Var for trøtt til å strikke i går, kom alt for seint hjem fra hundetrening. Var generelt en litt travel dag i går, med 7,5 time med jobb for første gang på kjempelenge, og så trening etterpå. Skulle tro jeg slokna som et lys når jeg da la meg? Vel neida, jeg fikk i stedet nesten full panikk fordi lille Dings ikke kom med den vanlige balubaen når jeg la meg. Lå lenge og stressa bare mer og mer (og da vet jeg jo også at livstegn fort uteblir). Stressa nok litt ekstra siden jeg på ettermiddagen ikke hadde hatt tid til å kjenne på livstegna (jeg kjente han, men fikk liksom ikke "loggført" i hodet mitt på samme måte som når jeg har roligere dager). Drakk vann, prøvde å finne ei god liggestilling og slappe av - men det tok sin tid før jeg klarte å styre hodet og roe ned. Og da kom også dunkinga fra Dingsemann. I natt, etter den sedvanlige dorunden min, så var det full fres igjen heldigvis. Ble liggende å kjenne på sprettinga ei stund. Og så gikk hodet på høygir igjen, men ikke av bekymring og stress, bare alt for mange tanker om alt. Fant heller ikke ei god liggestilling så var bare skikkelig mislykka natt.
Sovna igjen til slutt da, men våkna igjen da samboeren dro på jobb. Da også hadde Dings fest ei lita stund, så sovna til rytmiske dunk nede i og på siden av magen (fortsatt tverrleie jah). Og ellers i dag har det vært som normalt med poppinger. Mens jeg skriver nå så driver han med litt krafsing og sprelling heldigvis.
I dag blir en mye roligere dag, eneste jeg har på planen er akupunktur. Det fine er at det er jordmor på poliklinikken som setter nålene, så får en snikprat med ei jordmor i tillegg. Veldig greit å treffe jordmor en gang i uka.
Ellers er planen bare tur med hundene, og å strikke på hentesettet. Tenkte på å dra på hundetrening i kveld også, men tror hodet mitt har godt av å gire ned litt etter gårsdagen. I morgen er det siste arbeidsdag før jeg går ut i ferie, og så permisjon - og det kjenner jeg blir godt. En ting mindre som tar plass oppi hodet.
Kamera og sånne ting får mannen ansvar for.