Kresne barn - født sånn eller blitt sånn?

[Lisaa1234]

Kommer forresten aldri til å «tvinge» barna til å smake ol. Men oppfordre og selv være ett godt forbilde. Det å alltid tilby og å ha ett rikt utvalg grønnsaker ol tenker jeg er lurt

 

[Nøstet]

Det er det jeg sier, forskjell på å lesse på et lass grønsaker enn en teskje brokkoli.
Det dør ikke barna av og vi har det fortsatt koslig rundt bordet ikke rart det er mye mer kresne barn og unge idag med sånn holdning hehe

Altså, som sagt mine barn har aldri blitt presset til å smake og alltid fått mat de liker, og her i huset er det jeg som er mest kresen, så slik kan det også gå med den "holdninga" der.

 

[Kengu]

Kommer forresten aldri til å «tvinge» barna til å smake ol. Men oppfordre og selv være ett godt forbilde. Det å alltid tilby og å ha ett rikt utvalg grønnsaker ol tenker jeg er lurt

Enig

 

[Nøstet]

Ingen har sagt at du ødlegger barnet ditt, derimot ble det hevdet at vi som gjør dette på en annen måte ødlegger barna våre i matveien.
Det er ikke en fasit her, du må finne ut hva som er best for ditt barn og finne din veien.
Jeg sier at jeg har ikke tro på den veien, for jeg selv har vokst opp slik og det feilet veldig.
Jeg kommenterte som en motvekt til at det ble hevdet at foreldre er årsaken til at barn ikke spiser. Det ble liksom konkludert med at vi som hadde kresene barn snakket maten ned og hadde det særdeles lite hyggelig rundt måltidet.
Jeg synes alle som er altspisende er ganske så heldige, men jeg er så lei av at dette med å være kresen er noe foreldre har lagt opp til og at vi alle kan bare smake litt mer så liker vi alt.

Ja, det er helt sant og andre ganger opp gjennom årene her inne når man har diskutert mat er det "slike som meg" som har fått kjeft for at ungene blir kresne, og i følge noen blir de da utålelige og bortskjemte også.

 

[Kengu]

Altså, som sagt mine barn har aldri blitt presset til å smake og alltid fått mat de liker, og her i huset er det jeg som er mest kresen, så slik kan det også gå med den "holdninga" der.

Samme her
Jeg ble tvunget og har store problemer med mat, takler ikke spise foran andre osv
Sønnen min har aldri blitt tvunget og han sliter ikke på samme måte

 

[Veivalsa]

Altså, som sagt mine barn har aldri blitt presset til å smake og alltid fått mat de liker, og her i huset er det jeg som er mest kresen, så slik kan det også gå med den "holdninga" der.

Er ikke poenget litt at det er forskjell på slik som var vanlig før, man skulle ha mye av alt på tallerkenen og ALT skulle spises opp, det var tvang. Mens det prinsessa- her mener at å oppfordre til smake en liten teskje med noe nytt, faktisk er noe helt annet enn å måtte spise et berg med noe helt nytt og uvant som ikke faller i smak?

 

[Veivalsa]

Samme her
Jeg ble tvunget og har store problemer med mat, takler ikke spise foran andre osv
Sønnen min har aldri blitt tvunget og han sliter ikke på samme måte

Jeg måtte alltid smake på, det var da snakk om en liiiiten bit om jeg var skeptisk og ikke likte det. Aldri blitt tvunget til å spise opp når jeg har vært mett, aldri vært tvunget til å spise heller. Men jeg måtte smake på det vi hadde til middag. Spiser i dag alt, men helt ærlig er ikke kapteinens fylte rødspette favorittmaten min akkurat

 

[Nøstet]

Samme her
Jeg ble tvunget og har store problemer med mat, takler ikke spise foran andre osv
Sønnen min har aldri blitt tvunget og han sliter ikke på samme måte

samme her, samme med mine barn.

 

[Nøstet]

Jeg måtte alltid smake på, det var da snakk om en liiiiten bit om jeg var skeptisk og ikke likte det. Aldri blitt tvunget til å spise opp når jeg har vært mett, aldri vært tvunget til å spise heller. Men jeg måtte smake på det vi hadde til middag. Spiser i dag alt, men helt ærlig er ikke kapteinens fylte rødspette favorittmaten min akkurat

Men det er jo forskjell synes jeg. Du har aldri blitt tvunget sier du,her var det tvang i bildet og jeg er motstander av tvang. Vil mine smake får de lov, men vil de ikke så slipper de. Etter hvert som de har blitt eldre er det noe de ønsker å smake på og de har da helt selv funnet ting de liker likevel. Jeg ser ikke behovet for at de skal smake før de selv ønsker det.

 

[Klatremus Lillemann]

Som sagt, tenker jeg det er en kombo av arv og miljø. Viktig å være positiv til mat, introdusere ulike smaker, og aldri si til barn at de ikke liker før de har prøvd. Kanskje han ikke hadde så store forutsetninger for å like mye fra starten, men det at du er positiv og snakker med han om det, hjelper han nok i riktig retning. Kanskje snur det en dag. Bare fortsett å tilby tenker jeg, ikke avskrive mat. Vi voksne trenger også tid til å vende oss til ulike smaker.

Han spiste alt frem til han var ca 2, så manglet ikke på introduksjon og tilbud heller. Aldri snakket ned mat her i huset, her er samboer og jeg selv rimelig altspisende.

Yngste er jo som jeg skrev i et annet innlegg mye mer altspisene og elsker frukt og grønt, selv om hun også har sine ting hun ikke er så glad i. Så det samme settes jo på bordet for oss alle. Eldste velger dog bare noen få av matvarene mens yngste forsyner seg av det meste.

Men siden han snudde så brått lurer jeg på hvor det gikk galt, og hvorfor i grunnen.
Vi endret jo ikke på noe, hverken hva vi serverte eller hvordan vi gjorde ting over natta.

 

[Cosacita]

Her blir de bare sterkt oppmuntret til å smake. Alltid gjort det, men aldri tvunget dem. Når de har sagt nei har jeg sagt ok, men en får ikke snakke negativt om mat en ikke har smakt og at jeg syns de burde smake. Så gikk det kanskje et par minutt før i hvert fall jenta sa "ok da" og smakte. De er veldig flinke til å smake på ny mat og jeg får de til å smake på ting flere ganger selv om jeg vet de ikke likte det sist. Er på den måten seksåringen nå liker avokado og gjerne spiser guacamole. Nekter guttungen å smake kan jeg prøve å tøyse med han for å få han til å smake. Masse skryt er viktig

 

[Veivalsa]

Men det er jo forskjell synes jeg. Du har aldri blitt tvunget sier du,her var det tvang i bildet og jeg er motstander av tvang. Vil mine smake får de lov, men vil de ikke så slipper de. Etter hvert som de har blitt eldre er det noe de ønsker å smake på og de har da helt selv funnet ting de liker likevel. Jeg ser ikke behovet for at de skal smake før de selv ønsker det.

Nei jeg har aldri vært tvunget til å spise opp eller spise når jeg har vært mett. Jeg tenker at man kan komme med tydelige oppfordringet til barna på ting de ikke nødvendigvis vil. Min vil ikke få vasket ansiktet når han er full av mat - men han må. Han vil ikke aldri bytte bleie, men han må det også. Barnet som ikke vil ha på bilbelte må jo likevel gjøre dette. Jeg putter aldri mat inn i munnen hans, det gjør han selv og slik vil det fortsette. Når barna blir eldre kan man snakke rundt maten og forklare viktigheten av å smake på ting selv om man ikke vil, og da snakker jeg om en liiiiten bit, og gi ros og belønning, positiv oppmerksomhet for dette. Det er jo også forskning som viser at det er hensiktsmessig mtp å vende seg til nye smaker.
Men, jeg respekterer at det ikke blir riktig for deg, at det ikke passer ditt barn, deres situasjon, at dere trenger andre tilnærminger til tilvenning til mat enn dette. Det viktigste er jo at barna har et fullverdig og næringsrikt kosthold. Du gjør ingenting feil.
Men kom ikke og snakk om dette som om det er rein tortur. Dersom barnet mitt er 3 år og nekter, så javel, jeg tvinger ikke maten inn i dets munn. Men jeg kommer gjerne med positive oppfordringer, jeg kan gjerne ha noe så banalt som klistremerkebelønning i ytterste konsekvens, selv om jeg håper at det ikke blir nødvendig. Når jeg snakker om at jeg ønsker at barna må smake på det vi har til middag, er det ikke et lite barn heller. Før barnet er så stort at man kan snakke om ting vil jeg tilby det vi har til middag og han velger fritt hva av dette han spiser. Jeg ignorerer at han ikke spiser alt eller smaker alt, men jeg tilbyr det han ikke ville ha på nytt senere.
Så får vi se om jeg må spise min egen hatt om en 2-3 år, kommer gjerne tilbake om det. Jeg er ikke redd for nye ideer, innfallsvinkler eller å si at jeg faktisk har tatt feil, jeg kan gjøre noe annerledes. Det er viktig som menneske og forelder
Men i denne debatten tror jeg vi alle kan være enige om at det viktigste er et måltid med god stemning hvor alle har en positiv matopplevelse, og at det samtidig er flere veier til rom

 

[Veivalsa]

Her blir de bare sterkt oppmuntret til å smake. Alltid gjort det, men aldri tvunget dem. Når de har sagt nei har jeg sagt ok, men en får ikke snakke negativt om mat en ikke har smakt og at jeg syns de burde smake. Så gikk det kanskje et par minutt før i hvert fall jenta sa "ok da" og smakte. De er veldig flinke til å smake på ny mat og jeg får de til å smake på ting flere ganger selv om jeg vet de ikke likte det sist. Er på den måten seksåringen nå liker avokado og gjerne spiser guacamole. Nekter guttungen å smake kan jeg prøve å tøyse med han for å få han til å smake. Masse skryt er viktig

Dette er jeg så enig i! Håper vi får til samme tilnærming til dette å smake på mye ting om han skulle bli mer kresen etterhvert som han blir eldre

 

[Agnete]

Jeg måtte alltid smake på, det var da snakk om en liiiiten bit om jeg var skeptisk og ikke likte det. Aldri blitt tvunget til å spise opp når jeg har vært mett, aldri vært tvunget til å spise heller. Men jeg måtte smake på det vi hadde til middag. Spiser i dag alt, men helt ærlig er ikke kapteinens fylte rødspette favorittmaten min akkurat

Du måtte alltid smake, sa du nei ble det tvang da?
Det forskjell på å oppfordre til å smake, enn å si du må smake. Det ene er tvang den andre er en oppfordring å godtas at barnet sier nei.
Jeg kan oppfordre jeg også, men sier barnet nei så er vi ferdig med det rett og slett

 

[Veivalsa]

Du måtte alltid smake, sa du nei ble det tvang da?
Det forskjell på å oppfordre til å smake, enn å si du må smake. Det ene er tvang den andre er en oppfordring å godtas at barnet sier nei.
Jeg kan oppfordre jeg også, men sier barnet nei så er vi ferdig med det rett og slett

Jeg prøvde å si nei ja, men så snakket mora mi om hvorfor det er viktig å smake og at man trenger tid på å vende seg til nye smaker. At jeg ikke trengte å spise mye av det jeg ikke ville ha. Dette gjorde at jeg smakte på mten hvertfall. Så får vi se hva som skjer når barnet mitt ikke vil da heller. Og det er jo forskjell på alder, åpner ikke kjevene på en 4åring og mater inn heller. Dette var når jeg var mer rundt 8 år. Vet ikke om tvang blir helt riktig da, men jeg følte samtidig ikke at jeg hadde et stort valg om å nekte. Har aldri måttet spise mer hvis jeg har sagt at jeg har vært mett og i oppveksten var det et par retter jeg ikke synes var spesielt gode, disse hadde vi ikke så ofte. Så var ikke det at jeg måtte spise masse jeg ikke likte hele tiden. Spiser i dag alt

 

[Elisabethh]

Han spiste alt frem til han var ca 2, så manglet ikke på introduksjon og tilbud heller. Aldri snakket ned mat her i huset, her er samboer og jeg selv rimelig altspisende.

Yngste er jo som jeg skrev i et annet innlegg mye mer altspisene og elsker frukt og grønt, selv om hun også har sine ting hun ikke er så glad i. Så det samme settes jo på bordet for oss alle. Eldste velger dog bare noen få av matvarene mens yngste forsyner seg av det meste.

Men siden han snudde så brått lurer jeg på hvor det gikk galt, og hvorfor i grunnen.
Vi endret jo ikke på noe, hverken hva vi serverte eller hvordan vi gjorde ting over natta.

Dere har nok ikke gjort noen ting galt! Det er normalt at småbarn og større barn har faser der de ikke liker forskjellige matvarer. Gi barnet tid, og ikke gi det så mye oppmerksomhet at barnet ikke vil spise forskjellig mat. Plutselig løsner det nok igjen tenker jeg. Fortsett å gi forskjellig mat, så går det nok helt fint. Du har tydelig allerede gitt forskjellig mat, og grunnlaget er der.

 

[Agnete]

Jeg prøvde å si nei ja, men så snakket mora mi om hvorfor det er viktig å smake og at man trenger tid på å vende seg til nye smaker. At jeg ikke trengte å spise mye av det jeg ikke ville ha. Dette gjorde at jeg smakte på mten hvertfall. Så får vi se hva som skjer når barnet mitt ikke vil da heller. Og det er jo forskjell på alder, åpner ikke kjevene på en 4åring og mater inn heller. Dette var når jeg var mer rundt 8 år. Vet ikke om tvang blir helt riktig da, men jeg følte samtidig ikke at jeg hadde et stort valg om å nekte. Har aldri måttet spise mer hvis jeg har sagt at jeg har vært mett og i oppveksten var det et par retter jeg ikke synes var spesielt gode, disse hadde vi ikke så ofte. Så var ikke det at jeg måtte spise masse jeg ikke likte hele tiden. Spiser i dag alt

Min mor brukte ikke fysisktvang på meg heller, men det var hele tiden snakk om hvor viktig det var å smake, at jeg måtte smake osv. Tok ikke ett nei for ett nei. Jeg oppfordrer så er jeg ferdig med det, jeg sier f.eks at du likte ikke is før heller nå elsker du det. Det fordi du turte å smake. Noen ganger sier barnet mitt nei likevel og da er jeg ferdig med saken.
Jeg tenker det er så enkelt å si de må smake, hvordan da får barn til å smake uten tvang. Og all fysisktvang er jeg fullstendig i mot, det er jo mishandling av et barn. Håper at der er vi enige

 

[Klatremus Lillemann]

Dere har nok ikke gjort noen ting galt! Det er normalt at småbarn og større barn har faser der de ikke liker forskjellige matvarer. Gi barnet tid, og ikke gi det så mye oppmerksomhet at barnet ikke vil spise forskjellig mat. Plutselig løsner det nok igjen tenker jeg. Fortsett å gi forskjellig mat, så går det nok helt fint. Du har tydelig allerede gitt forskjellig mat, og grunnlaget er der.

Ja jeg vet jo at vi ikke har gjort så mye galt, men at det kunne snu så fort da??

Og så synes jeg denne fasen hans har vart lenge nå, er jo snart 8 år lang

Men det skal sies at han smaker litt mer da, men liker han det ikke smaker han jo ikke neste gang...

 

[Siadle]

Ja, jeg sa jo det var en kombo av medfødt og hvordan man gjorde det for at de skulle bli positive til forskjellig mat. Men vi voksne må gjøre det vi kan for å bidra i riktig retning! Tenker det kunne helt sikkert blitt verre på de som ikke liker like mye, men da har du gjort ditt! Kanskje det snur senere. Uansett bra at de har et bra grunnlag fra starten med mye forskjellige smaker!

Vel, sekstenåringen er den som liker minst matvarer av alle, så det kan gå den vegen også.

 

[Elisabethh]

Ja jeg vet jo at vi ikke har gjort så mye galt, men at det kunne snu så fort da??

Og så synes jeg denne fasen hans har vart lenge nå, er jo snart 8 år lang

Men det skal sies at han smaker litt mer da, men liker han det ikke smaker han jo ikke neste gang...

Kanskje han begynner å bli mer åpen nå? Du sier jo at han smaker litt mer nå. Gi det tid bare. Og ikke vis at du blir frustrert. Det går seg til. Noen trenger nok mer tid, sånn er det bare.
Husker med grøss og gru en episode av Hellstrøm rydder opp hjemme, der var det en familiefar som kun spiste brødskive med nugatti til hvert måltid mens kona og ungene spiste normalt. Det er få som er kommet dit, og så lenge du ikke gir etter for et slikt type kosthold, men varierer og legger litt føringer for hva man skal spise til forskjellige måltider, og ikke lar barnet styre, så fortsetter du med gode vaner, og det er jo det viktigste du gjør. Husk på at alle barn er forskjellig og trenger ulik tid, men at vi foreldre kan veilede i riktig retning!