Dette var skikkelig vondt å lese
Stor, stor klem!
Ta vare på deg selv og gråt ut!
Stor, stor klem!
Ta vare på deg selv og gråt ut!Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Stor, stor klem!
Ta vare på deg selv og gråt ut!ÅååååSå endte eventyret her
Og magefølelsen, at det var for godt til å være sant, stemte. Jeg har absolutt vært gravid, jeg er vel fremdeles det, men fosteret har ikke utviklet seg slik det skal og det var ingen hjerteslag å se.
På klinikken hadde jeg en stor skjerm nærmest midt i fleisen, og i det hun fikk opp bildet så skjønte jeg det. Det var for lite. Hun sier hun ikke finner hjerteslag, og jeg brast i gråt. Videre følger hun opp med at det kunne se ut som at det var to, og da rakk jeg å tenke at kanskje, kanskje lever den andre?
Ingen hjerteslag.
Jeg har grått siden jeg satt meg i stolen omtrent. Hun ringte direkte til vakthavende gyn ved sykehuset og jeg har vært der for ny undersøkelse og tatt første tablett. Der ville de ikke si stort om hun tenkte en eller to, men klinikken sin maskin var 10 ganger så bra som den på sykehuset.
Det går etter forholdene bra. Jeg føler meg ikke mislykket, for kroppen har stanset dette selv til tross for at den ikke har skjønt helt hvordan man fullfører en abort. Det er mest sannsynlig pga store avvik, og da må jeg få lov til å si at da føles det bedre at veien stanser her, enn at vi skulle oppdaget avvik ved senere ul og dermed måtte ta en avgjørelse når man tydelig kan SE at det er en baby. Det tror jeg ville vært mye vanskeligere. Mener ikke å undergrave verken min egen eller andre sin opplevelse av en missed abortion, men dette er da altså en del av min.
This too shall pass![]()
Åh nei, hjertet mitt sank og det gjorde vondt å lese detteSå endte eventyret her
Og magefølelsen, at det var for godt til å være sant, stemte. Jeg har absolutt vært gravid, jeg er vel fremdeles det, men fosteret har ikke utviklet seg slik det skal og det var ingen hjerteslag å se.
På klinikken hadde jeg en stor skjerm nærmest midt i fleisen, og i det hun fikk opp bildet så skjønte jeg det. Det var for lite. Hun sier hun ikke finner hjerteslag, og jeg brast i gråt. Videre følger hun opp med at det kunne se ut som at det var to, og da rakk jeg å tenke at kanskje, kanskje lever den andre?
Ingen hjerteslag.
Jeg har grått siden jeg satt meg i stolen omtrent. Hun ringte direkte til vakthavende gyn ved sykehuset og jeg har vært der for ny undersøkelse og tatt første tablett. Der ville de ikke si stort om hun tenkte en eller to, men klinikken sin maskin var 10 ganger så bra som den på sykehuset.
Det går etter forholdene bra. Jeg føler meg ikke mislykket, for kroppen har stanset dette selv til tross for at den ikke har skjønt helt hvordan man fullfører en abort. Det er mest sannsynlig pga store avvik, og da må jeg få lov til å si at da føles det bedre at veien stanser her, enn at vi skulle oppdaget avvik ved senere ul og dermed måtte ta en avgjørelse når man tydelig kan SE at det er en baby. Det tror jeg ville vært mye vanskeligere. Mener ikke å undergrave verken min egen eller andre sin opplevelse av en missed abortion, men dette er da altså en del av min.
This too shall pass![]()
Så lei meg for at det ble slik, det hadde jeg ikke trodd skulle være resultatet når jeg sjekket innom dagboken din nå
Stor klem til deg

Åh nei, hjertet mitt sank og det gjorde vondt å lese detteSå lei meg for at det ble slik, det hadde jeg ikke trodd skulle være resultatet når jeg sjekket innom dagboken din nå
Stor klem til deg
![]()
![]()
Det skulle ikke gå sånn for noen av oss, og likevel sitter vi her.
Pågangsmotet ditt er inspirerende. Du er sterk
Nei, men...!! Det var ikke sånn det skulle gå.Uff.. sender gode klemmer
![]()
Tusen takk
Det var ikke sånn det skulle bliSå endte eventyret her
Og magefølelsen, at det var for godt til å være sant, stemte. Jeg har absolutt vært gravid, jeg er vel fremdeles det, men fosteret har ikke utviklet seg slik det skal og det var ingen hjerteslag å se.
På klinikken hadde jeg en stor skjerm nærmest midt i fleisen, og i det hun fikk opp bildet så skjønte jeg det. Det var for lite. Hun sier hun ikke finner hjerteslag, og jeg brast i gråt. Videre følger hun opp med at det kunne se ut som at det var to, og da rakk jeg å tenke at kanskje, kanskje lever den andre?
Ingen hjerteslag.
Jeg har grått siden jeg satt meg i stolen omtrent. Hun ringte direkte til vakthavende gyn ved sykehuset og jeg har vært der for ny undersøkelse og tatt første tablett. Der ville de ikke si stort om hun tenkte en eller to, men klinikken sin maskin var 10 ganger så bra som den på sykehuset.
Det går etter forholdene bra. Jeg føler meg ikke mislykket, for kroppen har stanset dette selv til tross for at den ikke har skjønt helt hvordan man fullfører en abort. Det er mest sannsynlig pga store avvik, og da må jeg få lov til å si at da føles det bedre at veien stanser her, enn at vi skulle oppdaget avvik ved senere ul og dermed måtte ta en avgjørelse når man tydelig kan SE at det er en baby. Det tror jeg ville vært mye vanskeligere. Mener ikke å undergrave verken min egen eller andre sin opplevelse av en missed abortion, men dette er da altså en del av min.
This too shall pass![]()

Du er god å ha, setter stor pris på degDet var ikke sånn det skulle bli![]()
Jeg skal ta godt vare på deg som alltid![]()

Så lei meg på dine vegne
Gjør så forferdelig vondt å miste den lille
Sender mange trøsteklemmer din veiJeg får så utrolig vondt av å lese det du skriver. Jeg kan ikke forstille meg hvordan det må føles, men syns du resonnerer godt om opplevelsen og egne tanker. Jeg vil bare si at jeg sender deg utrolig mange varme tanker og håper du & dere tar godt vare på hverandreSå endte eventyret her
Og magefølelsen, at det var for godt til å være sant, stemte. Jeg har absolutt vært gravid, jeg er vel fremdeles det, men fosteret har ikke utviklet seg slik det skal og det var ingen hjerteslag å se.
På klinikken hadde jeg en stor skjerm nærmest midt i fleisen, og i det hun fikk opp bildet så skjønte jeg det. Det var for lite. Hun sier hun ikke finner hjerteslag, og jeg brast i gråt. Videre følger hun opp med at det kunne se ut som at det var to, og da rakk jeg å tenke at kanskje, kanskje lever den andre?
Ingen hjerteslag.
Jeg har grått siden jeg satt meg i stolen omtrent. Hun ringte direkte til vakthavende gyn ved sykehuset og jeg har vært der for ny undersøkelse og tatt første tablett. Der ville de ikke si stort om hun tenkte en eller to, men klinikken sin maskin var 10 ganger så bra som den på sykehuset.
Det går etter forholdene bra. Jeg føler meg ikke mislykket, for kroppen har stanset dette selv til tross for at den ikke har skjønt helt hvordan man fullfører en abort. Det er mest sannsynlig pga store avvik, og da må jeg få lov til å si at da føles det bedre at veien stanser her, enn at vi skulle oppdaget avvik ved senere ul og dermed måtte ta en avgjørelse når man tydelig kan SE at det er en baby. Det tror jeg ville vært mye vanskeligere. Mener ikke å undergrave verken min egen eller andre sin opplevelse av en missed abortion, men dette er da altså en del av min.
This too shall pass![]()

Nei det skulle ikke det, men som du sier, likevel sitter vi her![]()
Det skulle ikke gå sånn for noen av oss, og likevel sitter vi her.
Håper veien videre blir ukomplisert for oss begge to. Jeg kommer til å følge med deg viderePågangsmotet ditt er inspirerende. Du er sterk
![]()
Håper på det beste for deg også i veien videre, skal heie på deg når du er klar for å prøve videre - stor varm klem til deg
Du er sterk du også 
Så trist å høre! Dette er akkurat som å lese om min opplevelse med MA. Overraskende graviditet, men en følelse av at ikke alt ikke stemte <3 Som du sier, trolig noe i veien for utviklingen, så vi får bare håpe at det er kroppen vår som rydder opp. Skulle ønske jeg hadde ord som gjorde det bedre, men det er bare tiden som hjelper <3Så endte eventyret her
Og magefølelsen, at det var for godt til å være sant, stemte. Jeg har absolutt vært gravid, jeg er vel fremdeles det, men fosteret har ikke utviklet seg slik det skal og det var ingen hjerteslag å se.
På klinikken hadde jeg en stor skjerm nærmest midt i fleisen, og i det hun fikk opp bildet så skjønte jeg det. Det var for lite. Hun sier hun ikke finner hjerteslag, og jeg brast i gråt. Videre følger hun opp med at det kunne se ut som at det var to, og da rakk jeg å tenke at kanskje, kanskje lever den andre?
Ingen hjerteslag.
Jeg har grått siden jeg satt meg i stolen omtrent. Hun ringte direkte til vakthavende gyn ved sykehuset og jeg har vært der for ny undersøkelse og tatt første tablett. Der ville de ikke si stort om hun tenkte en eller to, men klinikken sin maskin var 10 ganger så bra som den på sykehuset.
Det går etter forholdene bra. Jeg føler meg ikke mislykket, for kroppen har stanset dette selv til tross for at den ikke har skjønt helt hvordan man fullfører en abort. Det er mest sannsynlig pga store avvik, og da må jeg få lov til å si at da føles det bedre at veien stanser her, enn at vi skulle oppdaget avvik ved senere ul og dermed måtte ta en avgjørelse når man tydelig kan SE at det er en baby. Det tror jeg ville vært mye vanskeligere. Mener ikke å undergrave verken min egen eller andre sin opplevelse av en missed abortion, men dette er da altså en del av min.
This too shall pass![]()
Oi... Jeg svarte før jeg hadde lest hvordan det gikk med deg. <3 Jeg føler så med deg. Det er en fattig trøst å si "jeg vet hvordan det er", men vit at du ikke er alene. <3 Jeg sender all mulig kjærlighet til deg. Klemmer <3<3<3Heii!!!
Haha jo tusen takk !! <3 altså jeg håper jo det
Er alt bra med dere?



Omsider hjemme
Dro inn på sykehuset til kl 9, og fikk første kur og smertestillende pluss en kvalmestillende. Skjedde ikke stort før kl 12, da fikk jeg ny runde kur og en litt sterkere smertestillende.
Nå er kl 20, og jeg er nettopp kommet hjem. Tok lang tid dette, men nå tror vi alt er ute. Det var jo ikke store greiene som skulle ut.
Ellers går det egentlig bra. Det blir trist når jeg tenker på alt som ikke ble, men.. ja, det er ikke stort mer å si. Jeg tror jeg kommer til å føle meg litt nummen og «off». Håper symptomene avtar relativt fort og at blødningen ikke tar seg opp igjen.
Har god støtte rundt meg, og angrer ikke et sekund på at vi delte det så tidlig som vi gjorde, nettopp pga støtten vi har fått![]()
Merker selv at følelsene varierer litt, fra tomhet, trist, oppgitt +++, normalt og tar nok litt tid å jobbe seg gjennom spekteret av følelser 

