Er første gang her, så vet ikke hvordan kynnere er
men har hatt greit med murringer med noen tak innimellom
Skjønner frykten. SA gjør noe med psyken, så det er vankelig å ikke være redd. Har ikke noe tips mot det desverre.
Jeg har vært heldig å ikke vært noe redd foreløpig. Enda jeg har innstilt meg på at det er en sjangse for å miste. Tenker at skjer det så skjer det. Uansett om jeg uroer meg eller ikke. Og tenker at det er bedre at det blir SA tidlig i svangerskapet, enn at man føder ett barn som man rekker å blir kjent med og glad i, som viser seg å ikke være levedyktig.
Er vondt uansett.