Lil_Sol sin reise til barn nr 2 (født)❤️

[Lil_sol]

Jeg var i bursdag til en venninne i oktober, og det ble MANGE flere glass enn jeg hadde planlagt. Det viste seg å mest sannsynlig være dagen babyen vår ble unnfanget, og her er alt tilsynelatende bra, 22+5 i dag. Så jeg tenker vi skal senke skuldrene og ikke være redd for å leve mens vi prøver. Så klart kun hvis man vil, og jeg mener ikke at vi skal drikke hver dag. Men at vi ikke skal ha dårlig samvittighet hvis det skjer av og til Når du blir gravid, blir det maaaaaaaaange dager helt uten! Så det er bare å nyte mens du kan

Tusen takk for at du sier det! Vil jo gjerne leve litt også, men har kjent på den dårlige samvittigheten. Skal prøve å ikke kjenne sånn på den

 

[Lil_sol]

PP 3 - CD 15

Oi, plutselig var vi her gitt! I går tok jeg ikke en eneste el- test, har ikke tatt noen foreløpig i dag heller. Kjenner ingen tegn til den heller egentlig, så regner med den blir like sen som sist kanskje. Ikke har vi klart å ligge annenhver dag heller, jeg syns det er vanskelig å ligge når jeg ikke har noe særlig lyst. Det føles helt greit enda, men tenker at nåååå må vi skjerpe oss

Det gikk jaggu to dager uten temping gitt, jeg GLEMTE DET i går da jeg våknet Tempen i dag var lav, var helt nede i 36.12 i dag tidlig, så får følge med litt ekstra i dag

Ellers lite nytt og spennende å melde om i mitt liv, noe som føles forferdelig urettferdig ovenfor menneskene som plutselig fikk livet sitt snudd på hodet. Nå er det ekstra viktig at vi, som er så heldige som vi er, setter ekstra stor pris på hvor godt vi har det, uten å tåle så inderlig vel den smerte som ikke rammer oss selv. Tenk at «Du må ikke sove!» er like aktuell i dag, i 2022, som den gang da.

 

[Lil_sol]

PP 3 - CD 17

Jeg har glemt litt av både el testing og temping denne pp, futten har gått litt ut av meg. Skrev at jeg måtte skjerpe meg, det har jeg ikke klart

Sambo reiste bort i går tidlig for å jobbe litt borte, så jeg tenkte at jeg skulle benytte muligheten til å male ferdig taket i stua for å overraske han Ble ferdig med to strøk på ene halvdelen, men bare ett på andre.. Får ta strøk 2 til helgen! Etter å ha holdt på med å rydde og male i egentlig hele dag, så tenkte jeg at jeg kunne jo bare ta en el test nå da, siden jeg ikke har tatt en siden sist jeg skrev her. Også ble den jaggu POSITIV?! Dere må krysse fingrene for at vi rekker å legge inn aksjer i mårra og at det ikke er for sent!! Både FF og Premom sier el er i morgen, deilig når det faktisk stemmer! Ble så overrasket da den var positiv Håååper så at det skal sitte denne pp

 

[Lil_sol]

PP 3 - CD 19

Jeg trur da vi rakk å legge inn aksjer, jeg håper det. I dag er jeg vel ratt 1 dpo hvis el var i går. Jeg tenkte å ta en el test senere i dag. Er den negativ vet jeg egget har sluppet i går ell i dag Tenker at det ikke er noe poeng for meg å ta noen graviditetstest før tidligst 9 dpo, men spørs om jeg klarer å holde ut til da. Jeg håper egentlig det, blir jo bare skuffet om ikke. Ikke har jeg teststrimler heller nå, tror jeg! Får kjøpe med meg på vei hjem fra jobb i dag kanskje

Tempen gir ingen mening nå, syns jeg. Evt så finnes det ikke progesteron i kroppen min Eller kanskje bare veldig lite.. Hadde så fin økning sist, men ingen syklus er lik. Overhodet. Noe frustrerende.

 

[Lil_sol]

PP 3 - CD 20
2 dpo

Åh det føles som en evighet siden jeg skrev dpo og at sjansen for å være gravid faktisk endelig er tilstede igjen. Jeg er også utrolig glad for at jeg har tempet OG el testet i disse tre prøveperiodene! PP 1 fant jeg el med el test, PP 2 med tempen og nå PP 3 med el test Jeg har nok ikke vært konsekvent nok med tempingen denne pp, så der får jeg ikke kryss (ikke enda, i alle fall), men heldigvis vet jeg når el har vært og jeg kan derfor følge med på at temperaturen holder seg oppe, evt når den synker igjen før tr. Håper å ikke se tanta på en god stund, men prøver å være realistisk

Krysser fingrene for at jeg klarer å la være å teste før tidligst 8 dpo, helst 9. Og håper jeg holder motet oppe dersom testene er negative frem til tr dukker opp.

 

[Lil_sol]

PP 3 - CD 22
4 dpo

Jeg gjør som jeg pleier når jeg oppdaterer dagboken etter midnatt og skriver derfor cd 22 og 4 dpo. Nå gikk det nettopp opp for meg at jeg har drukket energidrikke i går kveld og i dag, det er jo ikke anbefalt til gravide. Nå vet jeg ikke om jeg er gravid heller riktig enda, men tror jeg skal ligge unna inntil videre

I dag tidlig fikk jeg ikke tempet heller, da jeg var på opplæring/prøvevakt i går kveld/natt. Parkerte hjemme kl 04.40 Sov til kl var nesten 11. Får gjort det i morgen tidlig, spent på å se om temperaturen er økende/høy.

Nytt jobbintervju i løpet av uken! Håper jeg får tilbud der da det er i samme yrke som jeg har utdannelse i, bare en annen arbeidsplass. Tror det ville vært det beste. Heldigvis har jeg ikke signert noen kontrakt med de jeg var på prøvejobbing for, og jeg sa før jeg dro at han kan tenke på det og jeg kan tenke på det. Jeg syns jo det var veldig gøy og koste meg skikkelig der, noe som er litt synd siden arbeidstidene blir litt vanskelige..

Det var dagens oppdatering fra meg! Testetøsa er rolig enda, men tipper hun melder sin ankomst på 6 dpo. Skal prøve å holde henne i sjakk frem til 8 dpo. Jeg pleier å ryke på første test 6 dpo, men det er da virkelig ingen poeng i da festingen i gjennomsnittet tar 8 dager fra eggløsning. Hååper sånn veldig på positiv test

Tre ting jeg er takknemlig for:

1. Samboeren min, han er virkelig verdens beste
2. Mini er så takknemlig for at han er frisk og helt perfekt
3. At vi har mat på bordet, tak over hodet og et trygt hjem

 

[Tiol]

PP 3 - CD 22
4 dpo
Jeg gjør som jeg pleier når jeg oppdaterer dagboken etter midnatt og skriver derfor cd 22 og 4 dpo. Nå gikk det nettopp opp for meg at jeg har drukket energidrikke i går kveld og i dag, det er jo ikke anbefalt til gravide. Nå vet jeg ikke om jeg er gravid heller riktig enda, men tror jeg skal ligge unna inntil videre

I dag tidlig fikk jeg ikke tempet heller, da jeg var på opplæring/prøvevakt i går kveld/natt. Parkerte hjemme kl 04.40 Sov til kl var nesten 11. Får gjort det i morgen tidlig, spent på å se om temperaturen er økende/høy.

Nytt jobbintervju i løpet av uken! Håper jeg får tilbud der da det er i samme yrke som jeg har utdannelse i, bare en annen arbeidsplass. Tror det ville vært det beste. Heldigvis har jeg ikke signert noen kontrakt med de jeg var på prøvejobbing for, og jeg sa før jeg dro at han kan tenke på det og jeg kan tenke på det. Jeg syns jo det var veldig gøy og koste meg skikkelig der, noe som er litt synd siden arbeidstidene blir litt vanskelige..

Det var dagens oppdatering fra meg! Testetøsa er rolig enda, men tipper hun melder sin ankomst på 6 dpo. Skal prøve å holde henne i sjakk frem til 8 dpo. Jeg pleier å ryke på første test 6 dpo, men det er da virkelig ingen poeng i da festingen i gjennomsnittet tar 8 dager fra eggløsning. Hååper sånn veldig på positiv test

Tre ting jeg er takknemlig for:

1. Samboeren min, han er virkelig verdens beste
2. Mini er så takknemlig for at han er frisk og helt perfekt
3. At vi har mat på bordet, tak over hodet og et trygt hjem

For en fin oppdatering
Jeg tenker sånn at før jeg deler blodbane med babyen er «alt» lov hehe.. trenger den tiden på å slutte å snuse

lykke til med jobb!

 

[Lil_sol]

For en fin oppdatering
Jeg tenker sånn at før jeg deler blodbane med babyen er «alt» lov hehe.. trenger den tiden på å slutte å snuse

lykke til med jobb!

Tusen takk for det

Haha ja, jeg også prøver å ikke være helt rigid, men trives best med meg selv om jeg klarer å unngå det. Da slipper jeg «hva hvis» tankene
Lykke til med snus-slutt, det kommer til å gå bedre enn du tror jeg har vært snusfri i 273 dager

 

[Lil_sol]

Temp:

4 dpo, sier meg fornøyd med 36.58

 

[Lil_sol]

Senkveld i hodet på Lil_sol

Det er ikke så lett, dette her. Jeg er nesten redd for at folk skal fortelle meg de er gravide på grunn av at det føles som et slag i magen. Kjente veldig på det litt tidligere i dag da jeg fikk snap av ei venninne, bilde av mage uten noe tekst, men baby emoji på magen. Heldigvis var det snap, så jeg kunne svare som om jeg var glad på hennes vegne når jeg egentlig bare ble sur fordi jeg vet de ikke prøver! Hun var ikke gravid da, bare oppblåst... Hun vet ikke hvor skjør jeg er på dette med prøvingen, ingen vet det. Jeg vil helst bare holde det for meg selv, men når folk spør om vi tenker på barn så er det vanskelig å lyve. Dette har jeg skrevet om tidligere, men det er ikke blitt noe bedre.

Jeg prøver å riste av meg følelsen om at en person jeg kjenner som spurte om nettopp dette med babyplaner, kun spurte fordi hun var nysgjerrig. Og ikke på en hyggelig måte, men på en invaderende "dette er sladder til bygda" måte? Så nå sitter jeg her og håper jeg kan gni en positiv test i fjeset til henne og ei til, for jeg vet at det kommer til å svi for hun andre. Det er jo bare enda mer smålig kanskje, men det er nå engang sant.. Her hører det en del bakhistorie med, som jeg tror ville gjort det mer forståelig hvorfor jeg til tider blir smålig, men jeg kan ikke skrive alt i tilfelle jeg røper hvem jeg er, og det ønsker jeg ikke

Det er som om jeg har en kjempestor hemmelighet som jeg gjerne vil dele og snakke om, men jeg tør ikke fordi jeg føler ikke at det jeg føler og tenker blir møtt med forståelse. Jeg VET at 3 pp er ingenting, og jeg skjønner at syklus kan være varierende, men herregud så fint det hadde vært, om noen kunne satt seg ned med meg og sagt at de forstår? Uten å bytte tema, eller å si "men dere har ikke prøvd så lenge" "du tok nettopp ut spiralen" "alt er nok i orden" altså JA, jeg skjønner det, men den irrasjonelle frykten er like fordømt tilstede! Jeg trenger ikke gode råd, noen ganger trenger man bare at noen lytter.
Jeg har dessverre for få venner i samme livssituasjon som jeg kan snakke med om dette her. Tenker det er godt jeg har forumet
Kan alltids snakke med sambo, men han er ikke alltid like god med ord, og vet ikke alltid hva han skal si, og da blir jeg bare mer oppgitt og føler meg hysterisk, og at jeg er teit som er redd for om jeg har for lite progesteron for eksempel. Prøver å unngå litt de jeg vet er gravide til jeg tåler det litt bedre igjen. Er nok bare ei litta dump i vegen og følelser som er litt vanskelig å håndtere Det går fint å lese om det her inne, for her er jeg klar over og forventer å lese det. Det er verre med uventede graviditeter

Håper du har det bra hvis du leser, og vit at det går fint med meg, jeg måtte bare tømme ryggsekken og rydde den litt

 

[Smågoth]

Det er så utrolig sårt når jeg føler jeg ser ''alle'' bli gravide, selv om vi bare er i PP1 (har jo hatt lyst på barn i flere år, og vi avtalte i sommer at vi skulle begynne å prøve nå, så har hatt mye tid til å føle på alt mulig).
Jeg har få venner i samme situasjon selv, og jeg har snakket om det her med andre, men jeg føler at uansett så maser jeg bare så masse og snakker nesten ikke om annet Mannen min vil egentlig ikke høre særlig babysnakk, for han blir så nervøs.
Så jeg er virkelig glad for at jeg fant dette forumet, her støtter vi hverandre
Håper vi blir gravide snart!

 

[Lil_sol]

Det er så utrolig sårt når jeg føler jeg ser ''alle'' bli gravide, selv om vi bare er i PP1 (har jo hatt lyst på barn i flere år, og vi avtalte i sommer at vi skulle begynne å prøve nå, så har hatt mye tid til å føle på alt mulig).
Jeg har få venner i samme situasjon selv, og jeg har snakket om det her med andre, men jeg føler at uansett så maser jeg bare så masse og snakker nesten ikke om annet Mannen min vil egentlig ikke høre særlig babysnakk, for han blir så nervøs.
Så jeg er virkelig glad for at jeg fant dette forumet, her støtter vi hverandre
Håper vi blir gravide snart!

Det er vel nettopp det som gjør det, jeg har ønsket meg en til i litt over et år og hadde det vært opp til meg alene hadde spiralen blitt tatt ut i sommer, men måtte nesten ha han med meg på laget Det er godt vi har hverandre på forumet ja, og ikke minst disse dagbøkene! krysser fingrene for at vi snart blir gravide ja

 

[Máire29]

Senkveld i hodet på Lil_sol

Det er ikke så lett, dette her. Jeg er nesten redd for at folk skal fortelle meg de er gravide på grunn av at det føles som et slag i magen. Kjente veldig på det litt tidligere i dag da jeg fikk snap av ei venninne, bilde av mage uten noe tekst, men baby emoji på magen. Heldigvis var det snap, så jeg kunne svare som om jeg var glad på hennes vegne når jeg egentlig bare ble sur fordi jeg vet de ikke prøver! Hun var ikke gravid da, bare oppblåst... Hun vet ikke hvor skjør jeg er på dette med prøvingen, ingen vet det. Jeg vil helst bare holde det for meg selv, men når folk spør om vi tenker på barn så er det vanskelig å lyve. Dette har jeg skrevet om tidligere, men det er ikke blitt noe bedre.

Jeg prøver å riste av meg følelsen om at en person jeg kjenner som spurte om nettopp dette med babyplaner, kun spurte fordi hun var nysgjerrig. Og ikke på en hyggelig måte, men på en invaderende "dette er sladder til bygda" måte? Så nå sitter jeg her og håper jeg kan gni en positiv test i fjeset til henne og ei til, for jeg vet at det kommer til å svi for hun andre. Det er jo bare enda mer smålig kanskje, men det er nå engang sant.. Her hører det en del bakhistorie med, som jeg tror ville gjort det mer forståelig hvorfor jeg til tider blir smålig, men jeg kan ikke skrive alt i tilfelle jeg røper hvem jeg er, og det ønsker jeg ikke

Det er som om jeg har en kjempestor hemmelighet som jeg gjerne vil dele og snakke om, men jeg tør ikke fordi jeg føler ikke at det jeg føler og tenker blir møtt med forståelse. Jeg VET at 3 pp er ingenting, og jeg skjønner at syklus kan være varierende, men herregud så fint det hadde vært, om noen kunne satt seg ned med meg og sagt at de forstår? Uten å bytte tema, eller å si "men dere har ikke prøvd så lenge" "du tok nettopp ut spiralen" "alt er nok i orden" altså JA, jeg skjønner det, men den irrasjonelle frykten er like fordømt tilstede! Jeg trenger ikke gode råd, noen ganger trenger man bare at noen lytter.
Jeg har dessverre for få venner i samme livssituasjon som jeg kan snakke med om dette her. Tenker det er godt jeg har forumet
Kan alltids snakke med sambo, men han er ikke alltid like god med ord, og vet ikke alltid hva han skal si, og da blir jeg bare mer oppgitt og føler meg hysterisk, og at jeg er teit som er redd for om jeg har for lite progesteron for eksempel. Prøver å unngå litt de jeg vet er gravide til jeg tåler det litt bedre igjen. Er nok bare ei litta dump i vegen og følelser som er litt vanskelig å håndtere Det går fint å lese om det her inne, for her er jeg klar over og forventer å lese det. Det er verre med uventede graviditeter

Håper du har det bra hvis du leser, og vit at det går fint med meg, jeg måtte bare tømme ryggsekken og rydde den litt

Kjenner meg sååå godt igjen i det du skriver! Jeg har kommet så langt ut i prøvingen at er det noen som spør, skal jeg gjøre det ubehagelig for demIngen som har noe med verken prøving eller planlegging. Samboeren ser ikke poenget med å stresse over noe som «skjer når det skjer». Alle som spurte før jeg viste at det var noe feil med meg svarte jeg alltid «du skal være forsiktig med sånne spørsmål, du vet aldri om den du spør har prøvd lenge eller faktisk ikke kan få barn».

Sender deg masse klemmer og vit at det føles sårt uansett hvor lenge man har prøvd. Når man først har tatt steget med å starte prøvingen, ønsker man jo ingenting annet enn at det skal spire i magen. Og hodet klarer nesten ikke fokusere på noe annet heller.

 

[Lil_sol]

Kjenner meg sååå godt igjen i det du skriver! Jeg har kommet så langt ut i prøvingen at er det noen som spør, skal jeg gjøre det ubehagelig for demIngen som har noe med verken prøving eller planlegging. Samboeren ser ikke poenget med å stresse over noe som «skjer når det skjer». Alle som spurte før jeg viste at det var noe feil med meg svarte jeg alltid «du skal være forsiktig med sånne spørsmål, du vet aldri om den du spør har prøvd lenge eller faktisk ikke kan få barn».

Sender deg masse klemmer og vit at det føles sårt uansett hvor lenge man har prøvd. Når man først har tatt steget med å starte prøvingen, ønsker man jo ingenting annet enn at det skal spire i magen. Og hodet klarer nesten ikke fokusere på noe annet heller.

Tusen takk for gode ord, og ikke minst en bekreftelse på at man ikke må ha prøvd i flere år for å føle på disse følelsene!
Det er veldig sant det du skriver, jeg håper jeg kan være tøff nok til å svare det neste gang noen spør
Vurderer sterkt å bestille time til privat gynekolog og be om å få sjekke progesteron nivå. Er så redd for å be om det, fordi jeg føler jeg er helt hysterisk..

 

[dagosi]

Jeg er nok dessverre en av disse som kommer med alle disse dumme frasene du nevner, åh dere vil jo få det til, dere tok jo nettopp ut spiralen, dette går seg til. Men det er heldigvis for å være snill. Vi vil jo ikke at noen skal prøve, og iallfall ikke venner skal måtte prøve lenge eller stresse veldig med det. Så det er jo egentlig ment som trøstende ord, selv om det kanskje føles veldig feil når man egentlig bare trenger noen som kan høre etter.

 

[Fiffii]

Senkveld i hodet på Lil_sol

Det er ikke så lett, dette her. Jeg er nesten redd for at folk skal fortelle meg de er gravide på grunn av at det føles som et slag i magen. Kjente veldig på det litt tidligere i dag da jeg fikk snap av ei venninne, bilde av mage uten noe tekst, men baby emoji på magen. Heldigvis var det snap, så jeg kunne svare som om jeg var glad på hennes vegne når jeg egentlig bare ble sur fordi jeg vet de ikke prøver! Hun var ikke gravid da, bare oppblåst... Hun vet ikke hvor skjør jeg er på dette med prøvingen, ingen vet det. Jeg vil helst bare holde det for meg selv, men når folk spør om vi tenker på barn så er det vanskelig å lyve. Dette har jeg skrevet om tidligere, men det er ikke blitt noe bedre.

Jeg prøver å riste av meg følelsen om at en person jeg kjenner som spurte om nettopp dette med babyplaner, kun spurte fordi hun var nysgjerrig. Og ikke på en hyggelig måte, men på en invaderende "dette er sladder til bygda" måte? Så nå sitter jeg her og håper jeg kan gni en positiv test i fjeset til henne og ei til, for jeg vet at det kommer til å svi for hun andre. Det er jo bare enda mer smålig kanskje, men det er nå engang sant.. Her hører det en del bakhistorie med, som jeg tror ville gjort det mer forståelig hvorfor jeg til tider blir smålig, men jeg kan ikke skrive alt i tilfelle jeg røper hvem jeg er, og det ønsker jeg ikke

Det er som om jeg har en kjempestor hemmelighet som jeg gjerne vil dele og snakke om, men jeg tør ikke fordi jeg føler ikke at det jeg føler og tenker blir møtt med forståelse. Jeg VET at 3 pp er ingenting, og jeg skjønner at syklus kan være varierende, men herregud så fint det hadde vært, om noen kunne satt seg ned med meg og sagt at de forstår? Uten å bytte tema, eller å si "men dere har ikke prøvd så lenge" "du tok nettopp ut spiralen" "alt er nok i orden" altså JA, jeg skjønner det, men den irrasjonelle frykten er like fordømt tilstede! Jeg trenger ikke gode råd, noen ganger trenger man bare at noen lytter.
Jeg har dessverre for få venner i samme livssituasjon som jeg kan snakke med om dette her. Tenker det er godt jeg har forumet
Kan alltids snakke med sambo, men han er ikke alltid like god med ord, og vet ikke alltid hva han skal si, og da blir jeg bare mer oppgitt og føler meg hysterisk, og at jeg er teit som er redd for om jeg har for lite progesteron for eksempel. Prøver å unngå litt de jeg vet er gravide til jeg tåler det litt bedre igjen. Er nok bare ei litta dump i vegen og følelser som er litt vanskelig å håndtere Det går fint å lese om det her inne, for her er jeg klar over og forventer å lese det. Det er verre med uventede graviditeter

Håper du har det bra hvis du leser, og vit at det går fint med meg, jeg måtte bare tømme ryggsekken og rydde den litt

Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. Jeg har en venninne som jeg vet skulle starte å prøve å bli gravid i år, og jeg kjenner jeg er litt stressa hver gang jeg hører fra henne. Er så «redd» for at hun allerede skal være gravid. Det blir et slag i magen, selv om det egentlig er så koselige nyheter. Nå som jeg og samboer har gått fra leilighet i Oslo til hus hjemme i en litt mindre by, er jeg litt redd for spørsmål ang. barn og planer. Føler det er så mange som tenker det med en gang man tar det steget. Men forhåpentligvis holder folk de tankene for seg selv. Så langt har jeg sluppet slike spørsmål i hvert fall. Mange tanker og følelser i denne prosessen. God klem

 

[Lil_sol]

PP 3 - CD 25
6/7 dpo

Tempen holder seg ganske stabilt på litt over .50, og det er innafor! Jeg røyk på en test i natt, helt blenda, og ble veldig sikker på at da har det nok ikke klaffet denne pp heller. Det skal jo litt til, det er en lang reise for svømmerene, og siden vi ikke hadde sex annenhver dag likevel denne pp pga jobbreise til sambo, så ble det kanskje ikke nok? Det skal vel holde med en til to ganger, men vi får nå bare se.

Cd 25 i dag, ikm om mellom 4-6 dager. Håper virkelig den faktisk dukker opp da hvis jeg ikke er gravid, og at jeg ikke må vente i to uker ekstra på den slik som forrige syklus.

Kjenner ikke veldig mange symptomer, litt sånn typiske pms tegn, men foreløpig er ikke puppene særlig ømme, noe de ofte blir i dagene før tr. Hatt litt rare «strekksmerter» i livmoren, ikke direkte smerter heller, men kjenner at det strekker litt noen ganger når jeg gjesper for eksempel. Den er ny Håper jo det er et godt tegn!

Snakket med en gyn på telefonen da jeg fikk en impuls her om dagen av typen «nei nå vil jeg ha svar og jeg vil ha svar NÅ». Han gikk mer igjennom hva de ser etter på ul, snakket om at spermen har en lang reise, kanskje lenger hos kvinner som har født tidligere fordi kanalen da er lenger (noe i den duren, klarer ikke huske ordrett) og at jeg måtte ikke legge alt på meg selv, for det var ikke bare jeg som måtte ha kroppen i orden. Samtidig var han noe negativ til temping, mente at det bare stresset mer og at stress ikke er bra når man prøver etc. Jeg er glad for at jeg ikke var på mitt skjæreste den dagen, for da hadde jeg grått etterpå. For meg har temping og el tester kun vært beroligende (utenom når el aldri kom da, men så kom den likevel) for da har jeg fått vite når el har vært og ikke minst bedre oversikt over syklusen etter uttak av spiral. Jeg håper syklusen nå er i ferd med å stabiliserer seg

Troor neste test ryker i morgen etter jobb

Slenger med temp:

 

[Snorkfrøken85]

Jeg kjenner meg så godt igjen idet du skriver! Det er så sårt når man hører om andre det klaffer for, også her inne må jeg innrømme. Det er en fantastisk gjeng av flotte, støttende damer, men det stikker litt hver gang noen legger ut bilde av positiv test. Derfor har jeg trekt meg litt tilbake siste mnd, etter kon et slag i trynet. MEN! Du skriver at du tenker på å bestille privat time. Etter min time nå i uken, har jeg bare en ting å si - gjør det! Jeg fikk såååå mye mer ut av den enkle timen enn jeg noen gang har fått før. Det koster, men så er jo neste steg for oss ivf som koster enda mer. Jeg følte meg hørt, sett og ivaretatt, og fikk så mye mer enn den vanlige "ta metformin og gå ned i vekt".

Så skulle jeg ønske at vi turte å være mer åpne om identitet her! Men jeg kjenner at det ikkje skjer, jeg gjør dette fordi det er helt anonymt. Men tenk om vi sitter to eller flere i samme by, og plutselig kunne møttes ansikt til ansikt og fått en venninne som virkelig forstår!

 

[Lil_sol]

Jeg kjenner meg så godt igjen idet du skriver! Det er så sårt når man hører om andre det klaffer for, også her inne må jeg innrømme. Det er en fantastisk gjeng av flotte, støttende damer, men det stikker litt hver gang noen legger ut bilde av positiv test. Derfor har jeg trekt meg litt tilbake siste mnd, etter kon et slag i trynet. MEN! Du skriver at du tenker på å bestille privat time. Etter min time nå i uken, har jeg bare en ting å si - gjør det! Jeg fikk såååå mye mer ut av den enkle timen enn jeg noen gang har fått før. Det koster, men så er jo neste steg for oss ivf som koster enda mer. Jeg følte meg hørt, sett og ivaretatt, og fikk så mye mer enn den vanlige "ta metformin og gå ned i vekt".

Så skulle jeg ønske at vi turte å være mer åpne om identitet her! Men jeg kjenner at det ikkje skjer, jeg gjør dette fordi det er helt anonymt. Men tenk om vi sitter to eller flere i samme by, og plutselig kunne møttes ansikt til ansikt og fått en venninne som virkelig forstår!

Jeg kjenner det litt selv at det er litt sårt å se det her inne også, men jeg unner selvsagt alle det! Synes det er mest vanskelig når «alle» får positiv test 8 og 9 dpo, for da gir jeg opp når jeg får negative tester både 8 og 9 dpo.. Tror absolutt jeg kommer til å gå privat for å få en undersøkelse, nå må jeg bare ha råd til det først.. Snakke litt med samboer også om han ville vært med og avlagt prøve han også. Litt vanskelig å snakke med han om det fordi han tar alt med knusende ro og skjønner ikke hvorfor jeg «stresser». Han er aldri ufin altså, men det er ikke noe hastverk for han..

Tusen takk for at du deler erfaringer og gode ord

 

[Máire29]

Jeg kjenner det litt selv at det er litt sårt å se det her inne også, men jeg unner selvsagt alle det! Synes det er mest vanskelig når «alle» får positiv test 8 og 9 dpo, for da gir jeg opp når jeg får negative tester både 8 og 9 dpo.. Tror absolutt jeg kommer til å gå privat for å få en undersøkelse, nå må jeg bare ha råd til det først.. Snakke litt med samboer også om han ville vært med og avlagt prøve han også. Litt vanskelig å snakke med han om det fordi han tar alt med knusende ro og skjønner ikke hvorfor jeg «stresser». Han er aldri ufin altså, men det er ikke noe hastverk for han..

Tusen takk for at du deler erfaringer og gode ord

Det er noe med disse mannfolka og roen deres rundt prøving Jeg er sååå misunnelig på at min klarer å ha den innstillingen «skjer det, så skjer det» liksom og «nå må du ikke ta sorgene på forskudd». Tror det har noe med at de ikke må igjennom alt vi må med tracking av syklus, symptomjakt også den forbanna tissingen på pinner og strektyding. Skulle gjerne bytta plass med han så han kunne kjent litt på det vi kvinner må igjennom. Jeg overkjørte nok mannen min litt med å få tatt fertilitetssjekken vår. Han hadde ikke så mye valg, for jeg orka ikke stresset med å lure på om det var noe galt med oss. Er ingen av oss som kan si at vi angrer i etterkant. Nå får vi hjelp raskere enn om vi hadde ventet til vi hadde passert ett år med prøving