6+0
Endelig ny uke! Dagene går fremdeles ganske sakte, og jeg teller ned til TUL om 5 dager. Jeg har spottet litt rosa de siste dagene også, men nå blir jeg ikke like redd hver gang jeg ser det. Det er så lite og utvannet, og tar seg ikke opp. Og når jeg kjenner hvordan det strekker og verker inni livmoren er det ikke rart om det blør litt når jeg i tillegg går på støttemedisiner som øker sannsynligheten for litt blødning. Leser også at mange opplever det samme, så satser på at det er helt ufarlig.. Men det blir veldig godt (og litt skummelt) å dra på TUL neste uke!!
Ellers kan jeg melde at kvalmen har kommet, og jeg blir kvalm, svimmel og uvel av ALT

Til og med tanken på jul (som jeg elsker!) gjør meg kvalm. Det er ikke morgenkvalme, men kvalme 24/7. I natt våknet jeg kl. 3 av kvalme, og måtte spise litt regelmessig gjennom resten av natten for å ikke kaste opp. Selv om jeg bare har vært ordentlig kvalm i en ukes tid nå, og jeg er veldig takknemlig for å være gravid, synes jeg det er tungt å tenke på å ha det sånn i ukesvis (kanskje måneder?) fremover. Jeg gruer meg til alle planene jeg har fremover i desember, der de fleste involverer mat

Jeg har på en måte ikke den motivasjonen til å bære kvalmen som jeg trodde jeg ville ha. For meg har ikke graviditet betydd baby tidligere, så kanskje det er derfor jeg ikke klarer å motivere meg selv. Det er vanskelig å skjønne og koble hva kvalmen forhåpentligvis innebærer og er et tegn på.

Hadde også et par uker med uggenhet og diverse andre symptomer i begge de to tidligere graviditetene (det varte også en uke etter at jeg mistet), så jeg var på en måte litt lei og sliten allerede før jeg hadde begynt nå

Men altså, jeg ER veldig takknemlig for at jeg er gravid! Og om det blir baby av dette er det selvfølgelig verdt det. Og kvalmen og de andre symptomene mine er forhåpentligvis gode tegn på en liten, levende spire jeg forhåpentligvis får se på onsdag
