Mammalivet med et lite hjerteplaster

[XuperB]

Hadde den krevd klipping så hadde ikke jeg strikket den for å si det sånn
Theo-settet er også veldig fint, og passer som du sier veldig god til sommerbaby (om vi får finvær her i Trøndelag da, og det er det absolutt ingen garanti for ).

Godt vi er flere som er scheptisk til dette med klipping og sånt i strikketøy. Eller, selve klippingen syns jeg går fint, men symaskinen. Kjenner jeg får høyt blodtrykk ved tanken på å bruke den.

Tenkte kanskje å strikke rillestrikk nederst på beina til den kortbuksa på Ulrik-settet og så Theo-jakka, eller vrangbord på Theojakka i stedet for rille. Da matcher det jo litt bedre . Beste fra begge settene. Og Theo-jakka har rundfelling.

 

[Bobla]

Godt vi er flere som er scheptisk til dette med klipping og sånt i strikketøy. Eller, selve klippingen syns jeg går fint, men symaskinen. Kjenner jeg får høyt blodtrykk ved tanken på å bruke den.

Tenkte kanskje å strikke rillestrikk nederst på beina til den kortbuksa på Ulrik-settet og så Theo-jakka, eller vrangbord på Theojakka i stedet for rille. Da matcher det jo litt bedre . Beste fra begge settene. Og Theo-jakka har rundfelling.

Det hørtes veldig fint ut, også får du jo i tillegg et ulikt sett som bare du har

 

[Veivalsa]

Ja, har lagt merke til at det er lenge siden du har vært her! Kjedelig med innloggingsproblemer ...

Det føles veldig godt egentlig, særlig siden jeg vet at nå er det store sjanser for at det går bra om han må komme til verden. Jeg håper han holder seg inne til 37+0 da, men betryggende å vite uansett. Og så lenge jeg kjenner han godt hver dag så er nervene i sjakk også. I morges kjente jeg flere spark utapå også, veldig god start på dagen altså.

I dag er det 100 dager igjen til termin, og om jeg får det som jeg ønsker med igangsetting rundt uke 38 så er det jo i grunn ikke så veldig lenge igjen til han er her.

Håper alt er bra med dere!

Så bra, rikelig med liv er veldig betryggende! Magisk med sparkene man kan kjenne utenpå, og åling rundt inni der etterhvert som han blir enda større. Får håpe det blir igangsetting, og at tida dit går så raskt som mulig
Alt er bra her, utrolig takknemmelig for den lille karen vi får bli kjent med!

 

[XuperB]

Så bra, rikelig med liv er veldig betryggende! Magisk med sparkene man kan kjenne utenpå, og åling rundt inni der etterhvert som han blir enda større. Får håpe det blir igangsetting, og at tida dit går så raskt som mulig
Alt er bra her, utrolig takknemmelig for den lille karen vi får bli kjent med!

Ja veldig!

Så bra.

 

[XuperB]

26+4 og jeg har vært på kontroll/samtale hos jordmor. Der dukka det opp litt av hvert jeg ikke var klar over, av ubearbeida følelser i forhold til hvordan fødselen forløp sist gang. Det at vi var så fryktelig mye alene og at jeg følte de hadde null kontroll - noe som jo på en måte skremmer meg litt i forhold til neste gang, for da skal jeg jo føde en levende baby og de har værsågod å ha full kontroll på hva som skjer og når da, tenker jeg. Så da ordna jordmor en time på sykehuset for samtale om det allerede førstkommende mandag, og så skal jeg da også ta opp dette med å slippe overtid + vurdere igangsetting rundt uke 38. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller få ut av timen, utover det å komme i gang med prat om neste fødsel da. De får jo ikke gjort noe med sånn som det ble sist, og det hjelper ikke med lovnader om at det ikke skal bli sånn igjen. Mulig jeg er litt negativ, og lei av at det er så lite kontinuitet. Jeg har ikke noe tro på at jeg får bli igangsatt før termin da, for så langt så har de jeg har snakket såvidt med vært svært negative til det. De har blitt enda mer restriktive på det nå enn før også, og så langt så er det jo bare det mentale hos meg det går på - for fysisk sett så er jo det meste bra, bortsett fra et litt vondt bekken og at jeg sover dårlig. Dvs vanlige plager. Får kjøre på med kjerringråd ut av en annen verden når uke 37+0 bikkes. Jeg vil bare bli ferdig, og kunne bekymre meg for normale ting som småbarnsmødre bekymrer seg over, og ikke minst få SE og ta på lille Dings.

Ellers var nå alle mål og sånt fint da. Sist jeg leverte urinprøve, for nesten tre uker siden, fikk jeg utslag på L+++, så jeg var spent i dag. Nå tok jeg urinprøven helt korrekt (helsikes midtstråleurin som jeg glemmer hele tiden hehe) og det var ikke utslag på noe som helst nå. Blodtrykket var også der det pleier å være, og hjerteslagene til lille Dings var fortsatt på 140-tallet. Symfysemålet var også denne gangen midt på den røde midtlinja. Så alt er jo egentlig sånn som det skal være, og det er jo bra. Vel, utover at jeg sover dårlig, drømmer mye og er en smule trøtt i trynet da - men det er jo bare småplager.

 

[VictoriaH]

Igangsetting uke 38 burde jo bli innvilga ganske greit. Håper du får noe godt ut av samtalen på mandag

 

[XuperB]

Igangsetting uke 38 burde jo bli innvilga ganske greit. Håper du får noe godt ut av samtalen på mandag

Virker ikke helt sånn så langt, at det skal bli innvilga ganske greit. Vi får se da, hva de sier etter samtalene. Mannen skal bli med også, tror han har godt av å høre og ev. snakke om det han også, for jeg tror han følte seg fryktelig hjelpeløs sist når han ikke ante opp ned på hva som foregikk og vi var så mye alene når det dro seg til. Og ikke hadde vi vært igjennom noe form for fødselsamtale heller. Det var jo nummeret før han måtte ta i mot J selv, hadde ikke jeg klart å holde igjen, til en annen jordmor og sykepleier kom da vi ringte. Vår jordmor aner jeg ikke hvor ble av etter at hun ga meg morfin. Hun forsvant i alle fall, muligens for å hente mer. Hadde hun undersøkt meg litt så hadde hun lett kunne konkludere med at det ikke hadde vært nødvendig.

Så ja, det var litt kaotisk gitt. I tillegg til at dødfødsel i seg selv er rimelig belastende. Skal egentlig bli godt å få snakke ut om det kjenner jeg.

 

[VictoriaH]

Virker ikke helt sånn så langt, at det skal bli innvilga ganske greit. Vi får se da, hva de sier etter samtalene. Mannen skal bli med også, tror han har godt av å høre og ev. snakke om det han også, for jeg tror han følte seg fryktelig hjelpeløs sist når han ikke ante opp ned på hva som foregikk og vi var så mye alene når det dro seg til. Og ikke hadde vi vært igjennom noe form for fødselsamtale heller. Det var jo nummeret før han måtte ta i mot J selv, hadde ikke jeg klart å holde igjen, til en annen jordmor og sykepleier kom da vi ringte. Vår jordmor aner jeg ikke hvor ble av etter at hun ga meg morfin. Hun forsvant i alle fall, muligens for å hente mer. Hadde hun undersøkt meg litt så hadde hun lett kunne konkludere med at det ikke hadde vært nødvendig.

Så ja, det var litt kaotisk gitt. I tillegg til at dødfødsel i seg selv er rimelig belastende. Skal egentlig bli godt å få snakke ut om det kjenner jeg.

 

[Eskimonika]

Lykke til med samtale til mandag. Håper du føler deg bedre etterpå

 

[snippsnappsnuppa]

Lykke til på mandag! Håper de hører på deg.

 

[lillyzilly]

26+4 og jeg har vært på kontroll/samtale hos jordmor. Der dukka det opp litt av hvert jeg ikke var klar over, av ubearbeida følelser i forhold til hvordan fødselen forløp sist gang. Det at vi var så fryktelig mye alene og at jeg følte de hadde null kontroll - noe som jo på en måte skremmer meg litt i forhold til neste gang, for da skal jeg jo føde en levende baby og de har værsågod å ha full kontroll på hva som skjer og når da, tenker jeg. Så da ordna jordmor en time på sykehuset for samtale om det allerede førstkommende mandag, og så skal jeg da også ta opp dette med å slippe overtid + vurdere igangsetting rundt uke 38. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller få ut av timen, utover det å komme i gang med prat om neste fødsel da. De får jo ikke gjort noe med sånn som det ble sist, og det hjelper ikke med lovnader om at det ikke skal bli sånn igjen. Mulig jeg er litt negativ, og lei av at det er så lite kontinuitet. Jeg har ikke noe tro på at jeg får bli igangsatt før termin da, for så langt så har de jeg har snakket såvidt med vært svært negative til det. De har blitt enda mer restriktive på det nå enn før også, og så langt så er det jo bare det mentale hos meg det går på - for fysisk sett så er jo det meste bra, bortsett fra et litt vondt bekken og at jeg sover dårlig. Dvs vanlige plager. Får kjøre på med kjerringråd ut av en annen verden når uke 37+0 bikkes. Jeg vil bare bli ferdig, og kunne bekymre meg for normale ting som småbarnsmødre bekymrer seg over, og ikke minst få SE og ta på lille Dings.

Ellers var nå alle mål og sånt fint da. Sist jeg leverte urinprøve, for nesten tre uker siden, fikk jeg utslag på L+++, så jeg var spent i dag. Nå tok jeg urinprøven helt korrekt (helsikes midtstråleurin som jeg glemmer hele tiden hehe) og det var ikke utslag på noe som helst nå. Blodtrykket var også der det pleier å være, og hjerteslagene til lille Dings var fortsatt på 140-tallet. Symfysemålet var også denne gangen midt på den røde midtlinja. Så alt er jo egentlig sånn som det skal være, og det er jo bra. Vel, utover at jeg sover dårlig, drømmer mye og er en smule trøtt i trynet da - men det er jo bare småplager.

Så godt at dere får en forsamtale Skriv ned på en lapp alt du vil ha svar og kontroll på, så håper jeg det kan være med på å roe deg ned til fødselen starter. Og bli satt i gang må jo være noe som må la seg gjøre, den psykiske formen til moren må jo være vel så viktig som den fysiske! Da håper jeg du treffer på noen flinke og gode jordmødre som gir dere en god opplevelse ifb med fødselen

 

[Veivalsa]

Håper du treffer en person som kan få satt opp en god plan for fødsel. Jeg fikk ikke "innvilget" igangsetting før rundt uke 30/32, før det var de mer på å se det an. Ellers hadde jeg overvåking av pulsen til lillegutt hele fødselen, først med ctg og med elektrode på hodet hans etter at vannet ble tatt. Det var utrolig betryggende, i tillegg til at han sparket masse under fødselen

 

[XuperB]

Lykke til med samtale til mandag. Håper du føler deg bedre etterpå

Takk.

Lykke til på mandag! Håper de hører på deg.

Så godt at dere får en forsamtale Skriv ned på en lapp alt du vil ha svar og kontroll på, så håper jeg det kan være med på å roe deg ned til fødselen starter. Og bli satt i gang må jo være noe som må la seg gjøre, den psykiske formen til moren må jo være vel så viktig som den fysiske! Da håper jeg du treffer på noen flinke og gode jordmødre som gir dere en god opplevelse ifb med fødselen

Ja, kjenner det blir godt - først og fremst for å få pratet ut om forrige opplevelse, for den sitter nok mer i enn jeg har trodd selv. Ble litt paff sjøl under samtalen med jordmor i går. Håper vi får lagt ned en plan jeg føler meg komfortabel med i alle fall. Og så tror jeg det kan være godt for mannen også.

Håper du treffer en person som kan få satt opp en god plan for fødsel. Jeg fikk ikke "innvilget" igangsetting før rundt uke 30/32, før det var de mer på å se det an. Ellers hadde jeg overvåking av pulsen til lillegutt hele fødselen, først med ctg og med elektrode på hodet hans etter at vannet ble tatt. Det var utrolig betryggende, i tillegg til at han sparket masse under fødselen

Håper også det. Regner med de vil avvente i det lengste før de innvilger det. Og jeg regner med de har endel overvåkning av lille ja.

Syns du forresten det var stor forskjell på igangsettingen nå, og sist gang, sånn mtp hvor langt tid det tok? Brukte de noe annet igangsettingsmiddel?

 

[Veivalsa]

Håper også det. Regner med de vil avvente i det lengste før de innvilger det. Og jeg regner med de har endel overvåkning av lille ja.

Syns du forresten det var stor forskjell på igangsettingen nå, og sist gang, sånn mtp hvor langt tid det tok? Brukte de noe annet igangsettingsmiddel?

Det var en fullstendig annerledes fødsel. Sist gang fikk jeg den stikkpilla og rier ganske raskt. Deretter tok det 6 timer før hun var ute, og det gikk raskt fra slimproppen gikk og til hun kom ut, men hadde nok ikke full åpning med tanke på at hun var liten. Synes smertene var håndterbare, selv om det var veldig vondt.
Denne gangen ble jeg satt igang med ballong, der er videre prossedyre stikkpille etter et døgn (men det er visst mye mildere dose enn ved dødfødsel). Trengte ikke den stikkpilla, for det starta av seg selv da ballongen falt ut. Men denne gangen tok det lang tid, hadde ganske lite effektive men vonde rier, lillebror hadde navlesnor en gang rundt halsen som gjorde at han ikke tålte at jeg fikk så mye drypp for fremgang. Han var høyt oppe i magen, men kom tilslutt ned i bekkenet, veldig pulsfall ved rier mot slutten så da fikk jeg litt sugekopphjelp. Han ble tatt rett ut til barnelege da han kom ut, men hadde heldigvis ikke blitt så medtatt av det hele, og kom raskt inn til meg sammen med pappaen. Det var en fødsel hvor jeg synes at jeg ikke hadde så mye kontroll, men ser tilbake på det som en god opplevelse likevel, i og med at det faktisk var en megafin premie for alt strevet. Lege og jordmor forsikret meg også hele tiden om at det kom til å gå bra med baby.
Aktiv fødsel første gang var 2 timer, denne gangen ble det 20 timer håper på en mellomting hvis det blir noen flere barn.

 

[XuperB]

Det var en fullstendig annerledes fødsel. Sist gang fikk jeg den stikkpilla og rier ganske raskt. Deretter tok det 6 timer før hun var ute, og det gikk raskt fra slimproppen gikk og til hun kom ut, men hadde nok ikke full åpning med tanke på at hun var liten. Synes smertene var håndterbare, selv om det var veldig vondt.
Denne gangen ble jeg satt igang med ballong, der er videre prossedyre stikkpille etter et døgn (men det er visst mye mildere dose enn ved dødfødsel). Trengte ikke den stikkpilla, for det starta av seg selv da ballongen falt ut. Men denne gangen tok det lang tid, hadde ganske lite effektive men vonde rier, lillebror hadde navlesnor en gang rundt halsen som gjorde at han ikke tålte at jeg fikk så mye drypp for fremgang. Han var høyt oppe i magen, men kom tilslutt ned i bekkenet, veldig pulsfall ved rier mot slutten så da fikk jeg litt sugekopphjelp. Han ble tatt rett ut til barnelege da han kom ut, men hadde heldigvis ikke blitt så medtatt av det hele, og kom raskt inn til meg sammen med pappaen. Det var en fødsel hvor jeg synes at jeg ikke hadde så mye kontroll, men ser tilbake på det som en god opplevelse likevel, i og med at det faktisk var en megafin premie for alt strevet. Lege og jordmor forsikret meg også hele tiden om at det kom til å gå bra med baby.
Aktiv fødsel første gang var 2 timer, denne gangen ble det 20 timer håper på en mellomting hvis det blir noen flere barn.

Jordmoren min sa at det ofte blir endel forskjell på igangsetting opp mot termin, og tidligere i svangerskapet. Vet ikke helt hvorfor, men det kan jo være at de bruker litt andre doser og andre måter å sette i gang på? Hos meg gikk det jo styggelig fort fra jeg fikk første rie til han var ute da jeg ble satt igang, så raskt vil det neppe gå neste gang tenker jeg.

Jeg tenker at i første omgang slår jeg meg til ro om de lover at jeg ikke skal gå på overtid og at vi skal ta en løpende vurdering av igangsetting etter uke 37. Mye vil nok hjelpe bare jeg får i gang en planlegging av fødselen og føler jeg får ha litt medvirkning og litt kontroll, i alle fall på det lille en kan ha kontroll på. For alt jeg vet så kan det hende det føles greit å gå tett opp til termin også når jeg kommer så langt, men jeg er livredd for at jeg skal være så nærme "målet" og så går det galt igjen. Det blir liksom bare mer og mer å tape jo lengre uti svangerskapet jeg kommer. Og så føler jeg i alle fall på det at om jeg ikke får premie med meg hjem denne gangen heller, så forblir jeg barnløs. Det legger jo ikke noe press på svangerskapet i det hele tatt. Men jeg er klar på det, det blir ikke et forsøk til. Nå håper og tror jeg det her skal gå bra, men frykten ligger nå allikevel der og lager krøll.

 

[XuperB]

27+1 - skifta uke i går men pga travel dag rakk/orket jeg ikke å oppdatere


Termin: 12.06.2018

Kjønn: Gutt

Neste kontroll: Ny vekstkontroll på fredag. Gruer meg litt kjenner jeg. Vet jo det er liv, så det er ikke at pr nå er redd for å få beskjed om at det ikke er hjerteslag - slik det var på de første ultralydene. Nå er jeg mest redd for at han skal ha sluttet å vokse. SF-målet mitt har jo fulgt normalkurven så langt, så jeg håper det er en god indikator altså, selv om det ikke nødvendigvis sier noe om størrelsen hans.

Status jobb: Fortsatt delvis på svangerskapspenger og delvis i jobb, akkurat passe mengde der.

Vektendring: 8,5 kg opp

Kjenner du liv: Ja.

Plager: Fortsatt litt bekkenplager, men så lenge jeg passer på aktivitetene jeg gjør og ligger unna støvsuging og gulvvask blant annet, så går det bra. Litt kjedelig da jeg ikke får gått så lange turer som jeg er vant til, og har lyst til, men jeg er i alle fall gangfør og har ikke konstante plager. Og så har jeg halsbrann tidvis, men den er også til å leve med enn så lenge.

Kosthold: Ganske normalt nå, spiser stort sett vanlige sunne ting, og så en og annen utskeiing her og der - men ikke daglig. Og jeg har ikke kjøpt, eller spist, smågodt på 3-4 uker nå! For akkurat der sliter jeg litt med å begrense meg, i smågodtskåla.

Humør: Normalt.

Innkjøp: Ble jo fristet av noen her inne, og har bestilt en kjempefin vognpose fra Tinkafu. Godt tilbud da, med førpris på 1990 og salgspris på 499. Bestilte samtidig koppholder til vogn 2, og noe refleks til å ha på understellet på vogna. I går var jeg innom Ikea og kjøpte en kommode til Dings, og noe annet oppbevaringsstæsj. Begrenset meg litt, og så var jeg sliten FØR jeg kom i gang med handlingen, så følte ikke jeg klarte å gjøre noe gode vurderinger. Da er det best å la være, så det ikke blir bomkjøp.

Tanker om fødselen: Fortsatt så gruer jeg meg ikke til selve fødselen, smertene etc. Men det har dukka opp litt følelser rundt hvordan forrige fødsel var (og da tenker jeg ikke på at det var en dødfødsel, men på selve fødingen, jordmor etc), og at jeg har fått et større behov for kontroll rundt hvordan neste fødsel blir. Vi skal til samtale i morgen om fødselen sist, og så skal vi sikkert inn et par ganger til for å snakke om neste fødsel. I første omgang håper jeg på lovnad om å ikke skulle gå på overtid, men på sikt håper jeg på igangsetting i uke 38. Jeg trenger ikke en eksakt dato nå, men jeg vil gjerne at de er tydelige på at det skal vurderes - og ikke bare avvises med at "det beste er å gå til ting starter av seg sjøl blabla". Jeg skjønner de er restriktive på det siden det medfører økt risiko for ineffektive rier, fødsel som drar ut i tid, at de må bruke diverse hjelpemidler - og en økt risiko for KS. Og slektes jeg på min mor og min søster så føder jeg ikke av meg selv før tiden akkurat. Mamma gikk på overtid med 4 av 5. Den siste kom med planlagt keisersnitt, ellers hadde det nok blitt overtid der også. Søsteren min gikk også på overtid med sine. Og det kjenner jeg er uaktuelt. Det er mulig at når jeg kommer så langt som til uke 38, at jeg kjenner det er greit å gå nærmere termin - det vet jeg jo ikke. Men pr nå så vil jeg ha han ut så fort han er ferdigbakt (ja og litt til, for jeg kan strekke meg til uke 38 - tror jeg - og ikke 37).

Selve det å få ut lille Dings gleder jeg meg mest til egentlig, men det er settingen rundt det jeg vil ha litt kontroll og styring på. Sist føler jeg det var fullstendig kaos, og at jordmor jeg hadde ble tatt på senga når jeg plutselig var i aktiv fødsel OG det gikk så fort- og enda da ble jeg jo satt i gang. Trodde jeg var ferdig bearbeidet der, men tydeligvis har det kommet noe grums tilbake nå i svangerskapet. Ikke uvanlig det da.

 

[Eskimonika]

Gratulerer med passerte 27 uker!

Skjønner du trenger kontroll og trygghet til fødselen. Det kan hende du kan ha akupunktur for å stimulere kroppen til modning og fødselsstart når det nærmer seg, stripping kan trigge kroppen til å starte fødsel også finnes det sikkert noen kjerringråd også. Ha en dialog med jordmor/sykehus om det allerede nå. Kan hjelpe på stresset og kan hjelpe deg til å få den graden av kontroll du trenger

 

[Bobla]

Gratulerer med 27 uker, og masse lykke til med samtalen i dag

 

[lillyzilly]

 

[Eskimonika]

Håper på god samtale idag