Lil_Sol ♡

[FruHåpefull82]

Dette var skikkelig vondt å lese Stor, stor klem! Ta vare på deg selv og gråt ut!

 

[Solskinnsbobla ☀️]

Så endte eventyret her

Og magefølelsen, at det var for godt til å være sant, stemte. Jeg har absolutt vært gravid, jeg er vel fremdeles det, men fosteret har ikke utviklet seg slik det skal og det var ingen hjerteslag å se.

På klinikken hadde jeg en stor skjerm nærmest midt i fleisen, og i det hun fikk opp bildet så skjønte jeg det. Det var for lite. Hun sier hun ikke finner hjerteslag, og jeg brast i gråt. Videre følger hun opp med at det kunne se ut som at det var to, og da rakk jeg å tenke at kanskje, kanskje lever den andre?
Ingen hjerteslag.

Jeg har grått siden jeg satt meg i stolen omtrent. Hun ringte direkte til vakthavende gyn ved sykehuset og jeg har vært der for ny undersøkelse og tatt første tablett. Der ville de ikke si stort om hun tenkte en eller to, men klinikken sin maskin var 10 ganger så bra som den på sykehuset.

Det går etter forholdene bra. Jeg føler meg ikke mislykket, for kroppen har stanset dette selv til tross for at den ikke har skjønt helt hvordan man fullfører en abort. Det er mest sannsynlig pga store avvik, og da må jeg få lov til å si at da føles det bedre at veien stanser her, enn at vi skulle oppdaget avvik ved senere ul og dermed måtte ta en avgjørelse når man tydelig kan SE at det er en baby. Det tror jeg ville vært mye vanskeligere. Mener ikke å undergrave verken min egen eller andre sin opplevelse av en missed abortion, men dette er da altså en del av min.

This too shall pass

Ååååå dette var ikke forventet :/ veldig trist og lese så kjipt.. stor klem

 

[En_gang_kanskje]

Så endte eventyret her

Og magefølelsen, at det var for godt til å være sant, stemte. Jeg har absolutt vært gravid, jeg er vel fremdeles det, men fosteret har ikke utviklet seg slik det skal og det var ingen hjerteslag å se.

På klinikken hadde jeg en stor skjerm nærmest midt i fleisen, og i det hun fikk opp bildet så skjønte jeg det. Det var for lite. Hun sier hun ikke finner hjerteslag, og jeg brast i gråt. Videre følger hun opp med at det kunne se ut som at det var to, og da rakk jeg å tenke at kanskje, kanskje lever den andre?
Ingen hjerteslag.

Jeg har grått siden jeg satt meg i stolen omtrent. Hun ringte direkte til vakthavende gyn ved sykehuset og jeg har vært der for ny undersøkelse og tatt første tablett. Der ville de ikke si stort om hun tenkte en eller to, men klinikken sin maskin var 10 ganger så bra som den på sykehuset.

Det går etter forholdene bra. Jeg føler meg ikke mislykket, for kroppen har stanset dette selv til tross for at den ikke har skjønt helt hvordan man fullfører en abort. Det er mest sannsynlig pga store avvik, og da må jeg få lov til å si at da føles det bedre at veien stanser her, enn at vi skulle oppdaget avvik ved senere ul og dermed måtte ta en avgjørelse når man tydelig kan SE at det er en baby. Det tror jeg ville vært mye vanskeligere. Mener ikke å undergrave verken min egen eller andre sin opplevelse av en missed abortion, men dette er da altså en del av min.

This too shall pass

Åh nei, hjertet mitt sank og det gjorde vondt å lese dette Så lei meg for at det ble slik, det hadde jeg ikke trodd skulle være resultatet når jeg sjekket innom dagboken din nå Stor klem til deg

 

[Lillafrosk]

Nei, men...!! Det var ikke sånn det skulle gå. Uff.. sender gode klemmer

 

[Lil_sol]

Åh nei, hjertet mitt sank og det gjorde vondt å lese dette Så lei meg for at det ble slik, det hadde jeg ikke trodd skulle være resultatet når jeg sjekket innom dagboken din nå Stor klem til deg

Det skulle ikke gå sånn for noen av oss, og likevel sitter vi her.
Håper veien videre blir ukomplisert for oss begge to. Jeg kommer til å følge med deg videre Pågangsmotet ditt er inspirerende. Du er sterk

 

[Lil_sol]

Nei, men...!! Det var ikke sånn det skulle gå. Uff.. sender gode klemmer

Tusen takk

 

[Ninja]

Så endte eventyret her

Og magefølelsen, at det var for godt til å være sant, stemte. Jeg har absolutt vært gravid, jeg er vel fremdeles det, men fosteret har ikke utviklet seg slik det skal og det var ingen hjerteslag å se.

På klinikken hadde jeg en stor skjerm nærmest midt i fleisen, og i det hun fikk opp bildet så skjønte jeg det. Det var for lite. Hun sier hun ikke finner hjerteslag, og jeg brast i gråt. Videre følger hun opp med at det kunne se ut som at det var to, og da rakk jeg å tenke at kanskje, kanskje lever den andre?
Ingen hjerteslag.

Jeg har grått siden jeg satt meg i stolen omtrent. Hun ringte direkte til vakthavende gyn ved sykehuset og jeg har vært der for ny undersøkelse og tatt første tablett. Der ville de ikke si stort om hun tenkte en eller to, men klinikken sin maskin var 10 ganger så bra som den på sykehuset.

Det går etter forholdene bra. Jeg føler meg ikke mislykket, for kroppen har stanset dette selv til tross for at den ikke har skjønt helt hvordan man fullfører en abort. Det er mest sannsynlig pga store avvik, og da må jeg få lov til å si at da føles det bedre at veien stanser her, enn at vi skulle oppdaget avvik ved senere ul og dermed måtte ta en avgjørelse når man tydelig kan SE at det er en baby. Det tror jeg ville vært mye vanskeligere. Mener ikke å undergrave verken min egen eller andre sin opplevelse av en missed abortion, men dette er da altså en del av min.

This too shall pass

Det var ikke sånn det skulle bli

Jeg skal ta godt vare på deg som alltid

 

[Lil_sol]

Det var ikke sånn det skulle bli

Jeg skal ta godt vare på deg som alltid

Du er god å ha, setter stor pris på deg

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Neeeei Så lei meg på dine vegneGjør så forferdelig vondt å miste den lille Sender mange trøsteklemmer din vei

 

[Feb2021]

Så endte eventyret her

Og magefølelsen, at det var for godt til å være sant, stemte. Jeg har absolutt vært gravid, jeg er vel fremdeles det, men fosteret har ikke utviklet seg slik det skal og det var ingen hjerteslag å se.

På klinikken hadde jeg en stor skjerm nærmest midt i fleisen, og i det hun fikk opp bildet så skjønte jeg det. Det var for lite. Hun sier hun ikke finner hjerteslag, og jeg brast i gråt. Videre følger hun opp med at det kunne se ut som at det var to, og da rakk jeg å tenke at kanskje, kanskje lever den andre?
Ingen hjerteslag.

Jeg har grått siden jeg satt meg i stolen omtrent. Hun ringte direkte til vakthavende gyn ved sykehuset og jeg har vært der for ny undersøkelse og tatt første tablett. Der ville de ikke si stort om hun tenkte en eller to, men klinikken sin maskin var 10 ganger så bra som den på sykehuset.

Det går etter forholdene bra. Jeg føler meg ikke mislykket, for kroppen har stanset dette selv til tross for at den ikke har skjønt helt hvordan man fullfører en abort. Det er mest sannsynlig pga store avvik, og da må jeg få lov til å si at da føles det bedre at veien stanser her, enn at vi skulle oppdaget avvik ved senere ul og dermed måtte ta en avgjørelse når man tydelig kan SE at det er en baby. Det tror jeg ville vært mye vanskeligere. Mener ikke å undergrave verken min egen eller andre sin opplevelse av en missed abortion, men dette er da altså en del av min.

This too shall pass

Jeg får så utrolig vondt av å lese det du skriver. Jeg kan ikke forstille meg hvordan det må føles, men syns du resonnerer godt om opplevelsen og egne tanker. Jeg vil bare si at jeg sender deg utrolig mange varme tanker og håper du & dere tar godt vare på hverandre

 

[En_gang_kanskje]

Det skulle ikke gå sånn for noen av oss, og likevel sitter vi her.
Håper veien videre blir ukomplisert for oss begge to. Jeg kommer til å følge med deg videre Pågangsmotet ditt er inspirerende. Du er sterk

Nei det skulle ikke det, men som du sier, likevel sitter vi her Håper på det beste for deg også i veien videre, skal heie på deg når du er klar for å prøve videre - stor varm klem til deg Du er sterk du også

 

[Cowgirl]

Så trist å lese sender deg varme klemmer, ta vare på deg selv

 

[Marsmamman]

Så uendelig trist at det skulle ende sånn mange gode klemmer

 

[Snorkfrøken85]

Så endte eventyret her

Og magefølelsen, at det var for godt til å være sant, stemte. Jeg har absolutt vært gravid, jeg er vel fremdeles det, men fosteret har ikke utviklet seg slik det skal og det var ingen hjerteslag å se.

På klinikken hadde jeg en stor skjerm nærmest midt i fleisen, og i det hun fikk opp bildet så skjønte jeg det. Det var for lite. Hun sier hun ikke finner hjerteslag, og jeg brast i gråt. Videre følger hun opp med at det kunne se ut som at det var to, og da rakk jeg å tenke at kanskje, kanskje lever den andre?
Ingen hjerteslag.

Jeg har grått siden jeg satt meg i stolen omtrent. Hun ringte direkte til vakthavende gyn ved sykehuset og jeg har vært der for ny undersøkelse og tatt første tablett. Der ville de ikke si stort om hun tenkte en eller to, men klinikken sin maskin var 10 ganger så bra som den på sykehuset.

Det går etter forholdene bra. Jeg føler meg ikke mislykket, for kroppen har stanset dette selv til tross for at den ikke har skjønt helt hvordan man fullfører en abort. Det er mest sannsynlig pga store avvik, og da må jeg få lov til å si at da føles det bedre at veien stanser her, enn at vi skulle oppdaget avvik ved senere ul og dermed måtte ta en avgjørelse når man tydelig kan SE at det er en baby. Det tror jeg ville vært mye vanskeligere. Mener ikke å undergrave verken min egen eller andre sin opplevelse av en missed abortion, men dette er da altså en del av min.

This too shall pass

Så trist å høre! Dette er akkurat som å lese om min opplevelse med MA. Overraskende graviditet, men en følelse av at ikke alt ikke stemte <3 Som du sier, trolig noe i veien for utviklingen, så vi får bare håpe at det er kroppen vår som rydder opp. Skulle ønske jeg hadde ord som gjorde det bedre, men det er bare tiden som hjelper <3

 

[Otermamma]

Hjertet mitt sank da jeg så at dagboka hadde fått ny tittel. Så utrolig leit at det skulle ende sånn

 

[Nei helsike heller]

Heii!!!
Haha jo tusen takk !! <3 altså jeg håper jo det
Er alt bra med dere?

Oi... Jeg svarte før jeg hadde lest hvordan det gikk med deg. <3 Jeg føler så med deg. Det er en fattig trøst å si "jeg vet hvordan det er", men vit at du ikke er alene. <3 Jeg sender all mulig kjærlighet til deg. Klemmer <3<3<3

 

[Lil_sol]

Tusen takk for alle støttende og gode ord, jeg har lest alle opptil flere ganger

Her har det ikke skjedd stort, kroppen oppfører seg fremdels gravid, men føles likevel annerledes ut. Jeg har ikke begynt å blø, har ikke kjent noen nevneverdige mensensmerter heller, annet enn litt nå men det kommer og går litt.

Ble skikkelig kvalm for to timer siden, så jeg har lagt meg i senga og overlatt alt annet til samboer egentlig. Han har vært på jobb i dag og nå reiser hele gjengen til svigers. Jeg synes det er helt greit, jeg kjenner jo ingenting enda og helt ærlig er det bedre å bare få være i fred og distrahere meg selv med tv-serier uten å måtte være mamma. Legen sa jeg skulle leve som normalt, og dette handler ikke om at jeg nå ligger her og er bare trist og sørger, det handler om å bare få lov til å eksistere i det som skjer, bare være meg, uten alt ansvaret og alle andre sine behov. Klarer fint å ta vare på meg selv alene, det er det jeg alltid har gjort og kan, så det er vel derfor det føles helt greit også å bare få lov til det. Jeg ringer han hvis jeg trenger noe

Har ikke grått i dag, øyner er røde og såre etter å ha grått meg tom i går. Rart man kan gråte så mye over noe man intuitivt egentlig visste om. Det er kanskje litt det også, en slags lettelse/bekreftelse på at jeg hadde rett og at det heller tok slutt tidlig.

Jeg kommer nok til å fortsette å skrive her, det er godt å ha et sted å dele tankene og følelsene. Jeg har følt meg ganske sikker på at enten så var det meningen at vi skulle ha denne babyen eller så blir det ikke fler, men jeg skal gi meg selv plass til å tenke over det etterhvert også må vi ha en samtale sammen igjen. Umiddelbart er jeg ikke redd for en ny abort, så skoen trykker ikke der, men kanskje var det ikke meningen, kanskje er det en annen mening med det hele? Tiden vil vise, og det er også tiden som leger alle sår.

 

[Lil_sol]

Omsider hjemme

Dro inn på sykehuset til kl 9, og fikk første kur og smertestillende pluss en kvalmestillende. Skjedde ikke stort før kl 12, da fikk jeg ny runde kur og en litt sterkere smertestillende.

Nå er kl 20, og jeg er nettopp kommet hjem. Tok lang tid dette, men nå tror vi alt er ute. Det var jo ikke store greiene som skulle ut.

Ellers går det egentlig bra. Det blir trist når jeg tenker på alt som ikke ble, men.. ja, det er ikke stort mer å si. Jeg tror jeg kommer til å føle meg litt nummen og «off». Håper symptomene avtar relativt fort og at blødningen ikke tar seg opp igjen.

Har god støtte rundt meg, og angrer ikke et sekund på at vi delte det så tidlig som vi gjorde, nettopp pga støtten vi har fått

 

[En_gang_kanskje]

Omsider hjemme

Dro inn på sykehuset til kl 9, og fikk første kur og smertestillende pluss en kvalmestillende. Skjedde ikke stort før kl 12, da fikk jeg ny runde kur og en litt sterkere smertestillende.

Nå er kl 20, og jeg er nettopp kommet hjem. Tok lang tid dette, men nå tror vi alt er ute. Det var jo ikke store greiene som skulle ut.

Ellers går det egentlig bra. Det blir trist når jeg tenker på alt som ikke ble, men.. ja, det er ikke stort mer å si. Jeg tror jeg kommer til å føle meg litt nummen og «off». Håper symptomene avtar relativt fort og at blødningen ikke tar seg opp igjen.

Har god støtte rundt meg, og angrer ikke et sekund på at vi delte det så tidlig som vi gjorde, nettopp pga støtten vi har fått

Glad for at du har god støtte rundt deg og at den fysiske delen er overstått Merker selv at følelsene varierer litt, fra tomhet, trist, oppgitt +++, normalt og tar nok litt tid å jobbe seg gjennom spekteret av følelser

Du får gi det litt tid å tenke på hva du og dere vil videre, fra mitt perspektiv er det ingenting i dette som er «meningen» eller «skjebnen», selv om jeg selv stiller meg de spørsmålene selv iblant: «Hvis det ikke var meningen at jeg skulle bli mor, hvorfor ble jeg gravid naturlig da så sent?» Mitt råd er å tenke på hva dere ønsker, fremfor meningen eller skjebnen, selv om jeg har full forståelse for de tankene

Ønsker deg alt vell og sender deg en styrkeklem

 

[Tonks95]

Får så vondt av at du måtte gjennom dette Sender deg en klem