, og at da jeg var på tidlig OUL (på samme sykehus!) fikk jeg klarsignal fra jordmoren om å gå på det frem til OUL, men det hjalp ikke. Det er tydelig at selv ikke jordmødrene på samme sykehus er enige.. Så nå slutter jeg med albyl-e (ble også litt engstelig for å ta det videre pga. økt blødningsrisiko grunnet morkake over livmorhalsen..), og bekymrer meg naturlig nok for det. Det går nok helt fint, men jeg vet at flere går på det lengre og jeg får en del frykttanker. Tenk om det var albyl-e som gjorde at alt har gått så fint til nå? Kanskje jeg burde tatt det til lille er levedyktig på utsiden i det minste? Jeg har bestemt meg for å bestille en ny ultralydtime, for å se at det går fint med lille jenta mi (?) etter at jeg har sluttet med albyl-e, og forhåpentligvis få en positiv opplevelse. Jeg ønsker også en ny sjekk av morkakens plassering, og få litt mer informasjon rundt det, for det fikk jeg ikke på OUL. Jeg engster meg dessverre veldig mye, og kjenner at jeg ble veldig urolig etter ultralyden. Jeg har mange spørsmål, og håper jeg neste gang kan treffe på en hyggelig gynekolog med litt empati som kan betrygge en sårbar førstegangsgravid..

Først av alt: Så deilig den lille har det tipptopp og alt er bare fint med lilleskatten inne i magen

Men er veldig lei meg for at dere skulle treffe på ei skikkelig sjefsf**** av ei jordmor Skulle ikke vært lov å ha en slik holdning til gravide, og når hun i tillegg vet hva dere har vært gjennom. Nei, vettu hva, jeg hadde klagd på dama jeg ass
Skulle jo ikke vært den opplevelsen dere skulle sitte igjen med i etterkant, skulle jo vært en gledens dag og etterlatt dere i lykkerus, i motsetning til nå

Tenker det blir fint for dere å få en annen ultralydstime, der dere blir godt tatt imot og får svar på alle dine spørsmål og får en fin titt på lille igjen

 

[ElskerJesus♡]

Å kjære deg, så vondt at du fekk den opplevelsen ❤ her ville eg egentlig sendt ei klage til sjukehuset på måten du blei møtt på. Det er ganske viktig å gi tilbakemelding på slikt, for eg tviler på at sjukehuset ønsker slik oppførsel.

Eg blei også tilbudt albyl-e etter å kun ha mista 2, og det etter eg hadde født 2 friske også.

Nei off, rist støvet fra henne av deg!

Og så tenker eg på tampen her at jordmor hadde nok ikkje sagt jente hadde hu ikkje vært trygg i det, for slike sinnatagger som hu pleir som oftast å nekte å fortelle kjønn er mykje hu kan se som du ikkje forstår, så trur også at det er ei lita mini alfakrøll som ligger inni magen❤

Forøvrig låg mi morkake også litt over, men hadde ingen blødninger og den flytta seg fint

 

[Snorkfrøken85]

Jeg også hadde morkaken langt nede i starten og ble vettskremt av en blødning i uke 13. Men alt har gått fint.

Til tross for en ubehagelig opplevelse - tenk at du er halvveis!!!