11+5 i dag, og nærmer seg både 12 uker og første vanlige svangerskapskontroll. Håper virkelig at legen har tid til å fyre i gang ul-apparatet.
Det kan jo ikke bare stå til pynt på kontoret hans vet jeg.
Går ellers ganske greit. Hadde mareritt i natt da, etterfulgt av en sær drøm om at lille dings sitt fjes vistes i mageskinnet. Sææært!
Jeg som skulle ligge unna doppleren klarte ikke det i morges, og hjerteslagene ble funnet etter kort tid og lyttet på i ca 10 sekunder før jeg pakka den sammen igjen. Bør gjemme den egentlig, men det er jo så deilig å høre hjerteslagene frem til en kjenner bevegelse. Så er det dog det med at de ikke vet om det er eventuelle skadevirkninger etc. Derfor jeg prøver å ligge unna, men vanskelig.
Enda ikke fått svar på søknaden om svangerskapspengene, men vet jobben har fått spørsmål om det har vært lønnsøkning (og det har det, skulle vært føre var og lagt til ekstra opplysning om det også), og jeg tviler på de hadde orka å gå inntektsopplysningene i sømmene om de uansett skal gi avslag? Halmstrå, men.
Kjenner det er et lite stressmoment frem til det er avklart. Er bare snakk om 20 % av stillingen, men det er jo litt penger det i løpet av en måned. Og ikke snakk om at jeg utfører de arbeidsoppgavene det gjelder heller, særlig siden jeg har blødd etterpå (og har ikke hatt antydning til noe blodlignende siden jeg stoppet med de oppgavene). Prøver å unngå stress da, føler nesten det hadde litt å si sist - i alle fall for psyken min. Da var det uro med jobbsituasjonen (en annen en enn i dag), dødsfall og sykdom i familie, uro rundt frivillig verv jeg hadde (mye konflikter i organisasjonen) og bare mye stress. Blødde jo også flere ganger hver uke hele første trimesteret. Denne gangen er det heldigvis mye roligere, jeg har blødd mindre (ikke blødd noe som helst *bank i bordet* siden 7+3).
Er alene hjemme for tiden, litt stusselig å ikke ha en varm mannekropp å krype inntil, eller få til å hente ved og sånt. Han kommer heldigvis hjem i morgen ettermiddag igjen.
Har også en småpjusk hund (gamlingen som har en rygg som tidvis er vond), og jeg har ikke akkurat lyst til å dra ut på langtur med yngstehunden og la han være helt alene hjemme. Han syns ikke det er noe stas sjøl heller. Ikke at han ikke liker å være alene hjemme, men han blir kjempestressa av å ikke få være med oss på tur. Når mannen er hjemme så kan han bli med på deler av turen, eller være med opp på kontoret og slaske i sofaen der mens vi lurer oss ut.
Ja, det må du gjøre. Sikkert kjempe morsomt å lese etter graviditeten også!
Og de var så sterke og fine, og lett å finne, så kjente skuldrene kom ned igjen. Og når jeg finner de så raskt blir det ikke lange tiden jeg bruker den nei. 
). 
