Kresne barn - født sånn eller blitt sånn?

[Veivalsa]

Måtte alltid smake og vi snakket aldri negativt om maten, mamma har ikke gjort mer galt enn det myten sier alle barn spiser om de er sultene og alle barn må smake for at de skal utvikle seg.
Jeg var tynn, jeg spiste ikke. Kastet maten min i søpla på skolen, spiste litt frokost og litt til kvelds.
Jeg tror at dette med at jeg måtte smake, at vi aldri kunne si at dette liker jeg ikke og hun varmet opp maten med å tro at jeg da ville spise den å like har gjort i dag at jeg har virkelig problemer med mat. Jeg hater å spise, jeg hater virkelig å smake og jeg hater å dra bort til fremmende mennesker å spise som ikke respekterer at jeg er som jeg er og har ikke tenkt til å prøve noe nytt. Det er jeg helt ferdig med i mitt liv. Derfor gjør jeg stikk motsatt enn det min mor gjorde, barna må ikke smake, de må ikke spise den maten som er laget og de får det de liker.
Barna mine er forskjellige. Jeg har en som er lik meg, og to som spiser det meste.
Jeg kan ikke si noe om hvorfor barn i 1,5 års alderen begynner å være selektive, jeg var det lenge før også mitt barn var det. Men det jeg kan se for meg er at i den alderen begynner de å spise mer som oss, slutt på grøt, morsmelk osv.

Du må selvfølgelig gjøre det som du mener er best og passer for ditt barn, men jeg synes fortsatt det er veldig dømmende å si at det er foreldrene som gjør feil når man har kresene barn.
Jeg har gjort likt med alle mine barn, kun 1 som er kresen

Og jeg synes det er dømmende at du nærmest mener jeg kommer til å ødelegge for barnet mitt dersom jeg oppfordrer til å smake på alt som er til middag, selv om det er lov å ikke foretrekke den maten.

Nå har forskningen vist at det faktisk skal være mulig å lære å like mye forskjellig mat selv om man er født kresen. Likevel gir kanskje ikke forskning et helt nyansert bilde som presenterer alle variabler, og det vil alltid finnes unntak, de som trives best med å spise få matvarer og ikke prøve nye ting. Det har jeg forståelse for. Likevel tror jeg at det er mulig å hvertfall forsøke å legge til rette for at at barnet er vant til å utfordre seg på ny og ukjent mat.

Og igjen, dersom jeg oppdager at barnet mitt er spesielt fremmed for å spise variert og ulikt slik at det å legge opp til et måltid hvor man spiser ny mat ikke er hensiktsmessig, så vil jeg nok finne ut om det finnes andre måter å tilpasse matsituasjonen for barnet på.

Men, å hevde at det ikke er noe å gjøre som foreldre for å legge til rette for et variert kosthold og et sunt forhold til mat, det synes jeg blir litt snevert og også feil fastslå som dømmende.
Jeg vil ikke at noen med et kresen barn skal tenke at jeg nå sier at alt rundt matbordet er feil heller. Kanskje trenger et barn lenger tid enn et annet. At man er 10 år og spiser svært lite variert mat betyr ikke at det må være sånn for resten av livet, det betyr heller ikke at man skal fastslå at sånn er barnet og sånn vil det alltid være. Som forelder synes jeg det er spennende å finne ny informasjon om ulike temaer og diskutere rundt dette for å bli klokere. Kanskje skal jeg ta lærdom av deg og innføre at det faktisk er lov å si at man ikke liker maten? Eventuelt at akkurat dette var ikke så godt i dag?
Barnet mitt snakker jo ikke enda, men jeg skal ha det i bakhodet når vi kommer dit. Hvordan er det best at både han og jeg snakker om matopplevelsen?
Men jeg står altså fast ved at jeg ønsker en matkultur hvor man smaker på og tester ut ny mat og det som ikke er favorittmat. Så må jeg såklart se an barna mine og hvordan de reagerer positivt eller negativt på dette?

 

[Elisabethh]

Her har vi kun holdt på med babystyrt mattilvenning på alle seks, og de er alikevel like forskjellige som natt og dag i matveien.

Ja, jeg sa jo det var en kombo av medfødt og hvordan man gjorde det for at de skulle bli positive til forskjellig mat. Men vi voksne må gjøre det vi kan for å bidra i riktig retning! Tenker det kunne helt sikkert blitt verre på de som ikke liker like mye, men da har du gjort ditt! Kanskje det snur senere. Uansett bra at de har et bra grunnlag fra starten med mye forskjellige smaker!

 

[Prikken]

Alltid hatt et veldig variert kosthold både under graviditet og etterpå.. imens barna er små får de prøve det meste, og liker det meste.. likevel er 2 av mine 4 kjempesære i matveien.. helt ille så at de heller dropper å spise enn å spise et brød de ikke liker.. Veldig slitsomt Skulle jo tro at siden de har fått ganske lik oppdragelse og fått spise variert siden de var små så skulle de også like variert mat når de ble eldre, men den gang ei... de er fortsatt flinke til å smake på nye ting (mest fordi de må) men liker de det ikke så blir det ikke spist..

 

[Agnete]

Og jeg synes det er dømmende at du nærmest mener jeg kommer til å ødelegge for barnet mitt dersom jeg oppfordrer til å smake på alt som er til middag, selv om det er lov å ikke foretrekke den maten.

Nå har forskningen vist at det faktisk skal være mulig å lære å like mye forskjellig mat selv om man er født kresen. Likevel gir kanskje ikke forskning et helt nyansert bilde som presenterer alle variabler, og det vil alltid finnes unntak, de som trives best med å spise få matvarer og ikke prøve nye ting. Det har jeg forståelse for. Likevel tror jeg at det er mulig å hvertfall forsøke å legge til rette for at at barnet er vant til å utfordre seg på ny og ukjent mat.

Og igjen, dersom jeg oppdager at barnet mitt er spesielt fremmed for å spise variert og ulikt slik at det å legge opp til et måltid hvor man spiser ny mat ikke er hensiktsmessig, så vil jeg nok finne ut om det finnes andre måter å tilpasse matsituasjonen for barnet på.

Men, å hevde at det ikke er noe å gjøre som foreldre for å legge til rette for et variert kosthold og et sunt forhold til mat, det synes jeg blir litt snevert og også feil fastslå som dømmende.
Jeg vil ikke at noen med et kresen barn skal tenke at jeg nå sier at alt rundt matbordet er feil heller. Kanskje trenger et barn lenger tid enn et annet. At man er 10 år og spiser svært lite variert mat betyr ikke at det må være sånn for resten av livet, det betyr heller ikke at man skal fastslå at sånn er barnet og sånn vil det alltid være. Som forelder synes jeg det er spennende å finne ny informasjon om ulike temaer og diskutere rundt dette for å bli klokere. Kanskje skal jeg ta lærdom av deg og innføre at det faktisk er lov å si at man ikke liker maten? Eventuelt at akkurat dette var ikke så godt i dag?
Barnet mitt snakker jo ikke enda, men jeg skal ha det i bakhodet når vi kommer dit. Hvordan er det best at både han og jeg snakker om matopplevelsen?
Men jeg står altså fast ved at jeg ønsker en matkultur hvor man smaker på og tester ut ny mat og det som ikke er favorittmat. Så må jeg såklart se an barna mine og hvordan de reagerer positivt eller negativt på dette?

Ingen har sagt at du ødlegger barnet ditt, derimot ble det hevdet at vi som gjør dette på en annen måte ødlegger barna våre i matveien.
Det er ikke en fasit her, du må finne ut hva som er best for ditt barn og finne din veien.
Jeg sier at jeg har ikke tro på den veien, for jeg selv har vokst opp slik og det feilet veldig.
Jeg kommenterte som en motvekt til at det ble hevdet at foreldre er årsaken til at barn ikke spiser. Det ble liksom konkludert med at vi som hadde kresene barn snakket maten ned og hadde det særdeles lite hyggelig rundt måltidet.
Jeg synes alle som er altspisende er ganske så heldige, men jeg er så lei av at dette med å være kresen er noe foreldre har lagt opp til og at vi alle kan bare smake litt mer så liker vi alt.

 

[Kengu]

Tja vanskelig å si for vår del var set nok medfødt grunnet store mandler
Ingen her i huset tvinges til å smake eller spise opp maten sin, min erfaring med det er st det ødegger all matglede og set vil jeg ikke.

 

[Sara]

Altså, mine har jo fått samme mat og samme matoppdragelse, for å si det sånn

Eldste, 10,5 år, spiser nesten ikke brød, meget lite, meget selektivt hva, men spiser stort sett godt til middag av det meste. Som liten gutt på et par år var han av typen "det har jeg ikke smakt, så det liker jeg sikkert", men han ble nå med årene noe mer skeptisk til å smake på nye ting. For tide altså full låsing på brødmat
Mellomste, 8, spiser derimot brød og kunne levd på brød, hun spiser mindre enn minstemor til middag, pirker i det nesten uansett hva det er, også mat hun faktisk liker, men hun liker ikke MIDDAG, konseptet på et vis
Minstemor er 3 og spiser variert og greit, men midt i typisk "teste grenser"-alder for øyeblikket så vi får se når vi kommer ut på andre siden av den.

Jeg TVINGER ingen til å spise, jeg brekker meg den dag i dag av røkt torsk grunnet minner og assosiasjoner, bare lukta er nok. Jeg sliter veldig med laks også

Jeg sliter med en del ting, og kan nok meget mulig være supersmaker sånn utfra kjapp lesing om hva disse reagerer på. Eldstemann er det vi kaller "superlukter", snuser litt på sensitivitet, men han har ialle fall vedlig god luktesans og kan si om noe er "ikke som det skal" når vi er i tvil om mat er gått over tiden eller ei f.eks. Når han dog da sier at melka lukter, eller smaker, "enda bedre enn normalt" vet vi at neste måltid, da er den "ikke god lenger", men rett før den blir dårlig, er den bra.

Mye ligger i genene, noe ligger i oppveksten, noe ligger i personligheten (risikoavers f.eks vil være mer skeptisk til å prøve nytt)

Matglede er det viktigste jeg forsøker å formidle til ungene, sammen med behovet for et variert kosthold. Man trenger ikke like eller spise alt, men man må få i seg det kroppen trenger. Det er viktig å balansere mot matglede, når jeg har to undervektige unger som spiser for lite i løpet av en dag, den ene spiser nesten bare middag og den andre spiser nesten ikke middag

 

[Veivalsa]

Ingen har sagt at du ødlegger barnet ditt, derimot ble det hevdet at vi som gjør dette på en annen måte ødlegger barna våre i matveien.
Det er ikke en fasit her, du må finne ut hva som er best for ditt barn og finne din veien.
Jeg sier at jeg har ikke tro på den veien, for jeg selv har vokst opp slik og det feilet veldig.
Jeg kommenterte som en motvekt til at det ble hevdet at foreldre er årsaken til at barn ikke spiser. Det ble liksom konkludert med at vi som hadde kresene barn snakket maten ned og hadde det særdeles lite hyggelig rundt måltidet.
Jeg synes alle som er altspisende er ganske så heldige, men jeg er så lei av at dette med å være kresen er noe foreldre har lagt opp til og at vi alle kan bare smake litt mer så liker vi alt.

Det jeg reagerer mest på er at jeg får inntrykk av at dersom jeg sier at man faktisk kan legge til rette for en god matopplevelse for barnet hvor det blir presentert variert mat, så går du rett i forsvarsmodus og mener at jeg dømmer alle med et kresen barn. Sånn er det jo ikke, jeg har aldri sagt at foreldre med kresne barn har gjort noe feil. Jeg poengterer derimot nettopp for at du ikke skal tolke det dithen, at forskningen ikke er nyansert nok til å kunne omfavne de spesielle tilfellene hvor barna faktisk medfødt har sterkere preferanse for og mot visse typer mat og hvor fremgangsmåten således burde ha vært annerledes så var det kanskje deg, eller barnet ditt eller noen andres barn. Det er forsket på hva som gjør at barna får et mer variert kosthold for det gjennomsnittlige barnet, hvorfor kan vi ikke forholde oss til at dette lønner seg SAMTIDIG som man kan si at det ikke passer for alle, og SAMTIDIG som det ikke betyr at de som har et kresen barn IKKE har feilet som foreldre håper du skjønner hvor jeg vil!

 

[Sara]

Å tvinges til å spise opp etter at man er mett er jo forøvrig oppskriften på å over tid ødelegge evnen til å selvregulere matbehovet, faktisk kjenne når man er mett og slutte da, i stedet for å spise seg overmett

Unger som nesten ikke har spist oppfordres til å spise litt mer. Og om det er god grunn til å tro at det ikke er METT de er, presser vi litt mer. Men mett er mett, og det er greit. Da øver vi heller på å forsyne med rett mengde i forhold til hvor sulten vi er. Men stadig er vi voksne litt kjappe og serverer dem, og da er det jo ikke deres feil om de fikk for mye.

 

[Elisabethh]

Her lagde jeg maten selv, og kokte grøt selv også av forskjellige kornsorter, og ingen av dem var spesielt glad i glassmat. Brukt noe ferdigmat og ferdiggrøt også, men mye variasjon.
Enda har de blitt så forskjellige i matveien.

Eldste er til tider også svært matlei, og blir fort lei når det er så lite han spiser. Han vil gjerne prøve noe nytt, men når det ligger på tallerken så ser du på han at det sitter langt inne. Tar han det i munnen kan du noen ganger se det vokse i munnen...
Det er ikke lett å vite hva man gjør alltid da.. For tvang blir det ikke.

Det er ganske frustrerende når det er sånn, for man vet ikke hvordan man skal kunne hjelpe. Prøvd å snakke med han også, og han er enig der og da, men når maten kommer så går det ikke...

Som sagt, tenker jeg det er en kombo av arv og miljø. Viktig å være positiv til mat, introdusere ulike smaker, og aldri si til barn at de ikke liker før de har prøvd. Kanskje han ikke hadde så store forutsetninger for å like mye fra starten, men det at du er positiv og snakker med han om det, hjelper han nok i riktig retning. Kanskje snur det en dag. Bare fortsett å tilby tenker jeg, ikke avskrive mat. Vi voksne trenger også tid til å vende oss til ulike smaker.

 

[Prinsessa*]

Vi vet jo at foreldre med dårlig matvaner fører dette over på sine barn , at de blir kresne. Det er det ingen som kan nekte for.

Igjen så går alle gjennom en sånn æsj liker ikke fase.
Da er det viktig at barna likevel må smake. Smak en brokkoli bukett , du trenger ikke gjøre slik de gjorde i gamle dager, lessa på tallerken, så måtte du sitte der til du hadde spist opp. Det gir ikke noe god matopplevelse heller.

Og vi vet at barn må smake bortimot 30 ganger før å vennes til en smak. Så ikke gi opp.

Mine elsket fisk og grønsaker , men nå på barneskolen er de i en liker ikke fase, men de må smake for det. Husker jo selv at jeg hatet grønnsaker, men liker det nå.

 

[Kengu]

Vi vet jo at foreldre med dårlig matvaner fører dette over på sine barn , at de blir kresne. Det er det ingen som kan nekte for.

Igjen så går alle gjennom en sånn æsj liker ikke fase.
Da er det viktig at barna likevel må smake. Smak en brokkoli bukett , du trenger ikke gjøre slik de gjorde i gamle dager, lessa på tallerken, så måtte du sitte der til du hadde spist opp. Det gir ikke noe god matopplevelse heller.

Og vi vet at barn må smake bortimot 30 ganger før å vennes til en smak. Så ikke gi opp.

Mine elsket fisk og grønsaker , men nå på barneskolen er de i en liker ikke fase, men de må smake for det. Husker jo selv at jeg hatet grønnsaker, men liker det nå.

Nei det er ikke viktig st barna må smake , det er viktig å ha det hyggelig rundt måltidet og ikke bruke tvang.
Tvang har ikke ført med seg noe godt fir de jeg kjenner hvertfalll

 

[Elisabethh]

Med eldste begynte vi med BLW, men hun var totalt uinteressert i alt. Etter en stund begynte vi derfor med smoothies.

Med yngste begynte vi med mat så tidlig at vi ikke kunne gjøre BLW (hun var 4 1/2 mnd), og begynte kun med banan og avokadomos, og hun fikk bare det i kanskje en måned, deretter bare grøt i noen uker. Likevel spiser hun ALT nå, og da mener jeg alt hun spiser brødbitet med alt av pålegg, alt av grønnsaker, kjøtt, alle typer middagsglass/klemmeposer og også alt av hjemmelaget vi moser med stavmikser. Hun gaper villig uansett hva det er, og har også blitt veldig flink med motorikken og spiser mye selv som vi legger foran henne. Hun får dessuten så mye pupp hun vil ha, men elsker mat og har vært superintetessert i mat siden hun var 4 mnd. Vår eldste synes mat er en litt unødvendig ting som man må spise for å gjøre morsomme ting hun spiser en god del forskjellig da, så jeg er ikke bekymra, men hun er relativt småspist og kresen. Men hun også elsker en del ting mange barn ikke liker, som oliven, pesto, vellagrede oster, nøytrale yoghurter (uten noe sukker osv.) sure bær som rips, hun foretrekker vann og farris og liker ikke saft eller søte drikker, og hun liker gravlaks men grønnsaker takler hun ikke... alt av frukt sklir ned.

Så med våre barn var det veldig medfødt

Ja, akkurat det, men så høres det ut som du ikke har hengt deg opp i å kun gi en ting uansett, selv om du har gitt mos. Du har variert i tillegg til å ha et godt utgangspunkt. Nå er det ikke metoden mos eller BLW som er det som er nøkkelen, men jeg tenker at de jeg vet om som bare gir 1 type grøt og det ene middagsglasset som funka første gang, da bidrar de ikke til det jeg vil kalle variasjon og matglede. Variasjon og positivitet er nok viktig. Og så gjør vi foreldre så godt vi kan, mer får vi ikke gjort. Her går også alle bær ned på høykant, også aronia rett fra busken, og jeg skal si det at de er skikkelig sure før man har laga syltetøy av dem, også før de har fått et par frostnetter på seg. Måtte faktisk passe på så jeg fikk til syltetøy, for hun spiste alt hun kom over av alle bær i hagen. Vi har nok både vært heldige og variert godt til å få noen matmomser. Min er matvrak!

 

[Sara]

Min datter på 8 år har forresten den der "har ført til at jeg kaster opp så det liker jeg ikke" koblingen i hjernen som er en meget sterk læring som skjer mot vår vilje. Jeg har den for røyka torsk. Hun har det på kakao

gi henne sjokomelk og det er digg. Varm den, så er det kakao, og hun blir kvalm. Hun fikk nemlig omgangssyke en dag hun hadde drukket kakao på skolen. De voksne sa først at de trodde hun bare var uvel fordi hun hadde drukket for mye kakao.

Det var i fjor vinter, men fortsatt, hun klarer ikke kakao. Det er slett ikke vrang vilje. Men en erfaring-læring i hjerna som ikke er lett å avlære. Fra instinkter som lærte oss at mat vi kastet opp var ikke godt for oss, kanskje giftig. Koblingen er gjort i hjernen. Hun vet kakao ikke er farlig, og hun vet hun har likt det før, og hun vet at sjokomelk er mye av det samme, men hun klarer ikke tanken på varm kakao.

 

[Prinsessa*]

Nei det er ikke viktig st barna må smake , det er viktig å ha det hyggelig rundt måltidet og ikke bruke tvang.
Tvang har ikke ført med seg noe godt fir de jeg kjenner hvertfalll

Det er det jeg sier, forskjell på å lesse på et lass grønsaker enn en teskje brokkoli.
Det dør ikke barna av og vi har det fortsatt koslig rundt bordet ikke rart det er mye mer kresne barn og unge idag med sånn holdning hehe

 

[Sara]

ikke rart det er mye mer kresne barn og unge idag med sånn holdning hehe

Det var jo en høflig og saklig måte å argumentere på...

 

[Kengu]

Det er det jeg sier, forskjell på å lesse på et lass grønsaker enn en teskje brokkoli.
Det dør ikke barna av og vi har det fortsatt koslig rundt bordet ikke rart det er mye mer kresne barn og unge idag med sånn holdning hehe

Fot en måte å svare må

 

[Veivalsa]

Min datter på 8 år har forresten den der "har ført til at jeg kaster opp så det liker jeg ikke" koblingen i hjernen som er en meget sterk læring som skjer mot vår vilje. Jeg har den for røyka torsk. Hun har det på kakao

gi henne sjokomelk og det er digg. Varm den, så er det kakao, og hun blir kvalm. Hun fikk nemlig omgangssyke en dag hun hadde drukket kakao på skolen. De voksne sa først at de trodde hun bare var uvel fordi hun hadde drukket for mye kakao.

Det var i fjor vinter, men fortsatt, hun klarer ikke kakao. Det er slett ikke vrang vilje. Men en erfaring-læring i hjerna som ikke er lett å avlære. Fra instinkter som lærte oss at mat vi kastet opp var ikke godt for oss, kanskje giftig. Koblingen er gjort i hjernen. Hun vet kakao ikke er farlig, og hun vet hun har likt det før, og hun vet at sjokomelk er mye av det samme, men hun klarer ikke tanken på varm kakao.

Ja, jeg fikk omgangssyken rett etter å ha vært på kino og spist popcorn. Popcorn skapende oppover halsen..... Say No more. Spiste det ikke på mange, mange år, men jeg kom over bøygen for popcorn lukter jo så godt :d

 

[Veivalsa]

Vi vet jo at foreldre med dårlig matvaner fører dette over på sine barn , at de blir kresne. Det er det ingen som kan nekte for.

Igjen så går alle gjennom en sånn æsj liker ikke fase.
Da er det viktig at barna likevel må smake. Smak en brokkoli bukett , du trenger ikke gjøre slik de gjorde i gamle dager, lessa på tallerken, så måtte du sitte der til du hadde spist opp. Det gir ikke noe god matopplevelse heller.

Og vi vet at barn må smake bortimot 30 ganger før å vennes til en smak. Så ikke gi opp.

Mine elsket fisk og grønsaker , men nå på barneskolen er de i en liker ikke fase, men de må smake for det. Husker jo selv at jeg hatet grønnsaker, men liker det nå.

Amen til dette

 

[Nanakorobi Yaoki]

Min datter på 8 år har forresten den der "har ført til at jeg kaster opp så det liker jeg ikke" koblingen i hjernen som er en meget sterk læring som skjer mot vår vilje. Jeg har den for røyka torsk. Hun har det på kakao

gi henne sjokomelk og det er digg. Varm den, så er det kakao, og hun blir kvalm. Hun fikk nemlig omgangssyke en dag hun hadde drukket kakao på skolen. De voksne sa først at de trodde hun bare var uvel fordi hun hadde drukket for mye kakao.

Det var i fjor vinter, men fortsatt, hun klarer ikke kakao. Det er slett ikke vrang vilje. Men en erfaring-læring i hjerna som ikke er lett å avlære. Fra instinkter som lærte oss at mat vi kastet opp var ikke godt for oss, kanskje giftig. Koblingen er gjort i hjernen. Hun vet kakao ikke er farlig, og hun vet hun har likt det før, og hun vet at sjokomelk er mye av det samme, men hun klarer ikke tanken på varm kakao.

Stakkar. Skjønner hvordan hun har det. Jeg hadde hyperemesis i graviditeten og kastet opp svært mye i tillegg til at jeg hadde dårlig matlyst. Hver gang jeg hadde kastet opp en matvare og smakte den blandet med magesyre (Sorry detaljene) på vei ut fikk jeg skikkelig avsmak for den maten, og klarte ikke tanken på å spise det igjen. Ble litt upraktisk når det til slutt gjaldt all mat.

 

[Sara]

Stakkar. Skjønner hvordan hun har det. Jeg hadde hyperemesis i graviditeten og kastet opp svært mye i tillegg til at jeg hadde dårlig matlyst. Hver gang jeg hadde kastet opp en matvare og smakte den blandet med magesyre (Sorry detaljene) på vei ut fikk jeg skikkelig avsmak for den maten, og klarte ikke tanken på å spise det igjen. Ble litt upraktisk når det til slutt gjaldt all mat.

Hun får konsekvent med seg varm saft når læreren skriver "varm drikke kan være godt" på uteskole på vinteren, skidager etc.