Lil_Sol sin reise til barn nr 2 (født)❤️

[Lil_sol]

Puppene er jo så ømme, men det trenger jo ikke være noe annet enn den dumme knuta som jeg har nevnt tusen ganger snart sikkert, og jeg vet jeg testa positivt sent første gang men likevel. Får svaret snart sikkert åh

De to nederste er fra kl 20

 

[Luna94]

Men eeeer det det da???? HUFF jeg blir gal

Ja, en blir helt tullete håper den er sterker idag

 

[Lil_sol]

Ja, en blir helt tullete håper den er sterker idag

Den er ikke det nå gir jeg meg på ekte, nå gidder jeg ikke mer

 

[Luna94]

Den er ikke det nå gir jeg meg på ekte, nå gidder jeg ikke mer

Åhh... søren da ❤

 

[Lil_sol]

PP 13 - CD 26
12 dpo

Nå gidder jeg ikke mer, nå får tr komme og progesteronen tror jeg at jeg lar ligge. Hadde det vært noe der hadde streken vært strekere nå

Det går fint, nå er jeg bare mest irritert og lei av negative tester

 

[Lil_sol]

PP 14 - CD 1

Ja, back to it? Gir jo ikke opp, men kjenner spenningen er litt borte.
Vi får nå bare prøve igjen, da. Har sendt melding i portalen og spurt om jeg skal gjøre som forrige runde, også tenker jeg vi kanskje kan prøve å legge aksjer på samme måte og kanskje en dag ekstra. Er veldig glad for at el faller etter påske, da samboer’n skal bort i påsken! Også veldig glad for mens nå, da er jeg ferdig til påske. Noe godt skal det jo komme ut av alt!

Rart hvordan man kan håpe på noe man snart ikke lenger tror at kan skje.. Det begynner å ta litt på, dette her.

 

[Lillafrosk]

PP 14 - CD 1

Ja, back to it? Gir jo ikke opp, men kjenner spenningen er litt borte.
Vi får nå bare prøve igjen, da. Har sendt melding i portalen og spurt om jeg skal gjøre som forrige runde, også tenker jeg vi kanskje kan prøve å legge aksjer på samme måte og kanskje en dag ekstra. Er veldig glad for at el faller etter påske, da samboer’n skal bort i påsken! Også veldig glad for mens nå, da er jeg ferdig til påske. Noe godt skal det jo komme ut av alt!

Rart hvordan man kan håpe på noe man snart ikke lenger tror at kan skje.. Det begynner å ta litt på, dette her.

Her klaffet det jo i pp18 med nr2. Uten at noe var galt med noen av oss. Plutselig så skjer det bare!
Men vet at håpet svinner så veldig.
Med nåværende partner er jo sjansen lav for å klare selv, men ikke umulig. Så jeg har jo ofte litt håp de gangene vi prøver selv; selv om det ofte bare er noe å gjøre mens man venter på hjelp. Nå får vel snart dere hjelp også, så da har man liksom noe å se til, etterhvert

 

[Lil_sol]

Her klaffet det jo i pp18 med nr2. Uten at noe var galt med noen av oss. Plutselig så skjer det bare!
Men vet at håpet svinner så veldig.
Med nåværende partner er jo sjansen lav for å klare selv, men ikke umulig. Så jeg har jo ofte litt håp de gangene vi prøver selv; selv om det ofte bare er noe å gjøre mens man venter på hjelp. Nå får vel snart dere hjelp også, så da har man liksom noe å se til, etterhvert

Det er så merkelig hvordan det fungerer, og hvordan det klaffer/ikke klaffer! Føles så tilfeldig.
Jeg har fått igjen bakteriell vaginose, hadde det antakelig nå denne syklusen som var også. Evig takknemlig for at jeg fikk resept med en gang nå! Kjenner igjen alle symptomene, ikke første gang jeg har det.. kanskje det går nå da, når jeg får behandlet det og d-vitamin nivået sikkert bare blir bedre og bedre for hver dag som går siden jeg tar tilskudd!

Hvordan er det med deg?

 

[Lillafrosk]

Det er så merkelig hvordan det fungerer, og hvordan det klaffer/ikke klaffer! Føles så tilfeldig.
Jeg har fått igjen bakteriell vaginose, hadde det antakelig nå denne syklusen som var også. Evig takknemlig for at jeg fikk resept med en gang nå! Kjenner igjen alle symptomene, ikke første gang jeg har det.. kanskje det går nå da, når jeg får behandlet det og d-vitamin nivået sikkert bare blir bedre og bedre for hver dag som går siden jeg tar tilskudd!

Hvordan er det med deg?

Ja, BV kan jo ha betydning!! Og D-vitamin mangel også. Det er nok veldig sammensatt det der, og antagelig ikke bare én ting som påvirker; men flere ting som påvirker, hvor kanskje en ting vipper over...? Fertilitet er ikke ferdig forsket på i alle fall!


Alt går greit her. Skal til osteopaten i ettermiddag.
Akkurat nå prøver jeg å rydde litt, men kjenner jeg er litt sliten, da. Litt den der.. blir overveldet fordi jeg har såååå mye rot å ta rede på, og vanskelig for å finne ut hvor jeg skal begynne
Men mtp svangerskapet er jeg forsåvidt i grei form. Hormonene sier jeg må rydde og styre, bare. Litt stress

 

[Lil_sol]

Ja, BV kan jo ha betydning!! Og D-vitamin mangel også. Det er nok veldig sammensatt det der, og antagelig ikke bare én ting som påvirker; men flere ting som påvirker, hvor kanskje en ting vipper over...? Fertilitet er ikke ferdig forsket på i alle fall!


Alt går greit her. Skal til osteopaten i ettermiddag.
Akkurat nå prøver jeg å rydde litt, men kjenner jeg er litt sliten, da. Litt den der.. blir overveldet fordi jeg har såååå mye rot å ta rede på, og vanskelig for å finne ut hvor jeg skal begynne
Men mtp svangerskapet er jeg forsåvidt i grei form. Hormonene sier jeg må rydde og styre, bare. Litt stress

Ja, har jo tatt D-vitaminer siden 17 februar så håper jo det har hatt noe effekt! Nå får jeg bare styrt-blø et par dager før jeg begynner behandlingen for bv!

Håper det har gått greit hos osteopat? Blir litt sene svar her når jeg er på jobb.
Usj er så vondt når man blir overveldet og ikke helt vet hvor man skal begynne jeg vet jeg har masse egentlig rene klær i et par bagger, men jeg har jo ikke fått summet meg til å begynne å pakke ut engang

 

[Sola19911]

Hvordan går det med deg?

 

[Lillafrosk]

Ja, har jo tatt D-vitaminer siden 17 februar så håper jo det har hatt noe effekt! Nå får jeg bare styrt-blø et par dager før jeg begynner behandlingen for bv!

Håper det har gått greit hos osteopat? Blir litt sene svar her når jeg er på jobb.
Usj er så vondt når man blir overveldet og ikke helt vet hvor man skal begynne jeg vet jeg har masse egentlig rene klær i et par bagger, men jeg har jo ikke fått summet meg til å begynne å pakke ut engang

Får håpe! Jeg begynte vel forsåvidt på D-vitaminer i pp13-14 ish , om jeg ikke husker feil; så kan jo være en av årsakene til at det endelig klaffet, den gang da.

Osteopaten er skikkelig ekkel mot meg, men til mitt eget beste
For å løse opp i symfysen, så må man løsne opp i hofte, sete, korsrygg. Her er det mest setemuskulaturen min som er INNMARI avstivnet.. I dag var det kun dry needling, og da altså med nåler i rumpa (sete-hofte muskel)
Han kløp meg i nakken og, og bare "ja, ganske stiv her også, vi stikker litt her og for å forebygge".
Så jeg lå en halvtime med nåler i nakke og rumpe, og nå kjennes jeg støl som HELVETE ut...
Men kjenner ikke at jeg har vondt i bekkenet da

 

[Lil_sol]

Får håpe! Jeg begynte vel forsåvidt på D-vitaminer i pp13-14 ish , om jeg ikke husker feil; så kan jo være en av årsakene til at det endelig klaffet, den gang da.

Osteopaten er skikkelig ekkel mot meg, men til mitt eget beste
For å løse opp i symfysen, så må man løsne opp i hofte, sete, korsrygg. Her er det mest setemuskulaturen min som er INNMARI avstivnet.. I dag var det kun dry needling, og da altså med nåler i rumpa (sete-hofte muskel)
Han kløp meg i nakken og, og bare "ja, ganske stiv her også, vi stikker litt her og for å forebygge".
Så jeg lå en halvtime med nåler i nakke og rumpe, og nå kjennes jeg støl som HELVETE ut...
Men kjenner ikke at jeg har vondt i bekkenet da

Hahaha nå måtte jeg le Må jo ha vært litt av et syn, men fantastisk at det virker da dry needleing, hva er egentlig det??

Jeg har hatt en kveld full av følelser, men det var greit å få grått det ut. Da er jeg nok bedre i morgen

 

[Lillafrosk]

Hahaha nå måtte jeg le Må jo ha vært litt av et syn, men fantastisk at det virker da dry needleing, hva er egentlig det??

Jeg har hatt en kveld full av følelser, men det var greit å få grått det ut. Da er jeg nok bedre i morgen

Dry needling er en nålebehandling som brukes for å løse opp muskeknuter. Man stikker nålen inn i triggerpunkter i musklene, for å prøve tvinge dem til å slippe taket, om jeg skjønner det riktig.
Det FØLES ut som svære nåler, men de er nok ikke det. Bare stikkes på harde muskelknuter.. ><

Lov å føle på følelsene! Man trenger i blant å slippe ut det som er, før man starter på ny frisk.

 

[Lil_sol]

PP 14 - CD 3

Begynt på letrozol i dag, tenker jeg kan begynne behandling av bv også i kveld. Blødningene har avtatt mye, og det er godt. Blør mest dag 1 og 2, typisk at jeg er på jobb også ofte de dagene når det er verst.

Ellers går det litt opp og ned i følelsesregisteret, og jeg klarer ikke helt å sette meg ned og faktisk føle på dem helt enda, så jeg kan skrive de ned her. Det hjelper

Er selvsagt frustrert for at det tar sånn tid med prøvingen, og kjenner på en frykt for at dersom det blir ivf, hva om det ikke går da heller? Det er jo absolutt fullt mulig at det ikke går. Lurer på om vi skal prøve privat, utrolig kjedelig om ting «stopper opp» og drar ut i tid pga lang ventetid, samtidig er det dyrt og det er jo mulig for oss å få det til selv. Egentlig.
Jeg er ikke redd for å evt begynne med ivf (tror jeg, ikke enda i alle fall), men jeg er redd det ikke funker.

Fredag kveld følte jeg meg så ufattelig alene.. Flere jeg kjenner spytter nærmest ut nr 2, altså de blir gravide med en gang, og selvsagt unner jeg de det, men misunnelsen drar seg nok til den også.
Satt og følte at jeg var den eneste som har prøvd lenge, og jeg vet jo at jeg ikke er det, men når ingen fysisk rundt meg snakker om det eller «sliter» med det samme, så føles det litt som at jeg står der da, helt alene om å ikke bli gravid med en gang.
Heldigvis er det lov å føle på mer enn en ting om gangen! Jeg kan være glad på deres vegne, og lei meg for at vi fortsatt prøver. Samtidig vil jeg bare gjemme meg bort, fordi jeg føler meg så smålig om jeg ikke klarer å vise at jeg er glad dersom jeg skulle komme til å møte noen.

Sånn, da fikk jeg spydd ut litt gørr! Så får vi se hvordan det går denne runden, runde 14! Det virker som at Medicus ville ha meg på ultralyd der, og da måååå det bli tirsdag over påske. Håper jeg får svar på det på mandag.

Til sist vil jeg bare si tusen takk for at alle dere her inne deler deres oppturer og nedturer, følelser og tanker på godt og vondt. Jeg unner dere alle å bli gravide med en gang, men innrømmer at det er godt å se at man ikke står alene. Jeg er ikke alene

 

[Lillafrosk]

Siden du har vært gravid før, og siden det ikke er noe beviselig galt med noen av dere, så er det heldigvis heller ingen grunn til at det IKKE skal gå!
De fleste av dem det ikke går for, sliter jo gjerne med habituell abort, eller andre spesifikke grunner til at det kan være vanskelig.. I alle fall etter det jeg har fått med meg inne på assistert..
Men du har jo egg. Gubben har levende sæd. Det er jo ingenting som skulle tilsi at det ikke går!

Har du sjekket ventetiden på klinikken dere er henvist til..?
Det som er greit, er jo at det dekkes i det offentlige. Medisinene er jo dyre nok i seg selv.. også trenger dere heller ikke betale for lagring av egg etc hvis dere skulle få egg til overs i det offentlige (i tilfelle). Det føles jo lenge uansett, for man skulle jo helst vært inne "nå". Men kanskje.. vet ikke, falle seg til ro med at dere sannsynligvis får time innen *da og da*, og akkurat nå går det an å prøve å nyte en vår/sommer som ikke-gravid, feks. Kanskje dere plutselig blir gravide i ventetiden også; for hos dere er det jo ikke usannsynlig at det plutselig klaffer heller !

Men altså. Jeg skjønner jo. Venting er pyton, spesielt når det skulle ha skjedd noe for et år siden, helst. Og alt det uvisse er jo skummelt. Du VET jo ikke hvordan kroppen reagerer på ditt og datt.. Men, de som jobber med dette hver dag, får nok til å ordne! Kanskje går det ikke på første forsøk, og de må justere på medisinene f.eks, men; det er enda masse man kan prøve, og sannsynligheten for at dere ikke er gravide etter at forsøkene er brukt, er nesten mikroskopisk. Det SKJER, men det er så sjeldent at man ikke kan tenke seg at det er sannsynlig engang..! Det blir baby på dere til slutt, selv om veien dit er uholdbar slitsom...!
​

 

[Lil_sol]

Siden du har vært gravid før, og siden det ikke er noe beviselig galt med noen av dere, så er det heldigvis heller ingen grunn til at det IKKE skal gå!
De fleste av dem det ikke går for, sliter jo gjerne med habituell abort, eller andre spesifikke grunner til at det kan være vanskelig.. I alle fall etter det jeg har fått med meg inne på assistert..
Men du har jo egg. Gubben har levende sæd. Det er jo ingenting som skulle tilsi at det ikke går!

Har du sjekket ventetiden på klinikken dere er henvist til..?
Det som er greit, er jo at det dekkes i det offentlige. Medisinene er jo dyre nok i seg selv.. også trenger dere heller ikke betale for lagring av egg etc hvis dere skulle få egg til overs i det offentlige (i tilfelle). Det føles jo lenge uansett, for man skulle jo helst vært inne "nå". Men kanskje.. vet ikke, falle seg til ro med at dere sannsynligvis får time innen *da og da*, og akkurat nå går det an å prøve å nyte en vår/sommer som ikke-gravid, feks. Kanskje dere plutselig blir gravide i ventetiden også; for hos dere er det jo ikke usannsynlig at det plutselig klaffer heller !

Men altså. Jeg skjønner jo. Venting er pyton, spesielt når det skulle ha skjedd noe for et år siden, helst. Og alt det uvisse er jo skummelt. Du VET jo ikke hvordan kroppen reagerer på ditt og datt.. Men, de som jobber med dette hver dag, får nok til å ordne! Kanskje går det ikke på første forsøk, og de må justere på medisinene f.eks, men; det er enda masse man kan prøve, og sannsynligheten for at dere ikke er gravide etter at forsøkene er brukt, er nesten mikroskopisk. Det SKJER, men det er så sjeldent at man ikke kan tenke seg at det er sannsynlig engang..! Det blir baby på dere til slutt, selv om veien dit er uholdbar slitsom...!
​

Det er jo det, at det er tilsynelatende ingenting galt med oss, så en dag går det vel

Jeg har ikke hørt fra legen enda, så vet ikke om han har fått journalene han trengte enda. Tenker jeg ringer dit i morgen og spør, greit å høre litt hvordan det går.

Venting er virkelig det verste, og det er tungt. Skikkelig tungt! Husker jeg gledet meg sånn til å ta ut spiralen og sette i gang, var forberedt på at det kunne ta tid, men hadde helt ærlig ikke trodd det skulle ta over ett år.. jeg må prøve å huske på det du skriver her, det er til stor trøst

 

[Lillafrosk]

Det er jo det, at det er tilsynelatende ingenting galt med oss, så en dag går det vel

Jeg har ikke hørt fra legen enda, så vet ikke om han har fått journalene han trengte enda. Tenker jeg ringer dit i morgen og spør, greit å høre litt hvordan det går.

Venting er virkelig det verste, og det er tungt. Skikkelig tungt! Husker jeg gledet meg sånn til å ta ut spiralen og sette i gang, var forberedt på at det kunne ta tid, men hadde helt ærlig ikke trodd det skulle ta over ett år.. jeg må prøve å huske på det du skriver her, det er til stor trøst

Det gjør det, vet du!

Du får ikke sjekket evt henvisninger via Helsenorge..? Men ellers, så skal de fleste ventetidene være skrevet på helsenorge.. Håper dere får kort ventetid da!

 

[Tia]

Prøvingen kan være så vond.. Og skjønner at det ikke blir bedre jo lengre det drar ut i tid.. Jeg har trua på at det vil gå med ivf og/eller kanskje det hjelper med enda bedre oppfølging med ultralyd. Men jeg skjønner så godt at det gjør vondt å stå i prøvingen med denne uvissheten. Kanskje det viser seg at ventetiden blir litt lettere når dere får dato for første forsøk?

 

[Kaffekanne]

PP 14 - CD 3

Begynt på letrozol i dag, tenker jeg kan begynne behandling av bv også i kveld. Blødningene har avtatt mye, og det er godt. Blør mest dag 1 og 2, typisk at jeg er på jobb også ofte de dagene når det er verst.

Ellers går det litt opp og ned i følelsesregisteret, og jeg klarer ikke helt å sette meg ned og faktisk føle på dem helt enda, så jeg kan skrive de ned her. Det hjelper

Er selvsagt frustrert for at det tar sånn tid med prøvingen, og kjenner på en frykt for at dersom det blir ivf, hva om det ikke går da heller? Det er jo absolutt fullt mulig at det ikke går. Lurer på om vi skal prøve privat, utrolig kjedelig om ting «stopper opp» og drar ut i tid pga lang ventetid, samtidig er det dyrt og det er jo mulig for oss å få det til selv. Egentlig.
Jeg er ikke redd for å evt begynne med ivf (tror jeg, ikke enda i alle fall), men jeg er redd det ikke funker.

Fredag kveld følte jeg meg så ufattelig alene.. Flere jeg kjenner spytter nærmest ut nr 2, altså de blir gravide med en gang, og selvsagt unner jeg de det, men misunnelsen drar seg nok til den også.
Satt og følte at jeg var den eneste som har prøvd lenge, og jeg vet jo at jeg ikke er det, men når ingen fysisk rundt meg snakker om det eller «sliter» med det samme, så føles det litt som at jeg står der da, helt alene om å ikke bli gravid med en gang.
Heldigvis er det lov å føle på mer enn en ting om gangen! Jeg kan være glad på deres vegne, og lei meg for at vi fortsatt prøver. Samtidig vil jeg bare gjemme meg bort, fordi jeg føler meg så smålig om jeg ikke klarer å vise at jeg er glad dersom jeg skulle komme til å møte noen.

Sånn, da fikk jeg spydd ut litt gørr! Så får vi se hvordan det går denne runden, runde 14! Det virker som at Medicus ville ha meg på ultralyd der, og da måååå det bli tirsdag over påske. Håper jeg får svar på det på mandag.

Til sist vil jeg bare si tusen takk for at alle dere her inne deler deres oppturer og nedturer, følelser og tanker på godt og vondt. Jeg unner dere alle å bli gravide med en gang, men innrømmer at det er godt å se at man ikke står alene. Jeg er ikke alene

Du er virkelig ikke alene Jeg kjenner såå godt igjen den følelsen av å kjenne seg alene om å prøve lenge i "den virkelige verden". Det er et surr av følelser dette her, så mye opp og ned, at herregud. Jeg håper du snart får høre fra Medicus og får komme på ultralyd!