Barnehagestart
I april begynte lillemor i barnehagen. Vi hadde en uke med besøksuke før vi skulle begynne tilvenning uken etter det.
Veldig fint opplegg, sånn var det ikke for 10 år siden! Likte godt at det var en uke med besøk først (vi var der 1 time hver dag i en uke sammen med lillemor) og så en uke med tilvenning. Den foregikk over to uker for vår del, da hun ble syk etter besøksuken, deretter etter to dager tilvenning til også etter tilvenningen var ferdig

Hun har vært frisk i nesten tre uker før hun fredag var syk igjen med feber. Det er det som har hengt igjen her, feber og hoste. Legen gjør ingenting pga allmentilstand er bra, men likevel frustrerende at det henger sånn i og feber av og på over en måneds tid.
Hun ser ut til å trives godt i barnehagen, og løper nå inn selv, snur seg og vinker ha det

Veldig glad for at det går så bra, har gruvet meg siden hun fremdeles er liten
Ang mensen så vet jeg ikke helt hvor i syklus jeg er nå, da jeg hadde noen dager med spotting på cd 20. Det kan jo være det ble noe tull pga jeg nå begge syklusene har måtte ta tabletter for å bremse blødning. Er foreløpig bare på cd 26, så prøver å ikke tenke sånn på det før jeg er forbi cd 32 type ting. Håper blødningene normaliserer seg, kjenner at hele meg blir anspent og klarer ikke slappe av eller fokusere skikkelig fordi jeg konstant går og er redd for å blø igjennom. Blir også redd for at noe er galt, synes det var helt ekstremt å blø gjennom grønn ob + bind HVER eneste time..
Bortsett fra deeeet da så går det veldig fint!

Må innrømme at jeg ønsker revansj på fødselen, er helt ærlig litt irritert på meg selv fordi jeg gruet meg sånn til smertene. Nå er jeg mye roligere og tenker at ja, vondt er det, men jeg taklet det jo. Nå har jeg og mer oversikt over hva jeg trenger under fødsel fra partner også.
Men man kan ikke bare få en baby til bare fordi man skulle fått opplevd en fødsel til. Det følger liksom med noen år til med ansvar

Vi får se. Guttenavnet har jeg allerede bestemt meg for, og andre dager kjenner jeg at nei, lillemor som alltid er så blid og fornøyd, da blir sikkert nr 3 et sant mareritt av «the omen» kaliber og honestly I can’t deal with that

. Nei, vi får se? Det er ikke akkurat sånn at jeg går på prevensjon, og han andre er ikke flinkere enn meg til å huske å kle på seg om man kan si det sånn. Jeg vil ikke begynne på prevensjon heller, kjenner inni meg at det er helt uaktuelt, og hvis jeg «må» det pga blødningene, ja da tar jeg det som et nederlag. Er det en større plan i lufta siden jeg føler som jeg gjør? En kan jo begynne å lure.
Kommer nok ikke til å klare å forlate forumet med det første, så dere får holde ut med meg. Og om dere har noen tanker om siste avsnitt så del det gjerne, jeg blir nysgjerrig og tar imot andre perspektiv
