Kresne barn - født sånn eller blitt sånn?

[Veivalsa]

Hva tenker dere om dette?
Hvor avgjørende mener du matvaner og resten av familiens holdninger til mat er for barnets forhold til nye smaker gjennom oppveksten? Eller tenker du at sterke preferanser for eller mot ulik mat er medfødt?

 

[:)Solsikke:)]

Det lurer jeg også på, mini i huset elsket alt da tuller jeg ikke alt i starten nå ser han på maten og sier jeg liker det ikke, kjempe irriterende...

 

[:)Solsikke:)]

Hva tenker dere om dette?
Hvor avgjørende mener du matvaner og resten av familiens holdninger til mat er for barnets forhold til nye smaker gjennom oppveksten? Eller tenker du at sterke preferanser for eller mot ulik mat er medfødt?

Hva tenker du?

 

[Lisaa1234]

Jeg tror det er en kombinasjon av flere faktorer. Jeg har tidligere lest forsking på at barn som blir ammet som spedbarn kan bli mindre kresne som barn siden en del smaker/eteriske oljer går over i melken. MME smaker jo det samme hver gang. Vet ikke om det er noe i det.
Jeg tror det ofte skyldes «miljø» altså kostholdet i hjemmet men jeg har jobbet med barn tidligere og har jo også sett familier med ett sunt og variert kosthold hvor foreldrene er kjempe fortvilet for barnet er kresent og har ensidig kosthold.
Min teori: som regel blitt sånn, men noen ganger født sånn?

 

[Felina]

Her var jentungen kjempeflink å spise grønsaker frem til kanskje 1.5 år. Da plutselig bestemte hun seg for å ikke like grønsaker eller potet lenger. Nå er hun over 2 år og nekter plent, blir hysterisk av en gulrotbit på fatet. Så jeg prøver å lure grønsakene litt inn i saus og supper, og håper at det er en fase som går over!

 

[Nanakorobi Yaoki]

Jeg tror det i stor grad er medfødt. Fordi vi har to jenter som er helt motsetninger av hverandre. Og vi voksne spiser mye forskjellig og masse grønnsaker. Men vår eldste har vært kresen hele livet. Hun nektet noe annet enn melk til hun var godt over 7 mnd, og ville da ikke ha noe annet enn smoothie på klemmepose, alt annet knep hun munnen igjen for. Gradvis begynte hun å like mer og spiser nå alt av yoghurt, ost, kjøttpålegg, fisk, kylling, kjøttboller, pesto (hun elsker pesto), pasta, epler, bær, druer. Havre-polarbrød er brød-favoritten. Hun er 4. Nekter løkbiter i maten og alt av grønnsaker som ikke er helt most... så sauser og supper går bra så lenge det ikke finnes biter av løk i

Yngste er deretter en alteter som liker alt hun får. Ennå ikke 7 måneder men spiser flere typer grøt, alle typer middagsmat (inkludert hjemmelaget indisk), smoothier, osv. Alt hun får smake på rett og slett.

Så det er helt tydelig medfødt, akkurat som de er forskjellige på endel andre måter.

Foreldre som har født altetende barn kan nok fort tenke at de har vært kjempeflinke til å få barna til å spise mye forskjellig, men forskning viser at det i stor grad er medfødt. Det har noe med hvordan man oppfatter bitre smaker, som det er mye av i grønnsaker. Det styres av et bestemt gen.

Jeg var som vår eldste selv. Veldig kresen som liten, men det gikk seg gradvis til. Så det kan godt tenkes genene er fra meg. Det som funker best med vår eldste (og som funket på meg også) er å bare ignorere det, ikke mase/styre med det. Tilby/sette fram mat, men ikke tvinge til å spise noe de ikke vil selv.

 

[Nanakorobi Yaoki]

Her var jentungen kjempeflink å spise grønsaker frem til kanskje 1.5 år. Da plutselig bestemte hun seg for å ikke like grønsaker eller potet lenger. Nå er hun over 2 år og nekter plent, blir hysterisk av en gulrotbit på fatet. Så jeg prøver å lure grønsakene litt inn i saus og supper, og håper at det er en fase som går over!

Det er definitivt slike faser også ja, og de går over men kan føles lange når man står i dem

 

[Klatremus Lillemann]

Jeg tror det i stor grad er medfødt. Fordi vi har to jenter som er helt motsetninger av hverandre. Og vi voksne spiser mye forskjellig og masse grønnsaker. Men vår eldste har vært kresen hele livet. Hun nektet noe annet enn melk til hun var godt over 7 mnd, og ville da ikke ha noe annet enn smoothie på klemmepose, alt annet knep hun munnen igjen for. Gradvis begynte hun å like mer og spiser nå alt av yoghurt, ost, kjøttpålegg, fisk, kylling, kjøttboller, pesto (hun elsker pesto), pasta, epler, bær, druer. Havre-polarbrød er brød-favoritten. Hun er 4. Nekter løkbiter i maten og alt av grønnsaker som ikke er helt most... så sauser og supper går bra så lenge det ikke finnes biter av løk i

Yngste er deretter en alteter som liker alt hun får. Ennå ikke 7 måneder men spiser flere typer grøt, alle typer middagsmat (inkludert hjemmelaget indisk), smoothier, osv. Alt hun får smake på rett og slett.

Så det er helt tydelig medfødt, akkurat som de er forskjellige på endel andre måter.

Foreldre som har født altetende barn kan nok fort tenke at de har vært kjempeflinke til å få barna til å spise mye forskjellig, men forskning viser at det i stor grad er medfødt. Det har noe med hvordan man oppfatter bitre smaker, som det er mye av i grønnsaker. Det styres av et bestemt gen.

Jeg var som vår eldste selv. Veldig kresen som liten, men det gikk seg gradvis til. Så det kan godt tenkes genene er fra meg. Det som funker best med vår eldste (og som funket på meg også) er å bare ignorere det, ikke mase/styre med det. Tilby/sette fram mat, men ikke tvinge til å spise noe de ikke vil selv.

Enig med deg

Vår eldste spiste alt, og da mener jeg alt, frem til han var to år. Over natta var det stopp.
Etter det har det nesten vært umulig å få han til å smake eller spise det han har spist før.
Og vi endra ikke noe på kostholdet over natta liksom.
Han er snart 10, og nesten like vanskelig. Har begynt å smake mer nå da, men konsistens er et problem for ham. Frukt og grønt kan vi bare glemme, bortsett fra revne gulrøtter. Og til dels epler uten skall.

Yngste på snart 7 er helt annerledes. Elsker frukt og grønt, og spiser mye mer variert, selv om hun også er selektiv og ikke liker alt.

De har jo begge alltid blitt presentert for samme mat, så jeg vet ikke helt hva som skjedde med eldste.

Men jeg satser på at det retter seg.

 

[Elisabethh]

Jeg tenker det er en kombinasjon.
Men noen ganger kan det være ensidig kosthold fra starten på fast føde som er hovedgrunnen eller eneste grunn til kresne barn. Hører flere som kun gir grøt og middagsglass (ofte kun 1 type av hver) fra butikken, og aldri utfordrer ungen til å smake nye smaker. Så altså kan det være foreldrene som gir etter pga at ungen bare har smakt noe en gang, og ikke likte det. Så blir det slik at da vil ikke foreldrene prøve det igjen.
Selv har vi gjort BLW, så derfor har det vært enkelt å gi mange smaker, og da rene smaker. Jeg tror det er lettere å like forskjellige smaker som ikke er blanda samen til en most puré. Vi har et barn som nå elsker sylteagurk og oliven for å nevne noen ting som ikke er helt typisk for småbarn. Hun spiser faktisk alt hun får. Til tider kan hun jo vise at noe ikke helt falt i smak, kanskje det var feil krydra, men hun får kun det som blir servert og får ingen særbehandling. Spises det lite til ett måltid, får hun ta det igjen på neste måltid. Dersom vi hadde kun gitt henne pasta pga at det er favoritten, ville hun jo ikke turt å smake på noe annet.
Jeg understreker at det kan også være medfødt! Men jeg snakker jo også med foreldre som kun gir 1 type av noe, og det hjelper jo ikke akkurat på å utfordre smaksløkene. Jeg tenker litt at noen kan ha forutsetninger til å like alt, mens noen kan ha forutsetninger for å like lite. Men uansett forutsetninger fra før av, så kan du ende opp med at ungen blir mer eller mindre kresen enn hva den som medfødt ville tilsi.

 

[Nanakorobi Yaoki]

Jeg tenker det er en kombinasjon.
Men noen ganger kan det være ensidig kosthold fra starten på fast føde som er hovedgrunnen eller eneste grunn til kresne barn. Hører flere som kun gir grøt og middagsglass (ofte kun 1 type av hver) fra butikken, og aldri utfordrer ungen til å smake nye smaker. Så altså kan det være foreldrene som gir etter pga at ungen bare har smakt noe en gang, og ikke likte det. Så blir det slik at da vil ikke foreldrene prøve det igjen.
Selv har vi gjort BLW, så derfor har det vært enkelt å gi mange smaker, og da rene smaker. Jeg tror det er lettere å like forskjellige smaker som ikke er blanda samen til en most puré. Vi har et barn som nå elsker sylteagurk og oliven for å nevne noen ting som ikke er helt typisk for småbarn. Hun spiser faktisk alt hun får. Til tider kan hun jo vise at noe ikke helt falt i smak, kanskje det var feil krydra, men hun får kun det som blir servert og får ingen særbehandling. Spises det lite til ett måltid, får hun ta det igjen på neste måltid. Dersom vi hadde kun gitt henne pasta pga at det er favoritten, ville hun jo ikke turt å smake på noe annet.
Jeg understreker at det kan også være medfødt! Men jeg snakker jo også med foreldre som kun gir 1 type av noe, og det hjelper jo ikke akkurat på å utfordre smaksløkene. Jeg tenker litt at noen kan ha forutsetninger til å like alt, mens noen kan ha forutsetninger for å like lite. Men uansett forutsetninger fra før av, så kan du ende opp med at ungen blir mer eller mindre kresen enn hva den som medfødt ville tilsi.

Med eldste begynte vi med BLW, men hun var totalt uinteressert i alt. Etter en stund begynte vi derfor med smoothies.

Med yngste begynte vi med mat så tidlig at vi ikke kunne gjøre BLW (hun var 4 1/2 mnd), og begynte kun med banan og avokadomos, og hun fikk bare det i kanskje en måned, deretter bare grøt i noen uker. Likevel spiser hun ALT nå, og da mener jeg alt hun spiser brødbitet med alt av pålegg, alt av grønnsaker, kjøtt, alle typer middagsglass/klemmeposer og også alt av hjemmelaget vi moser med stavmikser. Hun gaper villig uansett hva det er, og har også blitt veldig flink med motorikken og spiser mye selv som vi legger foran henne. Hun får dessuten så mye pupp hun vil ha, men elsker mat og har vært superintetessert i mat siden hun var 4 mnd. Vår eldste synes mat er en litt unødvendig ting som man må spise for å gjøre morsomme ting hun spiser en god del forskjellig da, så jeg er ikke bekymra, men hun er relativt småspist og kresen. Men hun også elsker en del ting mange barn ikke liker, som oliven, pesto, vellagrede oster, nøytrale yoghurter (uten noe sukker osv.) sure bær som rips, hun foretrekker vann og farris og liker ikke saft eller søte drikker, og hun liker gravlaks men grønnsaker takler hun ikke... alt av frukt sklir ned.

Så med våre barn var det veldig medfødt

 

[AnneS]

Jeg tror, som mange andre her, at det kan være en kombinasjon
Vi har vært veldig heldige med våre at de smaker og spiser så og si alt, men de får sine perioder de også, der de ikke vil ha diverse

 

[Siadle]

Mine seks har fått den samme maten fra start, og vi har fulgt de samme reglene ved matbordet. De er SVÆRT forskjellige i matveien.

 

[Blu-Ray]

Jeg tror alt i stor grad kan læres. Men noen har bedre utviklet smaksløker enn andre og kan derfor være kresne.

Jeg f.eks. "hater" kaffe og øl

 

[Apekatter]

Eldste sluttet å like mat da han var litt over ett år, yngste spiser alt. Eldste er tre år nå, og er veldig småspist, men spiser mer variert enn før. Av grønnsaker spise han bare rå gulrot, sukkererter og rød eller gul paprika. Spiser lite kjøtt, lite pålegg, få brødtyper osv.

 

[Agnete]

Vi alle er født forskjellige og det synes jeg man bør respektere som foreldre også og ikke lure eller mene at barn skal like noe.
Vi har våre smaksanser på tungen, vi er ikke født med likt antall. Og noen smaker mer enn andre, jeg selv kan skille ut krydder og urter som er i marinader eller krydret mat. Jeg har gjennom årene blitt presset og måtte spist det og det for noen har ment at sånn er det. Men det fungerer ikke slik, jeg er født kresen, mens min søster er alt spisende, samme med min mor så vi har ikke fått ensidig kosthold. Her maser jeg ikke på barna, lurer de ikke, de spiser det de liker så tar vi det fra der. Det er ikke spesielt morsomt å være kresen, angst når man besøker andre og vil helst ikke spise andre steder enn hjemme

 

[Klatremus Lillemann]

Jeg tenker det er en kombinasjon.
Men noen ganger kan det være ensidig kosthold fra starten på fast føde som er hovedgrunnen eller eneste grunn til kresne barn. Hører flere som kun gir grøt og middagsglass (ofte kun 1 type av hver) fra butikken, og aldri utfordrer ungen til å smake nye smaker. Så altså kan det være foreldrene som gir etter pga at ungen bare har smakt noe en gang, og ikke likte det. Så blir det slik at da vil ikke foreldrene prøve det igjen.
Selv har vi gjort BLW, så derfor har det vært enkelt å gi mange smaker, og da rene smaker. Jeg tror det er lettere å like forskjellige smaker som ikke er blanda samen til en most puré. Vi har et barn som nå elsker sylteagurk og oliven for å nevne noen ting som ikke er helt typisk for småbarn. Hun spiser faktisk alt hun får. Til tider kan hun jo vise at noe ikke helt falt i smak, kanskje det var feil krydra, men hun får kun det som blir servert og får ingen særbehandling. Spises det lite til ett måltid, får hun ta det igjen på neste måltid. Dersom vi hadde kun gitt henne pasta pga at det er favoritten, ville hun jo ikke turt å smake på noe annet.
Jeg understreker at det kan også være medfødt! Men jeg snakker jo også med foreldre som kun gir 1 type av noe, og det hjelper jo ikke akkurat på å utfordre smaksløkene. Jeg tenker litt at noen kan ha forutsetninger til å like alt, mens noen kan ha forutsetninger for å like lite. Men uansett forutsetninger fra før av, så kan du ende opp med at ungen blir mer eller mindre kresen enn hva den som medfødt ville tilsi.

Her lagde jeg maten selv, og kokte grøt selv også av forskjellige kornsorter, og ingen av dem var spesielt glad i glassmat. Brukt noe ferdigmat og ferdiggrøt også, men mye variasjon.
Enda har de blitt så forskjellige i matveien.

Eldste er til tider også svært matlei, og blir fort lei når det er så lite han spiser. Han vil gjerne prøve noe nytt, men når det ligger på tallerken så ser du på han at det sitter langt inne. Tar han det i munnen kan du noen ganger se det vokse i munnen...
Det er ikke lett å vite hva man gjør alltid da.. For tvang blir det ikke.

Det er ganske frustrerende når det er sånn, for man vet ikke hvordan man skal kunne hjelpe. Prøvd å snakke med han også, og han er enig der og da, men når maten kommer så går det ikke...

 

[Cosacita]

Tror det er begge deler. Noen er bare sånn mens noen gjør litt motstand og så føyer foreldre seg etter det, og vipps har man en unge som er kresen fordi de ikke blir utfordret eller oppmuntret til å prøve nye ting.

 

[Nanakorobi Yaoki]

Jeg så en dokumentar en gang om tvillinger som var bortadoptert som små babyer (fra Korea), de kan ha vært 3 mnd eller noe? Til forskjellige familier, en til USA og en til Frankrike! De fant hverandre igjen i voksen alder (de visste ikke at de hadde en tvilling, men vennene til hun ene så video av den andre og trodde det var henne!) og til tross for svært forskjellige oppvekster og mat i de to landene var de veldig like både av personlighet og i hva slaga mat de likte! De likte og mislikte akkurat de samme tingene

 

[Siadle]

Jeg tenker det er en kombinasjon.
Men noen ganger kan det være ensidig kosthold fra starten på fast føde som er hovedgrunnen eller eneste grunn til kresne barn. Hører flere som kun gir grøt og middagsglass (ofte kun 1 type av hver) fra butikken, og aldri utfordrer ungen til å smake nye smaker. Så altså kan det være foreldrene som gir etter pga at ungen bare har smakt noe en gang, og ikke likte det. Så blir det slik at da vil ikke foreldrene prøve det igjen.
Selv har vi gjort BLW, så derfor har det vært enkelt å gi mange smaker, og da rene smaker. Jeg tror det er lettere å like forskjellige smaker som ikke er blanda samen til en most puré. Vi har et barn som nå elsker sylteagurk og oliven for å nevne noen ting som ikke er helt typisk for småbarn. Hun spiser faktisk alt hun får. Til tider kan hun jo vise at noe ikke helt falt i smak, kanskje det var feil krydra, men hun får kun det som blir servert og får ingen særbehandling. Spises det lite til ett måltid, får hun ta det igjen på neste måltid. Dersom vi hadde kun gitt henne pasta pga at det er favoritten, ville hun jo ikke turt å smake på noe annet.
Jeg understreker at det kan også være medfødt! Men jeg snakker jo også med foreldre som kun gir 1 type av noe, og det hjelper jo ikke akkurat på å utfordre smaksløkene. Jeg tenker litt at noen kan ha forutsetninger til å like alt, mens noen kan ha forutsetninger for å like lite. Men uansett forutsetninger fra før av, så kan du ende opp med at ungen blir mer eller mindre kresen enn hva den som medfødt ville tilsi.

Her har vi kun holdt på med babystyrt mattilvenning på alle seks, og de er alikevel like forskjellige som natt og dag i matveien.

 

[Nanakorobi Yaoki]

Jeg tror alt i stor grad kan læres. Men noen har bedre utviklet smaksløker enn andre og kan derfor være kresne.

Jeg f.eks. "hater" kaffe og øl

Jeg er som deg!! Såkalt supersmaker. Kaffe smaker ikke godt og ikke øl heller og surt godteri smaker sykt surt. Osv. smaker ting veldig intenst. Liker ikke veldig søte ting det blir så kvalmende, ett godteri kan holde